Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Transkript

1 Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

2 MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter makro Trusler Avslutningskommentar 2

3 MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 NOEN BASISPUNKTER Skurlastmarkedet internasjonaliseres mer og mer, raskere og raskere. Transparensen øker, ulikheter markeder imellom utjevnes, prisnivåene konvergerer. Skurlastmarkedet er på mange måter et commodity-marked, et råvaremarked, et bulkpreget marked. Prisreaksjonene er alltid overproposjonale relativt til de faktiske endringer i tilbud-/etterspørsel-balansen. Psykologiske faktorer spiller en viktig rolle i prisdannelsen. Ovenstående influerer direkte også på videreforedlingsmarkedene, om enn med mindre prismessig utslag og et noe senere reaksjonsmønster. 3

4 MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 NÅSITUASJONEN Toppen er nådd, priser vender negativt. Usikkerheten brer seg, kjøperne vil ikke ta commitments, kjøper fra hånd til munn, reduserer sine lagre, skriver ikke 4. kvartals kontrakter. 4. kvartal har ikke definerte markedspriser. Lagre på produsenthånd stiger, noen produsenter tar ned produksjonen; flere burde ha gjort det av hensyn til balansen. Markedet er svært lite pris-elastisk; lavere priser fører ikke til økt volum; dette innses ikke av alle. Fare for likviditetsproblemer hos noen produsenter, for eksempel i Finland og Tyskland, og risiko for prisfall p.g.a. dette er betydelig. 4

5 MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Retningen er altså klart negativ, men hvor langt skal vi ned? Hvor ligger stabiliseringsnivået og når vil markedet igjen snu oppover? Den som mener å ha sikre svar på disse spørsmål, er utvilsomt en bløffmaker! I det etterfølgende imidlertid en del facts & figures som i alle fall forsøksvis skal kunne gi en analytisk tilnærming til spørsmålene. Konklusjonene vil ikke være bombastiske. 5

6 TILBUD Tyskland produksjon 6

7 TILBUD Canada produksjon 7

8 TILBUD USA produksjon 8

9 TILBUD Produksjon Østerrike: Høy 1. halvår, nå avtagende (Problematisk tømmertilgang og bevisste produksjonreduksjoner). Frankrike: Konstant til svakt økende. Baltikum: Synkende (kapasitetstaket nådd m.h.t. råstoff). Russland: Usikkert datagrunnlag, men trolig klart økende. Japan: Synkende. 9

10 TILBUD - Japan 10

11 KONKLUSJON TILBUD/PRODUKSJON I sum økende h.i.å., men nå mot utflatende/nedadgående tendens. USA/Canada markert ned, Tyskland utflatende (skurbart stormvirke er snart brukt opp). Sverige og Finland noe økende i år; Sverige ventes å få fortsatt høyt nivå; Finland etter hvert avtagende. Russland i økning, men svak infrastruktur demper vekst-takten. Konklusjonen blir at de samlede produksjonsvolumer ikke vil øke gjennom vinteren, trolig vil vi se en nedgang. Tendensen vil forsterkes gjennom markedsbetingede kapasitetstilpasninger (USA/Canada/Østerrike/Sverige/Finland). 11

12 ETTERSPØRSEL Norge/Sverige/Danmark/Finland - Fortsatt historisk høy etterspørsel i Norge og Sverige, mer eller mindre alle segmenter (med noen unntak). - Det må forventes at nåværende aktivitetsnivå ikke kan fortsette. Danmark viser nå mer moderat takt, huspriser til dels i fall/aktivitetsnivå trolig avtagende. I Finland er også etterspørselen nå fallende. Norge og Sverige vil for flere segmenter etter hvert måtte møte markedsmetning/ utflating. (Men: det har vi fryktet lenge og frykten har så langt stort sett vært grunnløs). 12

13 ETTERSPØRSEL En etterpørselmessig utflating eller nedgang i Norden vil neppe kunne forklares med for høyt rentenivå eller synkende disponibel kapital, men heller med markedsmetning/avtagende etterspørsel. (Det er for eksempel ikke usannsynlig at markedet for hytter i millionklassen i Trysil, Hafjell og Hemsedal etter hvert vil fremstå som både mettet og overmettet!) Av igangsatte boliger viser leiligheter i byer stadig stigende relativ andel av totalen, treforbruket her er beskjedent. ROT-markedet er imidlertid det viktigste for oss, og vi kan ikke peke på noen nedadgående tendens her. Dramatikk i en eventuell nedgang ventes ikke, men tendensen, og sannsynligheten for skissert utvikling vurderes som ikke urealistisk. 13

14 ETTERSPØRSEL Europa for øvrig Tyskland sterkt opp i slutten av 2006/begynnelsen av 2007, men nå i klar nedgang. Vurderes som potensielt svært negativt for markedsbalansen. Spania viser nå en fallende tendens, etter flere år i vekst. Holland, Belgia, Frankrike og Italia viser alle bra etterspørsel, men forbruksnivåene er ikke fantastiske. (andel nordiske varer synkende) England også OK, men ikke mer. Irland viker negativt fra høyt nivå. 14

15 ETTERSPØRSEL 15

16 ETTERSPØRSEL Baltikum, Russland inkl. nye land i sørøst (Aserbadjan, Kasakhstan, Usbekistan og 5-6 andre) øker klart sitt forbruk, men fra lavt nivå, (selvsagt er tallmateriale herfra ikke av beste kvalitet). 16

17 ETTERSPØRSEL Japan har kjøpt for mye hittil i år stigende lagre. Forventes svært svakt for resten av 2007, men langsiktig ikke så bekymringsfullt. USA viser fortsatt nedadgående etterspørsel, og konsekvensene av omfanget av sub-prime-lån er enda ikke på langt nær materialisert fullt ut. Det fryktes at det vil ta lengre tid enn tidligere antatt før det igjen vender til det bedre i USA! 17

18 ETTERSPØRSEL Nord-Afrika/Midt-Østen Det har generelt sett vært en positiv utvikling i de fleste land i regionen, men noe mer avventende i den siste tiden. Store lagre i Egypt, usolgte Egypt-speser i Sverige og Finland. Algeria og Marokko viser avtagende interesse. Kina og øvrige eksotiske land viser økende import, men begrenset betydning. Langsiktig viktig, men neppe idet korte. 18

19 Konklusjon etterspørsel/forbruk Utviklingen de siste par måneder synes å være klart negativ i sum. Tilbakegangen i USA er sterkere enn tidligere antatt. Tyskland ser betenkelig ut, og UK er i beste fall flatt. Vi kan egentlig ikke peke på noen internasjonale markeder av betydning hvor etterspørselen er booming. Denne konklusjonen er mer negativ enn den ville ha vært tidligere i

20 LAGRE - Tyskland 20

21 Lagre Europeiske importører/grossister - Har vært økende gjennom hele høsten, men er nå til dels stabilisert og er faktisk til dels i nedgang, eks. Holland. Europeiske trelastprodusenter. Gjennomgående høyere enn ved årets begynnelse, men i sum neppe dramatisk. Sverige, Finland og Tyskland Altså sterkt økende, men fra lavt nivå. USA/Canada Trolig meget begrenset økning. Man stenger produksjonen heller enn å produsere for lager. Mange mill closures de seneste månedene! Lagre i USA/Canada kan ikke eksporteres til Europa andre kvaliteter/dimensjoner etc. Nord-Afrika/Midtøsten Gjennomgående høye lagre, til dels svært høye (eks. Egypt). Japan Høye, men synkende. 21

22 Konklusjon lagre I sum høyere enn tidligere i år, og økende. Vekst-takten ventes imidlertid å avta de nærmeste måneder. Lagrenes utvikling har nå stor negativ psykologisk effekt! Kvalitetsmessig sammensetning av lagre i sum forverret, d.v.s. de dårligere kvaliteter utgjør større relativ andel enn normalt. Enkelte dimensjoner/kvaliteter er ikke i overskudd, gjelder både gran og furu! 22

23 Priskurve Sverige 23

24 Priskurve - Tyskland 24

25 Prices & stocks whitewood 25

26 Utsikter, makro BNP overveiende positivt over hele linjen. Stigende renter men ikke ødeleggende for etterspørselen. Kapasitetstaket nådd i Skandinavia/Finland (arbeidskraft, tømmer). Tømmermangel! (Finland, Baltikum, Østerrike). Russlands eksportskatt på tømmer opp fra 8 til 50 på 2 år. (?) Konsekvenser og ringvirkninger av USAs sub-prime-lån kan få større negative økonomiske konsekvenser enn hittil antatt. 26

27 Trusler Fortsatt negativ utvikling i USA - følgeeffekter. Skandinavisk forbruksnivå vil måtte synke før eller senere! Rentenivå (neppe stor trussel!). Psykologisk effekt av stigende lagre. Nye stormfellinger 27

28 Avslutningskommentar 2006/2007 har vært en helt ekstraordinær periode som neppe vil gjenta seg i overskuelig fremtid. Markedet er internasjonalt nå meget avventende og nervøst, og prisene er gjennomgående i klart fall, mest på dårligere kvaliteter, minst på bedre, begge treslag. Det er nærliggende å tro at prisnivåene først vil stabiliseres når lagerkurvene i Sverige, Finland og Tyskland flater ut. Dette kan skje allerede i løpet av 1. kvartal 2008, men realistisk må man si at dette vil være i beste fall. I mellomtiden er det fare for at markedspsykologien gir overproporsjonale negative prisutslag, men med stor variasjon kvaliteter og markeder imellom. Vi står overfor noen problematiske vintermåneder, men vi tror på en gradvis bedring gjennom våren, og vi tror prisnivåene fortsatt vil tillate at vi tjener noen kroner, dog ikke så mange som nå! 28