Referat januar 2015

Transkript

1 Referat januar 2015 Møte mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen fr vannfrskriften g vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektratet) Referent: Møtested: Jenny Hanssen (Miljødirektratet) Farris Bad, Larvik Dat: 20. Januar 2015 Side 1 av: 7 Kpi til: Klima- g miljøverndepartementet Referatet ble sirkulert på e-pst 2. februar 2015 med kmmentarfrist 13. februar. En rettet versjn ble distribuert 15. april 2015, g denne ble gdkjent i møtet mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen 21. april Gdkjenning av dagsrden g referat Dagsrden ble gdkjent uten merknader. Referatet fra møte i Trndheim 23. september 2014 ble gdkjent. 2. Arbeidet sett fra kmmunene g vannmrådene Rune Høiseth, rdfører i Larvik kmmune, leder av tre vannmråder g medlem av vannreginens plitiske styringsgruppe på vegne av Vestfld fylkeskmmune, redegjrde fr arbeidet sett fra en kmmune g et vannmrådes ståsted: Vann har en str verdi fr kmmunene sm et viktig element id steders attraksjnskraft. Økt attraktivitet kan føre til vekst i lkale næringer, b- g aktivitetslyst, vekst i beflkningen g i kmmunale tjenester. Det er et strt lkalt engasjement der vannet renner, g innstasen har blitt ytterligere inspirert av arbeidet med vannfrskriften: Gyr, marint søppel, sjøørret-bekkene, spredt avløp etc. Vannfrskriften har utløst gde diskusjner lkalt g reginalt. Nå må det sikres en rganisasjn med gjennmføringskraft, g ta man tar vare på den kmpetansen sm er pparbeidet f.eks. hs prsjektledere i vannmrådene.

2 3. Status fr arbeidet i vannregin Vest-Viken Hilde Reine, VRM Vest-viken/Buskerud Fylkeskmmune, ga en freløpig ppsummering av høringsinnspillene: Støtte til målet m helhetlig vannfrvaltning, sektrsamrdning, samhandling Medvirkning fra allmenne interesser; lykkes både/g Finansiering av tiltak er krevende - statlige finansieringsrdninger - frutsigbarhet Planens ppbygging g frm er utfrdrende Kunnskapsgrunnlaget har mangler Effekt av tiltakene; nås miljømålene? Kst-nytte er en utfrdring Prsessen i vannreginen frem mt fylkestingets vedtak g versendelse til sentral gdkjenning vil bli sm følger: Høringsrapprten sm sammenstiller uttalelsene legges frem fr arbeidsutvalget 1. februar. Frem mt 1. mai vil det arbeides med å kmme frem til enighet i VRU m et endelig planfrslag. Reginal referansegruppe inviteres til gjennmgang i mars. Deretter siste gjennmgang i VRU før frsalget presenteres fr plitisk gdkjenning i styringsgruppen. Likelydende frslag til vedtak fr alle 8 fylkeskmmuner, men det kan være særlige merknader fr de enkelte fylkeskmmunene. Plitisk behandling g vedtak vil fregå mellm 1. mai-1. juli. Endelig plan vedtas i 8 fylkeskmmuner. En eventuell andre gangs høring må avklares knkret ved vurderingen av den enkelte endring sm gjøres g knsekvensene av en slik endring. Kriteriene er at det er en vesentlig endring. Her pågår et samarbeid mellm vannreginene fr å sikre enhetlig praksis. Vest-Viken har ikke tatt nen beslutning m andre gangs høring, men gjeldende tidsplan gir i utgangspunktet ikke rm fr slik høring. Frberedelse til iverksetting av planen fra 1. januar 2016 blir sm følger: Har jbbet med plan fr hvrdan sektrene skal samarbeide m gjennmføring av plan siden Mange har allerede startet sin gjennmføring av tiltak g venter ikke til 1. januar Vannmråderganiseringen legges til grunn g kmmunene ansvarliggjøres. Arbeider med å få på plass den langsiktige versikten ver rganisering g finansiering. Arbeider med pplæring g veiledning til kmmunene sm snart skal rulles ut. Burde gså starte arbeidet med hvrdan de sm har uttalerett til kmmunale planer bør uttale seg, dvs. hvrdan planen skal virke når den er gdkjent g på hvilken måte en kan få til gde retningslinjer i kmmunale planer.

3 4. Oversikt ver fremdriftsplan i vannreginene Kjersti Slvll, Miljødirektratet, ga en versikt ver fremdriftsplanen fr det videre arbeidet i vannreginen: Møteplaner er lagt. Frister fr levering av plan til plitisk behandling er mellm april til mai. Plitisk behandling vil ta lang tid. Uklart m det blir andre gangs høringer, hvilke reginer det er aktuelt fr g m planene kmmer på hel eller delvis høring. Knsekvensene av en eventuell andre gangs høring er at fristen fr versendelse til KLD ikke vil være mulig å verhlde. Reginene frsøker nå å finne frem til en felles frståelse av hva sm skal utløse en eventuell andre gangs høring. En eventuell uenighet i VRU på reginalt nivå, vil måtte gjengis i planen g presenteres fr fylkestinget når planen skal vedtas, g fr departementene når planen skal gdkjennes. 5. Oppdrag fra KLD angående tilstandsvurdering av vannfrekmster med anadrm fisk J Halvard Halleraker, Miljødirektratet, infrmerte m ppdrag fra KLD angående tilstandsvurdering av vannfrekmster med anadrm fisk: KLD har gitt Miljødirektratet i ppdrag å freta en tilstandsklassifisering anadrme laksevassdrag. Bakgrunnen fr ppdraget er at en del anadrme vassdrag har hatt uklar tilstand g at det er behv fr å gjøre en risikvurdering på bakgrunn av den kunnskapen sm er tilgjengelig. Den tilstandsvurderingen sm leveres går ut ver klassifiseringsveiledene g er basert på ekspertvurderinger. Ved å rangere den anadrme tilstanden i frhld til høstbart verskudd på vksen laksebestand kan den «anadrme tilstanden» i vassdraget rangeres. Det gjøres gså en sammenstilling av gytebestandsmål i frhld til fiske, g dermed m det er grunnlag fr å stenge vassdraget fr fiske. Direktratet har gjennmgått ca. 240 delbestander. Andelen bestander med dårligere enn gd tilstand er mindre på Østlandet g i Trms g Finnmark, enn i Hrdaland, Trøndelag, Nrdland sm ligger under gd øklgisk tilstand. Det vil ha betydning fr nye tiltak. Har gså sett på betydningen av å bruke kvalitetsnrmen fr anadrm laksefisk. Har bare sett på kvantitativ tilstand g ikke på genetikk. Det vil danne grunnlag fr sammenligning med klassifiseringen etter vannfrskriften. Det viser at kvalitetsnrmen stiller strengere krav enn vurdering utelukkende fretatt på grunnlag av vannfrskriften. Arbeidet bør danne grunnlaget fr ppdatering av tilstandsvurderinger g dermed av tiltak. Rapprten vil ffentliggjøres denne uken, g Miljødirektratet vil ta kntakt med sektrene etter dette. Direktratet avventer tilbakemelding fra Fiskeridirektratet mht. videre samarbeid. Det gjelder særlig arbeidet med å gjøre risikvurderinger på grunnlag av genetikk.

4 6. Videre ppfølgning av regulerte vassdrag fra sentralt hld J Halvard Halleraker, Miljødirektratet, infrmerte m det videre arbeidet med å følge pp regulerte vassdrag: Utgangspunktet fr det arbeidet sm nå pågår er KLDs føringer m å sette miljømål i regulerte vassdrag. Miljødirektratet g NVE vil bistå reginene i de gjenstående arbeidet med dette. Hvedfkus har vært å identifisere gjenstående tiltak g iverksette tiltak der ptensialet fr frbedring av miljøtilstand er størst. Agder er gdt i gang med arbeidet, møte er planlagt i Nrdland g Trms, høringsmøte i Sgn g Fjrdane g i Rgaland, g behv fr ppfølgning i enkelte reginer g kanskje gså en fagsamling på Hell 4. mars. Nødvendig å ppdatere Vann-Nett g å knkretisere miljømålet sm skal være gjenstand fr vervåking. Det har vært vanskelig å få på plass tilstrekkelig medvirkning på den krte tiden sektrene har hatt til rådighet. Energi Nrge etterlyser en bedre prsess fr medvirkning i de fleste reginer, både nå g tidligere. 7. Gruppearbeid Møtet ble delt inn i grupper blandet mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen, sm skulle jbbe fram til frslag til tema sm bør være del av en evaluering av planarbeidet , med sikte på å frbedre planarbeidet , g sikre best mulige planer på høring i Hjelpespørsmål til gruppearbeidet var: Hvrdan ønsker bransje- g frivillige rganisasjner i referansegruppen seg at det skal tilrettelegges fr medvirkning g infrmasjn i vannreginer g vannmråder frem mt 2021? Hvrdan ønsker bransje- g frivillige rganisasjner i referansegruppen seg at sektrmyndighetene sm regulerer dem skal legge til rette fr medvirkning g infrmasjn frem mt 2021? Hvrdan ønsker bransje- g frivillige rganisasjner i referansegruppen selv å arbeide fr å sikre at de kmmer tett på planarbeidet ? Gruppenes referenter avga følgende rapprter: Gruppe 1: referent Geir Taugbøl Tidlig invlvering i tidlig fase Harmnisert ansvar i vannmrådene, få ansatt egne prsjektledere med tydelig ansvar g sm er adressat fr henvendelser. Sektrvise faggrupper i vannmrådene g i vannreginene rganisert av prsjektlederne g sektrmyndigheter. Nasjnale veiledere må være tydelige, perasjnelle g kmme til rett tid. Nasjnal referansegruppe bør frtsette.

5 Gruppe 2: referent Silje Helen Hansen Bør evaluere hvrdan få til medvirkning på best mulig måte på ulike nivåer lkalt, reginalt g nasjnalt. Ulik rganisasjner kan ha ulike behv. På nasjnalt nivå fungerer nasjnal referansegruppe, mens på reginalt nivå er medvirkning tungt å få til, g kmmunikasjnen er ftest enveis. På lkalt nivå er vannmrådet det beste stedet fr medvirkning g det er der man finner det lkale engasjementet. Bør evaluerer behvet fr kmpetanse på temaet i de ulike miljøene. Hvrdan kan den bedres g hvr er det behv fr kmpetanseppbygging. Er infrmasjnen sm distribueres rettet mt rette mttagere. Behv fr å revidere medvirkningsveilederen g å vurdere merverdien av å sørge fr bedre medvirkning. Gruppe 3: referent Karianne Aamdal Lundgaard Kmmunikasjn frmidling av hvrdan planarbeidet fregår til ulike deltagere. Hvrdan kan vi endre arbeidsmetdikk på ulike nivåer i frvaltningen. Risikvurdering - risik ved å sette ambisjnene fr høyt. Har man klart å nå de man ønsker å nå? Hvilken metdikk bør vi ha fr å kunne priritere? Gruppe 4: referent Jan Henrik Sandberg Medvirkning på reginalt nivå har ikke fungert gdt på kystvann ift fiskeri. Det hadde vært ønskelig med temamøter Evaluering må planlegges fra starten av. Mange møtesteder har vært preget av en veis kmmunikasjn. Tema sm bør evalueres: Frvaltnings- g evalueringsøvelsen. Oppfølgning av sektransvar fra sentralt nivå til reginalt nivå: Samhandling mellm statlige rganer g manglende avklaringer på sentrale tema. Bør se hen til annet eksiterende regelverk enn vannfrskriften. Hva har vært reelle frbedringer med arbeidet? Samfunnsøknmiske frhld g øksystemtjenester. Etterlevelse av vanndirektivets bestemmelser internasjnalt. Har man ppnådd en bedre miljøtilstand på ulike mråder? Gruppene sender inn sine referater g disse legges sm vedlegg til referatet fra møtet.

6 8. Evaluering av høringsknferansen 28. g 29. ktber 2014 Kjersti Slvll presenterte tilbakemeldingene fra knferansen med særlig vekt på frbedringspunkter: Det burde vært paneldebatt, dette ville gjrt knferansen mer interessant fr lkale g reginale plitikere. Det mangler avklaringer på enkelte tema. VRM burde hatt mer tid til å presentere. Det burde vært mer tid til spørsmål g diskusjn. Det ble brukt fr mye tid på generell infrmasjn. Det burde vært mer m infrmasjn m hvrdan avgi høringssvar. 9. Innfasing av ny plattfrm fr vannprtalen Line Fjellvær, Miljødirektratet infrmerte m innfasingen av ny plattfrm fr vannprtalen: Ny vannprtal er lansert på g ppdaterte sider flyttes gradvis ver. De gamle sidene er tilgjengelig på www2.vannprtalen.n ut mars Nå gjenstår en ppdatering. Kntakter g høringsdkumenter i vannreginer har hatt priritet. Nyheter legges ut på ny løsning. Ny Vannprtal vil innehlde kartløsning direkte kblet til Vann-Nett. 10. Høring av frskriftsendring pririterte stffer g interkalibrering Jenny Hanssen, Rune Pettersen g Steinar Sandøy, Miljødirektratet infrmerte m frslag til endring i vannfrskriften sm er på høring: Miljødirektratet la før jul ut på høring en endring i vannfrskriften sm følge av en beslutning på interkalibrerte grenseverdier fr fastsettelse av øklgisk tilstand g nye grense verdier fr fastsettelse kjemisk tilstand. Høringen ligger ute til 19. februar. Frslag til endringer vil deretter versendes KLD fr vedtagelse innen 10. mai. 11. Infrmasjn m Eurpeisk vannknferanse 23. g 24. mars 2015 Anders Iversen, Miljødirektratet infrmerte m Eurpeisk vannknferanse 23. g 24. mars På prgrammet er: Kmmisjnsrapprt m gjennmføring av tiltak i første planfase ( ) Status fr frberedelse av planer fr periden ( ) Kmmisjnsrapprt m gjennmføring av flmdirektivet. Møtedeltakerne ble ppfrdret til å vurdere egen deltagelse i knferansen. 12. Oppsummering g avslutning Det var bred stemning fr å ha et møte til i løpet av våren, g ett til høsten. Frslag til tema sm km frem var kst nytte, invlvering g medvirkning, ppsummering fra Eurpeisk vannknferanse.

7 Vedlegg: Deltakere i møte mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen fr vanndirektivet g vannfrskriften 20. januar 2015: Til stede i møte var: Fra rganisasjner tilknyttet Nasjnal referansegruppe: Geir Taugbøl, Vegard Pettersen (Energi Nrge) Knut A. Hjelt (FHL) Dag Refling (Huseiernes Landsbrbund) Stein Erik Stinessen, Karianne Aamdal Lundgaard (LVK) Silje Helen Hansen (SABIMA/SRN/FRIFO). Jan Henrik Sandberg (Nrges Fiskarlag) Arne Harr (Nrsk vann) Sverre Alhaug Høstmark (Nrsk Industri) Fra direktratsnivå: Anders Iversen, Kjersti Slvll, Line Fjellvær, Steinar Sandøy, Jenny Hanssen, Bjørn Krssjøen, Jn Lasse Bratli, Helga Gunnarsdttir, Rune Pettersen, Hege Sanglt (Miljødirektratet) Inger Staub, Kjell Carm, Lars Stalsberg (NVE) Elisabeth Vldsund Andreassen (Kystverket) Henrik Hareide, Snja Elin Kleven Jakbsen (Fiskeridirektratet) Mrten Nichlls (Mattilsynet) Jhan Kllerud, Lene Røkke Mathisen (Landbruksdirektratet) Atle Dagestad (NGU) Trude Jansen Hagland (Mattilsynet) Hilde Rønning (Glmma VRM) Hilde Reine (Vest-Viken VRM) Berit Aarsnes (KS)