Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig kommunestruktur - veien videre Forslag til vedtak: Lillesand kommune igangsetter følgende tiltak for å avklare alternativer for ny kommunestruktur: 1. Lillesand kommune nedsetter et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og en fra opposisjonen. Utvalget ledes av ordfører. Forhandlingsutvalget velges på det første møte med det nye bystyret. 2. Lillesand kommune starter forhandlinger med de syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet om en fremtidig storkommune for Kristiansandsregionen bestående av alle syv medlemskommunene. 3. Fører ikke forhandlingene frem i forhold til en ny storkommune bestående av de syv kommunene, har forhandlingsutvalget mandat til å forhandle videre med Kristiansand og eventuelt de av kommunene i Knutepunkt Sørlandet som vil forhandle videre om en storkommune. 4. Lillesand kommune avslutter nærmere dialog med Grimstad om sammenslåing. 5. I forhandlingene legges følgende prinsipper til grunn: Likeverdighet mellom kommunene. Ivaretakelse av nærdemokrati. Gjeldende planverk i kommunene skal gjelde som kommunedelplaner inntil nytt felles planverk er vedtatt. 6. Forhandlingsutvalget gis mandat til å utarbeide: Fremdriftsplan Overgangsordninger Forslag til politisk organisering, herunder ordninger for ivaretakelse av nærdemokrati Felles søknad til Kongen om kommunesammenslåing
7. Forhandlingsutvalget har ansvaret for gjennomføring av forhandlingene. Rådmannen tiltrer utvalget administrativt. 8. Forhandlingsutvalget legger frem for bystyret sin anbefaling til ny kommunestruktur for Lillesand kommune innen juni 2016. Bystyret skal da ta stilling til spørsmålet om ny kommunestruktur. 9. Rådmannen stiller sekretærhjelp og nødvendig utredningskapasitet til rådighet for forhandlingsutvalget. 10. Bystyret holdes løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. Saksopplysninger: Stortingets flertall (A, Frp, H, Krf, V) ga sin tilslutning til regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform (Innst. 300 S(2013-2014) til Stortinget om kommuneproposisjonen 2015). I Stortinget var det bred politisk enighet om hovedlinjene i reformen. Hovedmålene for reformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Bystyret i Lillesand nedsatte i BS-079/14 og BS-162/14 et kommunestrukturutvalg bestående av tre medlemmer, senere utvidet til fem medlemmer. Rådmannen har deltatt i møtene og juridisk rådgiver har vært sekretær. Kommunestrukturutvalget har bestått av Arne Thomassen (H), Helge Røed (A), Arne Gulbrandsen (Frp), Beate Andreassen (V) og Ingebjørg Ribe Rudihagen (Krf). Kommune- og bystyrene i Knutepunkt Sørlandet (KnpS) vedtok i desember 2014 mandat for felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Utredningsrapporten "Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen" var ferdig 30.06.2015 og ble samtidig sendt ut til alle medlemmer i Lillesand bystyre. Hele rapporten med vedlegg kan lastes ned fra www.knutepunktsorlandet.no. Henvisninger fra rapporten vises i parentes. Rapporten skal behandles i alle 7 kommune- og bystyrer i KnpS i september, som et felles grunnlag for videre lokale prosesser. Den enkelte kommune vurderer samtidig om de ønsker å vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. Hensikten med rapporten har vært å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur (s.51). Utredningsgruppens arbeid har gjennom prosessen blitt forankret i rådmannsutvalget og styret i KnpS. Rapportens konklusjon bygger på KnpSs visjoner for de nye kommunene i vår region (s.4): Kommunen skal være rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og på lang sikt. Kommunen skal være utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. Kristiansandsregionen skal være styrket som konkurransedyktig byregion og ha en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. Rapporten er klar på at alternativet "Alle 7" først bør vurderes og avklares (s. 4). Rapporten er videre klar på at en storkommune bestående av samtlige syv knutepunktkommuner, vil kunne ha den største utviklingskraften, det største potensialet for helhetlig samfunnsutvikling og vil spille en betydelig regional og nasjonal rolle. Denne modellen vil innebære de største endringene og gi store omstillingskostnader. KnpS-kommunene strekker seg over to fylker. I Prop. 95 S (2013-2014)
(kommuneproposisjonen) sies følgende: "Fylkesgrensene skal ikke være til hinder for å slå sammen kommuner. Det vil derfor være avgjørende for en god gjennomføring av prosessene at det er kontakt mellom fylkesmennene på tvers av nabofylkene" På bakgrunn av bl.a. det som er sagt over, er det i reformsammenheng etablert et fast organ/møtepunkt mellom fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder hvor også KS Agder og politisk og administrativ ledelse i de to fylkeskommunene er med. Vurdering og konklusjon: I 1990 gikk Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner sammen om en Viljeserklæring om interkommunalt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. I 1996 ble samarbeidet formalisert som samarbeid etter kommuneloven 27. Det ble fastsatt vedtekter, og styret skulle bestå av ordførere og rådmenn i de seks samarbeidende kommunene. Iveland tiltrådte 01.01.2006. Lillesand er en integrert del av Kristiansandsregionen. De syv kommunene i KnpS er et etablert felles bo- og arbeidsmarked for nær 136 000 innbyggere der 98,5 % bor og arbeider innenfor KnpS-kommunene (s.42). KnpS-kommunene har over tid utviklet seg til å bli en sterk integrert byregion med korte geografiske avstander og med stor grad av pendling til Kristiansand. Ca 30 % av arbeidstakerne i Lillesand jobber i Kristiansand (s.34). Lillesand kommune er helt avhengig av interkommunalt samarbeid på flere viktige områder for å kunne tilby tilfredsstillende tjenester til innbyggerne. Fra 1990 har det i regi av KnpS, blitt et stadig økende interkommunalt samarbeid på flere viktige områder. Noe av bakgrunnen for etableringen av KnpS-samarbeidet, var et mål om å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Lillesand er med i nær alle nettverk/samarbeid i regi av KnpS, se oversikt over interkommunale samarbeid og selskaper, vedlegg 2 til rapporten. Det er i dag felles formannskapsmøter og rådmannsutvalg, etablerte nettverk innen eksempelvis helse, sosial og omsorg, gjeldsrådgivning, lokalmedisinske tjenester, oppvekst, skole, barnehage, folkehelse, e-helse, teknisk, kultur, arbeidsgiver, HMS, økonomi, næring, geografiske informasjonssystemer (GIS), krimutvalg, IKT-drift, felles innkjøpsordning, interkommunal arbeidsgiverkontroll, renovasjon, felles barnevern, felles barnevernvakt, felles legevakt, samarbeid innenfor teknisk sektor, lønn og regnskap, Agder Energi AS, Aust-Agder Næringsselskap mv. Interkommunalt samarbeid gir gevinster i form av bedre og mer effektive tjenester, redusert sårbarhet og økt kompetanse gjennom bredere fagmiljø. De kommunale oppgavene vil i fremtiden øke i omfang og kompleksitet. Eksempelvis vil en økende andel av befolkningen bli eldre, noe som vil øke etterspørselen og forventningene til helsetjenester, samtidig som det blir færre personer i yrkesaktiv alder. Dette vil innebære rekrutteringsutfordringer innen blant annet helse- og sosialsektoren (s.13 flg.). I dag går betydelige kommunale ressurser til etablering, drifting, praktisk organisering og gjennomføring av KnpS-samarbeidet og til øvrig interkommunalt samarbeid. Ulempene med interkommunalt samarbeid kan være uoversiktlig organisering, indirekte og svakere demokratisk styring og økt byråkrati (s.18). Et av målene med kommunereformen er nettopp å redusere behovene for interkommunalt samarbeid og gjøre de nye kommunene i stand til å utføre de fleste oppgavene selv. En samling av de syv kommunene vil bety at en kan ta ut gevinsten av de investeringer og arbeid og som er lagt ned i KnpS-samarbeidet de siste 25 år. Uavhengig av hvilken kommunestruktur Lillesand velger, vil det være behov for en betydelig omorganisering av kommunen for å kunne ruste seg for fremtidens utfordringer. En storkommune med "Alle 7" vil ha gode muligheter for å utvikle gode tjenester for innbyggerne. Denne kommunen vil være attraktiv på arbeidsmarkedet og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere som kan bidra til å styrke og utvikle fagmiljøet, noe som vil være viktig for å levere tjenester av god kvalitet. Utviklingsoppgaver og analyse av kommunens
tjenestebehov i forhold til samfunnsutviklingen vil kunne prioriteres og ivaretas. Denne kommunen vil være robust og i stand til å møte nye og omfattende oppgaver for eksempel som følge av helsereformen (s.10 flg og s. 42). En storkommune med "Alle 7" som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde vil innebære at 98,5 % av alle innbyggerne vil ha sitt arbeid innenfor kommunegrensen de bor i. Videre vil storkommunen bli et naturlig område for samfunnsutvikling, og lettere kunne legge til rette for felles samfunnsplanlegging, effektiv samfunnsstruktur innenfor regionen herunder forenklede byråkratiske prosesser ved for eksempel næringsetableringer, infrastruktur og mer fremtidsrettet tjenestetilbud. Dette alternativet vil også bedre muligheten for en mer helhetlig areal- og transportpolitikk i regionen i regionen (s. 42). Når det gjelder lokaldemokrati i en ny storkommune, er det ulike former for nærdemokrati som kan være aktuelt (s. kap. 5, s. 22 flg. og s.43). Lillesand har i dag økonomiske utfordringer. En "større" økonomi er ofte mindre sårbar for svingninger og vil gjøre langsiktig planlegging enklere. Det totale gjeldsnivået i alternativet "Alle 7" vil bli på et håndterbart nivå og vil derfor ha økonomisk handlefrihet til å prioritere regionutvikling og levekår (s.43). En ny storkommune i Kristansandsregionen vil bli det klare tyngdepunktet på Sørlandet og et strategisk viktig knutepunkt mellom Stavanger og Østlandsregionen. Kommunen vil bli en regional drivkraft som vil kunne løfte hele Agder med forhandlingsstyrke inn mot nasjonale nivå i viktige saker for utvikling av landsdelen og storbyregionen (s.43). Rådmannen er ikke i tvil om at Lillesands identitet vil forbli i Lillesand uansett hvilke kommunestruktur som velges. Lillesands historie, kultur, særegenhet og identitet vil bestå uavhengig av valg av kommunestruktur (s.18 20). Parallelt med forhandlingsutvalgets arbeid i prosessen er det viktig med størst mulig grad av innbyggerinvolvering. Rapporten kommer med en rekke forslag til kommunikasjonsstrategi med befolkningen for å skape engasjement rundt spørsmålet om hvilke kommunestruktur som vil være best for Lillesand (s. 55). Rådmannen anbefaler forhandlingsutvalget å lage en plan for ulike former for involvering. Kommunereformen er en unik mulighet for Lillesands befolkning å ruste seg for fremtidens utfordringer. Dagens oppgaveportefølje sammenholdt med fremtidens utfordringsbilde er etter rådmannens mening tilstrekkelig begrunnelse for å anbefale bystyret å gå i forhandlinger om storkommunealternativet.
Vedlegg: Kommunestruktur_modeller_LR (2).pdf Oversikt over interkommunalt samarbeid i Knutepunkt-kommunene