Vega er en øy sm ligger en times fergetur ut mt havet, vest fr Brønnøysund i Nrdland. I 1985 km de første elgene padlende av egen fri vilje til Vega. Fire år senere ble de første elgene skutt under øyas første elgjakt, nk ikke av fri vilje. T år seinere km den første elgfrskeren, ikke padlende, men med båt, gså han frivillig. Ett år etter km de første elgmerkeme med helikpter, definitivt frivillig, g siden det øyeblikket har elgfrvaltningen på øya aldri blitt den samme. " (),., Kart ver Vega. :'0- -.. 2 '. 10Ki Vega i Nrdland 94
Hva skjer ndrdenne ksen ikke lenger er tilstede? Av Mrten Heim ININAI g Bernt-Erik Sæther INTNUI Vega har i dag en elgbestand sm er helt unik i verdenssammenheng, i den frstand at det neppe finnes en bedre kartlagt elgbestand. Hvert eneste dyr sm lever der i dag har en kjent alder med en kjent histrie g kjent fødselstidspunkt. I tillegg til en kjent mr har gså mange en kjent bestemr g fr mange av dyrene kjenner vi gså faren. Vi har samlet inn data m vintervekter, slaktevekter, smmerpsisjner, høstpsisjner, brunstinteraksjner, kalvingstidspunkt g så videre g så videre. Det stre spørsmåletsm mange vel har stilt seg er: Hvrfr er dette verhde interessant, ghvrfr har det i løpetav prsjektperiden vært dyttet flere milliner krner inn i et prsjekt sm dette? La ss fr det første slå fast at Vegaprsjektet ikke kun er et resultat av tilfeldige frvaltningsplitiske eller andre ppulistiske strømninger, men i hvedsak fundamentert på resultater fra tidligere frskings- g frvaltningsresultater. (Sæther m.fl. 1992). Vi har i Nrge en lang tradisjn med innsamling av data fra elgjakta i en rekke kmmuner. I dag blir størstedelen av denne datainn-... '" I... m Figur 2. Gjennmsnittlig... ls slaktervekt i en- keltdr mtandel n n kser i bestan-...... -.... den i Vefsndal- '"... -. '" føret. l '.. I 'l Il C... m..... D',. -.... <, 'l... Il '" n n l' l' 'l 'l,..l...l,..l.....l q.wlshmhu (bepl'.lw). samlingen rganisert gjennm vervåkningsprgrammet fr elg sm DN betaler NINA fr å gjennmføre. Et av de mange resultatene fra disse innsamlingene ble presentert i en artikkel i Elgen i 1992 der NINA-frskeren Erling Jhan Slberg presenterte alarmerende frskingsresultat fra Vefsn i Nrdland, sm viste en klar nedgang i ksenes slaktevekter når kseandelen i bestanden synker (figur 2). Når vi sammenhlder dette med det materialet sm er innsamlet gjennm vervåkningsprgrammet g "Sett elg", så er det nettpp en situasjn med en lav kseandel, sm er typisk fr dagens situasjn i stre deler av landet. I periden 1991-1995 varierte fr eksempelkseandelen fr de 7 mrådene sm inngår i vervåkningsprgrammet mellm 20.0% g 35.5% (Slberg m.fl. 1997). At vi i Nrge har et frvaltnings- g vervåkningssystem sm fanger pp disse trendene er j meget betryggende, men det urvekkende da var at vi ikke hadde tilstrekkelig knkret viten til å kunne frutsi eksakt hva et slikt skeivt kjønnsfrhld faktisk ville kunne medføre de nrske elgbestandene. Det var med denne knkrete bakgrunnen at NINA i 1992startet Vegaprsjektet med Direktratet fr naturfrvaltning sm hvedfinansieringskilde g Fylkesmannen i Nrdland g Vega kmmune sm støttespillere. Prfessr Bernt-Erik Sæther, tidligere NINA nå ved NlNU, har vært prsjektleder gjennm hele periden, g veringeniør Mrten Heim, NINA, har vært (driv-jenkeret i prsjektet. I tillegg til sesngmessige feltpptredener fra NINA, har datainnsamlingen i all hvedsak blitt frestått av vegaværingen Bjarne Aleksandersen, med peridevis hjelp fra Jhan Antnsen g le A. Davidsen. De aller fleste elgene har blitt immbilisert av veterinær Jn Martin Amem. I tillegg har 4 hvedfagstudenter ved NlNU så langt hatt tillcnytning til prsjektet. Hva vi hadde sm målsetning å vise med prsjektet, er ganske presist frmulert med den ffisielle prsjekttittelen sm er "Effekter av skjeve kjønnsfrhld i en nrsk elgbestand" Hvrfr akkurat Vega? Elgbestanden på Vega er definitivt en øyppulasjn i rdets videste frstand, ne sm var meget viktig i frhld til de metder vi ønsket å benytte. Vi antk at det ville være en relativt liten utveksling av dyr mellm øya g fastlandet, g at vi derfr til enhver tid ville ha en meget gd versikt ver hele elgbestanden. I tillegg var øyas bestandsutvikling gdt dkumentert ved innsamlinger av data fra jaktrnateriale g bestandsversikter utarbeidet av viltnemnda g miljøvernleder i kmmunen. Da vi startet med de første merkingene på øya vinteren 1992, hadde det kun blitt tatt ut 6 dyr gjennm regu- 95
\ Hva betyr det fr denne å blifødt minst en måned senere? Ft: Mrten Heim lærjakt fra denne bestanden, sm har sitt pphav i tre elger sm krn svømmende i 1985. Vi mente derfr at situasjnen i bestanden på denne tiden kunne sies å representere frhldene i en naturlig elgbestand rimelig bra. Vårt siktemål var å utstyre hver eneste elg i hele elgbestanden med radisender, slik at vi til enhver tid visste hva vi hadde, g hvem sm gjrde hva. Vinteren 1992 ble det gjrt en frmidabel, g kstnadskrevende, innsats fr å få merket pp elgbestanden på Vega (Heim & Sæther). Fr første gang i Nrgeshistrien var vi tvunget til å utelukkende merke dyr på tilnærmet barmark, da snødekket glimret med sitt fravær gjennm hele merkesesngen. Dette medførte at vi måtte sette inn et vesentlig større apparat fr å få merket pp vår grunnkapital av elg, enn det vi i utgangspunktet hadde regnet med. Elghunder g hundeførere fra fjern g nær ble satt inn i jakten på Vegaelgen, g sammen med et habilt lkalt bakkemannskap bidr disse kreftene til at vi i dag kan si at dette gikk ver all frventing! Status fr vintermerkingen i 1991 ble 18 dyr merket, g dette var de aller fleste dyrene på øya. I løpet av smmeren ble ytterligere 2 dyr merket. Vinteren 1993 fikk vi, i tillegg til årets kalveprduksjn, merket de 4 siste dyrene sm vi på grunn av vanskelige bservasjnsfrhld verså året før. Da vi i hvert fall hadde nen perider med snødekke vinteren 1993, i tillegg til at vi fikk en rdentlig snøvinter i 1994, kan vi med sikkerhet si at vi merket alle dyr sm var på øya i løpet av disse t første årene. Siden da har vi fretatt merking av nye individer, det vil i hvedsak si kalver, samt at vi har skiftet sendere når dette var nødvendig. Under vintermerkingene har alle kser blitt veid. I de tilfellene hvr vi av ulike årsaker måtte bedøve kyr, ble disse drektighetstestet, enten ved fysisk undersøkelse eller analyser av bldprøver. Med unntak av 1994 sm var særdeles snørik til Vega å være, så har vintrene vært preget av manglende snødekke, g vi har strt sett vktet på snøfall gjennm merkesesngen fra l.januar til 31.mars. Sestandsutvlkllngen på øya Bestanden før prsjektstart har blitt reknstruert ved hjelp av bservasjner sammenstilt av le A. Davidsen g Jan H. Mrtensen på Vega, DNA analyser, jaktstatistikk g aldersbestemmelser. Etter hvert sm dyr har blitt felt har disse blitt aldersbestemt ved NINA, slik at vi vet når disse har blitt født inn i bestanden. Vi har gså nen tilfeller der dyr ikke har blitt aldersbestemt, g disse har da blitt plassert inn i bestanden i frhld til det vi har av kjente data fr dyret, sm reprduksjn- /kalvingshistrie, kjente vekter Figur 3. Utviklingen av den reprduktive delen elgbestanden (alle dyr eldre enn kalv) på Vega. Tallene i søylene er antall dyr fr henhldsvis kser g kyr. 60,-----------------, 50 --------- 20 Bestand pr 2. ktber pr år g levemråde. Bestandsutviklingen fr dyr eldre enn kalver gjengitt i figur3. Sm vi ser av figuren fikk elgbestanden på Vega leve sitt eget mer eller mindre harmniske liv fra smmeren 1985 g fram til høsten 1989 da den første jakta ble igangsatt. kseandelen i den reprduktive del av bestanden hadde da ved jaktstart steget pp til.50%. Etter at det ble åpnet fr jakt synker symptmatisk nk kseandelen umiddelbart, g havner på 33% sm den var i vinteren 1992 da prsjektet ble startet. Alt uttak av dyr har blitt gjrt under rdinær jakt. Fem åringsdyr, hvrav tre kser frlt øya i løpet av undersøkelsesperiden fr å friste tilværelsen på fastlandet, mens vi har registrert dbbelt så mange dyr sm har kmmet den mtsatte veien. Av disse ble 6 felt g 2 utstyrt med radisender før jakta starta. Irregulær avgang (2 åringskser, 3 kyr g.5 kalver) ved fr eksempel påkjørsler har vi her sm andre steder. Gjennm hele prsjektperiden har vi frsøkt å felle innvandrende dyr kseandel (%) 10 Dkser Vl r-. 00 00 00 M Vl '" -...?3?3?3?3 _Kyr 96
Hvr mange av disse blir kjønnsmdne til høsten? før de har fått anledning til å delta i brunsten. De førs te årene styrte vi kjønnsfrhldet gjennm en selektiv jakt mt minst 50% reprduktive kser i bes tanden. Uttaket ble gjrt ved at jegerne fikk tildelt kv ter på vanlig vis, men på de t sterkeste ble henstilt m å felle dyr med det g det eksakte nummeret på halsbåndet. Dette fungerte strt sett meget bra, g vi vil gjerne få lv til å berømme jaktlagene fr å ha utvist str tålmdighet med våre ambisiøse (nesten urimelige?) krav til jaktutøvelsen. Vi trengte så nen år med datainnsamling fra en bestand med høy kseandel g flere kser i bestanden fr å kunne beskrive denne situa sjnen, men i 1994 var det nk. Prsjek tlederen, med minst et isfjell i magen, besluttet at etter brunstsesngen i 1994 var unnagjrt, skulle alle hannd yr eldre enn kalv felles, ne sm gså ble gjrt. I løpet aven hektisk jaktuke sm startet IS.ktber, ble alle de 22 ksene på øya felt. Dette fikk da sm knsekvens at det bare var åringskser, sm kunne frestå de eventuelle parringene i bestanden høsten etter. kseandelen i bestanden var frtsatt høyere enn i en vanli g nrsk elgbestand. Vi gikk så i nærmere t år i spenning, fr å se m vi hadde gjrt ne skikkelig iditisk, eller m vi faktisk hadde gjrt brtimt perfekt eks periment. I den periden var det mange rynkede panner g hevete øyenbryn, både lkalt g i fagkretser, men takk g lv, vi kunne i løpet av smmeren 1996 se Vegaværingen i øynene med et åpent blikk g si at "J da, dette har gått bare gdt. Åringsksene klarte brasene så gdt sm nen g det ble kalver i år g". Det andre året etter kseskytingen ble tmmeskruen strammet ytterligere til g vi dikterte kvter, sm ikke lenger var individbasert, fr å dreie kjønnsfrhlde t ned på et nrmalt nrsk nivå. Vi hadde imidlertid ikke tatt høyde fr at Vegaværingene sjøl bestemte seg fr å utsette hvedintensiteten av jakta til an dre jaktperide, ne sm resulterte i at vi ikke fikk den ønskete kjønnsdreiningen før relativt sent i brunstperiden. Siden dette uttaket har vi hatt så skjev kjønnsammensetning i bestanden (20-25% kser) sm vi hele tiden har hatt sm sik temål fra starten av prsjektet. Gjennm hele prsjektperiden har vi frsøkt å hlde bes tan dsstørrelsen nenlun de knstant på ca 29 vinterdy r +/ - 3, g bestanden med skjev t kjønnsfrhld har hatt tre kser (eldre enn kalv) m vin teren. Hvilke ehelcte,. va,. dat så vi ver på utkikk etter? Våre hvedhypteser har vært at dersm vi dreier kjønnsfrhldet i bestanden så kan dette få betydning fr a) Kalv ingstids punkt g antall kyr sm kalver. Vi frve ntet at vi ville få en senere kalv ingsdat fr kyrne frdi vi an tk at det må en viss andel stre kser til fr å stimulere kyrne til å kmme i brunst. Vi regnet gså med en mulighe t fr at det rett g slett kan bli så få kser at de ikke rekker å parre alle kyrne sm er brunstig første gang, g dermed må vente på en mbrunst fr å få parret aktuelle kyr, eventuelt at de ikke blir parret i de t hele tatt. b) ksenes vektutvikling. Vi antk ut fra resultatene i figur 2 at vi ville få en nedgang i ksevektene eller en lan gsmmere vektutvikling etter at vi dreide kjønns- g alderssammensetningen i bestanden. Dette kunne ppstå sm en kstnad av tidlig start av brunsten. Fr eksempel frdi ksene måtte vandre lenger distanser gjennm brunstsesnge n fr å ppsøke de brunstige kyrne. c) Genetisk utarming. På grunn av liten knkurranse mellm ksene, vil det ikke være nen fr m fr utvalgskriterium fr å få lv til å få avkm, sm eksempelvis str krppsstørrelse eller strt gevir. At alle sm vil kan få anledning til å parre seg kan medføre at "dårlige" arveegenskaper lettere kan bli etablert i bestanden. Fr å kntrllere kalvingsdat g antall kalver, har alle kyrne blitt ppsøkt i kalv ingsperiden med jevne intervaller slik at vi har kunnet fastslå kalvingsdat med en nøyaktighet på +/ - 1 da. Sm et supplemen t til de tte, har alle kyr vi har håndtert m vin tere n under merking blitt drektighetskntrllert av veterinæren, eller vi har i ettertid analysert bldprøver fr prgestern fr å fastslå drektighet. Denne drektighetskntrllen har avslørt at vi har nen tilfeller der vi aldri har knstatert kalving, men hvr vi vet at kua var drektig un der merking. Hver vinter har alle kser g kalve r blitt veid. Under jakta har alle felte dyr.blitt veid etter slakting, i en del tilfeller gså før slakting. De gene tiske knsekvensene håper vi etter hvert å få klarlagt ved hjelp av DNA ana lyser. Fra alle dyr 97
Figur4. Kumulativandel av deerfarne kyrne smharkalvet per uke. Gruppert ifrhld til prsjektfase. 120 100 80 60 20 Ftr24.nw /...... A..., " I.' I.' I.",«I.jurn 7.jurn 2S.mai 31.mai Kalvingsuke vi har merket, eller sm har blitt skutt, har det blitt tatt en liten bit av øreflippen med tanke på disse analysene. Analysene vi har fretatt så langt har blitt utført av prfessr Kjetill Jakbsen ved Bilgisk Institutt, Universitetet i sl. Hva har så taktisk skjedd? Prsjektet har vært kjørt mtrent sm planlagt, med nen tidsfrskyvninger på grunn av endrete frutsetninger. Dette har spesielt skyldtes at det nen år har vært vanskelig å få felt kalver med riktig kjønn fr å ppnå den ønskete kjønnsfrdelingen i bestanden året etter. Sm tidligere nevnt har vi tre distinkt frskjellige prsjektfaser, første en tilnærmet naturlig elgbestand, dernest en bestand med utelukk ende åringskser g til slutt en bestand med få g unge kser. Det er gså viktig å ha i bakhdet at resultatene fra bestanden med bare åringskser kun er fra ett år, g at resultatene derfr kan være sterkt påvirket av tilfeldigheter. Resultatene fra bestanden med skjevt kjønnsfrhld er gså preget av at vi baserer ss på data fra veldig få kser, ne sm kan medføre en str grad av statistisk usikkerhet. Vi vil gså gjeme få påpeke at vi i herværende artikkel kun har rukket å gjøre prelirninære analyser, g at de endelige resultatene fra prsjektet senere vil bli publisert i en mer mfattende rapprt. IS.jUN - 21.JuN B.juni. 14.juni Prsjektfase...- Kalvingstidspunkt Elgbestanden på Vega var i utgangspunktet en av de mest høyprduktive bestandene i landet. Dyrene var i en utmerket kndisjn, kalver sm vksne, ne sm medførte at en str andel av kyrne i de eldre årsklassene km med tvillingkalv, g en vesentlig andel av t-åringene km med både enkel- g tvillingkalver. Det var gså en ekstrem tidlig kalving i frhld til andre undersøkte nrske bestander, g det mes te av kalvingen var unnagjrt i løpet av krt tid. Sm vi ser av figuren 4, er det ikke lenger slik. Fr å sammenligne grupper sm Figur 5. Kalvingsdag fr alle kategrier kyr per 4r. Tidligere bedekning erfastsl4tt ut fra tidligere kjente kalvinger eller drektighetstester. Kalvingsdag 152 eller 153=1.juni... c 190 180 170 l 160 '> IS 140 130 120 Skjvt'jnn<'_ vi an tar har de samme frutsetningene fr å bli parret, har vi i denne figuren valgt å bare vise kyr sm vi vet har vært bedekt tidligere. Figu-. ren viser da at før utskytingen av ksene hadde halvparten av kyrne kalvet før 24.mai g i løpet av den første uken av juni hadde samtlige kyr sm km med kalv kalvet. Aret det bare var åringskser sm std fr bedekningen var det bare 20 prsent av kyrne sm hadde kalvet før 24.mai, men alle kyrne var allikevel ferdige med kalvingen før 7.juni. Dette viser da at åringene alene ikke klarer å få i gang brunsten så tidlig sm før, men at når brunsten først har kmmet i gang så er de kapable til å bed ekke alle kyrne til vanlig tid, bare de er mange nk. Når vi endelig har fått dreid kjønnsfrhldet ned på et nrsk nivå, viste det seg at det frtsatt bare har 20% kalving før 24.mai, g at vi i tillegg må hel t ut til 20.juni fr å få med ss den siste kalvingen! Da ksebestanden frtsatt er meget ung, kan den sene starten ha samme frklaring sm fr åringsksene alene, g vi får i tillegg en sen avslutning av kalvingen på grunn av kmbina- v --.-... _i-" :...i. -i- --- t 0' _..."... 1 I f.:... I Kalvingsår Mrkalegri TullilCl'C bedekt <> Mc lidliaercbedek l 98
Figur 6 g 7. Antall kyr sm kalver eller er knstatert drektig fr henhldsvis alle kyr samlet gkun 2 åringer bedekt sm dringskyr. Tall i søylene viser antall i hverkategri. l,-- ------ - - - ----, 1992.00 19904.00 1996.00 1991.00 1993.00 1995.00 1997.00 1999.00 Nd, 1 ) 2 Kalv/drektig 1992.00 1994.00 1996.00 1998.00 1993.00 1995.00 1997.00 1999.00 Kalvingslr.J. DNØ sjnen sen brunststart g muligens mbrunsting av kyr sm ikke blir bedekt ved første brunst. Når vi ser på de enkelte kalvinger hvert år fr alle kategrier kyr, så blir bildet enda klarere g vi ser at vi faktisk ender pp langt ute i juli før alle førstegangsfødende har kalvet. Det siste året strksene var i bestanden, resulterte i den tidligste g mest kmprimerte kalvingssesngen i hele prsjektperiden (se likevel diskusjnen til figur 6 g 7). Siden da har den gjennmsnittlige kalvingsdaten blitt litt senere fr hvert år, i tillegg til at vi har fått en enrm spredning. Fjrårets kalvlnger viser ikke uventet at det er de førstegangsfødende sm kmmer dårligst ut, ved at de sannsynligvis får en additiv effekt av både en sen førstebrunst samt en eller flere mbrunster. Figuren illustrerer gså at vi hadde tendenser til det samme mønsteret med en sen kalving fr førstegangsfødende i 1992, da kseandelen i bestanden var lav (se figur 3). Vi har freløpig ikke hldepunkter fr å si at det skjeve kjønnsfrhldet har resultert i at flere kyr ttalt går uten kalv. Når vi har krrigert fr de dyrene vi vet var drektig på vinteren, ser det ikke ut til at det er stre frskjeller i årlige antall mellm bestandene (figur 6). Men når vi går videre g kun ser på andelen 2 åringer sm kalvet/ble funnet drektig, så er situasjnen en helt annen (figur 7) I årene med en høy kseandel ser vi at det kun var i 1995 at2-åringene ikke km med kalv. Dette er da kalvingsåret fra den høsten alle ksene ble skutt. 5:<'m sagt ble jakten startet den ls.ktber g allerede 22.ktber var Vega kjemisk fri fr elgkser. Nå i ettertid kan det se ut sm at ksene bli felt litt fr tidlig til å få med seg kyr sm brunstet seint i sesngen. Sm vist tidligere, er det de uerfarne kyrne sm jevnt ver kalver senest, g vi antar derfr gså at disse blir bedekt senest på høsten. T av de tre kyrne sm ikke km med kalv i 1995 tilhørte denne kategrien, g det tredje g siste dyret sm ikke ble bedekt, kalver vanligvis like sent eller senere enn 2 åringene. Alt dette er indisier på at 1994 sesngen ble avsluttet litt fr tidlig, g at de kyrne sm ikke ble bedekt trlig ville blitt det m ikke feuingseksperimentet hadde blitt igangsatt. Etter at vi dreide kjønnsfrhldet i 1996 er det hvert år en vesentlig andel av 2 åringene sm ikke kmmer med kalv. Sm tidligere nevnt ppnådde vi en lav kseandel sent i brunstsesngen i 1996. Kalving/drektighetsstatus fr de enkelte kyrne er enten fastslått ut fra bserverte kalver, eller ut fra drektighetstester i frbindelse med merking. Vi har ttalt fem tilfeller der kyr ikke har blitt bservert med kalv m våren, men var knstatert bedekt under vinterens merkinger. Tre av disse tilfellene var åringskyr sm skulle kalvet sm tåringer i den første prsjektfasen. Ja vel, ' frsinket kalving g hva så? Vi har ved tidligere studier av jaktmateriale fra andre deler av landet vist at det er nær sammenheng mellm vekter g tidspunkt fr kjønnsmdning (Sæther g Haagenrud 1983, 1985, Sæther g Heim 1993, Sæther m.fl. 1992). Våre årlige veiinger av elgen på Vega, bekrefter en tidligere vist (Sæther g Heim 1993) sammenheng mellm kalvevekt g åringsvekt (figur 8, se neste side.) Slaktevekter er innsamlet i periden fra 25.september til 23.ktber mens vintervektene er samlet i periden 18.januar til 30. mars. Det var gså en klar sammenheng mellm fødselstidspunktet g vekta på kalven, både sm slaktet ved høstjakta, g sm levende under merking (fig. 9 g 10, se neste side.) Det er derfr sannsynlig at dette utsatte kalvingstidspunktet vil resultere i en frsinket kjønnsmdning fr en del av kyrne. Dette er det imidlertid ennå fr tidlig å si ne m. Den årsklassen (født i 1999) hvr vi ser den største effekten av kalvingstidspunktet, kan tidligst bli kjønnsmden høsten år 2000 (figur 11 g 12, se neste side). Freløpige analyser antyder i hvert fall at det er en sammenheng mellm vekt sm kalv g/eller åring g m kua blir kjønnsmden sm ettåring (fig 13 g 14, se side 101) Kjønnsmdning fr de enkelte kyrne er enten fastslått ut fra bserverte kavler, eller ut fra drektighetstester i frbindelse med merking. Dette er metder sm ikke skiller ut m manglende kalving sm tåring skyldes at dyret ikke er fysisk kjønnsmdnet eller m dyret er kjønnsmdnet, men ikke bedekt. Vi mangler ennå entydige data m skeive kjønnsfrhld kan p åvir- 99
360,-----------"""'71"1 Figur 8. Vintervektersm kalv mtvintervekt sm åring, skilt pil kjønn g i hvilken type bestand dyret befant seg i sm dring. 340 320 1300 A KjønnIBesWl 6. Kui bøykseaddd Kui lavkseandel... kse i høykseandel 240-1-_-.-..-_....--_-1 kse i lav kseandel 140 160 IS 200 220 240 Kalvvekt - vinter Figur 9 g 10. Kalvevekter mt fødselsdag. Fødselsdag 152 eller 153=1.jun!. Slaktevekt fr kalv mt fødselsdag 110,..----------------., '00 90 "., 70 & ei.... 80-"''' 60 r.;-,.....'" ::-... Vintervekter fr kalv mt fødselsdag 2A.----------------, 220! 200!,!! '60 -, -, Kj_ '.-,...... De '60 :l '. 6 -I-_, ---..._----1 '60,:l '60,' 110 'l... '................ 0 -- - ō"" -. -,....-.."'}-1. ' 0 "...1)-er..,.."f>.. _. <> e lø8... <e ":.........<, -1'...,. e ""... ". Kjønn.......;... ';'kk <>... -- I Ku 130 140 IS 160 170 180 190 Figur11 g 12. Kalvevekter ifrhld til dr. Det er ikke krrigertfr eventuellefrskjeller i veietidspunkt mellm dr. Slaktevekt fr kalver 110 2A Vintervekt av kalver pr år.00 220 & > l li 200! I i 3.l!. t i! 8 i <>! f 110 8 8 8 70 & ;2 '60! <> 60 Kj,M KjØM <> <> s De '60 De 60 "" 'l K. 1990.992 I'" 1996 '991 2000,... 1\193,... '999 200' 1991 l'" '993.99> '991 '999 ' 992 I'" 1996 ' 991 l Fellinplr År veid smkalv 100
Figur 13 g 14. Kalvevekt gdringsvekt fr kyr i frhld til m dyret var kjent bedekt m eu åring (1.0)eller ikke (0.0). Gruppering ifrhld til m kua vari en bestand med høyeller lavkseandel den høsten kua vareu åring. Kjønnsmdning i frhld til kalvevekt g kserate 110,.-----------, 1'90 'l > 110....;;... ;2 _... _.. Kjønnsmdning i frhld til åringsvekt g kserate 360,.-----------, 340 3.. 300 j 210,.. ""... '" 0.0 ksesrate status.r.. Smellen i NrIt.2'.4.6 " 1.01.1 Kjønnsmden sm cttlrin. ke stammens prduktivitet. Dette er data sm det enda vil ta flere år å samle inn. Imidlertid tyder allerede nå flere frhld på at slike effekter er til stede. Det er nemlig påfallende mange tunge kalver sm ikke ble kjønnsmdne sm åring etter at kjønnsfrhldet var dreid. Hvesåmad le_vektene? Utgangspunktet var et knippe med staute kser, stre g med en impnerende gevirpryd. Det største geviret står lggført med 20 takker, tilhørende en 6 åring, åringsksene kunne ha pptil S takker g 2åringene pptil 13. Men det skal heller ikke underslås at det gså fantes lette kser med ikke så impnerende gevir. Når vi ser på de abslutte vektene fr åringsksene er det ikke mulig umiddelbart å si at det ene eller det andre har skjedd (figur 15 g 16). Slaktevekter er innsamlet i periden fra 25.september til 22.ktber mens vintervektene er samlet i periden 1S.januar til 2S.mars. Dyr vi antar har kmmet fra fastlandet sm åringer er ekskludert fra analysene. At vi i øyeblikket ikke kan skille ut åpenbare trender i ksevektene kan skyldes at vi har veldig få vekter fra den siste prsjektfasen frdi det var så få kser å samle data fra. I tillegg har vi fått en effekt av at en vesenlig andel av jegerne på Vega gså er gårdbrukere med dyrehld, g skjønt enige m at man slakter ikke ut de beste dyrene på båsen. Derfr ble jaktlagene relativt raskt enige seg i mellm m at de ville spare spesielle dyr sm de antk hadde gde arveegenskaper. Siden vi eller kseutskytingen i 1994 gikk brt fra individbasert jakt, har jegerne selv fått bestemme hvilke dyr de vil spare, ne sm da har ført til at vi trlig har en verrepresentasjn av tunge kser i bestanden. Et mål sm jakta imidlertid ikke kan påvirke er de enkelte individenes vektøkning fra kalv til åring. Figur 15 g16. Slaktervekter gvintervekterfr dringskser per dr Kalvevekter ifrhld til i dr. Deterikke krrigert fr eventuelle frskjeller i veietidspunktet mellm dr. Gruppering ifrhld til bestandsstatus den høstenksen varel/ dr. '90 Slaktevekt fr åringskser '10 ll' n :li n. lltscsllile... I '60 '". 1Wr--_... '90... 1). S-...i...,... '993.994,......... 'M) '991.990 'M' '"' Felliøpir 360,J: Vintervekt fr åringskser 360... 1 "" I I ksestate status..._n 360... 120 Samclkn i Nrp 1991 199] 1995 199'7 1999 2001 1991 19M 1996 1991 2000 Arveid sm Arinl 101
RESULTATER FRA ELGPRSJEKTET pavega Figur17. ksenes relative vektøkningjrakalv til dring. Gruppering i frhld til bestandsstatus den høsten ksen varett dr. 200 rjl 190 c c: 180 '3 > ] 170 ksesrate status c 160.5 Høytre enn resten av.ei 150 li Nrge > " 140 SmeUeni Nrge 1992 1994 1996 1998 2000 1993 1995 1997 1999 2001 stamme, sm vil redusere elgstammens prduktivitet. De langsiktige knsekvensene av disse kjenner vi ennå ikke til. Vi håper derfr å kunne følge denne bestanden gså i framtiden slik at vi kan få dannetss et bredest mulig bilde av de langsiktige effektene av et så strt innp sm dreiing av kjønnsfrhldet l en elgbestand innebærer. TIlslutt: Vi vil rette en varm takk til vegaværingene fr at dette prsjektet har vært mulig å gjennmføre, g at vi nå til gjengjeld håper vi kan bidra til at vi kan pprette en langsiktig avkasting av denne spesielle elgbestanden. Sm vi tidligere har sett er det en sammenheng mellm kalvevekt g åringsvekt. Den relative vektøkningen fra kalv til åring vil derfr blant annet gjenspeile dyrets energiske investering i brunsten sm ettåring. I tillegg vil dette målet grvt skissert reflektere vektnedgangen vinteren den var kalv g vektøkningen smmeren den var åring. Dette er faktrer vi regner med å kunne kalibrere mt andre relevante data vi har samlet inn. Nårvi etterhvertgså får bearbeidet datamaterialet ver de enkelte dyrs vandringsaktivitet m høsten, har vi gde frhåpninger m å kunne kmme tilbake til en grundigere drøfting hva sm har skjedd med ksevektene. Det vi freløpig kan bservere er at ksekalvens relative vektøkning klart høyest fra 1993 til 1994,i en bestand med høy kseandel. Da alle ksene ble felt på høsten 1994 har vi ikke tilsvarende data fr det året kseandelen var på sitt høyeste. Vi ser gså at mtrent samtlige pltt fr vektøkning etter utskytingen ligger lavere enn gjennmsnittet fra før utskytinga, ne sm kan indikere at åringsksene har fått et økt press med dreiningen av kjønnsfrhldet. ppsummering Vi har så langt funnet svar på det vi anså sm den viktigste parameteren i undersøkelsene, nemlig at kalvingstidspunktet frskyves når vi dreier kjønnsfrhldet i bestanden. Dernest har vi en indikasjn på at en lav kseandel gså gir en lavere vektøkning fra kalv til åring fr ksene. Vi har sannsynliggjrt at kuas vekt er avgjørende fr m hun blir kjønnsmden eller ikke. Videre har vi en sterk indikasjn på at færre åringskyr blir bedekt når det er skjevt kjønnsfrhld i bestanden. Det er ennå fr tidlig å si m dette er frdi de ikke blir kjønnsmden, eller m det er frdi de ikke får tilbud m parring. Uansett mekanisme kan dette tyde på at dreiing av kjønnsfrhldet kan redusere elgstammens prduktivitet. Vi frventer derfr at de lave k1avevektene fr 1999-årsklassen vil gi seg utslag i en frsinket kjønnsmdning fr disse dyrene. Hv,. gå,. så veien videre? Så langt har Vega-prsjektet demnstrert umiddelbare effekter av dreiing av kjønnsfrhldet i en elg- Lltte,.efu,. Heim, M. & Sæther, R - E. (1993). Elgprsjektet på Vega - en kntrll av nrsk elgfrvaltning. Elgen 1993. Slberg, E. J., Heim, M., Sæther B.-E & Hlmstrøm, F. ppsummeringsrapprt vervåkrungsprgram fr hjrtevilt. Elg 1991-95. (1997).NINA fagrapprt 30. Sæther, R-E. & Heim, M. (1993) Eclgieal errelates f individual variatin in age at maturity in female mse (Akes akes): The effects f envirnmental variability. Jurnal f Animal Eelgy 62: 482-489. Sæther, B.-E. & Haagenrud, H. (1983) LUe histry f mse (Akes alees): fecundity rates in relatin t age and eareass weight. Jurnal f Mammalgy 64: 226-232 Sæther, B.-E. & Haagenrud, H. (1985) Life histry f mseakes alees: relatinship between grwth and reprduetin. Hlarctie Eclgy. 8,100-106. Sæther, R-E., Slbraa, K., Sødal, D. P., Hjeljrd,. (1992) Sluttrapprt Elg-Skg-Samfunn. NINA frskningsrapprt 28. 102
Hjrteviltseminar på Nrsk Skgbruksmuseum 12. august 2000 kl. 11.00 Stiftelsen Elgen inviterer til krtseminar m våre fire hjrtedyr. Våre mest framtredende frskere vil delta: Reidar Andersen, Universitetet i Trndheim/NINA Erling Meisingset, Ressurssenteret på Tmgvld Erling Slberg, NINA lav Strand, NINA Per [rdhøi, NINA Fra innleggene nevnes: «Når bilgien setter grenser fr frvaltningen» g «Hjrtedyra g de andre innvandrerne». Seminaret ledes av viltfrvalter Hans Haagenrud g varer ca tre timer. Seminaret er en markering av Stiftelsen Elgens tiårs jubileum g er gratis. Seminaret støttes av Landbruksdepartementet. 2000 KRIG, - ljfpi>r. Stiftel... EJgen N 961 8S4857MVA... ISSN:0803-4427 Dtt l'lc:if'ikt; Sløgnlskap FAGTIDSSKRIFT M. ELG... ØKLGI frvaltning JAKT landbrukldepartefmntet, S«gaYd. StatskgSF Direktratet!r Nlturfrvaltnlng FylkesmannenI Hedm8rit,Miljøvemavd. Redaktør: Jn J. MeII, 2550 s IØsterdalen - Tlf. 62 49 80 81 Man... F I Hecinark. FyIkøhuIet. 2325 Hamar TlUI255 11 e H.lRT G RADYR ET 10. årgang - Strt iubileumsnummer HJRTEVILTET 2000 r klar fr salg ca. 1. juni 2000 Pris kr 80.- inkl. prt g eksp,edisjn Jeg ønsker å abnnere på Hjrtevittet f..m. 2000... eks. (løper ti det Mn pp MrittIif1) Jeg enaker å kjøpe eks. HJRTEVILTET 2000 sestlll HJRTEVILTET..mllHln g sper pengerl Rabattrdninger ved rdre fra 10 eks. sendt til.øn mttaker. (10-25 eks. 10%. eller Ilr.2% rabau) Navn:. Adressa:! Pstnr.: Sted: J SVARS ENDING Avtalenr. 2102201004 STIFTELSEN ELGEN N?rsk Skgbruksmuseum Pstbks 117 2401 Etverum m.62 4102 99 Fax 6241 30 15 -_.....-... -... -,,- --,_. 103