Nedre Slttsgate 25 0157 OSLO Tlf: 23310980 pst@nrskfriluftsliv.n www.nrskfriluftsliv.n Org.nr. 971 262 834 Til Kmmunal- g mderniseringsdepartementet Osl, 20. september 2018 Regjeringens Nasjnale frventinger 2019-2022 innspill Vi viser til dere brev av 31. juli 2018 med invitasjn til å kmme med innspill til regjeringens Nasjnale frventinger til reginal g kmmunal planlegging 2019-2022, (deres ref 18/1289-28). Nrsk Friluftsliv representerer de 17 største frivillige friluftslivsrganisasjnene i Nrge med til sammen rundt 950.000 medlemskap g rundt 5.000 lkale lag g freninger. En av hvedppgavene fr Nrsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten g det enkle g naturvennlige friluftslivets vilkår i Nrge, herunder saker sm har betydning fr frvaltningen av natur- g friluftsliv. I den frbindelse har vi str interesse av hvilke frventinger regjeringen har til reginal g kmmunale planlegging. Nasjnale frventinger g bærekraftig utvikling I plan- g bygningslvens frmålsparagraf, 1-1 første ledd, står det: Lven skal fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner. Fr å ppfylle frmålsparagrafen g fremme bærekraftig utvikling, ble det tatt inn en ny bestemmelse i plan- g bygningslven i 2008 m at regjeringen hvert fjerde år skal utarbeidet et dkument med nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging, jf 6-1 der det står: «Fr å fremme en bærekraftig utvikling skal Kngen hvert fjerde år utarbeide et dkument med nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Dette skal følges pp i planleggingen etter denne lv g legges til grunn fr statens deltaking.» Utgangspunktet fr utarbeidelsen av Nasjnale frventninger er, sm det står i klartekst i lven, å fremme bærekraftig utvikling. Fr at dette dkumentet skal ppfylle sin hensikt, er det avgjørende at regjeringen har klare g knkrete frventinger til reginal g kmmunale planlegging, sm faktisk femmer bærekraftig utvikling. Ikke minst er dette viktig etter endringen i frvaltningslvens 34 sm sier at det i eventuelle klagesaker skal legge str vekt på hensynet til det kmmunale selvstyre. Bærekraftig utvikling setter rammer fr vår bruk av naturen, g det må gjenspeiles i Nasjnale frventninger. Gjeldene Nasjnale frventninger ppleves i str grad å fremme enklere g raskere planprsesser, framfr bærekraftig utvikling. FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan, blant annet fr å sikre ssial rettferdighet, gd helse, stppe klimaendringer g stanse tap av naturmangfld. Nrsk Friluftsliv mener derfr det vil være naturlig å ta utgangspunkt i FNs bærekraftmål i utfrmingen av Nasjnale frventninger. Organisasjner tilsluttet Nrsk Friluftsliv: 4H Nrge, Den Nrske Turistfrening, Frbundet KYSTEN, KFUK-KFUM speiderne, Kristen Idrettskntakt, Nrges Jeger- g Fiskerfrbund, Nrges Klatrefrbund, Nrges Padlefrbund, Nrges Røde Krs, Nrges Seilfrbund, Nrges speiderfrbund, Nrges Turmarsjfrbund, Nrsk Kennel Klub, Nrsk Orientering, Skifreningen, Skgselskapet, Syklistenes Landsfrening
Betydningen av friluftsliv I Friluftslivsmeldingen (Meld. St. 18 (2015-2016)) skriver regjeringen at de ønsker å legge til rette fr at enda flere kan utøve friluftsliv jevnlig, g at de sm i dag er lite fysisk aktive kan bli mer aktive gjennm friluftsliv. Hele 61 prsent ppgir at fysisk aktivitet i naturen g nærmiljøet er den frmen fr fysisk aktivitet de kunne tenke seg å gjøre mer av i fremtiden. Videre pengterer regjeringen at arbeidet med friluftsliv i nærmiljøet skal pririteres i det ffentlige friluftslivsarbeidet. Dette innebærer at friluftsliv i g ved byer g tettsteder skal pririteres i tilskuddsrdninger til friluftsliv, i sikring av friluftslivsmråder g i friluftslivsarbeidet ellers. Dette har gså Strtinget sluttet seg til. I regjeringserklæringen fra januar 2018 står det blant annet «Regjeringen vil legge til rette fr en bærekraftig bevaring av landets sterke tradisjner fr jakt, fiske g friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark». I følge de siste tallene fra SSB, sm ble lagt fram tidigere i år, er nå de årlige helseutgiftene på 65.000 krner per persn, ne sm er en økning på rundt 2.600 krner fra året før. Dette er en øking av helseutgifter sm ikke er hldbar ver tid. I følge en rapprt fra Vista Analyse (Rapprt 2016/36) viser et frsiktig anslag at det er enrme summer, pp mt 80 milliarder krner i året, i samfunnsøknmisk gevinst ved å få flk mer fysisk aktive ved å legge til rette fr friluftsliv. Tilgang til natur er viktig fr gd helse g livskvalitet g naturmråder, sm blant annet er viktig fr friluftsliv, må få betydelig høyere verdi i arealplanleggingen. Hensynet til natur fr lite vektlagt i planleggingen En av knklusjnene i evalueringen av plan- g bygningslven (EVAPLAN), sm nylig ble lagt fram, er at lven i str grad fungerer etter hensikten i frhld til samrdning av ulike interesser, men at hensynet til natur blir fr lite vektlagt i planleggingen. Fr å bøte på dette, kreves det etter frskerens syn, tre viktige grep eller tiltak: Styrking av planspret; - arealregnskap med versikt ver sumeffekter av arealutvikling g arealplaner - klimahensyn inn i frmålsparagrafen - avklare tyngden til kmmunalt selvstyre g krav til begrunnelse fr vedtak - styrking av reginal planlegging. Øke rettsvernet til naturmangfld g klimahensyn Innføre et uavhengig kntrllrgan i miljøfrvaltningen En gd start fr å øke vektleggingen av hensynet til natur g friluftsliv, er å gi dette den nødvendige tyngden i Nasjnale frventinger: Det skal legges str vekt på hensynet til natur i planleggingen g arealer sm er viktige fr natur g friluftsliv skal sikres. Fr at plan- g bygningslven skal fungere etter hensikten i frhld til samrdning av samfunnsintesser, mener Nrsk Friluftsliv at det er en str svakhet at energisektren er hldt utenfr. 2
Viktige dkumenter g planer I løpet av de siste fire årene, siden regjeringen sist vedtk Nasjnale frventinger, har regjeringen lagt fram flere viktige dkumenter sm innehlder plitikk med betydning fr bærekraftig utvikling. Dette gjelder blant annet: Melding til Strtinget 14 (2015-2016) Natur fr livet. Nrsk handlingsplan fr naturmangfld Melding til Strtinget 18 (2015-2016) Friluftsliv. Natur sm kilde til helse g livskvalitet Handlingsplan fr friluftsliv. Natur sm kilde til helse g livskvalitet I Friluftslivsmeldingen slås det fast at «En gd g helhetlig arealplanlegging etter plan- g bygningslven er det viktigste virkemiddelet fr å ivareta arealer sm er verdifulle fr friluftslivet». I handlingsplanen fr friluftsliv erkjenner imidlertid regjeringen at hensynet til friluftslivet ikke blir gdt nk ivaretatt i planleggingen g skriver at «det er viktig fr regjeringen at friluftslivet får en bredere plass ved kmmunal- g reginal planlegging». Nrsk Friluftsliv er glad fr at regjeringen mener friluftslivet skal få en bredere plass i planleggingen. En frutsetning fr at det skal skje, er at dette følges pp i Nasjnale frventninger. Fr å sikre natur- g friluftslivsinteressene i planleggingen, mener Nrsk Friluftsliv det er behv fr bindende reginale plane. Det er derfr psitivt at regjerningen i Friluftslivsmeldingen signaliserer en styrking av reginal planlegging: «Sm ledd i arbeidet med å utvikle reginalt nivå sm samfunnsutvikler, vil regjeringen vurdere å styrke den reginale planleggingen g gjøre den mer frutsigbar g frpliktende». Blant annet følgende punkter fra friluftslivsmeldingen g handlingsplanen må derfr følges pp i Nasjnale frventinger: Fastsette langsiktige utbyggingsgrenser mt markamråder g friluftsmråder i kmmunale arealplaner. Utvikle nettverk av gde byrm. Bruke metdikken Barnetråkk, fr å kartlegge barns bruk av ferdselsårer g grønne mråder i nærmiljøene. Utvikle metdikken til gså å mfatte flere brukergrupper, gjennm «Flketråkk». Fremme planlegging, pparbeiding, skilting g merking av sammenhengende nettverk av turstier i kmmunene. Utarbeide en reginal sti- g løypeplan, g se disse i sammenheng med tilsvarende planer i tilgrensende fylker. Vurdere etterbruk av nedlagte banestrekninger til turveier/friluftslivsfrmål. Vurdere mgjøring av driftsveger sm etableres ved større investeringsprsjekter til ferdselsårer fr friluftsliv. Gjennmføre kartlegging g verdsetting av friluftslivsmråder i alle kmmuner g ppdatere g revidere disse. Utarbeide reginale planer, sm skal bidra til å ivareta større, sammenhengende naturmråder av hensyn til friluftsliv, samt ivareta landskapskvaliteter g naturmangfld. Kartlegge g fjerne ulvlige stengsler fr å ivareta allmennhetens rett til ferdsel g pphld i strandsnen. Bekjempe ulvlig nedbygging g privatisering av strandsnen. (Det har vært et generelt byggefrbud i strandsnen siden 1965, sm ikke har vært fulgt pp, verken av statlige eller kmmunale myndigheter.) 3
Andre viktige temaer sm må følges pp i Nasjnale frventninger er: Sikring av nasjnale villreinmråder mt ytterligere inngrep. (Jf kvalitetsnrm fr villrein etablering av eurpeiske villreinreginer.) Hindre ytterligere nedbygging av strandsnen (Jf. byggefrbudet i plan- g bygningslven) Særlig hensyn til friluftslivet ved etablering av snøscterløyper fr rekreasjnskjøring. (Jf 4a i Frskrift fr bruk av mtrkjøretøyer i utmark g på islagte vassdrag) Bruke arealplanlegging i sjø fr å fremme trivsel g sikkerhet fr alle på g ved sjøen (Jf. Frslag til ny havne g farvannslv) Fremme aktiv transprt i frbindelse jbb g fritid. (Jf regjeringsplattfrmen der det blant annet står: «Frtsette utbyggingen av effektive løsninger fr kllektivtransprt, gange g sykkel i bymrådene». Sikre gd vannfrvaltning (Jf vannfrskriften) Kunnskapsgrunnlag, kmpetanse g kapasitet Grunnleggende frutsetninger fr en arealplanlegging sm fremmer bærekraftig utvikling er et gdt kunnskapsgrunnlag, gd fagkmpetanse g kapasitet innenfr natur g friluftsliv i kmmuner g fylkeskmmuner. I naturmangfldmeldingen står det blant annet at regjeringen vil «frtsatt arbeide fr en arealfrvaltning sm tar hensyn til naturmangfld gjennm et gdt kunnskapsgrunnlag g styrking av kmpetansen i kmmunene g fylkeskmmunene m både naturmangfld g dets verdier». Innfr natur g friluftsliv må derfr i Nasjnale frventninger stille krav til kmmuner g fylkeskmmuner m: ppdatert g gdt kunnskapsgrunnlag gd g relevant fagkmpetanse tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet Fr å ppnå dette er det viktig at staten sørger fr at kmmunene har tilstrekkelige ressurser. Medvirkning På grunn av stre saksmengder, krte høringsfrister g lite ressurser er det svært krevende fr natur- g friluftslivsrganisasjnene å medvirke i tilstrekkelig grad i arealsaker sm berører viktige natur- g friluftslivsinteresser. Medvirkning er imidlertid en grunnleggende frutsetning fr et levende demkrati. I plan- g bygningslven legges det derfr str vekt på dette, der det blant annet står følgende m medvirkning: 5-1. Medvirkning Enhver sm fremmer planfrslag, skal legge til rette fr medvirkning. Kmmunen skal påse at dette er ppfylt i planprsesse ffentlige rganer eller private. 5-2. Høring g ffentlig ettersyn Når lven her bestemmer at et planfrslag skal sendes på høring, skal frslaget sendes til alle statlige, 4
reginale g kmmunale myndigheter g andre ffentlige rganer, private rganisasjner g institusjner, sm blir berørt av frslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Fr å utdype hva medvirkning i henhld til plan- g bygningslven er, har Kmmunal- g mderniseringsdepartementet utarbeidet en veileder: «Medvirkning i planlegging. Hvrdan legge til rette fr økt deltakelse g innflytelse i kmmunal g reginal planlegging etter plan- g bygningslven». I denne veilederen står det blant annet: «Åpenhet i planarbeidet innebærer at alle, enten sm direkte berørt eller interessent, skal ha lik tilgang til nødvendig infrmasjn fr å ivareta sine interesser eller kmme med sine meninger. Åpenhet er i seg selv en frutsetning fr at berørte parter skal ha tillitt til plansystemet.» «Infrmasjn m planprsessen g gde frmer fr varsling eller invitasjn til prsessen gir flk flest mulighet til å påvirke planleggingen. Målgruppebasert, tidsriktig g saklig infrmasjn ved ppstart g underveis er viktig fr at berørte g interesserte deltakere skal få en tilstrekkelig mulighet til å være aktiv i planleggingen.» Det er viktig at regjeringen understreker det ansvaret kmmuner g fylkeskmmuner har fr å sørge fr reell medvirkning i tråd med plan- g bygningslven g veilederen. Dette må følges pp i Nasjnale frventninger, blant annet gjennm å: Legge til rette fr reell medvirkning, blant annet fra natur- g friluftslivsrganisasjner, sm i all hvedsak drives av frivillige på fritiden. Sette krav m tilstrekkelig lange høringsfrister g saker ikke sendes på høring rett før smmeren med høringsfrister i juli g august. (I denne periden er det ikke kapasitet fr frivillige rganisasjner å følge pp saker på høring.) Gi Frum fr natur g friluftsliv (FNF) en plass i de reginale planfrumene fr å sikre at natur- g friluftslivsinteressene kmmer tidlig fram i planprsessen. Innsigelsesinstituttet Fr å sikre en at natur- g friluftslivinteresser blir ivaretatt i tråd med nasjnale mål g føringer, er det avgjørende at det finnes muligheter fr innsigelser fra et rgan uavhengig av kmmuner g fylkeskmmuner. Det er derfr etter Nrsk Friluftslivs klare ppfatting et sterkt behv fr at fylkesmannen frtsatt må ha innsigelsesrett g tilstrekkelig fagkmpetanse innen natur- g friluftsliv. Vennlig hilsen Nrsk Friluftsliv Lasse Heimdal generalsekretær Hans Erik Lerkelund fagsjef naturfrvaltning 5