Høringssvar: vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Til: VRM i vannregin Finnmark, Finnmark fylkeskmmune, e-pst: pstmttak@ffk.n VRM fr vannregin Trms, Trms fylkeskmmune, e-pst: pstmttak@trmsfylke.n VRM i Nrdland, Nrdland fylkeskmmune, e-pst: pst@nfk.n VRM fr vannregin Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskmmune, e-pst: pstmttak@stfk.n VRM Møre g Rmsdal, Møre g Rmsdal fylkeskmmune, e-pst: pst@mrfylke.n VRM Sgn g Fjrdane, Sgn g Fjrdane fylkeskmmune, e-pst: pstmttak.sentraladm@sfj.n VRM Hrdaland, Hrdaland fylkeskmmune, e-pst: hfk@hfk.n VRM Rgaland, v/ Rgaland fylkeskmmune, e-pst: firmapst@rgfk.n VRM Agder, Vest-Agder fylkeskmmune, e-pst: pstmttak@vaf.n VRM fr vannregin Vest-Viken, Buskerud fylkeskmmune, e-pst: pstmttak@bfk.n VRM fr Glmma, Østfld fylkeskmmune, e-pst: sentralpst@stfldfk.n Kpi: Pstmttak, Direktratet fr naturfrvaltning, e-pst: pstmttak@dirnat.n Nasjnal samrdning av vannfrvaltningsfrskriften, Anders Iversen, e-pst: anders.iversen@dirnat.n Fra: Friluftslivets fellesrganisasjn (FRIFO), Samarbeidsrådet fr bilgisk mangfld (SABIMA) g Samarbeidsrådet fr naturvernsaker (SRN) e-pst: aasa.renman@sabima.n 29. desember 2012 Høringssvar: vesentlige vannfrvaltningsspørsmål Vi viser til høring av samtlige nrske vannreginers dkument Vesentlige vannfrvaltningsspørsmål. Dette er et felles svar til samtlige vannreginer i Nrge fra Friluftslivets fellesrganisasjn (FRIFO), Samarbeidsrådet fr bilgisk mangfld (SABIMA) g Samarbeidsrådet fr naturvernsaker (SRN). Sistnevnte er et samarbeidsrgan fr WWF- Nrge, Nrges Jeger- g Fiskerfrbund, Den Nrske Turistfrening g Nrges Naturvernfrbund. Vi vil sette fkus på en del generelle frhld. Vi vil innledningsvis vise til de reginale høringssvarene sm i hvedsak er kmmet fra Frum fr natur g friluftsliv (FNF) g andre rganisasjner sm inngår i SRN, SABIMA eller FRIFO. Vi mener det er bra g viktig at vi g andre rganisasjner g aktører sm har interesse fr vann får muligheten til å medvirke i prsessen med å utarbeide nye frvaltningsplaner fr alle våre vannfrekmster. Vi mener vannfrskriften kan gi nrsk vannfrvaltning et rdentlig løft, selv m det frtsatt mangler ressurser til å gjennmføre de nødvendige prsessene g det planlagte arbeidet. Vi viser til 27 i vannfrskriften, g minner m at vannreginmyndighetene, i samarbeid med vannreginutvalget, skal legge til rette fr at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennmføringen av frskriften g særlig ved utarbeidelse, revisjn g ppdatering av frvaltningsplaner g

2 tiltaksprgrammer. Siden prsessen med å utarbeide dkumentet Vesentlige vannfrvaltningsspørsmål inngår i utarbeidelsen av frvaltningsplaner g tiltaksprgram, burde altså vannreginmyndighetene sørget fr at alle interesserte ble gitt anledning til å delta aktivt i prsessen med å utarbeide dkumentet. Vi har per i dag vanskeligheter med å se hvr sentralt dette dkumentet vil bli i det kmmende arbeidet, men ønsker likevel å påpeke at vi på landsbasis ikke er tilfreds med myndighetenes tilretteleggelse fr muligheter til medvirkning. Et høringsmøte fr hele vannreginen nen uker før høringsfristen går ut er ikke det vi mener med mulighet til aktiv medvirkning. Det står flere steder i infrmasjnen m medvirkning at deltakelse bør skje på det lkale planet, i vannmrådene. Vi er enig i at arbeidet i vannreginene må skje på lkalnivå i vannmrådene, g vi mener at «aktiv medvirkning» er i seg selv et vesentlig vannfrvaltingsspørsmål. Det er gså viktig å finne en frm på arbeidet sm fungerer, slik at de ulike interessentene får en reell mulighet til å medvirke. Per i dag har både prsessen g alt sm skrives g kmmuniseres en svært byråkratisk frm, ne sm innebærer at det ikke er rimelig å frvente at andre enn de sm er ansatte i miljø- g friluftslivsrganisasjnene har mulighet å sette seg inn i hva sm skjer eller hva slags medvirkning sm vil være meningsfull. Sjeldne møter hvr infrmasjn blir gitt fra myndighetene til deltakerne uten ppfølging eller kmmunikasjn andre veien, er etter vår mening ikke å regne sm medvirkning. Det er mange miljø- g friluftslivsinteresserte i rganisasjnene sm er svært pptatt av rene, friske vann med velfungerende øksystemer. Mange av våre engasjerte medlemmer føler en sterk egeninteresse i å bidra med sin kunnskap frdi arbeidet med vann har str betydning fr jakt, fiske, artsmangfld, andre pplevelser g andre miljøverdier. Vi vil derfr nk en gang understreke at våre rganisasjner kan bidra med unik lkalkunnskap. Vår medvirkning bygger på et ekte engasjement g vil bidra til å frankre frvaltningsplanene i beflkningen. Vi ønsker derfr å medvirke videre i prsessene i vannfrvaltningen, både lkalt g reginalt. Ikke minst er det viktig at vannreginmyndighetene g de ansvarlige fr vannmrådene sikrer at ulike interessegrupper g rganisasjner får bedre muligheter til medvirkning i det videre arbeidet. Vi minner m at de fleste i de frivillige rganisasjnene har liten mulighet til å delta på dagtid i uken, da frivillige jbber med dette på fritiden. Vi vil påpeke følgende til høringen: Priritering Vannreginmyndighetene har i varierende grad gjrt en priritering av de vesentlige vannfrvaltningsspørsmålene, ne sm skulle være et av hvedpengene med selve dkumentet. Vi vil påpeke at dette ikke er blitt gjrt veralt g er usikker på knsekvensen av dette. I de fleste tilfeller er de vesentlige vannfrvaltningsspørsmålene nærmest en liste med generelle prblemer fr vannmiljøet sm ville vært ganske lett å frutse. Dette har gjrt at de reginale referansegruppene g vannreginmyndighetene ikke alltid klarer å bli enige m hvilke

3 vannfrvaltningsspørsmål sm er de mest vesentlige. Vi frutsetter at dette ikke fører til at arbeidet lammes frdi man ikke vet hvr man skal begynne i neste trinn i prsessen. Hvedutfrdringene Finansiering Hvedutfrdringen i hele vannfrvaltningen er at myndighetene prøver å gjennmføre vannfrskriften uten å gi de bevilgningene man på frhånd visste at det ville være behv fr. Med et etterslep i størrelsesrden 230 milliner, eller halvparten av de nødvendige midlene, medfører det at kvaliteten ikke hlder mål. Vi mener det er behv fr økte ressurser på både statlig nivå, vannreginnivå, vannmrådenivå g i kmmunene fr å sikre en mest mulig hensiktsmessig g kstnadseffektiv gjennmføring av arbeidet etter vannfrskriften. I tillegg vil det kreves avklarte g egnede virkemidler g rdninger fr å sikre nødvendig tiltaksgjennmføring i de berørte sektrene. Vi vil ppfrdre til at vannfrvaltningsarbeidet samrdnes bedre g gis en ressursmessig styrking ved etableringen av Miljødirektratet i juli 2013, slik at det nye direktratet kan ta en langt sterkere rlle på vegne av statlige myndigheter enn hva det har vært ressursmessige muligheter fr i DN g Klif frem til nå. Vi ser det sm viktig at det satses på kmpetanse g kntinuitet fr å sikre kvaliteten på arbeidet i vannmrådene. Så langt ser det ut til at mangelen på persnalressurser i vannmrådene er en av de vesentlige utfrdringene fr å sikre medvirkning g kvalitet i arbeidet. Fr eksempel i Rgaland, der man har skrevet en versikt ver påvirkninger sm ikke er lagt inn i vann-nett. Dette på grunn av kunnskapsmangel hs sektrmyndigheten, eller at de sm sitter på kunnskapen ikke har bidratt aktivt i karakteriseringsprsessen. Dette har frhåpentlig endret seg nå da de fleste mråder har fått en prsjektleder på plass. Vi ser i tillegg en str utfrdring i finansieringen av tiltaksplanene. Dette bør løftes pp sm en av de vesentlige utfrdringene. Vi vil samtidig vise til at vi flere steder har gd kntakt med de sm samrdner arbeidet ved en vannreginmyndighet eller i et vannmråde g vi vet at det jbbes hardt fr å gjøre mest mulig med de begrensede ressursene sm er, både ved fylkesmennene, fylkeskmmunene g i vannmrådene Kunnskap Kunnskaps- g datagrunnlaget m våre vannfrekmster er generelt sett mangelfullt. Det gjelder alt fra fjrder g kystvann til ferskvann, vassdrag g grunnvann. Det er svært bekymringsfullt at det er så str usikkerhet knyttet til den faktiske miljøtilstanden i mange vannfrekmster. Fr at kmmunene skal sette av midler/ressurser til vannfrvaltningen, er det viktig at man har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag m miljøtilstanden g et gdt grunnlag fr å priritere tiltak.

4 Vi mener det er et strt prblem at myndighetene ttalt sett vet fr lite m mfanget av de utfrdringene vi står venfr både når det gjelder kartlegging, tiltaksanalyser g gjennmføring av tiltak, g fremfr alt m knsekvensene av implementerte tiltak. Dette er i strid med tanken m kunnskapsbasert vannfrvaltning g priritering av tiltak etter «beste samfunnsnytte»-analyser. Vi er bekymret fr manglende kvalitet i karakteriseringsarbeidet, ne sm blant annet har ført til mange udefinerte vannfrekmster. Vi er gså skeptiske til at miljøtilstandene i flere tilfeller er satt ut i fra eksisterende datagrunnlag, sm fte er utdatert eller mangelfullt. Områder med ksthldsråd Dette er et tydelig tegn på at ne er alvrlig galt, g må ikke tas lett på. Det er viktig at slike mråder blir ryddet pp i g at all videre frurensing stanses eller reduseres sterkt, med klare krav til at beste tilgjengelige teknlgi brukes i alle ledd. Fra et samfunnsøknmisk synspunkt bør dette særlig pririteres i mråder hvr ksthldsrådene har størst innvirkning på flks liv g fører til en frringelse av tradisjnelle frmer fr høsting i naturen, yrkesfiske g friluftsliv. Landbrukspåvirkning Vi ser at dette er en av største utfrdringene i mange landbrukspregede mråder. Det er viktig at kmmuner g fylkesmennene får nk ressurser til å utarbeide nye effektive rdninger eller at eksisterende støtterdninger fr avbøtende tiltak økes. Klimaendringer vil bidra til økt avrenning. Dette må det gså tas høyde fr i det videre arbeidet. Annen matprduksjn Sm fr landbasert industri g landbruket, må det gså innføres ffentlige krav g rammer fr nrsk ppdrettsnæring sm sikrer en miljømessig bærekraftig ppdrettsvirksmhet. Hydrmrflgiske endringer Vannkraft er den største påvirkningsfaktren på nrske vann. Vi mener det er umulig å ha en situasjn hvr vassdragsreguleringer øvrig vannfrvaltning ses på sm t adskilte prsesser. Vi mener der er urimelig g ikke i tråd med verken nrsk eller eurpeisk regelverk at den største påvirkningsfaktren hldes adskilt fra øvrig vannfrvaltning, da hensyn til samlet belastning g helhetlig frvaltning skal være førende fr arbeidet. Det vil være vanskelig hvis ulike særinteresser skal få særbehandling. Vi mener en nasjnal kartlegging av både energibehv g gegrafisk utredning av hvr det er mest frnuftig å bygge ut må på plass. I påvente av en slik kartlegging, bør vassdragsreguleringer g tilstandsrevisjnene ses i sammenheng med øvrig vannfrvaltning. Det er bra at kartlegging g vervåking av sjøørretbekker er med i dkumentene. Det er viktig at dette arbeidet frtsetter. Vi vil påpeke at gså ål må nevnes spesielt i frbindelse med vannkraftanlegg sm vandringshinder, da denne trenger annerledes tilrettelegging enn laks, sjøørret g andre fiskearter. Krav på økt minstevannføring er et gdt avbøtende tiltak fr å ppnå bedre øklgi i regulerte vassdrag.

5 Andre viktig innspill i det videre arbeidet Bruk av lvverket Vi er pptatt av at føre-var-prinsippet skal brukes når man ikke vet virkningene av inngrep, utslipp g annen påvirkning i naturen. Det vil alltid fregå ne utbygging av infrastruktur, industrivirksmhet g andre tiltak sm strsamfunnet mener er nyttig, selv m dette kan føre til negativ påvirkning på naturen. Det er derfr viktig å følge de prinsipper sm vannfrskriften bygger på når det gjelder helhetlig vannfrvaltning, det vil si at man skal ta hensyn til den samlede belastningen g at vedtak så langt det er mulig skal baseres på faglig kunnskap, frsking g analyser. Vi mener det er fr mye antakelser m risikfaktrene fr å ppnå gd miljøtilstand fr en str del av vannfrekmstene. Dette er uheldig g vil kunne føre til lav interesse fr å gjennmføre kstbare tiltak når man kanskje ikke alltid vet hvr kstnadseffektive de er. Det må rett g slett mer tid g ressurser til fr å dekke dette kunnskapsbehvet. Vi mener at man generelt bør ta i bruk tilleggskravene i 12 i vannfrskriften på en strengere måte, det vil si: a) alle praktisk gjennmførbare tiltak settes inn fr å begrense negativ utvikling i vannfrekmstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, g c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennmførbarhet eller ufrhldsmessig stre kstnader, ikke med rimelighet ppnås med andre midler sm miljømessig er vesentlig bedre. Økt press på arealene Vi mener at det økte presset på arealbruk er et av de vesentlige vannfrvaltningsspørsmålene. Det er gdt dkumentert at stadig mindre mråder i Nrge lenger kan betraktes sm urørt natur. Dette påvirker selvsagt gså de fleste av våre vannfrekmster da inngrep vanligvis innebærer at vannets fremkmst i landskapet påvirkes, g det øker risiken fr frurensing. Vi mener derfr det bør legges større vekt ved å se på den samlede belastningen i frhld til arealbruk gså innen nrsk vannfrvaltning. En av grunnpilarene i vanndirektivet er at frvaltningen skal være helhetlig. Da må et av grunnkravene være å sørge fr at man klarer å se den samlede belastningen. At dette er et svakt punkt i nrsk naturfrvaltning i dag, er gdt dkumentert gjennm fr eksempel Niklai Kristffersen Winges dktrgradsavhandling «Kampen m arealene», hvr bit-fr-bit-utbygging av utmark er et tema g i NIBR-UMB-NIVA-HIs prsjekt Kunnskapsbasert planlegging g frvaltning av kystsnen med fkus på bit fr bit -utbygging g knsekvenser fr marin natur, fiskeriinteresser g marine kulturminner. Utbygging i tilknytning til vannfrekmster innebær i prinsippet alltid press på vannmiljøet. Og det er ikke bare fysisk påvirkning sm er prblemet. Utbygging fører fte til økt risik fr frurensing g til at den pprinnelige flraen /faunaen blir påvirket. Gd planlegging i henhld til vannfrskriften g naturmangfldlven er viktig i fremtidig arealplanlegging, fr å sikre gdt vannmiljø.

6 Medvirkning, infrmasjn/spredning g frståelse av infrmasjn Vi mener medvirkning skjer best på lkalt nivå. I mange vannmråder har det likevel vist seg å være en utfrdring at kmmunene ikke har kmmet i gang med den rent miljøfaglige biten g da heller ikke har klart å håndtere andre aktører. I mange kmmuner har det til nå vært str usikkerhet m hvem det er sm egentlig skal jbbe med vannfrskriften g svare på spørsmål m vannmrådene i kmmunen. Dette må sees sm en av frklaringene til at det på mange hld har vært lavt medvirkningsnivå så langt. Vi mener frtsatt det må være aktuelt å bryte ned arbeidet i vannmrådene i mindre enheter i de tilfeller hvr den lkale referansegruppen er blir fr str. Dette vil være et viktig virkemiddel fr å unngå infrmasjnsmøter der deltakerne bare er passive mttakere av infrmasjn. Temagrupper eller grupper sm jbber med avgrensede mråder/enkelte vannfrekmster kan være aktuelt. Vi vil gså ppfrdre vannreginmyndigheten, prsjektledere fr vannmråder g andre sm jbber fr medvirkning til å etterstrebe at infrmasjn sm sendes ut/annnseres må skrives på et slik måtte at det er: Frståelig (unngå byråkratiske rd g utrykk) Engasjerende g fengende Det bør være lkalt g nært Åpne møter gså annnseres i lkalaviser.l. Det har i mange vannmråder ikke vært avhldt møter eller samlinger fr frivillige rganisasjner. Slike møter ser vi på sm viktige fr å få til et minimum av medvirkning, g det er etter vår erfaring vanligvis gunstig å arrangere slike møter i samarbeid med rganisasjnene. Vi vet at det er mange sm jbber på spreng fr å ppfylle tidsfristene i EUs vanndirektiv g at mange i frvaltningen har et like sterkt engasjement fr et gdt vannmiljø sm vi i de frivillige rganisasjnene. Vi ønsker lykke til videre g vil frtsette å gjøre vårt beste fr å mbilisere våre flk til å medvirke. Vennlig hilsen, Åsa Renman vannkrdinatr fr SABIMA, FRIFO g SRN e-pst: aasa.renman@sabima.n Pb St. Olavs plass, 0130 Osl Thmas Sveri Vikarierende vannkrdinatr e-pst: thmas@frif.n