Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.



Like dokumenter
Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Helsetjeneste på tvers og sammen

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

KOLS-behandling på avstand

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Prosjektmandat. Reinnleggelser - pilotprosjekt Prosjektmandat. Reinnleggelser Bærum sykehus. Et samhandlingspilotprosjekt GODKJENT AV: 1 / 10

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Sluttrapport Inderøy Kommune

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Helse og omsorgstjenesten

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato:

Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

HELSENETTVERK LISTER

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Årsrapport PKO Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

samhandlingen mellom kommuner og

Prosjektoppdrag Omstilling Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Stokke Kommune. Delavtale nmellom Stokke kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Prosjekt gjensidig kompetanseutveksling SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder. Prosjektleder Anne-Brit Riiser

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

«Den gode død i sykehjem»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Transkript:

SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte og lungesyke, LHL. Prosjektleder: Grethe Skar 1

Forord Jeg vil starte med å takke Hilde Løberg og Gunveig Eide i LHL for god hjelp og veiledning i forbindelse med søknad om midler. Og selvfølgelig takk til Helse og Rehabilitering for godkjent søknad og tildeling av prosjektmidler. Hensikten med rapporten er å oppsummere og evaluere prosjektet. Det er et samhandlingsprosjekt mellom sykehus og kommuner for å forebygge reinnleggelse av den eldre hjertesviktpasient.prosjektet startet 01.01.08 og ble avsluttet 31.12.08. Det omfattet pasienter i fire Vestfoldkommuner; Andebu og Horten ved oppstart,med utvidelse til Tønsberg og Nøtterøy i løpet av prosjektperioden. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra hjemmesykepleien i Andebu og Horten,to fra hjertepoliklinikken, en fra Brukerutvalget og undertegnede som prosjektleder. Samarbeidspartnere har vært hjemmetjenesten, sykehjem, sengepost, poliklinikk, pasient, pårørende og fastleger. Kontaktpersoner har vært sonelederne i hjemmetjenesten, evt. leder på korttidsavdeling sykehjem. Innholdsfortegnelse: Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Ut fra erfaring har vi sett at spesielt den eldre hjertesviktpasient har relativt mange innleggelser og reinnleggelser i sykehus. Noe av årsakene til dette kan være manglende forståelse for egen sykdom(tar ikke medisinen), dårlig nettverk, rask utskriving fra sykehus uten nødvendig oppfølging. Vi ønsket derfor å se på om vi kunne få til et samarbeide med kommunene i forhold til denne pasientgruppen, fra sykehus og ut i hjemmene. Dette mente vi ville være mulig ved å opprette en ambulerende hjertesviktsykepleier, en sykepleier med spesiell interesse for og kunnskap om hjertesvikt. Denne skal kartlegge pasientgruppen og skape samhandling med 2

kommunene ved nettverksarbeid; Pasient, pårørende, hjemmesykepleie/sykehjem, primærlege og sykehus. Vi ønsker også å gå inn i et nært samarbeide med LHL som representerer brukergruppen. De har erfaring med og vet hvor viktig et slikt samarbeide er. Viser til prosjektet Pusterom er handlingsrom, ref.2002/3/0142. Refererer til: HELSEDIALOG, program for samhandling i helsetjenesten delii,p.23 avtale mellom Sykehuset i Vestfold HF og kommunene i Vestfold om overføring av utskrivingsklare pasienter fra somatiske sykehus til kommunehelsetjenesten. 2 Mål for samarbeidet mellom SiV HF og samtlige kommuner i Vestfold. Pasienter skal tas hånd om på riktig omsorgsnivå. Pasienten skal oppleve best mulig samordnet og sammenhengende helsetjeneste. Utskrivningsklare pasienter skal ikke ligge på sykehuset, men overføres til kommunalt ansvar når de er utskrivningsklare. Videre står det i Resept 2006, strategiplan Helse Sør 2003-2006. Kap.2. Møte med brukerne: Det skal vektlegges god og tydelig informasjon og opplæring av pasient og pårørende. Både muntlig og skriftlig, være tilpasset pasienter og pårørende. Kap.3. Behov for kapasitetsutvikling: pkt.3.1.samarbeid med primærhelsetjenesten. For å utnytte kapasiteten i spesialhelsetjenesten best mulig er vi avhengig av et godt samarbeide med primærhelsetjenesten. MÅLGRUPPEN er hjertesviktpasienter som ikke kan benytte seg av hjertesviktpoliklinikken og som trenger videre oppfølging etter utskrivelse fra sykehus. Både hjemmeboende og sykehjemsbeboere. MÅLSETTINGEN: Forebygge innleggelser/reinnleggelser i sykehus ved å gi pasientene optimal sviktbehandling. - Ved kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten å kunne lese symptomene på forverring av hjertesvikt på et så tidlig tidspunkt som mulig for å forebygge. 3

- Spare pasientene for tilleggslidelser som akutt forvirring, pneumoni o.l. som vi har erfart er vanlig ved sykehusinnleggelser. - Tidlig og optimal behandling kan ta noe av presset vekk fra sykehjemmene. - Tilføre ressurser til kommunene i form av undervisning og kompetanseutveksling/overføring. - Bedre utskrivningsprosedyrer. - Vi skal prioritere pårørende i denne forbindelse, både i forhold til bedre kommunikasjon, informasjon og samarbeide. - Ved å satse på pårørendegrupper/informasjonsmøter i samarbeide med LHL. - Vi vil dokumentere at tilbudet må bli en integrert del av behandlingslinjer for hjertesviktpasienter i Vestfold Prosjektplan Viser til Legehåndboka.no hvor det står følgende om oppfølging av kronisk hjertesvikt: Kompetent oppfølging i hjemmet etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt ser ut til å kunne redusere behovet for akutte reinnleggelser og antall framtidige dager i sykehus. Videre står det: Strukturert hjemmebasert opplegg: En Australsk studie vurderte effekten av sykepleieledet hjemmebasert opplegg for eldre med kronisk hjertesvikt. De ble sammenlignet med et tradisjonelt opplegg. Pasientene ble fulgt i gjennomsnitt over 7,5 år. Denne formen for oppfølging førte til bedre overlevelse, lengre hendelsesfri tid, flere akuttinnleggelser i sykehus, men kortere opphold. Kostnadene var også klart lavere. Ambulerende hjertesviktsykepleier vil gi oppfølging hjemme/på sykehjem av pasienter som reiser fra sengeposten, som f.eks.: Vektkontroll, blodprøver(elektrolytter,nyrefunksjonsprøver og Hb), kontroll av væskeinntak(historie,veiledning), medikamentbruk, fortsatt i.v.behandling som en forlengelse av sykehusoppholdet, kostholdsveiledning. Dette i samarbeid med pasient,pårørende og kommunehelsetjenesten. Videre er tanken at hjemmesykepleien/sykehjem skal kunne ta kontakt med ambulerende sviktsykepleier ved symptomer på forverring av hjertesvikten. Sviktspl. tar da hjemmebsøk og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. For å forebygge reinnleggelser er det derfor viktig med tidlig og god kommunikasjon mellom pasient, hjemmesykepleien/sykehjem og ambulerende hjertesviktsykepleier. Samhandling, veiledning og kompetanseutveksling/overføring blir en nødvendig oppgave. Dette for å få til et nært samarbeide og bruke de ressursende som er tilgjengelig. Andre viktige samarbeidspartnere blir pårørende, primærlegene og kommunene. 4

Kap 3. Resultater og resultatvurdering I utgangspunktet skulle tilbudet gjelde både de som kom på sykehjem og de som reiste hjem. Vi har i ettertid valgt bort sykehjem og prioritert hjemmesykepleien da vi så at der var behovet størst. Sykehjemmene har tilsynslege og tar blodprøver selv. Undervisningen om hjertesvikt gikk imidlertid ut som et tilbud til begge parter og alle har fått undervisning minst en gang, både sykepleiere/hjelpepleiere og hjemmehjelpere. Det vi har erfart er at det er vanskelig å få til gode samhandlingsrutiner når det ikke er forankret i ledelsen. Det blir tilfeldig hvem som ønsker å få til samhandling. Det har vært lite tilbakemeldinger i forhold til observasjoner gjort av hjemmesykepleien hos pasienten, på tross av skriftlig informasjon etter hvert hjemmebesøk ambulerende sykepleier foretok. Mye ufaglærte? Når det gjelder fastlegene varierer samarbeidet fra lege til lege. Noen er veldig fornøyd med tilbudet og er glad for innspill fra spisskompetansen, andre er mindre begeistret. Pasientene er svært fornøyde med tilbudet. Det føles trygt, også for pårørende. Noen kommer og har tid til en prat. Dette er forebyggende! Vi har klart å forebygge en del innleggelser selv om ikke det foreligger klare tall. Noen har også blitt lagt inn fordi det har vært nødvendig, men sykehusoppholdet har blitt kortere. Det har naturlig nok vært noen MORS både pga. forverret hjertesvikt og andre årsaker. Det er utarbeidet rutiner for kartlegging av pasienter som skal få tilbudet, i forbindelse med utreise fra sykehus. Det er utarbeidet mal for hva pasientene får tilbud om. Det er laget et informasjonsskriv til pårørende med kort om prosjektet og hva pårørende kan være med å observere og rapportere. Alle fastlegene i prosjektkommunene har fått skriftlig informasjon. Det er utarbeidet rutiner for hvordan vi ønsker å samhandle. Vi har hatt flere møter i prosjektgruppen i 2008. Våren 2008 var jeg invitert til å orientere om prosjektet på møtet til gruppelederne i LHL-Vestfold. Jeg har oså vært på LHLs lokallagsmøter i Horten og Andebu og 5

snakket om prosjektet. Dette har vært veldig positivt. Det var også meningen å delta på et pårørendegruppemøte, men det har ikke blitt noe av foreløpig. I april 2008 deltok jeg på Landsgruppa for kardiologiske sykepleieres kongress i Tromsø. Jeg hadde fått godtatt et abstract om prosjektet og presenterte det der. Pr. 26.11.2008 hadde 47 pasienter fått 1.gangsbesøk hjemme. Det er gjennomført 172 oppfølgingsbesøk. 28 pasienter får oppfølging med besøksfrekvens etter behov. Det er gjennomført planleggingsmøter på sykehjem ved hjemreise etter korttidsopphold i etterkant av sykehusopphold. Det har vært 9 MORS, 4 er utskrevet til langtidsplass sykehjem og 5 har fått avsluttet oppfølging pga. stabile. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektet blir ikke implementert i driften i den form det har hatt i prosjektperioden. Dette fordi vi ikke syntes vi nådde de målene vi hadde satt oss, spesielt i forhold til samhandling med 1. linjetjenesten. Nedslagsfeltet ble også for lite. Vi var nok ikke på rett plass til rett tid. Det jobbes nå med behandlingslinjer for hjertesviktpasienter på SiV, i samarbeide med praksiskonsulentene, der er ambulant tjeneste tatt med som en del av dette, men er ikke klart definert i sin form. Prosjektetmidlene for 2008 er brukt i sin helhet. Det er søkt om og fått innvilget nye midler fra H/R for 2009 for å evaluere prosjektet og se på nytteverdien av de erfaringene prosjektet i 2008 ga oss. Vi skal prøve å få til samhandling i forhold til hjertesviktpasienten fra en litt annen innfallsvinkel ved å fokusere på kontakt med kommunen i forbindelse med utskriving. Vi vil her samarbeide med May Solveig Fagermoen som er forsker på Aker sykehus om organisering og evaluering. Målet er å få til samhandling i en eller annen form og med en viss ambulant tjeneste og at det blir implementert i driften om enn ikke i den form prosjektet har pr. i dag. Vi bør ha et tilbud som dekker hele fylket. Det ble vanskelig med kun en ambulerende sykepleier og en voksende gruppe hjertesviktpasienter som vil ha behov for en slik tjeneste. Det er i tillegg opprettet en stilling på SiV som samhandlingssjef. Denne skal arbeide med samhandling mellom sykehuset og 1.linjetjenesten på et høyere nivå, men vil gjerne dra nytte av de erfaringene prosjektet har gitt oss. VEDLEGG 6

Forslag til ny arbeidsinstruks for ambulerende hjertesviktsykepleier: ARBEIDSINSTRUKS FOR AMBULERENDE SYKEPLEIER TIL HJERTESVIKTPASIENTER. MÅLGRUPPE: Hjertesviktpasienter som utskrives fra medisin 5B, SiV. MÅL: Forebygge innleggelser/reinnleggelser av hjertesviktpasienter ved aktiv samhandling med og kompetanseoverføring til 1.linjetjenesten og sykehjem. Det innebærer også samarbeide med fastleger og pårørende. AMBULERENDE SYKEPLEIER SKAL: Ta aktivt del i utskrivingsprosessen fra sengeposten, i samarbeide med ansvarlig sykepleier, ved å gjøre avtaler med kommunekontaktene(utredningsavdeling, tildelingskontor etc.) ved telefonkontakt, melding om behov for kommunale tjenester og ferdibehandlingsskjema. Gjøre avtaler med hjemmetjeneste og fastlege, pasient og evt. pårørende. Melde pasienten til hjertepoliklinikken. Foreta hjemmebesøk med hjemmetjenesten 1-2 uker etter hjemreise ved behov. I den forbindelse skal det gis skriftlig og muntlig informasjon til pasient/pårørende. Det skal legges en plan for videre oppfølging i samarbeide med hjemmetjenesten. Det samme tilbudet skal gis ved korttidsopphold på sykehjem. Telefonkontakt med pasienter som har særskilt behov for oppfølging, til avtalt tid etter hjemreise. Være kontaktperson for pasient/pårørende, hjemmetjeneste/sykehjem ved å være tilgjengelig på telefon på dagtid. Foreta hjemmebesøk med hjemmetjenesten utover det første besøket ved henvendelse og behov. Observere effekten av medisiner.ta kontakt/ samarbeide med fastlegen. Bidra med kompetanseoverføring til 1.linjetjenesten i form av undervisning om hjertesvikt. Dette skal være et fast tilbud til alle kommunene i Vestfold en gang i året. Skal også kunne bidra med informasjon utover dette ved behov. Samarbeide med annen ambulant virksomhet i klinikk medisin, SiV. Samarbeide med hjertesviktpoliklinikken SiV, Tønsberg og Larvik. Være ressursperson i forhold til hjertesviktpasienter på andre sengeposter. 7

Referanser Legehåndboka.no Helsedialog, program for samhandling i helsetjenesten del II,p.23. Resept 2006. Strategiplan Helse Sør 2003-2006, kap.2. 8