Alltid i utvikling! Strategi- og utviklingsplan. med tiltaksplan for skoleåret 2013/14. www.lillehammer.kommune.no/åretta

Like dokumenter
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Alltid i utvikling! Strategi- og utviklingsplan. med tiltaksplan for skoleåret 2014/15.

Alltid i utvikling! Strategi- og utviklingsplan. med tiltaksplan for skoleåret 2012/13

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Virksomhetsplan

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

TILTAKSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Virksomhetspla n

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Tilstandsrapport for grunnskolen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Handlingsplan for grunnskolen

Kompetanse for kvalitet

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal kl

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

for Kragerø videregående skole med tiltak for

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Rindal kommune 2016

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Plan for prosjektdeltakelse

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

Strategisk plan for Fridalen skole

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Skolens strategiske plan

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

TILTAKSPLAN

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

Utviklingsplan for Buvollen skole

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge).

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Strategisk plan for Ellingsrud skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Handlingsplan for skoleåret

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

Virksomhetsplan for Varden SFO

Haugesundskolen. Strategiplan

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole. pr

STRATEGIKART SKOLE. Kunnskap og glede, Mykje er stedet! Optimisme Respekt Kvalitet Ansvar. Ambisjon FRA AMBISJON TIL HANDLING.

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

1 Innledning: Presentasjon av Eidebarnehagene Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

Trivsel + læring = sant

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Vi utvikler oss i samspill med andre.

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Transkript:

Alltid i utvikling! Strategi- og utviklingsplan med tiltaksplan for skoleåret 2013/14

Side2 INNHOLD Sammen om læring!... 3 Visjon for Lillehammerskolen... 4 Sammen om læring! Årettas verdigrunnlag... 5 Kjerneverdier:... 5 Vårt arbeid på Åretta kjennetegnes derfor av at:... 5 Mål for Lillehammerskolen... 6 KVALITETSMÅL... 6 RESULTATMÅL:... 6 Strategiplan for Lillehammerskolen... 8 Tiltaksplan for Åretta ungdomsskole skoleåret 2013/14... 10

Side3 Sammen om læring! Åretta har tradisjon for å være en skole i utvikling. Vi har vært demonstrasjonsskole og vunnet priser for å ligge i front både med hensyn til idretts- og realfagssatsning. Til tider har utviklingen vært spektakulær og tiltrukket seg oppmerksomhet fra så vel media som politikere og sågar kongefamilien. For noen år siden jobbet vi fram et verdigrunnlag for skolen. Vår videre utvikling skal være rotfestet i det verdigrunnlaget. Trivsel, tillit, dyktighet og respekt er viktige kjerneverdier innen for vårt verdigrunnlag. Vi har ambisjoner om at vi skal være en skole hvor elevene trives og alle opplever mestring i skolehverdagen. Vi har jobbet mye med vurdering for læring i Lillehammerskolen, vi har lært mye om vurdering som vi tar med oss videre i vårt arbeid i skolen. Vurdering for læring handler om å involvere eleven i læringsprosessen. Det handler om tilpasset opplæring. Det handler om klasseledelse og det handler om relasjonskompetanse. I fjor hadde Åretta fokus på lesing i alle fag, dette gjorde vi i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Vi fikk utarbeidet en handlingsplan i lesing. Å kunne lese er viktig for både et individs danning og utdanning. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i lesing er godt dokumentert. Å skape leseglede og interesse for lesing og vedlikeholde dette gjennom hele skoleløpet, er derfor en viktig oppgave. Lillehammer kommune har nå i flere år samarbeidet med Høgskolen i Hedmark (HIH). Skoleåret 2011-2012 gjennomførte HIH v/thomas Nordahl en evaluering av spesialundervisningen i Lillehammer kommune. I evalueringen har det vært lagt vekt på at det skal være rom for alle og blikk for den enkelte i Lillehammerskolen. I rapporten fra evalueringen konkluderes det blant annet med at skolene må ha rom for både enkeltelevenes og fellesskapets behov. Dette vil for Lillehammer innebære å operasjonalisere visjonen om en inkluderende skole og ikke minst arbeide med å fremme konkrete inkluderingsprinsipper i skolene. På bakgrunn av dette skal Lillehammer skolen bruke en analyse modell, kalt pedagogisk analyse. Pedagogisk analyse er en modell for analyse av pedagogiske utfordringer, utvikling av læringsmiljø og realisering av tilpasset opplæring i skolen. Meningen med denne modellen er å få en forståelse av de faktorene som utløser, påvirker og opprettholder elevenes handlinger og adferd. På de neste sidene finner du visjon for Lillehammerskolen, vårt eget verdigrunnlag Sammen om læring! og strategiplanen for Lillehammerskolen. Dette er tre av pilarene for vår egen utviklingsplan, men ikke de eneste. Trine Skjellerudsveen rektor

Side4 Visjon for Lillehammerskolen Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte og utfordringer i sin utvikling og læring. I Lillehammerskolen er det rom for alle og blikk for den enkelte Brukere og innbyggere Vi har elever og foresatte som er stolte av, fornøyde med og trives i skolen vår Vi har elever som føler seg inkludert og har god utvikling både faglig og sosialt Vi har elever og foresatte som involverer seg og har innflytelse på skolens utvikling Samfunn og rammebetingelser Opplæringsloven Den til enhver tid gjeldende læreplan Strategi- og utviklingsplan for Lillehammerskolen Strategi- og utviklingsplan for den enkelte skole Aktivt og godt samarbeid med lokalsamfunnet Godt humør og mye humor Skolebygg som er funksjonelle til å innfri intensjonen i læreplanen Utearealer som innbyr til allsidig aktivitet Oppdaterte og varierte læremidler Profesjonalitet hos alle ansatte Høy kompetanse hos personalet Prosesser Samarbeid med politikere og kommuneadministrasjonen Samarbeid i rektorkollegiet med jevnlige møter Vi driver kontinuerlig skolevurdering Vi foretar systematiske trivsels- og resultatundersøkelser Vi har et tett og godt samarbeid med foresatte og lokalsamfunnet Vi har systematiske erfaringsutvekslinger i kollegiet og på tvers av skolene i kretsen for stadig å gjøre hverandre gode og for at alle skal vite hva alle gjør Vi har gode overganger mellom, barneskole og ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående opplæring Vi deltar i både nasjonale og internasjonale prosjekter for å få nye perspektiver og ny kompetanse Vi satser på fellesskapet og jobber for å gjøre hverandre gode Kompetanse Kontinuerlig og systematisk kompetanseheving av alle yrkesgrupper Et personale med allsidig kompetanse Gode klasseledere som er opptatt av å bygge relasjoner Motiverende lærere med høy faglig standard som behersker varierte arbeidsformer og ny teknologi Inspirerende og dyktige skoleledere Holdninger Vi har et menneskesyn som innebærer at alle mennesker møtes som likeverdige og unike Et læringsmiljø som preges av: o felles holdninger og verdier o åpenhet og trygghet o lojalitet til felles beslutninger o samhold og samarbeid o humor og glede over arbeidet

Side5 Sammen om læring! Årettas verdigrunnlag Åretta legger til rette for en best mulig faglig og sosial utvikling for den enkelte i et godt psykososialt og inkluderende læringsmiljø! Årettas virksomhet er først og fremst verdiforankret. Vi mener at tydelig verdistyring reduserer nødvendigheten av ren regelstyring. Antall elever: 375 Antall ansatte: 48 Påbygget og renovert i perioden 2001-03 Demoskole 2005-07 Realfagsprisen 2006 FN-skole og medlem av foreningen Norden Kjerneverdier: Trivsel: (trygghet, entusiasme og glede) Tillit: (fellesskap, lojalitet, samhold og åpenhet) Dyktighet: (profesjonalitet, kompetanse, innsatsvilje og evne) Respekt: (likeverd, rettferdighet og demokrati) Vårt arbeid på Åretta kjennetegnes derfor av at: alle elever blir behandlet med likeverd, alle blir møtt med positive forventninger, og alle opplever mestring i skolehverdagen. elevene har medansvar for sin skolehverdag og kan påvirke dens innhold. vi ikke tolererer mobbing! de voksne på skolen opptrer som gode forbilder, og arbeider hele tiden for å gjøre hverandre bedre. vi mener elever lærer best i samhandling med andre, og at vår pedagogikk og didaktikk baserer seg på dette. de foresatte er de viktigste voksne i ungdommenes utvikling, og skolens viktigste samarbeidspartnere. personalpolitikken preges av åpenhet og demokratisk behandling.

Side6 Mål for Lillehammerskolen HOVEDMÅL: Lillehammerskolen er en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø KVALITETSMÅL Alle elever i grunnskolen har et skoletilbud: Elevene som går ut av Lillehammerskolen, mestrer grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet, og som setter dem i stand å utvikle seg som deltaker i et kunnskapssamfunn. Elevene i Lillehammerskolen trives, opplever mestring og tilhørighet Elevene i Lillehammerskolen opplever en skole som fremmer og praktiserer likestilling og inkludering. RESULTATMÅL: Læringsutbytte: Nasjonale prøver: Maksimum 15 % av elevene skårer på nivå 1 på 5. trinn og å nivå 1 og 2 sett under ett på 8. trinn. Eksamen: Eksamensresultatene ligger over landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng: Gjennomsnitt er minst 40 poeng Læringsmiljø: 90 % av elevene svarer på Elevundersøkelsen at de trives svært godt eller godt på skolen Det er etablert et kommunalt veiledningsteam for Lillehammerskolen. Andel elever med vedtak om spesialundervisning overstiger ikke 5,5 % Læremidler: Lillehammerskolen har minst en pc per 4 elever. Lærebøkene som er i bruk, er nyere enn gjeldende lærerplan og ikke eldre enn 10 år.. Skolene har tilstrekkelig utstyr til å gjennomføre praktisk-estetiske fag på en tilfredsstillende måte. Sykefravær Sykefraværet blant ansatte overstiger ikke 7 % Økonomi Grunnskole samlet har et resultat innenfor 1 % avvik mellom budsjett og Regnskap Miljøsertifisering:

Side7 Alle skoler er miljøsertifisert innen utgangen av 2016 Gjennomføring av videregående opplæring: 85 % av elevene fra Lillehammer består Vg1 (Gj.sn. Oppland 79 % i 2010) 80 % av elevene fra Lillehammer fullfører videregående skole etter 5 år. Framtidige behov: Det utarbeides en skolebruksplan innen utgangen av 2012 STRATEGI Lillehammerskolen har en 3-delt strategi for å nå hovedmålet. Strategien er i tillegg fordelt på de tre nivåene i organisasjonen; skoleeier-, skole- og klassenivå. De tre strategiene kan ikke sees isolert; de går over i hverandre, utfyller hverandre og er slik et uttrykk for den komplekse utfordringen som ligger i en strategiplan for skoleverket. TILTAK Utarbeides på hvert nivå og skal framkomme i Skoleeiers årlige utviklingsplan og kompetanseplan. Skolenes årlige utviklingsplaner. Trinnenes/teamenes års-, halvårs- og/eller studieplaner. MÅL FOR ÅRETTA I Nasjonale prøver skal ikke mer enn 10% av elevene skåre på nivå 1 og 2 i lesing på 9.trinn. Tiltak: Det skal være fokus på lesing i alle fag. På Åretta er alle lærere leselærer. (se leseplan) Skolen har egen leselærer. Lese kurs starter på8.trinn etter høstferien. Før jul blir det to kurs. Ca. 20 elever vil få tilbudet. 95% av elevene på Åretta skal svare at de trives godt på skole. Tiltak: Få aktiviteter i friminuttene. Elevrådet bør involveres. Eks: bordtennisbord ved biblioteket, nye nett på fotballbana og volleyballbana, bondesjakkturnering, Årettas talenter. Endringer i kantine tilbudet. Har elevrådet noe forslag? Utnytte det åpne biblioteket, med julekalender, bokdag, innkjøp av nye spill.

SKOLENIVÅ SKOLEEIERNIVÅ Strategiplan for Lillehammerskolen Lillehammerskolen har en 3-delt strategi for å nå hovedmålet. Strategien er i tillegg fordelt på de tre nivåene i organisasjonen; skoleeier-, skole- og klassenivå. Dette er en oversikt over Årettas oppdrag for fireårsperioden. MÅL FOR: LEDELSE LÆRING VURDERING Administrativt nivå har kompetanse og kapasitet til å utøve en profesjonell jobb overfor det politiske nivå og det faglige skolenivå. Skape visjoner og strategier for utvikling av Lillehammerskolen. Prioritere og fordele ressursene innenfor Lillehammerskolen. Utarbeide plan for lederutvikling og kompetanseplan basert på strategiplanen. Legge til rette for erfaringsutveksling og utvikling av Lillehammerskolen bl.a. gjennom rektormøtene. Inneha kompetanse og evne til å utøve lederskap med fokus på pedagogisk ledelse. Utvikle visjoner og strategier for utvikling av egen skole. Disponere skolens ressurser fleksibelt slik at de til enhver tid benyttes der de trengs mest og kan utnyttes best. Gjennomføre medarbeider- og teamsamtaler med vekt på refleksjon over pedagogisk satsingsområder. Skape gode arbeidsforhold for den enkelte medarbeider og elev. Stimulerer til at skolene har en bred, inkluderende og praktisk tilnærming til læring. Formidle resultater av forskningsbasert kunnskap innen læring. Initierer tverrfaglig samarbeid mellom skole og andre tjenesteområder. Legge til rette for oppfølging av elevfravær for å forebygge drop-out. Videreutvikle rutinene for overganger i det 13-årige skoleløpet, med særskilt vekt på minoritetsspråklige elever. Gjennomføre prosjektet «Med rom for alle». Implementere «God skolestart» på alle barneskoler. Utarbeide en felles leseopplæringsplan for Lillehammerskolen. Opprette et nettverk for lærere som underviser i engelsk. Legge til rette for at elever på ungdomsskolen kan ta fag på videregående skole. Inkludere funnene og konklusjonene fra SEPU s analyse i skolenes utviklingsplaner. Legge til rette for kurs og videreutdanning innen satsingsområdene og innen områder som skolen har spesielt behov for. Legge til rette for tverrfaglig samarbeid internt og eksternt med særlig fokus på oppfølging av elevers fravær. Implementere den lokale læreplanen for digitale ferdigheter. Legge til rette for og initiere en mer praktisk tilnærming til basisfagene. Ungdomstrinnet tilrettelegger for Ny Giv, valgfag og arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Utarbeide en strategi for å nå skoleeiers resultatmål på den enkelte skole. Utvikle og følge opp skoleeiers kvalitetssystem. Legge til rette for gjennomføring av sentralt gitte kartlegginger, prøver, undersøkelser og eksamen. Utarbeide og legge fram skoleeiers tilstandsrapport i Fagutvalg for oppvekst og Kommunestyret. Følge opp arbeidet med vurdering for, av og som læring. Utarbeide minstestandarder for dokumentering av underveisvurdering. Gjennomføre systematisk skolebasert vurdering av utvalgte områder innen skolens virksomhet. Gjennomføre systematisk skolevandring. Videreføre arbeidet med implementering av de fire hovedprinsippene for vurdering. Legge til rette for reell foreldremedvirkning i elevenes læringsarbeid. Utarbeide tilstandsrapport (årsrapport) etter mal fra skoleeier.

KLASSENIVÅ LEDELSE LÆRING VURDERING Inneha kompetanse i klasseledelse. Utvikle et godt læringsmiljø i klassen/gruppen. Utvikle gode relasjoner til elevene og elevene imellom. Utvikle gode relasjoner til og samarbeide med foresatte til beste for elevene. Stå samlet om skolens felles pedagogiske plattform og utvise lojalitet i forhold til felles vedtak. Basere undervisningen på prinsippene om læring i felleskap, inkludering og en bred tilnærming. Holde seg faglig oppdatert innen kommunens satsingsområder og innen områder som skolen har spesielt behov for. Kunne begrunne valg av metoder og arbeidsmåter i læringsarbeidet. Inkludere de grunnleggende ferdighetene i alle fag på alle nivå, også sosial kompetanse. Samarbeide internt i kollegiet og med eksterne instanser som PPT, Barnevern og BUP for å fremme elevenes læring. Følge opp og utvikle elevenes lese- og skriveferdighet på alle trinn fra begynneropplæring (1.-3.trinn) fram mot målet om funksjonell lese- og skriveferdighet. Gjennomføre tiltakene i den lokale læreplanen for digitale ferdigheter. Vurdere og reflektere over egen praksis basert på prinsippene i aksjonslæring. Bruke resultater fra nasjonale prøver, kartleggings- og diagnostiske prøver som utgangspunkt for å øke læringsutbyttet til den enkelte elev og for å justere egen undervisning. Planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringa i tråd med de fire hovedprinsippene for vurdering. Legge systematisk til rette for at elevene deltar i vurdering av eget arbeid underveis og ved slutten av et tema, og bruke denne informasjonen til å justere egen undervisning. Gi elevene halvårsvurdering med utgangspunkt i hvor de befinner seg i forhold til kompetansemålene (for hhv 2., 4., 7. og 10.trinn). I dialog med eleven og de foresatte, gi reflekterte og begrunnede vurderinger av elevens utvikling så vel faglig som sosialt. Dokumentere at underveisvurdering er gitt i.h.t. kommunale minstestandarder.

Side10 LÆRERNES LÆRING ELEVENES LÆRING VERDIER Tiltaksplan for Åretta ungdomsskole skoleåret 2013/14 Pedagogisk utviklingsarbeid Utfordring Tiltak Iverksetter Å sørge for at Årettas Holde verdidokumentet Rektor virksomhet først og fremst levende. er verdiforankret. Verdidiskusjoner Sikre et bedre læringsmiljø og læringsutbytte for alle elever Pedagogisk analyse Rektor Sikre god vurderingspraksis. Å samarbeide om spesialundervisning og tilrettelegging for elever med spesielle behov Bruke konkrete metoder for vurdering av eget arbeid og utvikling Erfaringsdeling observasjon Etablere spes.ped-team Trinnleder Inspektør Ha fokus på lesing i alle fag Følge opp leseplanen Trinnleder Å holde lederfokus på lærernes læring Å holde fokus på klasseledelse Å skape et inkluderende og hyggelig arbeidsmiljø Å få gode fagmøter som alle forplikter seg til å stille opp på Skolevandring i lederteam Tid til refleksjon Skolevandring Sosial komité Mal for gode fagmøter Dele erfaringer Gode diskusjoner Rektor og inspektør Trinnleder Lederteam Trinnleder

Side11 Organisatorisk utviklingsarbeid Utfordring Tiltak Iverksetter Å høyne bevisstheten om at vi Invitere skolesjef, rådmann og/ Rektor jobber for Lillehammer kommune eller kommunalsjef på fellesmøte Å følge opp elevfravær Videreføre skriftlige rutiner Inspektør Å motvirke kulturelle skiller Rullering av trinnsammensetting Rektor mellom trinnene Felles rutiner Å ta i mot nyansatte og følge opp Etablere rutiner og Rektor de nyansatte i løpet av året- informasjonsmateriale Å følge opp elevundersøkelsen Følge opp kommunale Rektor med konkrete tiltak retningslinjer Å videreutvikle valgfag Etablere tilbud Rektor Rekruttere lærere Å implementere planer, retningslinjer, rutiner og prosedyrer med nødvendig justering i driftsfasen Etablere et system for internkontroll Skriftlig oversikt over planer, rutiner og prosedyrer til alle ansatte Rektor og inspektør Å avholde gode fellesarrangementer i gymsalen Å synliggjøring av digitale ferdigheter i skolens planverk Å holde gode skole-hjemsamtaler Å utvikle kantinedriften Skolebasert vurdering Utvikle arrangementskompetanse Fortsette med elevarrangører Egen plan for grunnleggende IKTopplæring som integreres i skolens årsplan Bruke vurderingsbok på ITL Klargjøre forventninger til foresatte Etablere en kantinegruppe med klare mål Inspektør Inspektør Trinnleder Inspektør Å dokumentere virksomheten Implementere arkivrutiner Sekretær og rektor