Siljan Farris vannområde

Transkript

1 Siljan Farris vannmråde

2 Innhld 1 Innledning Histrikk Om vannmrådet Organisering av arbeidet i vannmrådet Øknmi Regnskap Finansiering Ubrukte midler pr Samarbeidsaktører i vannfrvaltningsarbeidet Medvirkning g eierskap til vannfrvaltningsarbeidet Tiltaksppfølging Utfrdringer g flaskehalser Behv i vannmrådet framver Øknmiske g persnellmessige ressurser Kmpetanse Planer... 9 Annet

3 1 Innledning Denne årsrapprten ppsummerer aktiviteten i vannmrådet g beskriver hvrdan den reginale vannfrvaltningsplanen i vannregin Vest-Viken er fulgt pp i Årsrapprten er behandlet av vannmrådets styringsgruppe Histrikk I innledende fase (peride ) bidr vannmrådet med kunnskapsinnhenting fr å beskrive g dkumentere tilstand, påvirkninger g utfrdringer fr vannmiljøet i vannmrådet. Dette arbeidet er ppsummert gjennm karakterisering/klassifisering g vesentlige vannfrvaltningsspørsmål. I neste fase utarbeidet vannmrådet tiltaksanalyse sm beskriver hvilke tiltak sm er nødvendige fr at vannfrekmster sm er i risik skal nå målet m gd øklgisk g kjemisk tilstand innen de frister sm framgår av vannfrskriften g gdkjent reginal vannfrvaltningsplan fr vannregin Vest-Viken. Arbeidet i Siljan - Farris vannmråde er ppsummert i følgende delrapprter: - Karakterisering, Vesentlige vannfrvaltningsspørsmål, Lkal tiltaksanalyse, I tillegg til disse delrapprtene er alle relevante data fra arbeidet i vannmrådet lagt inn i databasen Vann-Nett. 1.2 Om vannmrådet Siljan Farris vassdraget har et nedbørfelt sm strekker seg fra litt sør fr Skrimfjella i nrd til Larviksfjrden i sør. Vassdraget består av ei hvedelv (strt sett kalles Siljanelva) sm renner gjennm en rekke større vann fra Mykle i nrd til Farris i sør. Nedbørfeltet ligger i Kngsberg, Siljan g Larvik kmmuner med Prsgrunn g Skien sm randkmmuner med mindre arealer. Nedbørfeltet er 495 km 2 strt. Figur 1: Kart ver Siljan - Farrisvassdraget 3

4 2 Organisering av arbeidet i vannmrådet Siljan - Farris vannmråde ble etablert i Dagens rganisering: Styringsgruppe, plitisk, leder er rdfører Kjell A. Sølverød, ppstartsmøte høsten 2017, medlemmer: Medlem Kjell A. Sølverød, Siljan kmmune, Leder Ikke tildelt medlem, Prsgrunn kmmune Rune Høiseth: Larvik kmmune Lars W. Slheim, Vestfld fylkeskmmune Telemark fylkeskmmune: Jan Petter Gurhlt (SV) Varamedlem Lars Slbakken (V) Arbeidsgruppa (Prsjektgruppa), en til t møter årlig, medlemmer: Institusjn Fritzøe skger Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Vestfld Larvik kmmune Vestfld Vann Siljan kmmune Siljan kmmune Skagerrak energi Prsgrunn kmmune Telemark fylkeskmmune Vestfld fylkeskmmune Navn Knut Malmquist Arne Kjellsen Gunnar Kleven Einar Klstad Tanja Breyhltz Kjell G Brgeraas Andrea Tverå Åsmund Hasaas Anne Berit Hlte Ingrid Strande Lars W. Slheim Vannmrådekrdinatr er ansatt, varighet på stillingen er (frutsatt finansiering), stilling på 40 %, arbeidssted er Siljan kmmunehus, Siljan kmmune er vertskmmune. Øknmisk ansvarlig enhet (kmmune/regin) med adresse fr verføring av midler: Siljan kmmune, fakturaadresse: Sentrumsveien 105, Pb. 16, 3749 Siljan, Merkes: Funksjn 3602, Diverse 797. Det er etablert en fast arbeidsgruppe i vannmrådet, men ikke faste faggrupper. I frbindelse med lkal tiltaksanalyse i 2013, ble det pprettet flere faggrupper. Disse er ikke aktive nå, men hlder kntakten i frhld til aktuelle prblemstillinger. 3 Øknmi Øknmien i vannmrådet har vært gd i Dette skyldes hvedsakelig den stre tildelingen fra vannreginmyndigheten, sm var en frsinket utbetaling av midler fr 2015 g

5 3.1 Regnskap 2017 Pst Beskrivelse Utgift, kr Lønnsutgifter Lønn, pensjn, frsikringer, arb. giveravgift, pc , 83 ( ,- i lønn) Møtekstnader 2331 Kurs/samlinger 4060 Kjøregdtgjøring 5029,88 Overvåking Kun vannanalyser, annen vervåking er gjrt av vannkrdinatr, FMVE g Vestfld Vann Annet (knsulenttjenester m.m.), spesifiser Evt. inntekter, spesifiser (Angi beløp med minusfrtegn) Fiske- g karpeundersøkelse g ne etterfakturering arbeid sm ble gjrt i Samlede utgifter (eks mms) , Finansiering 2017 Aktør/Bidragsyter Beløp, kr. Siljan kmmune Prsgrunn kmmune Larvik kmmune Vestfld fylkeskmmune Telemark fylkeskmmune Miljødirektratet via Telemark fylkeskmmune Fylkesmannen i Vestfld Fylkesmannen i Telemark Miljødirektratet (midler til prsjekt) Stat (via VRM), (samlet betaling fr flere år) Sum Ubrukte midler pr Pst Beskrivelse Kr. Ubrukte midler, dispnible til vannfrvaltningsarbeidet i 2018 eller seinere. Midler sm har samlet seg pp gjennm årene, står på bundet driftsfnd Samarbeidsaktører i vannfrvaltningsarbeidet En frutsetning fr å nå de vedtatte miljømålene fr vannfrekmstene i vannmrådet er at alle sm har sektransvar fr vannrelaterte tema aktivt bidrar både i planfasen g når tiltak skal gjennmføres. Plan- g bygningslven g vannfrskriften fastslår medvirkningsplikt fr ffentlige aktører, g har dessuten bestemmelser m medvirkning fra andre interesserte, bl.a. gjennm høringer. I Siljan Farris vannmråde har følgende aktører vært invlvert i vannmiljøarbeidet. 5

6 Aktør Styringsgruppe Arbeidsgruppe (Prsjekt)- gruppe Annet/Kmmentar Vannreginmyndigheten Fylkesmannen i Vestfld (ne vervåking) Fylkesmannen i Telemark Fylkeskmmunen i Telemark Vestfld Fylkeskmmune Siljan kmmune Larvik kmmune Prsgrunn kmmune, ikke deltatt i 2017 (vervåking ifm. drikkevannskilde) Vestfld Vann (vervåking ifm drikkevannskilde) Skagerak energi Fritzøe skger (str grunneier) 5 Medvirkning g eierskap til vannfrvaltningsarbeidet Nettverksbygging g bevisstgjøring er viktige strategier fr å gi flest mulig et eierskap g psitive hldninger til et gdt vannmiljø sm et evigvarende, frnybart fellesgde. Åpenhet g medvirkning har derfr vært et førende prinsipp fr planarbeidet både lkalt g reginalt. Arbeidet med fiskeundersøkelse i 4 lkaliteter i vassdraget, har skapt mer bevisstgjøring rundt det med fremmede arter i vassdraget (se neste kapittel). Samarbeidet med Vannreginmyndigheten g fylkeskmmunene fungerer bra. Litt mindre kmmunikasjn med sektrmyndigheter g kmmunene (brtsett fra vertskmmune). I kmmunene gjenspeiles hensynet til vannmiljø først g fremst i arealplandelen. Kmmunene gjør en del arbeid g tiltak innenfr avløp, spesielt er det et økt fkus på spredte avløp, men knkrete tiltak krever mye ressurser g tid. Det er utfrdrende fr vannmrådekrdinatr å hlde versikt ver andre sektrmyndigheter utver kmmunene i vannmrådet. Her kan med frdel vannmrådekrdinatr rienteres mer g tas mer inn i pågående arbeid/tiltaksgjennmføring. Vannmrådekrdinatr har bistått vertskmmunen iblant med prblemstillinger innenfr ferskvannsøklgi. 6 Tiltaksppfølging Gjennm tiltaksanalysen har vannmrådet identifisert de tiltak sm anses nødvendig fr å ppnå de vedtatte vannmiljømålene. Fr vannfrekmster sm er angitt å være i risik fr ikke å nå de vedtatte miljømålene, skal tiltakene være perative (gjennmført eller igangsatt) seinest 3 år etter at reginal plan fr vannfrvaltning er vedtatt, dvs. innen utgangen av Ansvar fr gjennmføring av tiltakene er adressert til de sektrmyndighetene sm har myndighet g virkemidler innenfr temamrådet fr tiltakene. Tiltaksgjennmføring er ikke rettslig bindende, men det ligger klare føringer g frventninger i planlvverket m at alle myndigheter skal medvirke til målppnåelse. Unnlatelser fra dette ansvaret, eller planer g tiltak sm mtvirker målppnåelse, kan 6

7 medføre at verrdnede myndigheter kan gripe inn med de virkemidlene sm er hjemlet i sektrlvverk g i plan- g bygningslven. Vannmrådet har priritert tiltak sm ligger best til rette g enklest å gjennmføre. Vannmrådet har freløpig ikke utarbeidet handlingsplan ift. priritering av tiltak, dette blir nk en arbeidsppgave fr Tiltaksgjennmføring i avløpssektren følger i str grad kmmunale avløpsplaner, de planene tar ikke særlig hensyn til frister innenfr vanndirektivet eller å nå vannfrekmstenes miljømål innen De fleste tiltak, sm kmmunene har ansvar fr, vil ikke bli igangsatt ila 2018 g dermed utsatt til neste planperide. Tiltak innenfr landbrukssektren er avhengig av at bnden frivillig søker støtte i SMIL eller RMP midler g vil nk bli mer priritert i neste planperide. Det ble i 2017 innvilget krner fra Miljødirektratet til undersøkelse av 4 vannfrekmster i Siljan Farrisvassdraget. Undersøkelsen gikk ut på å bruke elfiskebåt til å undersøke m det er karpe i Heivannet g m den eventuelt hadde spredt seg videre i vassdraget. I tillegg ble vassdraget undersøkt fr gjedde ppstrøms Sagafssen. I 2017 har følgende tiltak blitt priritert: Overvåking/prblemkartelegging (ca. 40 %). Habitat g flmtiltak i regulert elv (ca. 20 %). Tiltak mt fremmede arter (ca. 25 %). Landbrukstiltak (ca. 10 %). Spredte avløp (ca. 5 %). Tiltak i de enkelte vannfrekmstene rapprteres gjennm Vann-Nett/tiltaksmdul når databasen igjen blir tilgjengelig. Figur 2: Elfiskebåten sm ble brukt til undersøkelsen av vassdraget. Neste bilde er den største karpen sm ble fanget under undersøkelsen. 7

8 Figur 3: Før -g etterbilde av et habitat g flmtiltak i Vanebuelva (flere tiltak ble utført i elva). 7 Utfrdringer g flaskehalser Daglig drift: innenfr en 40% stilling må arbeidet begrenses. Kunne ha satt i gang mer tiltaksgjennmføring hvis stillingsprsenten økes. Dette er spesielt innenfr temaene vannkraft g landbruk. Organisering g samarbeid: Frslag til endringer i vannfrskriften vil skape ufrutsigbarhet g usikkerhet i arbeidet en stund framver. Tiltaksgjennmføring fram mt 2021: Manglende ressurser til å gjennmføre tiltak hs sektrmyndighetene, spesielt innenfr sektrene avløp g landbruk. Ny versjn av Vann-Nett g ny tiltaksmdul kmmer sent i frhld til rapprteringsfristen 1. september. 8 Behv i vannmrådet framver Det bør vurderes nærmere m det er behv fr å øke stillingsprsenten i vannmrådet. Det skal skje mye arbeid framver, med handlingsplan fr tiltak, rullering av vesentlig spørsmål g lkal tiltaksanalyse, gjennmføring g rapprtering av tiltak. I tillegg gjør vannmrådekrdinatr mye av vervåkingen i vassdraget selv. 8.1 Øknmiske g persnellmessige ressurser Pst Stillingsstørrelse (%), vannmrådekrdinatr 40 % 50 % 50 % 50 % Lønn inkl. ss. utg., vannmrådekrdinatr Følgekstnader (kntrhld, møter, kurs, reiser m.m) Ekstern bistand/knsulenttjenester Overvåkingskstnader* Annet, spesifiser Sum *I tillegg bidrar vannverkene (Vestfld Vann, Prsgrunn g Larvik) med vervåkingsdata. 8.2 Kmpetanse Har behv fr ny klassifiseringsveileder g kursing i vannprtalen. 8

9 8.3 Planer Det er behv fr mer knkrete planer fra kmmunene g landbrukssektrene når det gjelder tiltak innenfr deres ansvarsmråder. Annet 9