Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse
Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016 i møte den 23.10.2012 sak 55/12. Her er utarbeidelse av en reginal strategi fr flkehelse i Telemark et priritert satsingsmråde. Frmålet med strategien er å vise hvrdan fylkets viktigste flkehelseutfrdringer kan møtes mer effektivt, g hvrdan utviklingen kan påvirkes i psitiv retning. Arbeidet med strategien har vært rganisert sm et prsjekt med bred medvirkning. Det har vært avhldt en innledende kick- ff samling g tre møter med en bredt sammensatt prsjektgruppe. I tillegg har det vært møte med planfrum fr ett av reginrådene, møte med representanter fr Innvandrerrådet, møte med flkehelsekrdinatrene i fylket g med representanter fr ungdmsrådet i fylket. Deltakere fra ulike avdelinger i fylkeskmmunen har gså bidratt gjennm møter g annen samhandling. Prsjektgruppen har bestått av representanter fra: Vest-Telemarkrådet, Midt-Telemarkrådet, Øst-Telemark, Grenlandssamarbeidet, Telemark idrettskrets, Telemark Turistfrening, Telemark Innvandrerråd, Pensjnistfrbundet/ Eldrerådet i Telemark, Telemark Røde Krs, Miljørettet helsevern Ntdden g Grenland, Barn g unge v/ elev- g lærlingembudet g Ungdmsrådet, Rådet fr persner med nedsatt funksjnsevne, NAV, Høgsklen i Telemark, Fylkesmannen i Telemark, Kmpetansesenter rus - regin sør, Brgestadklinikken, Sykehuset Telemark g avdelingene pplæring, areal g transprt, tannhelsetjenesten g reginal utvikling i fylkeskmmunen. Vi takker fr kreative g knstruktive innspill i planprsessen. Telemark fylkeskmmune 19.08.2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Side 2
Innhld Sammendrag... 4 1. Innledning... 6 1.1 Definisjner g begreper... 6 1.2 Bakgrunn fr strategien... 7 1.3 Handlingsplaner... 8 2. Grunnlaget fr pririteringer i strategien... 9 2.1 Nasjnale føringer... 9 2.2 Analyse av helseutfrdringene i Telemark... 10 2.3 Innspill til pririteringer i strategien... 12 2.4 Pririteringer i planperiden... 12 3. Satsingsmrådet ksthld... 14 3.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet ksthld... 14 3.2 Mål g strategier... 15 3.3 Relevante aktører g ressurser... 16 4. Satsingsmrådet fysisk aktivitet... 18 4.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet fysisk aktivitet... 18 4.2 Mål g strategier... 19 4.3 Relevante aktører g ressurser... 21 5. Satsingsmrådet ppvekst... 22 5.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet ppvekst... 22 5.2 Mål g strategier... 23 5.3 Relevante aktører g ressurser... 25 6. Satsingsmrådet aldring... 26 6.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet aldring... 26 6.2 Mål g strategier... 27 6.3 Relevante aktører g ressurser... 28 7. Andre ptensielle satsingsmråder... 29 7.1 Helsefremmende arbeidsplasser... 29 7.2 Innvandrere... 29 7.3 Satsingen frebygging av astma... 30 7.4 Helhetlig kmmunalt flkehelsearbeid kmmunale pilter... 30 8. Samrdning av flkehelsearbeidet... 31 8.1 Felles ansvar... 31 8.2 Det kmplekse flkehelsearbeidet... 31 8.3 Partnerskap fr flkehelse i Telemark... 32 8.4 Fremtidig samarbeid m flkehelsearbeidet i Telemark... 32 Vedlegg 1: Matrise mål g strategier... 36 Side 3
Sammendrag Visjnen fr flkehelsearbeidet er frtsatt «Det gde liv i Telemark» g verdisettet sm ble utarbeidet i det pprinnelige Flkehelseprgrammet (2006-2009) skal frtsatt gjelde. Strategien bygger på følgende tre viktige flkehelseutfrdringer fr Telemark: Livsstilssykdmmer sm hjerte- g karsykdmmer, kreft, psykiske lidelser g muskel g skjelettlidelser. Blant disse sykdmsgruppene ser det ut til at frekmsten av psykiske lidelser er spesielt høy i Telemark Psykiske lidelser sm kmmer til uttrykk bl.a. ved frafall fra videregående skle g unge uføretrygdede. Årsaken finnes ftest i barn g unges ppvekst. Telemark skiller seg ikke spesielt ut på frafallsstatistikken, men skiller seg fra resten av landet ved å ha mange unge uføre g unge sm lever på øknmisk ssialhjelp. Demgrafisk utvikling med en økende andel eldre g de helseutfrdringene sm naturlig vil ppstå i kjølvannet av dette. Dette kan dreie seg m generell funksjnsnedsettelse, fallskader, ensmhet eller demens. Strategien vil møte disse helseutfrdringene med følgende fire satsingsmråder: 1. ksthld 2. fysisk aktivitet 3. ppvekst 4. aldring Satsingen på ksthld g fysisk aktivitet tar sikte på å møte de stre livsstilssykdmmene. Satsingen på ppvekst tar sikt på å mtvirke utviklingen av psykiske lidelser g andre helseutfrdringer. Dette er helseutfrdringer sm både kan være årsak til g sm kan ppstå i kjølvannet av det å falle ut av skle g være ekskludert fra arbeidslivet. Utdanning g arbeid er en av de viktigste enkeltfaktrene fr flks helse. Frmålet med satsingen på eldre er å møte de eldres helseutfrdringene (både i kjølvannet av at de blir flere g eldre) g utsette behvet fr helse- g msrgstjenester lengst mulig. I tillegg til de fire hvedsatsingsmrådene innehlder strategien gså frslag m nen mulige utviklingsmråder. Dette gjelder helsefremmende arbeidsplasser, innvandrere, utfrdringer med astma g kmmunale pilter med helhetlig flkehelsearbeid. I henhld til Flkehelselven skal fylkeskmmunen være pådriver fr å samrdne flkehelsearbeidet i fylket. I strategien har vi derfr gså presentert tre alternative partnerskapsmdeller g freslår et partnerskap i frm av en sentral reginal styringsgruppe sm har et krdinerende ansvar fr hele flkehelsearbeidet. Det er lagt pp til at denne strategien skal følges pp med én eller flere handlingsplaner. Realiseringen av disse handlingsplanene vil imidlertid avhenge av m de aktørene sm berøres eller sm utfrdres i strategien, har vilje eller ønske m å delta i å gjennmføre satsingsmrådene. Den endelige strategiens bredde g ambisjner vil begrenses av ulike aktørers vilje eller muligheter til å delta med sin kmpetanse g ressurser. Side 4
STRATEGIER 1. Ksthld 1.1 Videreføring g spredning av tiltak g tilbud under HEFRES-paraplyen til kmmuner, barnehager g skler/sfo. 1.2 Videreutvikling av tiltak g tilbud under HEFRES-paraplyen innenfr nye mråder (tannhelsetjenesten g helsestasjn/sklehelsetjenesten) 1.3 Kmpetanseutvikling m ksthld g atferdsendringer 2. Fysisk aktivitet 2.1. Barn g unge: Videreføring av tiltak g tilbud under HEFRES-paraplyen (Aktiv skle 365, Alle barn sykler, Friluftsliv i sklen) samt utvikle frisklivstilbud til vervektige barn g unge 2.2. Vksne i risikgruppen: Utvide frisklivstilbud til flest mulig samt evaluere tilbudet 2.3. Infrmasjn, råd g veiledning m aktivitetstilbud g nærfriluftsliv i kmmunene 2.4. Stimuleringsrdning til lag g freninger sm tilbyr aktiviteter rettet mt grupper sm er lite fysisk aktive 3.1 Barnehage: satsing på kmpetanse m psykssialt miljø g barn sm bekymrer 3. Oppvekst 3.2 Helsestasjn/sklehelsetjeneste: Tjenesteutvikling i helsestasjn g sklehelsetjenesten 3.3 Sklearenaen (behandles nærmere i Reginal plan fr ppvekst g kmpetanse) 3.4 Fritidsarenaen: Mbilisere frivillige aktører til inkludering av barn g unge uten fritidsaktiviteter 3.5 Samhandling mellm kmmunale tjenester med relevans fr barn g unge (barnehage, skle, helsestasjn/ sklehelsetjeneste, PPT, barnevern, rustjeneste g psykisk helsetjeneste) 4.1. Fysisk tilrettelegging (universell utfrming g nærmiljøsatsing) 4. Aldring 4.2. Frsøk med utvikling av frebyggende tiltak (hverdagsrehabilitering, ppsøkende virksmhet hs eldre g frebyggende treningsgrupper fr eldre) 4.3. Mbilisering av friske eldre til frivillig barne- g ungdmsarbeid samt msrgsarbeid Side 5
1. Innledning Denne strategien har sm ambisjn å møte Telemarks største flkehelseutfrdringer g bidra til en ønsket bærekraftig utvikling når det gjelder helsetilstanden til fylkets innbyggere frebygge mer fr å reparere mindre. Visjnen er «Det gde liv i Telemark». Det betyr at beflkningen skal ppleve å ha et gdt liv i Telemark g at Telemark skal være et attraktivt g levedyktig samfunn. Frbedring g utjevning av levekår er avgjørende fr flks helse, g livstil sm påvirker helsen, er fte en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Veien mt bedre flkehelse er «den gylne middelvei». Det betyr at flkehelsearbeidet ikke bare består i å påvirke beflkningens helseatferd, men gså beflkningens deltakelse i ssiale fellesskap. Videre kan den gylne middelvei frstås sm at flkehelsearbeidet ikke dreier seg m å frvente at alle skal leve pp til ekstreme sunnhetsidealer, men mer m å stimulere beflkningen på en slik måte at alle får mulighet g lyst til å bidra med ne. Arbeidet fr en gd flkehelse mfatter synliggjøring av helsebetydningen i alle sektrer g alle faggrupper, plitiske pririteringer, helsetenking i plan g frvaltning samt tilrettelegging fr deltakelse fra frivillig sektr. Det er dette vi mener med «Helse i alt vi gjør» frdi helse ppstår der hvr flk br, arbeider, elsker g leker. Strategien tar sikte på å bidra til dette gjennm fire strategiske satsingsmråder. Ambisjnene er at det skal være en strategi fr hele Telemark fylke, der både ffentlige, frivillige g private aktører vil være sentrale. Det betyr at strategiene frutsetter en innsats g ikke minst samhandling mellm flere aktører. Strategien må videre betraktes sm en invitasjn til ulike aktører m å delta i en felles innsats fr flkehelsen i Telemark. 1.1 Definisjner g begreper Definisjn av flkehelse Flkehelse er et samlebegrep sm beskriver beflkningens helsetilstand, hva sm påvirker helsen g hvrdan helsen frdeler seg blant innbyggerne. Helsefremmende arbeid tar sikte på å øke mtstandskraft mt sykdm, skape livskvalitet g mestringsevne. Frebyggende arbeid innebærer tiltak sm har til frmål å redusere risik fr at sykdmmer g ulykker ppstår. Med helse frstås innbyggernes pplevelse av verskudd til å mestre hverdagens krav g leve et gdt liv både fysisk, psykisk, ssialt g kulturelt. Hvrfr flkehelsearbeid? Gd helse en ressurs både fr den enkelte g fr samfunnet sm helhet. Fr det første vil det å ha et sykdmsfritt liv g ppleve gd livskvalitet være et gde i seg selv. Fr det andre vil flkehelsen spille en viktig rlle ved å redusere presset på velferdsrdningene. Fr det tredje vil en frisk beflkning både fysisk, psykisk g ssialt være en viktig ressurs fr samfunnet, frdi et bærekraftig samfunn frutsetter «menneskelige kapital» sm har evne til å prdusere, innvere g skape gde lkalsamfunn. Gd helse skaper levedyktige lkalsamfunn g gde lkalsamfunn fremmer gd helse. Fr det fjerde dreier flkehelsearbeidet seg m å jevne ut ssiale helsefrskjeller. Side 6
Hva er flkehelsearbeid? Flkehelsearbeidet er sektrvergripende g har et langsiktig perspektiv. Det sektrvergripende innebærer at de faktrene sm påvirker helsen (helsedeterminantene) mfatter mange arenaer g samfunnsmråder. Det langsiktige perspektivet innebærer at det kan være et langt tidsspenn mellm helsedeterminantene g knsekvensene de har på flks helse. I tillegg til disse t kjennetegnene, bærer gså flkehelsearbeidet preg av at det kan være vanskelig å se et tydelig årsak-virkning-mønster mellm helsesituasjnen g det sm påvirker. De tre egenskapene tilsier at flkehelsearbeidet er kmplekst, g slike kmplekse plitikkmråder mtales gjerne sm «wicked prblems» (ndartede prblem). Flkehelsearbeidet utfrdrer derfr de tradisjnelle sektrgrensene g ansvarsmrådene, g ppfrdrer samtidig til samarbeid g partnerskap mellm mange aktører sm påvirker beflkningens hverdag. I dette ligger gså muligheter fr at møtene mellm ulike aktører kan bidra til at nye ideer g arbeidsmetder utvikles. Sm følge av den kmpleksisen flkehelsearbeidet må frhlde seg til, frutsetter det nyskapende g innvative arbeidsfrmer i samspill mellm ffentlige, private g frivillige aktører. Lange tidshrisnter mellm årsak g virkning i flkehelsearbeidet, frutsetter gså langsiktig plitisk tenkning. Fylkeskmmunens særskilte ansvar Fylkeskmmunens rlle er å understøtte kmmunene i deres flkehelsearbeid g være pådriver fr g samrdne flkehelsearbeidet i fylket i nært samarbeid med andre aktører med ansvar, interesser g ressurser relatert til beflkningens helse. Flkehelselven beskriver at fylkeskmmunen har et særlig ansvar i frhld til å fremme flkehelse innen de ppgaver g med de virkemidler sm fylkeskmmunen er tillagt. Dette skal skje gjennm reginal utvikling g planlegging, frvaltning g tjenesteyting g tiltak sm kan møte fylkets flkehelseutfrdringer. Fylkeskmmunen skal særlig være ppmerksm på trekk ved utviklingen sm kan skape eller ppretthlde ssiale eller helsemessige prblemer eller ssiale helsefrskjeller. 1.2 Bakgrunn fr strategien Reginal strategi fr flkehelse er frankret i Reginal strategiplan 2012-2016 (Bærekraftig Telemark). Her heter det at den reginale strategien fr flkehelse skal: synliggjøre g avklare reginalt pririterte satsingsmråder g virkemiddelbruk freslå relevante kunnskapsbaserte tiltak g virkemidler freslå hensiktsmessig rganisering g prfilering fr samrdnet innsats Telemark fylke har hatt en systematisk satsing på flkehelsearbeidet i frm av å ha bygd pp både en infrastruktur g en kmpetanse på mrådet. Flkehelsearbeidet i Telemark har sin histrie tilbake til Strtingsmelding nr. 16 (2002-2003), Resept fr et sunnere Nrge. Etter ppstarten av prsjektet i 2004, har flkehelsearbeidet i Telemark vært gjennm t prgramperider, den ene fra 2006-2009 g den andre fra 2010-2012. Flkehelsestrategien fr 2012-2016 tar sikte på å bygge videre på flkehelsearbeidet fra tidligere perider, både det verdimessige grunnlaget g de tiltak g virkemidler sm er utviklet, herunder prfileringen av flkehelsearbeidet. Flkehelsearbeid i fylkeskmmunens regi har siden ppstart hatt sin «grunnmur» i det verdisett sm ble utarbeidet i det pprinnelige Flkehelseprgrammet (2006-2009). Her heter det: Side 7
Sentrale verdier i flkehelsearbeidet blir å arbeide fr at hele beflkningen pplever deltakelse, mestring g gd livskvalitet, med økt fkus på ressurser mer enn begrensninger, bygd på et mangfld av muligheter g handlingsrm, likeverdighet, deltakelse g myndiggjøring, samt raushet i frhld til andre. Det praktiske flkehelsearbeidet består av en rekke satsinger g knkrete tiltak. En viktig del av satsingen har vært knyttet til satsingsmrådet «Helsefremmende skler g barnehager» (Telemarksmdellen av HEFRES) sm innbefatter ulike tiltak rettet mt barnehager g skler, herunder prsjektet «Den gde sklehelsetjenesten». Andre viktige satsinger har vært frisklivssentre, nærfriluftsliv g Helse i plan. 1.3 Handlingsplaner Reginal strategi fr flkehelse i Telemark vil bli fulgt pp med en eller flere handlingsplaner sm beskriver mer detaljert iverksettelse av de freslåtte strategiene. En frutsetning fr at det skal utarbeides en handlingsplan fr de freslåtte strategiene, er at relevante aktører bidrar med ressurser g/eller virkemidler innenfr de ulike satsingene. Fruten fylkeskmmunen selv, vil sentrale aktører være kmmunene, frivillig sektr g statlige reginale rganer. Dessuten vil realiseringen av handlingsplanene være avhengig av at relevante aktører samarbeider m innsatsen i frhld til strategiens mål. Side 8
2. Grunnlaget fr pririteringer i strategien Reginal strategi fr flkehelse har sm mål å bidra til å samrdne flkehelsearbeidet i reginen, sentrert rundt nen pririterte satsingsmråder g målgrupper. Pririteringene i planen bygger på tre kilder: nasjnale g reginale føringer, analyser av helseutfrdringene g innspill fra samarbeidspartnere. 2.1 Nasjnale føringer Strategien tar generelt utgangspunkt i de lvpålagte ppgavene sm fylkeskmmunen g andre ffentlige tjenester har i frhld til flkehelsearbeidet g spesielt følgende tre nasjnale styringsdkumenter: - St. meld. 20 (2006-2007) Nasjnal strategi fr å utjevne ssiale helsefrskjeller - St. meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsrefrmen - Meld. St. 34 (2012-2013) Flkehelsemeldingen Nasjnal strategi fr å utjevne ssiale helsefrskjeller Målsettingen i St. meld. 20 (2006-2007) er å redusere de ssiale helsefrskjellene ved å bedre helsesituasjnen spesielt fr de gruppene sm har dårligst helse. Meldingen legger til grunn at de ssiale frskjellene i flks helse i hvedsak skyldes frskjeller i materielle, psykssiale g atferdsrelaterte risikfaktrer. Satsingen retter seg mt å gi alle like muligheter ved å rette ppmerksmheten mt de frhld sm begrenser menneskets handlingsrm. Siden ssi-øknmisk bakgrunn eller ressursfrdelingen i samfunnet påvirker helseatferd sm røyking, fysisk aktivitet g ksthld, anses dette å utgjøre det handlingsrmmet enkeltindivider ikke selv har mulighet til å velge, g vil dermed gså være fellesskapets ansvar å påvirke. Meldingen viser til følgende fire satsingsmråder sm har til hensikt å utjevne ssiale helsefrskjeller: redusere ssiale frskjeller i barn g unges ppvekstvilkår redusere ssiale frskjeller i helseatferd g bruk av helsetjenester ssial inkludering, dvs. mennesker sm står i fare fr å falle utenfr skle, arbeid g andre viktige ssiale arenaer, med bruk av både universelle g selektive tiltak utvikling av kunnskap g sektrvergripende tiltak (kunnskap m årsaker g partnerskap fr flkehelse) Samhandlingsrefrmen St. meld. 47 (2008-2009) mhandler Samhandlingsrefrmen sm bl.a. tar utgangspunkt i at helsetjenesten har strt fkus på behandling av sykdmmer framfr frebygging g tidlig innsats fr å mestre eller redusere krnisk sykdmsutvikling. Meldingen peker i den frbindelse på at vi blir flere eldre g flere med krniske g sammensatte sykdmstilstander. Herunder vises det til at ikke smittsmme sykdmmer sm kls, diabetes 2, demens, kreft g psykiske lidelser er sykdmmer i sterk vekst g representerer derfr en fremtidig utfrdring fr helsevesenet. Det er tre sentrale grep i refrmen, hvrav det mest relevante i denne Side 9
sammenheng er styrking av kmmunenes rlle fr i større grad å kunne frebygge sykdmsfrløp. Frventningene til kmmune er at det frebyggende arbeidet styrkes gjennm tidligere innsats g bedre krdinering av tjenestene. Selv m meldingen legger str vekt på de eldre, inkluderer den gså andre grupper. Sentrale tiltak i meldingen er: å få bedre versikt ver grunnleggende helseutfrdringer rette innsatsen mt tiltak sm gir dkumentert effekt, nærmere bestemt grupper i risiksnen etablering av kmmunale lærings- g mestringstilbud, bl.a. lavterskeltilbud helsestasjns- g sklehelsetjenesten, med økt vekt på psykisk helse tiltak sm bedre helsesektrene evne g kapasitet til å arbeide tverrfaglig med flkehelsearbeid kmpetansebygging innen frbyggende helsetjenester, f.eks. ernæring, samfunnsmedisin g miljørettet helsevern Flkehelsemeldingen Flkehelsemeldingen tar utgangspunkt i både utfrdringene med ssiale helsefrskjeller sm mtales i St. meld. 20, g livsstilssykdmmer sm mtales i St. meld. 47. Målsettingen i meldingen er med andre rd reduserte ssiale helsefrskjeller g at beflkningen skal ppleve flere leveår med gd helse g trivsel. Dessuten heter det i meldingen at flkehelseplitikken tar sikte på å skape et samfunn sm fremmer helse i hele beflkningen. Spesielt legges det vekt på nye helseutfrdringer med økende vervekt g fedme, livsstilsykdmmer g psykiske prblemer. De satsingsmrådene sm meldingen legger vekt på, g sm har relevans fr reginale g lkale aktører er: - Styrking av helsestasjns- g sklehelsetjenesten - Økt fysisk aktivitet - Økt kmpetanse på ernæring i barnehager g skler - Styring av frivillig sektr sm flkehelseressurs 2.2 Analyse av helseutfrdringene i Telemark Flkehelsemeldingen fr Telemark (2013) innehlder en gjennmgang av freliggende statistikk m helsefrhldene i Telemark g faktrer sm påvirker helsen. Meldingen ppsummerer helsesituasjnen i Telemark på følgende måte: Helseutfrdringer: Telemark har en str andel uføretrygdede g andelen er vksende. Det er t stre grupper med uføretrygdede. Den største er uføre med muskel- g skjelettlidelser g den andre med psykiske lidelser. Telemark har en høy andel psykiske lidelser, målt i frhld til diagnser fastsatt hs fastlege, legemiddelbruk g pasienter ved sykehusene. Det er en klar frbedring i flks tannhelse, både i Telemark g i landet sm helhet Helseatferd: De er en klar nedgang i antall røykere både i landet sm helhet g i Telemark. Ksthldet i landet sm helhet er ikke i tråd med nasjnale anbefalinger. Side 10
Skleundersøkelse i Telemark viser at ksthldet blant ungdmsskleelever ikke følger nasjnale anbefalinger. Overgang til vksenlivet: Det er generelt et strt frafall fra videregående skle i Nrge, men det er ikke større frafall i Telemark enn i landet sm helhet. Det er generelt str vekst i andelen unge uføre i landet. Andelen unge uføre er klart større i Telemark enn i resten av landet. Det er klart større andel unge sm har hatt øknmisk ssialhjelp i Telemark sammenlignet med resten av landet. Ssi-øknmiske frhld Blant de med lav inntekt g lav utdanning er helseutfrdringene større enn fr de med høy utdanning/inntekt. Telemark er det ne lavere utdanning enn resten av landet. Generelt kan vi knkludere med at helseutfrdringene i Telemark ikke skiller seg vesentlig fra helseutfrdringene i landet sm helhet. De stre sykdmsgruppene mfatter livsstilssykdmmer sm hjerte- g karsykdmmer, kreft, psykiske lidelser g muskel- g skjelettlidelser. Når det gjelder frekmsten av hjerte- g karlidelser, kreft g muskel- g skjelettlidelser, er sykdmsbildet i Telemark mtrent det samme sm i landet fr øvrig. Derimt tyder statistikken på at det er en større frekmst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet sm helhet. Det er gdt dkumentert at frekmsten av hjerte- g karsykdmmer påvirkes av beflkningens helseatferd. I tillegg vil helseatferden ha betydning fr frekmsten av kreft, psykiske lidelser g muskel- g skjelettlidelser. Med helseatferd menes enkeltindividers atferd sm har betydning fr helsen g mfatter bl.a. ksthld, fysisk aktivitet, bruk av tbakk g snus samt bruk av rusmidler. Undersøkelser har vist at en str del av beflkningen har et mindre sunt ksthld enn det sm er anbefalt. Mer knkret fremgår det at beflkningen har et fr høyt inntak av sukker g fett g et fr lavt inntak av frukt g grønt. På den andre siden ser vi at en større del av beflkningen er mer aktive, men det er likevel mtrent 20 prsent av beflkningen sm anses å være lite aktive. Undersøkelser har gså vist at aktivitetsnivået er avtakende i ungdmstiden g mye tyder på at ungdm i dag bruker mye av fritiden til passive aktiviteter. I tillegg vet vi at det er stre ssiale frskjeller dvs. i frhld til inntekt g utdanning når det gjelder hvem sm er fysisk aktiv. Mange barn g unge pplever vanskeligheter i ppveksten, ne sm kmmer til uttrykk i vergangsfasen skle, utdanning g arbeidsliv. Det synliggjøres i frm av frafall fra videregående skle, prblemer med å kmme inn på arbeidsmarkedet g ungdm sm har behv fr ffentlige livspphldsytelser (ssialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger). I Telemark sm i resten av landet, er det strt frafall fra videregående skle. I tillegg skiller Telemark seg ut ved å ha en relativt str andel unge sm mttar øknmisk ssialhjelp g unge sm mttar uføretrygd. Det er rimelig å anta at disse vergangsutfrdringene både har helsemessige årsaker g vil skape framtidige helseprblemer dersm unge ikke blir aktive deltakere i arbeids- g samfunnsliv. I Telemark sm i resten av landet vil vi få en økende andel eldre ver 80 år fra g med 2020. Dette representerer i seg selv ikke en flkehelseutfrdring. Tvert imt kan eldre betraktes sm en ressurs i flkehelsearbeidet. Det er likevel en kjensgjerning at eldre er i en livsfase hvr risiken fr sykdm øker. Denne risiken avhenger bl.a. av tidlige helseatferd g Side 11
miljøpåvirkning. Blant eldre vil det gså være ssiale utfrdringer sm følge av svekket funksjnsevne g at ssiale nettverk blir mindre. 2.3 Innspill til pririteringer i strategien En mfattende medvirkningsprsess ligger til grunn fr pririteringene i denne strategien. Prsjektgruppen med 25 representanter fra ffentlig sektr (stat, fylke g kmmune), frivillige rganisasjner, interesserganisasjner g kmpetansesentre, har gitt viktige innspill. I tillegg er det gjennmført medvirkningsprsesser med kmmunale flkehelsekrdinatrer, ungdmsråd, innvandrere g reginråd (se vedlegg fr nærmere versikt). Innspillene fra prsessen kan ppsummeres i følgende punkter: Behv fr bedring av ksthld både med tanke på den langsiktige helsegevinsten g med tanke på å ivareta en gd tannhelse Øke den fysiske aktiviteten i beflkningen generelt Arbeide fr å bedre den psykiske helsen i fylket Satsing på helsefremmende g inkluderende tiltak verfr barn g unge Redusere frafall i videregående skle g andelen unge uføretrygdede Fremme ssial inkludering Bedring av helsen hs den eldre delen av beflkningen, både fysisk g psykisk Analysen av innspillene viser fr det første at mange legger vekt på den psykiske helsen, både direkte g indirekte gjennm freslåtte tiltak. Begrunnelsen fr dette er først g fremst statistikken sm tyder på frekmsten av psykisk helse er str i Telemark. Gjennmgangen viser fr det andre at innspillene retter seg mt helsedeterminantene ksthld g fysisk aktivitet. Indirekte innebærer dette en satsing sm vil påvirke flere av livsstilssykdmmene, både fysiske g psykiske lidelser. Fr det tredje rettes ppmerksmheten mt ssial inkludering sm i første rekke vil ha relevans fr den psykiske helsen, men gså den fysiske. Fr det fjerde retter frslagene seg mt ulike målgrupper, spesielt barn g unge, men gså eldre g innvandrere. I frhld til barn g unge dreier dette seg m ksthld g fysisk aktivitet med tanke på tidlig frebygging av livsstilssykdmmer, samtidig sm det gså dreier seg m ssial inkludering g mestring av vergangen til vksenliv g arbeidsliv. Når det gjelder eldre legges det vekt på en sunn alderdm, ne sm innbefatter både fysisk g psykisk helse, herunder ensmhet. Blant innvandrergruppene legges det vekt på både ksthld g ssial inkludering. I denne krte ppsummeringen av innspillene er det naturlig at enkelte innspill ikke har kmmet med. Oppsummeringen er imidlertid såpass generell at de fleste innspill vil falle inn under punktene sm er nevnt ver. 2.4 Pririteringer i planperiden Det har vært gjennmgående enighet m at Reginal strategi fr flkehelse i Telemark skal priritere slik at nen utfrdringer g grupper framstår tydelig i planperiden. Siden flkehelsearbeidet bygger på prinsippet m «helse i alt vi gjør», innebærer pririteringene at mange relevante utfrdringer er tnet ned i denne planperiden. Side 12
En tydelig priritering skaper frutsigbarhet mkring hvilke satsingsmråde sm vil få særlig ppmerksmhet g støtte i strategiperiden, g sm vil ligge til grunn fr partnerskapsarbeidet sm initieres av fylkeskmmunen. Samtidig vil det være slik at de ulike aktørene i flkehelsearbeidet, både reginalt g lkalt, kan gjøre sine egne pririteringer utver de satsingsmråder g målgrupper sm den strategiske planen beskriver. På bakgrunn av sentrale styringsdkumenter, analysen av flkehelseutfrdringene i Telemark g ikke minst innspillene i prsessen, vil strategien innehlde følgende fire satsingsmråder: Ksthld Fysisk aktivitet Oppvekst Aldring Hvert av satsingsmrådene vektlegger de frskjellige målgruppene ne ulikt. Generelt legges det str vekt på barn g unge. Dette gjelder både i satsingen på ksthld, fysisk aktivitet g psykisk helse (ppvekst), ne sm er i tråd med både Flkehelsemeldingen g høringsinnspillene. Psykisk helse - sm er et av mrådene hvr Telemark har særskilte utfrdringer - er ellers et gjennmgangstema både i satsingen på ppvekst g i eldresatsingen. I strategiene frutsettes det at innsatsen rettes inn mt utsatte samfunnsgrupper fr å utjevne ssiale helsefrskjeller. Fr øvrig vil intensjnen i Samhandlingsrefrmen ivaretas ved at flere satsingsmråder tar sikte på å støtte pp m det kmmunale tjenestetilbudet, herunder kmmunal pleie g msrg g helsestasjn- g sklehelsetjenesten. Hver av disse fire satsingsmrådene er i de påfølgende avsnittene presentert med en krt begrunnelse g status, etterfulgt av mål g strategier. Sm et utgangspunkt fr å få til bred innsats der flere aktører kan bistå fr å nå målene, er det gså skissert hvilke ressurser eller aktører sm vil kunne bidra til å nå målene. Dette må gså frstås sm en ppfrdring til tverrsektrielt samarbeid m flkehelsearbeidet g en invitt til ulike samfunnsaktører m å vurdere sitt ansvar g muligheter fr å bidra. I tillegg til de fire hvedsatsingsmrådene, har vi gså freslått tre utviklingsmråder. Med dette menes at mrådene er relevant fr flkehelsen, men at kunnskapsgrunnlaget vi har m de respektive mrådene, ikke gir grunnlag fr å utfrme knkrete strategier. Strategien fr de fire utviklingsmrådene vil derfr være å utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag fr en eventuelt målrettet innsats på mrådene. Strategien er ambisiøs i den frstand at den invlverer mange mråder g aktører. Dette har bakgrunn i at den anses å være en strategi fr hele Telemark g ikke bare Telemark fylkeskmmune. Det betyr gså at de ressursene sm er tilgjengelige, avhenger av ulike aktørers ønske g vilje til å stille med ressurser fr å realisere strategien. Behvet fr å priritere avhenger således ikke av fylkeskmmunens kapasitet g budsjetter, men heller av de ressursene sm relevante aktører i Telemark er villig til å legge inn i flkehelsearbeidet. Side 13
3. Satsingsmrådet ksthld 3.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet ksthld Hvrfr satsingsmrådet ksthld? Det vi spiser g drikker påvirker helsa vår. Ksthldet påvirker risiken fr livsstilsykdmmer sm vervekt, diabetes type 2, hjerte- g karsykdmmer, beinskjørhet g kreft. Selv m beflkningen generelt sett har et bra ksthld, er det stre grupper sm spiser mat med fr mye salt, sukker, usunt fett g sm får i seg fr mye energi. I utgangspunktet er det våre individuelle valg sm avgjør hva vi velger å spise g drikke. Ksthldet påvirkes samtidig av mange andre faktrer, både av det tilbudet sm finnes (tilgjengelighet), markedsføringen av ulike prdukter, den enkeltes øknmi, vaner g hldninger. Rent statistisk ser vi at flere av disse påvirkningsfaktrene skaper ssiale frskjeller i matvalg, ne sm igjen kan bidra til å frklare de ssiale helsefrskjellene. Barn g unge er en særlig viktig målgruppe frdi spisevaner etableres i ung alder. I tillegg er freldrene en svært viktig målgruppe frdi de i mange år velger fr barna. Gd kunnskap m mat, ksthld g ernæring hs nøkkelpersnell sm har med barn å gjøre, er derfr blant tiltak sm kan bidra til at flere får gde matvaner. Dette gjelder særlig ansatte i barnehager, skler/sfo, kantiner g helsevesenet. Status på innsatsmrådet ksthld Ksthldsatsinga i Telemark har i hvedsak vært rettet inn mt barn g unge. Særlig har fylkeskmmunen via prgrammråde HEFRES satset på tiltaket Fiskesprell, g har bl.a. vært nasjnalt piltfylke fr denne satsingen. Fiskesprell er et nasjnalt tiltak fr å bedre ksthldet i barnehager, skler g til en viss grad gså i hjemmet. Et annet større prsjekt har vært «Sunne kantiner». Dette prsjektet har hatt sm frmål å påvirke sklekantiner til å ha et sunnere tilbud til elevene. I begge disse tiltakene er frmålet å påvirke ksthldet gjennm å tilby sunne, gde g lettlagde retter. I tillegg til at dette bidrar til et sunnere ksthld gjennm det knkrete tilbudet barn g unge får i barnehagen eller på sklen, er intensjnen gså å gi inspirasjn til g eksempler på ksthld g retter sm kan tilrettelegges i hjemmet. Et tredje prsjekt er «vannprsjektet» sm har dreid seg m å gjøre vann tilgjengelig på sklene, sm alternativ til sukkerhldige drikker. Telemark hadde tidligere hatt ei ressursgruppe fr ksthld ledet av Fylkesmannen. Denne gruppa initierte g gjennmførte tiltak. Gruppa sørget gså fr samrdning mellm aktørene, sm blant annet var tannhelsetjenesten, helsestasjn g sklehelsetjenesten, høysklen, fylkesmannen g leder fr Helsefremmende barnehager g skler (HEFRES). Per i dag er denne gruppa ikke i virksmhet. Videre satsing på ksthld Satsingen på ksthld har vært vellykket i den frstand at flere tiltak rettet mt barn g unge (g indirekte freldre) i dag er implementert/i daglig drift. Den videre satsingen vil derfr bestå i videreføre g spre disse tiltakene til flere i de aktuelle målgruppene, dvs. barnehager, sklekantiner g SFO. Side 14
Ytterligere satsing på ksthld vil dreie seg m å finne nye kanaler fr spredning av ksthldskunnskap g praktiske ferdigheter i å lage sunn mat slik man har høstet gde erfaringer med i prsjektene Fiskesprell g Sunne kantiner. Både tannhelsetjenesten g helsestasjn- g sklehelsetjenesten er egnede kanaler fr å spre slik ksthldsinfrmasjn. Sistnevnte aktør må gså ses i sammenheng med den nasjnale g reginale satsingen på å styrke helsestasjn- g sklehelsetjenesten. Andre aktuelle kanaler kan være frisklivssentraler, bedriftskantiner eller kantiner i ffentlige virksmheter. Spredningen av infrmasjn m gde ksthldsvaner freslås gså fulgt pp med en innsats fr å innføre nasjnale retningslinjer fr ksthld i barnehager g skler. I strategien freslås det å gjenpprette en ressursgruppe fr satsingen på ksthld. Bakgrunnen fr dette er å utarbeide mer knkrete handlingsplaner fr spredning av ksthldsatsingen både innenfr barnehager g skler, g gjennm nye kanaler g arenaer. 3.2 Mål g strategier Innenfr dette satsingsmrådet er hvedmålet å bedre ksthldet blant beflkningen i Telemark. Dette er mer knkret frmulert i tre delmål knyttet til ksthldet hs barn g unge, samt til enkelte risikgrupper. Hvedmål Delmål Telemarkingene har et ksthld sm er i tråd med nasjnale anbefalinger 90 prsent av kmmunale g private barnehager skal vite m g følge nasjnale retningslinjer fr mat i barnehagen 75 prsent av grunnsklene skal vite m g følge nasjnale retningslinjer fr sklemåltidet 75 prsent av de videregående sklene skal ha «sunn kantine». Dette innebærer at de følger nasjnale retningslinjer fr sklemåltidet (ikke sukkerhldig mat g drikke) Økt andel barn g unge i Telemark sm spiser 5 m dagen Økt andel av barn g unge sm spiser fisk t ganger i uka Redusere andelen barn g unge sm spiser g drikker sukkerhldig mat g drikke Økt infrmasjn g veiledning m ksthld til risikgrupper via frisklivssentraler Vi har i dag ikke statistikk sm gjør det mulig å få ne systematiske versikt ver inntak av ulike typer matvarer eller andre relevante indikatrer i Telemark. Målene fr satsingsmrådet ksthld er derfr rundt frmulert. I strategiperiden tar vi imidlertid sikte på å etablere et system fr bedre måling av matvareinntak. I tillegg til de målene sm er skissert ver, freslås det gså et mål m å bedre ernæringsarbeidet i pleie- g msrgssektren. Dette vil imidlertid være en del av satsingsmrådet aldring. Side 15
Strategier Strategiene på ksthldsmråde dreier seg m videreføring, spredning g videreutvikling av tiltak g tilbud i HEFRES, styrking av ksthldstilbudet til frisklivssentralene g satsing på samhandling. Dette innbefatter gså en strategisk satsing på å få flest mulig barnehager g skler til å ta i bruk nasjnale retningslinjer fr mat i barnehage g skle. Videreføring g spredning av HEFRES-tiltak g -tilbud til kmmuner, barnehager g skler/sfo Videreføring g spredning av Fiskesprell til flere barnehager g SFO Etablering av sunne kantiner ved skler sm har kantinetilbud Sikre at vann er lett tilgjengelig på alle arenaer hvr barn g unge ferdes, gså fritidsarenaene. Innføre nasjnale retningslinjer fr ksthld Videreutvikling ved å anvende metder i HEFRES på nye/andre mråder Ksthldsinfrmasjn på nye måter via helsesøster- g sklehelsetjenesten til barn g freldre Ksthldsinfrmasjn på nye måter via tannhelsetjenesten til barn g freldre Økt samhandling mellm tannhelsetjenesten g helsestasjn/sklehelsetjenesten fr alternative måter å få ønsket atferdsendring i frhld til risikutsatte. Satsing på kmpetanse m ksthld g atferdsendringer i Helsestasjn- g sklehelsetjenesten Tannhelsetjenesten Frisklivssentraler Det freslås gså å etablere en egen ressursgruppe innenfr satsingsmrådet ksthld. Frmålet med en slik gruppe vil være å vurdere den samlede virkemiddelbruken, ha ansvar fr kartlegginger g evalueringer samt freslå tiltak, justeringer g endringer innenfr satsingsmrådet. Gruppa vil samle kmpetansemiljøet innen ernæring i fylket g bidra til økt samhandling. 3.3 Relevante aktører g ressurser De viktigste aktørene på dette mrådet har til nå vært fylkeskmmunen v/flkehelse g tannhelsetjenesten. Ellers har Høgsklen i Telemark bidratt med kmpetanse på mrådet. Strategien peker gså på t andre viktige aktører. Dette er helsestasjn-/sklehelsetjenesten g tannhelsetjenesten. Helsestasjn- g sklehelsetjenesten har sm tannhelsetjenesten, et ffentlig ansvar fr å fremme ksthldet blant barn g unge. Disse tjenestene skal identifisere g følge pp utsatte barn, videreføre faglig kmpetanse m ernæringsutfrdringer g være en aktiv partner fr å utvikle effektive universelle flkehelsetiltak innen andre sektrer g aktuelle arenaer. I videreutviklingen av metder innenfr HEFRES vil disse aktørene spille en viktig rlle. Både helsestasjn/sklehelsetjenesten g tannhelsetjenesten har tette relasjner til både barnehage, sklefritidsrdningen g sklene. Disse tjenestene har et særlig ansvar, g representerer en arena med et strt ptensial fr å påvirke både det daglige matinntaket til barna g de fresattes bevissthet m ksthld. Side 16
I tillegg til de nevnte aktørene legger strategien pp til å invlvere både frisklivssentraler g frivillig sektr. Frisklivssentraler vil ha en rlle å spille i satsingen på ksthld verfr risikutsatte grupper. Frivillig sektr kan i tillegg spille en rlle i å tilby sunt ksthld g ellers påvirke ksthldet på fritidsarenaen. Side 17
4. Satsingsmrådet fysisk aktivitet 4.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet fysisk aktivitet Hvrfr satsing på fysisk aktivitet? Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er gdt dkumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risiken fr å utvikle høyt bldtrykk, diabetes type 2, bldprpp, fedme g psykiske uhelse. Bevegelse g fysisk utfrdringer er nødvendig fr nrmal vekst g utvikling hs barn g unge. Den vksne beflkningen er blitt mer aktive på fritiden de siste årene. En landsmfattende undersøkelse fra 2011 viser at det likevel bare er 30 prsent av Nrges beflkning ver 15 år sm ppfyller helsekravene fr fysisk aktivitet. 1 I Telemark var andelen 28 prsent. Generelt er det gså bekymringsfullt at den fysiske aktiviteten hs mange barn avtar i ungdmsalderen. Undersøkelser har dessuten vist at det er stre ssiale frskjeller i beflkningens fysiske aktivitet, ne sm kan være med på å frklare ssiale helsefrskjeller. Helseeffekten av å øke det fysiske aktivitetsnivået avhenger av utgangspunktet. J lavere aktivitetsnivå en persn har, dest større effekt kan frventes av økt aktivitet. Tilrettelegging g mtivering fr økt fysisk aktivitet hs passive grupper er derfr en særlig viktig i et flkehelseperspektiv. Naturen er en rik g viktig helsekilde. Friluftsliv er en av de viktigste aktivitetene fr gd helse g undersøkelser viser at 7 av 10 inaktive vil gå tur fr å bli mer aktive. Samfunnsgevinsten av fysisk aktivitet er str. Aktive mennesker frlenger livet med 8 år g utsetter krniske sykdmmer med 5-6 år sier frskerne. Dersm 95 000 inaktive bare går 10 turer i året, vil samfunnet spare 400 milliner krner ved færre sykehusinnleggelser g redusert sykefravær. Blir inaktive ver 75 år mer aktive, reduseres helsekstnadene med 1/3. Status på innsatsmrådet fysisk aktivitet Innenfr satsingsmrådet fysisk aktivitet kan vi skille mellm tiltak sm retter seg mt fysisk tilrettelegging (idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, turstier mv) g tiltak sm dreier seg m å påvirke beflkningens atferd direkte. Telemark fylkeskmmunes strategiplan fr idrett g friluftsliv innehlder en rekke tiltak rettet mt fysisk tilrettelegging fr aktivitet. Her fremgår det at Telemark fylkeskmmune skal bidra til gjennm rllen sm pådriver g veileder å øke tilbudet fr friluftsliv g aktivitet i nærmiljøet. Dette innbefatter satsing på friluftsliv, turveier-/turstier, nærmiljøanlegg g aktivitetsanlegg fr urganisert ungdm. I tillegg fremgår det av strategien en satsing på lavterskeltiltak i regi av frivillige lag g rganisasjner. Fruten Strategiplanen fr idrett g friluftsliv, vil fysisk tilrettelegging fr å fremme økt aktivitet ivaretas i Areal g transprtplan (ATP). Det må være et mål at alle telemarkinger har mulighet til å gå, sykle eller trille hjemmefra. 1 Helsekrav defineres her sm ACSM-kriteriet sm innebærer fysisk aktivitet av mderat intensitet minst en halv time 5 dager i uken eller intens fysisk aktivitet av minst 20 minutters varighet tre dager i uken. Side 18
I tillegg til den fysiske tilretteleggingen fr aktivitet sm er håndtert i de t nevnte planene, har flkehelsesatsingen fr øvrig lagt vekt på å støtte tiltak sm har til frmål å påvirke den fysiske aktiviteten mer direkte (atferd). Dette dreier seg m støtte til prsjektene «Aktiv skle 365», «Alle barn sykler» g Telemark Turistfrening sin satsing «Friluftsliv i sklen» sm Telemark gså har prfilert seg på nasjnalt. I tillegg kmmer en del andre mindre tiltak innenfr prgrammet HEFRES. Generelt er dette tiltak sm er rettet inn mt barnehager g skler g sm har til frmål å påvirke barn g unges fysiske atferd, vaner g hldninger. Barn g unge er fr øvrig gså en priritert gruppe i Strategiplan fr idrett g friluftsliv. Videre satsing på fysisk aktivitet Innenfr satsingsmrådet fysisk aktivitet vil innsatsen mt barn g unge videreføres g videreutvikles. Hvedbegrunnelsen fr dette er bekymringen m inaktivitet g tendensen til økende vervekt blant barn g unge. Lav aktivitet g vervekt blant barn g unge vil på sikt øke risiken fr en rekke livsstilssykdmmer g stre kstnader fr samfunnet. Hvedstrategien vil derfr være å videreføre g spre de tiltakene sm allerede er etablert. Siden tiltakene har vart en del år, er det imidlertid grunn til å gjennmføre en evaluering av innsatsen i løpet av strategiperiden. Dette med tanke på å vurdere tiltakenes relevans g nytteeffekt. Spesielt bør satsingen evalueres med tanke på hvrvidt den treffer alle grupper barn g unge, herunder m den bidrar til å mtvirke ssial ulikhet i helse. Med tanke på å evaluere g videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet, vil det være aktuelt å etablere en egen ressursgruppe fr satsingsmrådet fysisk aktivitet. I tillegg til satsingen på barn g unge, har frisklivssentralene et aktivitetstilbud til vksne i risikgruppen fr livsstilsykdmmer. Det freslås i strategiperiden å satse videre på dette tilbudet. I dette ligger det gså en innsats fr å spre tilbudet til flere, både i de kmmunene sm har et slikt tilbud g i kmmuner sm ikke har. På samme måte sm satsingen på barn g unge, bør virksmhetene ved frisklivssentralene gså bli gjenstand fr en evaluering. Innenfr satsingsmrådet fysisk aktivitet freslås det gså å utvide innsatsen til å mfatte frmidling av infrmasjn, råd g veiledning til beflkningen generelt. I tillegg freslås det etablert en egen stimuleringsrdning fr frivillige lag g rganisasjner sm tilrettelegger fr aktivitet til grupper sm ellers er lite aktive. Satsingsmrådet fysisk aktivitet freslås gså utvidet til å mfatte eldre. Dette blir mtalt i et eget satsingsmråde nedenfr. 4.2 Mål g strategier Den verrdnede målsettingen med satsingsmrådet fysisk aktivitet vil være å øke aktivitetsnivået i beflkningen generelt bl.a. ved bruk av nærmiljøet. Delmålene dreier seg m å sikre vilkårene fr slik aktivitet. Hvedmål Telemarkingene har en fysisk aktivitet sm bidrar til å fremme helse g livskvalitet. Barn g unge er fysisk aktive i minst én time daglig g vksne minst 30 minutter. Side 19
Delmål 90 prsent av barnehager tilrettelegger fr fysisk aktivitet minst 90 minutter i løpet av barnehagedagen 75 prsent av grunnskler/sfo tilrettelegger fr fysisk aktivitet minst 60 minutter i løpet av skledagen (på sklevei g i skletid) 75 prsent av videregående skler tilrettelegger fr fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet av skledagen (på sklevei g i skletid) Alle barn g unge skal ha et tilbud m rganisert aktivitet på fritiden g i nærmiljøet Alle skal ha mulighet fr fysisk aktivitet i nærmiljøet, både barn, unge, vksne g eldre Størst mulig bruk av tilrettelagt gang-, sykkel- g turstier-/veier Vi har per i dag ikke statistikk sm gjør det mulig å få ne systematiske versikt ver den fysiske aktiviteten eller andre relevante indikatrer i Telemark. Målene fr satsingsmrådet fysisk aktivitet er derfr rundt frmulert. I strategiperiden tar vi imidlertid sikte på å etablere et system fr bedre måling av beflkningens fysiske aktivitet. I kjølvannet av dette arbeidet vil det gså være mulig å utarbeide mer knkrete g målbare mål fr satsingsmrådet. Strategier Strategien er i hvedsak en videreføring g videreutvikling av eksisterende tiltak rettet mt barn g unge, samt en satsing på vksne i risikgruppen. I tillegg freslås det å øke innsatsen med infrmasjn g veiledning både verfr freldre g fr beflkningen generelt, samt en stimuleringsrdning verfr lag g freninger sm ønsker å tilby aktivitet verfr innbyggere sm ellers er lite aktive. Strategiene kan sammenfattes i følgende punkter: Satsingen på barn g unge Kmpetanse m nasjnale anbefalinger gis til kmmuner, barnehage g skle/sfo. Videreføring g spredning av HEFRES-tiltak sm har til frmål å fremme fysisk aktivitet g friluftsliv i barnehager g skler, bl.a. - «Aktiv skle 365», «Alle barn sykler» g «Friluftsliv i sklen» Evaluere g videreutvikling av HEFRES-tiltakene, spesielt med tanke på utjevning av ssiale frskjeller Utvikle frisklivstilbud til vervektige barn g unge Vksne i risikgruppen Stimulere til økt deltakelse/aktivitet ved dagens frisklivstilbud i fylket Evaluere virksmheten ved frisklivssentralene Infrmasjn, råd g veiledning Kartlegge fysiske muligheter eller fasiliteter tilrettelagt fr aktivitet, herunder turveier, turstier, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg, aktivitetstilbud mm. Spre infrmasjn til beflkningen m a) betydningen av fysisk aktivitet g b) versikt ver de tilbudene sm finnes i kmmunen. Side 20
Stimuleringsrdning Utfrme en stimuleringsrdning til lag g freninger sm tilbyr aktiviteter rettet mt grupper sm er lite fysisk aktive. Frslaget m kartlegging av fysiske muligheter g fasiliteter vil ha t frmål. Fr det første vil det kunne bidra sm et grunnlag fr kmmunenes egen planlegging av flkehelseplitikken. Fr det andre vil en slik kartlegging utgjøre et viktig infrmasjnsmateriell i arbeidet med å spre infrmasjn g veiledning til beflkningen. Det vil være flere kanaler fr spredning av slik infrmasjn, både helsestasjn- g sklehelsetjenesten, skler, fastleger, frisklivssentraler, hjemmetjenesten mm. Frslaget m å etablere en egen stimuleringsrdning til lag g freninger sm tilbyr aktiviteter rettet mt grupper sm er lite fysisk aktive, har bakgrunn i at etablerte idrettslag g freninger representerer en viktig ressurs i flkehelsearbeidet. Ordningen vil ha sm hensikt å utnytte denne ressursen i større grad mt den delen av beflkningen sm er lite aktive. Det freslås gså å etablere en egen ressursgruppe innenfr satsingsmrådet fysisk aktivitet. Frmålet med en slik gruppe vil være å vurdere den samlede virkemiddelbruken, ha ansvar fr kartlegginger g evalueringer samt freslå tiltak, justeringer g endringer innenfr satsingsmrådet. Gruppa vil samle kmpetansemiljøet innen fysisk aktivitet i fylket g bidra til økt samhandling. 4.3 Relevante aktører g ressurser Tidligere satsing på fysisk aktivitet har i str grad vært rettet inn mt barnehager g skler/sfo. Barnehager g skler vil derfr være viktige arenaer fr å videreføre g eventuelt utvide satsingen. Samhandling med frivillig sektr er gså avgjørende. Sentrale frivillige aktører vil bl.a. være Telemark Turistfrening, Telemark Idrettskrets g «På sykkel i Telemark». I strategien freslås det å stimulere til økt bruk av frisklivssentraler mt grupper i risiksnen, blant annet vervektige ungdm. Dette frutsetter deltakelse fra kmmunene/ frisklivssentralene selv i frm av kmmunal finansiering. Lkale idrettslag, turgrupper m.v. kan gså være viktige aktører, bl.a. ved ppfølging etter frisklivstilbudene. Kartlegging av fysiske muligheter eller fasiliteter fr aktivitet i kmmunen frutsetter deltakelse fra kmmunene selv, med bistand fra fylkeskmmunen eller andre reginale aktører. Satsingen på infrmasjn g veiledning til beflkningen vil invlvere flere kmmunale aktører. Samtidig vil et slikt tiltak gså kunne invlvere reginale aktører sm samrdner infrmasjn g frmidling, f.eks. m de tilbud g muligheter sm finnes i kmmunene. Finansieringen av et eventuelt stimuleringstilskudd vil måtte vurderes nærmere i en handlingsplan. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å rganisere en slik rdning på fylkesnivå, enten sm en del av fylkeskmmunens flkehelsesatsing eller i frm av en samfinansiering mellm flere aktører. Side 21
5. Satsingsmrådet ppvekst 5.1 Bakgrunn fr satsingsmrådet ppvekst Hvrfr satsingsmrådet ppvekst? Frmålet med satsingsmrådet ppvekst er å gi barn g unge gde ppvekstsvilkår. Oppvekstfasen vil stå sentralt i flkehelsearbeidet av flere grunner. Fr det første vil gde ppvekstsvilkår i seg selv være helsefremmende g frebyggende frdi innsatsen rettes inn på et tidlig tidspunkt i livet. Fr det andre vil innsats mt barn g unge kunne bidra til å utjevne ssiale helsefrskjeller, både i barne- g ungdmsårene g senere i livet. Fr det tredje vil satsingen på ppvekst adressere de utfrdringene vi ser med frafall fra videregående, psykiske symptmer g lidelser blant unge, unge ssialhjelpsmttakere g unge uføretrygdede. Dette innbefatter gså risikatferd knyttet til bruk av rusmidler. Sm nevnt kmmer gjerne utfrdringen i ppveksten til uttrykk i vergangen til vksenlivet. Selv m dette gjelder landet sm helhet, viser statistikken at ungdm i Telemark er spesielt utsatt. Bl.a. er det i Telemark frhldsvis mange unge ssialhjelpsmttakere g en relativt str andel unge uføretrygdede. Vi har gså strt frafall fra videregående skle, men skiller ss ikke spesielt ut fra landet sm helhet. Mens satsingsmrådet ksthld g fysisk aktivitet i str grad vil dreie seg m universelle tiltak sm retter seg mt alle barn g unge, vil satsingsmrådet ppvekst bære preg av å være en mer selektiv satsing. Med dette menes at satsingsmrådet har til frmål å unngå at barn g unge faller utenfr i samfunnet. Slik sett vil ppmerksmheten i større grad være rettet mt risikgrupper. Samtidig utelukker ikke dette universelle tiltak dersm tiltakene er innrettet mt å frebygge at man havner i en risikgruppe. Status på mrådet ppvekst Flkehelsesatsingen verfr barn g unge har i str grad rettet seg mt ksthld, fysisk aktivitet g psykisk helse. I tillegg har KRus-Sør bidratt inn i flkehelsesatsingen med flere tiltak sm «Barn i rusfamilier», «Tigris» g «Kjærlighet g Grenser». Alle disse er rusfrebyggende tiltak. I tillegg har fylkeskmmunen vært en pådriver fr gjennmføring av prgrammet Zippys venner verfr kmmunene i Telemark. Dette retter seg mt det psykssiale miljøet på sklen. «Den gde sklehelsetjenesten» sm driftes av fylkeskmmunen, er videre et prsjekt sm har til frmål å drive kvalitetsutvikling i sklehelsetjenesten. Prsjektet «Talenter fr framtiden» har sm frmål å styrke innsatsen fr risikutsatte barn g unge g driftes av Fylkesmannen i samarbeid med NAV g fylkeskmmunen. Til slutt har vi «Ny Giv» sm er fylkeskmmunens satsing mt frafall i videregående skle. Satsingsmrådet ppvekst i denne strategen (Reginal strategi fr flkehelse) tar pp tema sm i Reginal planstrategi berører de temaene sm er tillagt en varslet plan fr ppvekst g kmpetanse (Reginal plan fr ppvekst g kmpetanse). Det bør derfr i denne strategien gjøres en avgrensning i frhld til den kmmende Reginal plan fr ppvekst g kmpetanse. Et frslag til avgrensning kan være at Reginal plan fr ppvekst g kmpetanse tar ansvar fr strategier g tiltak innenfr skle- g utdanningssektren, mens flkehelsestrategien mfatter de arenaer g tjenestene sm ligger utenfr sklen. Selv m det gjøres en slik Side 22