Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening
Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. (Stortinget 7. juni 2001)
Sykkelen er et kjøretøy Det er avgjørende at sykkelen aksepteres som et kjøretøy som har sin rettmessige plass på vegen. Sykkelen trenger plass, og i bytrafikken må sykkeltrafikken prioriteres.
Tenk bil! Tips til planleggeren: Tenk bil når du planlegger for sykkel! Planleggeren har lært å prioritere bil i planleggingen. Sykkel må prioriteres, og da må planleggeren snu tankesettet: Prioritér sykkel som om det er bil du planlegger for!
Transportsyklisten har andre krav til vegnettet enn barn på skoleveg og eldre på luftetur med bikkja Transportsyklisten er bilisten som har parkert bilen. Har bilistens forventninger til vegnettet. Nytter ikke å tilby ei hinderløype mellom lekende barn, barnevogner og hunder ute til lufting på en veg med mange omveger.
Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B.1.2.2 Sykkeltrafikk: Det er et nasjonalt mål å utvikle et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder. I tillegg til hovednettet er det oftest behov for lokalnett.
Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B.1.2.2 Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: syklende er kjørende den syklende opplever kontinuitet i hovednettet (hyppige endringer i fysiske løsninger unngås)
Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B.1.2.2 Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: det er god tilgjengelighet mellom viktige målpunkter utformingen bidrar til at det oppleves som sikkert og attraktivt å sykle
Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B.1.2.2 Sykkeltrafikk: Lenker i nettet for syklende kan bestå av sykkelfelt, kollektivfelt, sykkelgater, separate sykkelveger, gang- og sykkelveger eller i kjørebanen blandet med annen trafikk. Normal maskevidde på hovednettet er 500-800 m, noe mindre i sentrale byområder.
Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B.1.2.2 Sykkeltrafikk: Hovednett for syklende tilrettelegges for hurtig og direkte sykling i 25-30 km/t. Løsninger for sykkeltrafikken er beskrevet i håndbok 233 Sykkelhåndboka.
Sykkelhåndboka http://www.slf.no/trafikk_sikkerhet/tilrettelegging/9447 A Innledende kapitler A1. Grunnlag og prinsipper A2. Planprosessen B Løsninger B1. Valg av løsninger B2. Blandet trafikk B3. Sykkelfelt B4. Sykkelveg B5. Systemskifter B6. Spesielle tema C Vedlegg C1. Gode utenlandske eksempler C2. Trafikkgård for sykkelopplæring C3. Utdypning av enkelte emner C4. Litteratur
Hva er farligst?
Dette er farligst
Fortaussykling Bidrar til utrygghet blant fotgjengere. Fortaussykling er farligere for de som sykler på fortauet enn for de som går der. Farlige situasjoner ved utkjørsler og i kryss har rammet mange som sykler på fortauet.
Gågate er ikke sykkelgate Sykling i gågater fører til konflikter mellom gående og syklende. Gågate må ikke planlegges som del av sykkelruter.
Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg (g-/s-veg)
Hovedprinsipper 1 Blandet trafikk
Signalregulert kryss med blandet trafikk Syklende kjører som øvrig trafikk Detektor for sykkel
Rundkjøring blandet trafikk Hastighetsdempende Maks 30 km/t Opphøyd gangfelt
Hovedprinsipper 2 2 Sykkelfelt
Sykkelfelt i høyreregulert kryss Det skal ikke oppmerkes sykkelfelt gjennom kryssene i en høyreregulert gate. Eget belegg eller farge på sykkelfeltet må ikke føres gjennom krysset.
Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Sykkelkryssing og vikelinje
Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Gangfelt, vikelinje, sykkelkryssing
Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Biloppstillling
Sykkelfelt i signalregulert kryss uten spesielle tiltak Normalløsningen som brukes hvis det ikke er spesielle hensyn som skal tas. Sykkelfeltet avsluttes mot gangfeltet hvis krysset er høyreregulert uten lyssignal.
Signalregulert kryss Tilbaketrukket stopplinje Tilbaketrukket stopplinje for bil bør brukes i signalregulert kryss. Øker sikkerheten for syklende og gående.
Signalregulert kryss Sykkelboks Signalregulert kryss for venstresvingende eller rett fram syklende. Øker sikkerheten for syklende.
Bybrua, Drammen
Kristan IVs gt / Frederiks gate, Oslo
Stor venstresving Gangfeltet trekkes 2m tilbake fra sykkel-kryssingen. Oppstillingsplass for venstresvingende syklister. Rett fram syklende hindres ikke av venstresvingende syklister.
Rundkjøring med blandet trafikk Sykkelfelt i tilfartene Det bør ikke anlegges sykkelfelt inne i rundkjøringen. Rundkjøringen utformes slik at den virker farts-dempende.
Nedre Eikervei, Drammen
Lillestrøm
Nedre Eikervei, Drammen
Nedre Eikervei, Drammen
Nedre Eikervei, Drammen
Nedre Eikervei, Drammen
Baker Thoens allé, Drammen
Middelthuns gate, Oslo
Wergelandsveien
Akersgata, Oslo
Akersgata, Oslo
Konerudgata, Drammen
Konerudgata, Drammen
Midtstilt sykkelfelt Middelthuns gate, Oslo
Sykkelgate
Odense, Danmark
Groningen, Nederland
Malmö, Sverige
Hovedprinsipper 3 Sykkelveg Frognerstranda, Oslo
Sørkedalsveien, Oslo
Marienlyst, Drammen
Kristiansand
Gang- og sykkelveg
Hvorfor skal fotgjengere og syklister ha en tyngre veg enn bilene?
Billinstadsletta, Asker
Lillestrøm
Lillestrøm
Drammen
Drammen
Kristiansand
Kristiansand
Sykkelekspressveg Winterthur, Sveits
Sykkelstamvegen Stavanger - Forus/Lura - Sandnes 1 Kommunedelplan med konsekvensutredning: Sammenhengende sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger til Sandnes, via Forus/Lura. Sykkelstamvegen skal være forbeholdt syklister. Den skal ha høy standard og fokus på en trygg, sikker og rask transport med en mest mulig kort direkte trasé. Hovedmålet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra personbil til sykkel, med hovedfokus på Forus Luraområdet.
Sykkelstamvegen Stavanger - Forus/Lura - Sandnes 2 Kommunedelplan med konsekvensutredning: Sykkelstamvegen skal være forbeholdt syklister. Kryssinger av kjøreveger skal være planskilte, og kryssing med gangog sykkelveger / turstier skal fortrinnsvis være planskilte. Påkoplingspunkter mot øvrig sykkelvegnett skal være utformet slik at man får en trafikksikker løsning. Detaljering skjer i reguleringsplan. Plassering og antall påkoplingspunkt er valgt slik at man best mulig betjener aktuelle målpunkt og i minst mulig grad risikerer at andre trafikanter enn syklister kommer inn på sykkelstamvegen.
Systemskifter
Kom plutselig ut i kjørebanen
Systemskifte må synliggjøres Det er viktig å markere overgang mellom systemer på en slik måte at både syklende og andre trafikanter oppfatter systemskiftet.
Overgang sykkelveg/sykkelfelt i rundkjøring Sykkelvegen er en egen arm inn i rundkjøringen. Sykkelveg og sykkelfelt bør ligge rett overfor hverandre i rund-kjøringen.
Overgang sykkelveg/ sykkelfelt Fri strekning Overgang bør skje ved opphøyet kryssing. Hastigheten i kryssingsområdet bør være 40 km/t eller lavere.
Overgang sykkelveg/ blandet trafikk Den vanligste form for systemskifte. I prinsippet et kryss mellom sykkelveg og annen veg. Krysset bør opphøyes. Skilting er viktig.
Obs-obs! Vikepliktsregulering!
Utkjørsel v/bjørnegård skole, Bærum
Holmestrandsveien, Drammen
Innheradsveien, Trondheim
Innheradsveien, Trondheim
Gamle Bybro, Trondheim
Øvre Torggate, Drammen
Øvre Torggate, Drammen
St. Olavs gate, Drammen
Hauges gate, Drammen
Nedre Ørengate/Landfalløya, Drammen
Grensen/Møllergata, Oslo
Grensen/Møllergata, Oslo
Betzy Kjeldsbergs vei, Drammen
Vegvisning Sykkelparkering
Kvadraturen, Kristiansand
Sykkel og kollektiv Kombinasjon sykkel og kollektive transportmidler Sikker parkering ved kollektivterminaler
Lillestrøm stasjon
Lillestrøm stasjon