Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023. Sjøtransprtens g havnenes medvirkning i planprsessen Saken gjelder: Fiskeri- g kystdepartementet g Samferdselsdepartementet startet pp arbeidet med Nasjnal transprtplan (NTP) 2014-2023 gjennm utsendelse av Retningslinje 1 fr utredningsfasen i NTP til de statlige transprtetatene 16. februar 2010. NTP 2014 2023 blir den fjerde i rekken av Nasjnal transprtplan. Den første NTP km i 2001. Nasjnal transprtplan Frmålet med NTP er å kunne se den langsiktige statlige innsatsen innen transprtsektren i sammenheng. Det grunnleggende med dkumentet er at den skal favne alle transprtfrmer på de mråder der staten har et øknmisk ansvar. Et åpenbart hvedmål er å samrdne frdelingen av statens ressursbruk til de frskjellige transprtmråder. Planen skal legge grunnlaget fr helhetlige plitiske pririteringer sm bl.a. mfattes av målet m at en større andel av gdstransprten skal skje på sjø g jernbane. NTP blir derfr benyttet sm et bevis på målppnåelse, både i relasjn til den øknmiske innsatsen fra staten sin side g sm en drivkraft i den årlige budsjettbehandlingen. Regjeringen vil i NTP samtidig legge premisser fr den reginale plitikken gjennm føringer, frutsetninger g frventninger til reginale myndigheter. Regjeringen vil derigjennm synliggjøre ansvar, både fr den verrdnede nasjnale transprtplitikken g fr transprtplitikken utver landet. Fr sjøtransprtens del innebærer det at staten ved Kystverket har ansvaret fr leder, ppmerkning, lsing g andre tiltak knyttet til dette. I tillegg kmmer det statlige ansvaret ved Statens vegvesen g Jernbaneverket fr vei g jernbane frem til stamnetthavnene. Det statlige ansvaret mfatter kun det nasjnale jernbanenettet. Spr inn i havnene er ikke med. Det er imidlertid ett viktig ledd i stamnettet sm staten ikke har direkte myndighet g ansvar fr. Dette er stamnetthavnene, sm er mlastingspunktene mellm sjø- g landtransprt g avgjørende fr en effektiv sjøtransprt. Dette mfatter både investeringer i infrastruktur så sm kaier, ramper, kraner, veier g jernbanespr i havnemrådet, arealbruk i havnemrådet knyttet til terminaler g veier g spr, driftsfunksjnene i havna inklusive perasjn g vedlikehld kraner. Dette er verlatt til kmmunene.
Osl Havn KF Side: 2 NTP skal innehlde et investeringsprgram fr utviklingen av statlig infrastruktur, men ingen budsjettmidler. Bevilgninger til transprtsektren sm fr andre mråder gis i det enkelte års statsbudsjett. En bør gså merke seg at det ikke bare er løyvinger ver statsbudsjettet sm inngår i de øknmiske rammene i NTP. Omtrent en tredel er midler fra bmpengeinnkreving g sm mtales sm statlig satsing, selv m det i prinsippet skal være lkale initiativ sm er grunnlaget fr slike prsjekter. Fr sjøtransprtens del betyr det at havneinvesteringer ikke er med i NTP selv m disse er brukerfinansiert på samme måte sm bmpengeprsjekter på vei, frdi disse er kmmunale havnekassemidler g ikke statlige, slik bmpenger fra veiprsjekter mtales. Organiseringen av planarbeidet Regjeringen styrer utarbeidelsen av NTP tett gjennm rganisasjnsstrukturen fr planarbeidet. Det er en etablert samrdningsgruppe bestående av departementene, de statlige transprtetatene g Avinr. Gruppen ledes av Samferdselsdepartementet sm gså har sekretariatsfunksjnen fr gruppa. Det er i denne gruppa kntakten mellm departementer g etater skjer. De statlige transprtetatene g Avinr har sin egen styrings- g prsjektgruppe sm ledes av Statens vegvesen. I Retningslinje 1 sies det at i det sentralt rganiserte planarbeidet kan det være aktuelt å innhente egne innspill fra sentrale bruker- g interessegrupper g relevante direktrater. Etatene g Avinr bør vurdere hvrdan dette kan gjøres mest mulig effektivt, herunder ppretting g sammensetting av en referansegruppe. I tillegg til dette skal Statens vegvesen ta initiativ verfr fylkeskmmunene g de største bykmmunene fr å få etablert et kntaktfrum sm skal være en møteplass fr etatenes styringsgruppe g fylkeskmmunene/bykmmunene. Den lkale rganiseringen er mtalt senere i denne saken. Planprsessen i NTP Planprsessen i NTP er en sentralisert venfra g ned -prsess. Den statlige styringen er sterk gjennm de klare retningslinjer gitt av Samferdselsdepartementet g Fisker- g kystdepartementet g det meste av prsessen fregår på statlig nivå. Fr å knytte dette sammen med annen transprtplanlegging fregår det en reginal samrdning ved at NTP avstemmes med reginale transprtplaner eller mtsatt, gjennm reginale kntaktutvalg. Disse utvalgene ledes av Statens vegvesen g sm gså har sekretariatsfunksjn fr disse utvalgene. I retningslinjene pekes det på at innhldet i NTP skal reflektere den etablerte ansvarsdelingen mellm frvaltningsnivåene. Samarbeidet må bygge på denne. Departementene viser i denne frbindelse til at kmmunene bl.a. har ansvar fr arealdispnering g havner. Det er lagt pp til at selve planarbeidet skal skje i t faser:» Utredningsfasen sm startet pp gjennm retningslinje 1 sendt ut 16. feb.2010. Den skal avsluttes med at de statlige transprtetatene verleverer rapprt
Osl Havn KF Side: 3 januar 2011 til departmentene. Etter dette skal det hldes reginale møter på plitisk nivå med utgangspunkt i rapprten. Rapprten sm skal verleveres departementene er ennå ikke ffentlig g det er ikke kjent hva den innehlder m havner g sjøtransprt. Den skal på høring når den er mttatt av departementene. Det sm er kjent er at en statlig arbeidsgruppe fr tverrsektrielle utredninger har kartlagt effektive knutepunkter fr gdstransprt i denne fasen. Kystverket Sørøst, Plan g utredning, har innhentet faktapplysninger fra havnene i denne fasen.» Planfasen startes pp med Retningslinje 2 fra departementene i mars 2011. Den skal bl.a. bygge på de utfrdringer sm avdekkes i utredningsfasen.» Etatenes planfrslag skal freligge februar 2012. Det sendes til uttalelse til fylkeskmmunene g strbyer med frist til juni 2012.» Strtingsmelding fr NTP legges frem januar 2013. Utredningsfasen analyser g utredninger Transprtetatene skal i denne fasen lage en perspektivutredning der planrammer ikke skal legges til grunn. I perspektivutredningen skal følgende drivkrefter g premisser legges til grunn: Inntektsutvikling Næringsutvikling i et internasjnalt perspektiv Beflkning Klima Ny teknlgi I tillegg til utredningsppdraget fra departementene blir det understreket i Retningslinje 1 at etatene g Avinr har et selvstendig ansvar fr innspill sm kan bidra til et framtidsrettet g fleksibelt transprtsystem. Utredningsarbeidet skjer under statlig styring g arbeidsinnsats g knsulentbistand. Mandatet er gitt fra NTP-sekretariatet. Tverrsektrielle utredninger. Departementene har bestilt flere tverrsektrielle utredninger g sm skal utføres av de statlige transprtetatene. I den første skal det redegjøres fr de viktigste flaskehalsene g utfrdringene sm eventuelt hindrer en effektiv utvikling av de intermdale knutepunktene Osl, Kristiansand, Stavanger, Bergen g Trmsø sm alle er utpekte havner etter havne- g farvannslven. Det skal redegjøres fr mangelfull veg- g banetilknytning, samt tilknytningen mellm havn g mlastingsterminaler. I tillegg bes det m at det gjøres en samlet vurdering av knutepunktene i Oslfjrden. Etatene bes gså vurdere m det er andre havner g terminaler sm er sentrale i det nasjnale transprtnettet, g hvrvidt disse har spesielle utfrdringer sm intermdale knutepunkt. Mandatene fr utredningene er gitt av NTP-sekretariatet på ppdrag fra styringsgruppen../. Oversikt ver utredningsprsjektene med bemanning følger vedlagt til rientering.
Osl Havn KF Side: 4 Havnene g NTP Det er et klart plitisk mål både på statlig g reginalt nivå å verføre gdstransprt fra veg til sjø g bane. Dette er gså et viktig mål i NTP. I Retningslinje 1 vises det til at det er kmmunene sm har ansvaret arealdispnering g havner. Utviklingen på disse mrådene sm er så viktig fr målppnåelsen, har staten bare indirekte styring på. Samtidig skal de statlige transprtetatene redegjøre fr viktige flaskehalser g utfrdringer sm styres på det kmmunale nivå. Kntakten med de andre frvaltningsnivåene skal etter Retningslinje 1 skje gjennm de rdinære kanaler, les hørings- g uttalelsesrunder. Fr havnenes del vil det da skje gjennm fylkeskmmunenes medvirkning g deres kntakt med eierkmmunene. Det gjelder gså fr de utpekte havnene sm de statlige etatene skal utrede sm effektive knutepunkter. Fr Osls del blir det riktignk ett ledd mindre frdi Osl kmmune gså er fylkeskmmune. I praksis betyr dette at kmmunene g fylkekmmunene deltar ikke i den praktiske delen av utredningsfasen. Det er altså ingen frmell samhandling mellm havnene sm sjøtransprten er helt avhengig av g de statlige rganer sm departementene har utredningsansvaret til. Det er de samme etatene sm er gitt ppgaven å redegjøre fr prblematikken sm departementene etterlyser. Det sm skjer er en ufrmell infrmasjnsinnhenting sm det er vanskelig å kvalitetssikre../. Fiskeri- g kystministeren har invitert representanter fr havn g sjøtransprt (herunder havnedirektøren i Osl) til møte m styrking av sjøtransprtens knkurranseevne den 27.01.2011. Dette sm et ledd i departementets grunnlagsarbeid fr arbeidet med NTP 2014-2023. FKD har tidligere pplyst at de utpekte havnene skal inviteres til et møte m NTP. Det har så langt ikke skjedd. Medvirkning g samhandling Retningslinje 1 gir de statlige etatene anledning til å innhente innspill fra sentrale bruker- g interessegrupper. Frmen på dette er ikke mtalt i retningslinje 1 g heller ikke definisjnen hva sm er sentrale bruker- g interessegrupper. Nrske Havner er definert representant fr sentrale bruker- g interessegrupper på nasjnalt nivå. Kystverket har nylig fått ppdrag fra FKD m å avhlde møter med de utvalgte havnene fr å gi innspill i utredningsfasen. KV skal utarbeide et mandat fr denne samhandling g sm skal gdkjennes av FKD. Fr øvrig har de statlige transprtetatene et selvstendig ansvar fr å få fram innspill til NTP. Osl Havns deltakelse i NTP-arbeidet Osl Havn KF (HAV) har ved strategi- g utredningssjef Per G. Rekdal deltatt siden starten av NTP-arbeidet i 1999 deltatt i den reginale krdineringsgruppen fr NTP fr Osl g Akershus. Fra Kystverket har KV Sørøst deltatt ved distriktsdirektøren. Etter at Oslpakke 3 (O3) ble vedtatt i Strtinget (St.mld. 17 (08/09) samtidig med NTP 2010-2019, har NTP-arbeidet fr Osl g Akershus i hvedsak dreiet seg m prsjekter i O3. Arbeidet ledes av en styringsgruppe med deltakelse fra byrådet i Osl g fra Akershus fylkeskmmune sammen med Statens vegvesen. Sm følge av at NTP i disse t fylkene i all hvedsak er bmpengefinansiert gjennm Oslpakke 3 ble det besluttet høsten 2009 å legge ned krdineringsgruppen på nyåret 2010 g pprette en faggruppe i O3 med navnet O3 FAG i 2 sammensettinger. Kjernegruppen behandler primært vei- g kllektivprsjekter i
Osl Havn KF Side: 5 Oslpakke 3 g utvidet gruppe sm tar fr seg NTP, jernbaneplaner g andre mer vergripende planer. Osl Havn KF deltar i utvidet gruppe. Der deltar/innkalles Kystverket Sørøst, Osl Havn KF, Jernbaneverket, Akershus fylkeskmmune g byrådsavdeling fr miljø g samferdsel (MOS) på administrativt nivå. Når det gjelder den rådende rganiseringen av selve NTP-arbeidet så er den styrt av de 3 statlige transprtetatene g Avinr. Mye av utredningsarbeidet skjer i regi av disse g internt blant disse. Østlandsfylkene har rganisert sine innspill til NTP gjennm det rganiserte Østlandssamarbeidet. I dette samarbeidet inngår Osl kmmune. Arbeidet skjer i det sm heter fagplitisk utvalg sm ledes av fylkesrådsleder Siv Tørudbakken fra Hedmark. På kntaktutvalgsmøtet i Østlandssamarbeidet i ktber 2010 hvr alle fylkene møter, ble det rientert m innspill til NTP 2010-2023. Havnenes interesse er tatt med i et punkt m effektive terminaler, bedre veg- g banetilknytning g mer gds på jernbane g båt. Osl kmmune har ikke vært direkte invlvert i NTP. Det har til nå vært liten frmell kntakt mellm KV g havnene. Med et mandat fra FKD m kntakten med de utpekte havnene kan dette endre seg. Kystverket Sørøst har tatt pp NTPspørsmål gjennm møter med Oslfjrdhavnene. Osl Havn KF har gitt innspill til Kystverkets stamnettutredning g annet sm tas pp i utredningsfasen sm ble behandlet i havnestyret i juni 2009. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Øknmiske knsekvenser fr Osl Havn KF: - Budsjettmessige frhld: - Havnedirektørens vurderinger: NTP-prsessen er veldig statlig rientert. Det dreier seg m statlige budsjettmidler nå g senere i planperiden. Dette medfører at styringsgruppen har et sterkt fkus på dette. Samtidig favner de nasjnale plitiske målene i NTP utver det sm er direkte statlig ansvar g sm finansieres ver statsbudsjettet. Det innebærer at de statlige virkemidlene fr å nå målene er begrenset. Dette har betydning fr havnenes utvikling. Havnenes rlle i det nasjnale transprtnettet er viktig. Dette gjelder fr transprter innenlands, men særlig gjelder det landet samhandel med utlandet. Samfunnet er avhengig havnene fr å få frem sine frsyninger. Utviklingen med stadig mindre egenprduksjn av frbruksvarer g økende imprt, hvedsakelig i cntainere, tvinger frem en sterkere statlig innflytelse på havnenes rlle i det nasjnale transprtsystemet. At Kystverket nå har fått sm ppgave å stå fr kntakten med de utpekte havnene vil gi håp m at havnene medvirkning bedres. Tidligere NTP er mfatter i liten grad planer fr rasjnell g miljøvennlig imprt til Nrge, dette er en viktig del av sjøtransprten, g burde gis bedre plass. Videre er NTP-arbeidet i liten grad viet havnenes infrastruktur, versikt ver kaier, havnearealer, veier, jernbane g kraner. NTP burde ha en plan fr ønsket utvikling.
Osl Havn KF Side: 6 Den stre utfrdringen fremver er beflkningsveksten i Oslmrådet g den gdsveksten det medfører. Dette bør behandles særskilt. Havnedirektørens frslag til vedtak: Styret tar havnedirektørens redegjørelse til rientering g ber m å bli infrmert m Kystverkets initiativ med sikte på styrets medvirkning i innspill fra havnene. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvrsen teknisk direktør Vedlegg: 1 Oversikt ver utredningsprsjektene med bemanning 2 Invitasjn fra Fiskeri- g kystminister til møte m styrking av sjøtransprtens knkurranseevne