Møteinnkalling Kmite fr liv g lære 04.02.2015 Frmannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. 09.00 Frfall meldes til telefn 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kmmune.n Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer først i møtet: - Tannhelsetjeneste til bebere i pleie- g msrgsinstitusjner v/ klinikksjef Anders Vennatrp - Kulturminneplan v/ Line Anni Slbakken, kultur g fritid Saksliste 1/15 15/451 Åpent Delegerte vedtak tm 26.1.2015 2/15 14/4290 Åpent NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN 3/15 15/439 Åpent Prsjekt klima, miljø g livsstil - underveisrapprtering 4/15 14/6029 Åpent HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015-2018 5/15 15/170 Åpent Utredning - barnehagetilbud på Krsvegen 6/15 15/53 Åpent ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Melhus kmmune, 27.01.2015 Jralf Rindli møteleder Mari Grngstad møtesekretær
Sak 1/15 Delegerte vedtak tm 26.1.2015 Arkivsaksnummer 15/451 Saksansvarlig: Mari Grngstad Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 1/15 Rådmannens frslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 104/14 14/5993 IKT/IKT/BEGR 13.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 105/14 14/6049 IKT/IKT/BEGR 17.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 106/14 14/6229 IKT/IKT/BEGR 24.11.2014 Søknad innvilget delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 109/14 14/6389 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 01.12.2014 Søknad innvilget Melding m delegert vedtak - Søknad m sklebytte DS 111/14 14/6452 IKT/IKT/BEGR 04.12.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 114/14 14/6386 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 12.12.2014 Søknad innvilget Melding m delegert vedtak - Søknad m sklebytte
Sak 2/15 NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN Arkivsaksnummer 14/4290 Saksansvarlig: Line Anni Slbakken Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 2/15 Rådmannens frslag til vedtak Med hjemmel i Lv m stadnavn gdkjenner Kmité fr liv g lære følgende vegnavn jfr. vedlagte kart. 20) Rsmelen 21) Simenslivegen 22) Grøtvegen 23) Bergløkkjvegen 24) Hrghallvegen 25) Lebergsbakkan 26) Valdbakkan 28) Rlv Lynges veg 29) Bredlivegen 32) Sørjavegen 36) Bjørdalsvegen 37) Sanddalsvegen 40) Hlvllvegen 41) Tømmereggvegen 44) Prestvllvegen 47) Hvinsgardan Vedlegg: 1. Frespørsel fra Kart g ppmåling med kartvedlegg 2. Navnefrslag fra lkal navneknsulent 3. Uttalelse fra Språkrådet 4. Høringsuttalelse fra Løberg veilag Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: Frespørsel m tilråding fra Språkrådet Høringsbrev 1 Saksutredning: Vurdering: I frbindelse med tildeling av ffisielle adresser ppretter nå Melhus kmmune navnesak på 31 eksisterende adresseparseller på Lundam g Hvin. Frespørsel m navn kmmer fra Kart g ppmåling. Adresseparsellene er satt inn i følgende inndeling:
Nr. Hvr 20 Kvål-Veg inn til Eidsm slakteri 21 Kvål-Veg langs jernbane 22 Benna-Veg langs østside Benna 23 Lundam-Veg til Bergløkkja, Løre 24 Lundam-Veg til Hrghallen, fra E6 25 Lundam-Veg til Leberg 26 Lundam-Veg til Valdan 27 Lundam-Veg frbi Småøyan, Lundadalen 28 Lundam-Fra Lyngenvn g sørver 29 Lundam-Opp Bredlia 30 Lundam-E6- Kjelvllen 31 Lundam-Lundadalen- bm Høydalsvn 32 Lundam-Langs Sørja 33-34 Lundam-Nytt felt Blck Watne, Lyngen 35 Lundadalen 36 Lundadalen-Bjørdalen 37 Lundadalen-Bjørdalen til Sanddalsvatnet 38 Lundadalsvn- Skjelbreidalen 39 Lundadalsvn frbi Odalen 40 Lundadalsvn frbi Hlvllen 41 Hvin-Fss- Tømmeregga 42 Hvin-Fss- Grubba 43 Hvinsmarka 44 «45 «46 «47 Hvin sentrum 48 Hvin- Sveet, Håggån 49 Ånøya- Stranda hyttefelt 50 Krsvegen sentrum Frespørselen er sendt til lkal navneknsulent, g Rådmannen har mttatt tilråding på alle navnene unntatt veg 33, 34, g 42. Vi har mttatt tilråding på veg 50, men denne har ikke vært på høring. Navnene i dette fremlegget har vært på lkal høring, g på høring hs Språkrådet. Høringsuttalelse ligger vedlagt i saken. Etter tilråding fra Språkrådet tas nen av navnene freløpig ut av saken i påvente av vedtak fra Kartverket g ytterligere behandling fra lkal navneknsulent. 20) Kvål, veg inn til Eidsm slakteri. Langs denne vegen ligger Flkets hus, Kvål bedehus g Eidsm slakteri. Tidligere var her gså butikk g skle, den gamle Rsmælen skle, med flkebksamlinga. Her lå gså husmannsplassene sm fikk navn etter ferjestedet, Rrsmelen. Her ble flk g fe rdd ver elva. Fk sa R'smelen, g dette ble navnet på stedet g sklen. Med t frsamlingshus, skle, butikk g senere slakteri g idrettsplassen like ved, ble det til en naturlig samlingsplass her, mellm den gamle butikken g frsamlingshusa. Nen kalte dette stedet gså Trget. Det naturlige vi være å gi denne krte, men mye trafikkerte vegen på Rsmelen nettpp navnet Rsmelen (evt. Rsmelvegen). Frslag: Rsmelen
21) Kvål - veg langs jernbane. Vegen fører fra Vassfjellvegen g i retning sør, brt til Kvålsbekken. Det er nen få bebere i enden av vegen (fire matrikkelnummer). Vegen går i nedre kant av Simenslia. Simenslia har fått navn etter Simen Mikkelsen Kvaal, sm var bnde på Øver-Kvål (1821-1870). Det har fr øvrig vært flere med navnet Simen (Simn) knytta til gården g slekta. Frslag: Simenslivegen 22) Benna - veg langs østsida av Benna. Dette er grendevegen fra Brkalykkja ved fylkesvegen fra Kvål til Stenset, til Grøtgrenda g helt ut til Bennalykkja. Den går i en lang strekning langs østsida av Benna. Beberne langs vegen hører Grøtan til. Det er åtte ppsittere knyttet til denne vegen, g nen hytteeiere. Her er Grøtan, Grøthgstret, Grøtbrenna, Brenna g Grøtmen. Like ved ligger Grøtvatnet. På Grøtan var det kirke i middelalderen. Grøtan er en gammel gård, med et gammelt navn, sm kmmer av gammelnrsk grjt, stein. På Grøtan er det registrert gravhauger fra vikingtid, g det er gjrt arkelgisk funn frå jernalderen. Både navnet, funna g histrien ellers tyder på bsetting langt tilbake i tid. Ettersm dette blir den sentrale vegen i denne gamle grenda er navnet Grøtvegen naturlig. Frslag. Grøtvegen 23) Lundam - veg til Bergløkkja, Løre. Vegen går fra E6 på nrdsida av Oppstu Løre g i retning aust til Bergløkkja. Bergløkkja var først en husmannsplass, men ble fra 1903 et sjølstendig bruk. Det var hard jrd i Bergløkkja, g plassen ble gså kalt Hardmen. Det er nen få blighus knyttet til denne vegen. Frslag til navn: Bergløkkjvegen 24) Lundam - veg til Hrghallen. Dette er en krt vegbit, fra E6 i Lundam sentrum til Hrghallen. Frslag: Hrghallvegen 25) Lundam - veg til Leberg. Lebergsgårdene ligger i gamle Hrg langs vegen Frset Valdum bru, g gså langs den aktuelle vegen pp bakkene til den øvre del av Leberg. Det er uttrykt ønske m at en først g fremst skal la vegnavn ende på -veg, men at gså andre endringer gdtas, sm -bakken, -stien, -li sv. Fr denne vegen vil vi freslå endinga -bakkan, både frdi den aktuelle vegen mtales sm Løbergsbakkan (Lebergsbakkan) g frdi det her virkelig er snakk m bakker. Frslag: Lebergsbakkan 26) Lundam - Veg til Valdan. Dette er vegen pp gjennm Vald-grenda. Også her er det snakk m bratte bakker. Uttalen av grunnfrmen "Vald" er "værd", rd sm i trøndersk uttale av "lærd". Siste del av navnet betyr heim. Første del er det flere meninger m, det kan kmme av vll, vrr (leppe) g varde. I alle fall er navnet g bsettinga her gammel. Det er naturlig å bruke grendenavnet sm utgangspunkt fr et vegnavn. Frslag: Valdbakkan
27) Lundam - Veg frbi Småøyan, Lundadalen. Tas freløpig ut av saken 28) Lundam - veg Lyngenvegen g sørver. Vegen går fra Lyngenvegen ved Lyngen g rett sørver, til Øvre g Nedre Dullan. Denne vegen går, lik Lyngenvegen, i Lynge-grenda. En av de helt stre skikkelsene i Hrg g Gauldalens histrie, Rlv Lynge, burde ha en veg ppkalt etter seg. Denne vegen går i mrådet nær Rlvs heimplass. En Rlv Lynges veg kunne vært nesten hvilket sm helst sted i Melhus, men her er navnet nærliggende. Frslag: Rlv Lynges veg 29) Lundam - Veg pp Bredlia. Vegen går fra gamle E6 pp til gården Bredlia, frbi Bredlimen, Ratet g videre til Bysvllen. Det naturlige her er å kalle pp vegen etter gården i mrådet, Bredlia. Frslag: Bredlivegen 30) Lundam. E6 - Kjelvllen. Tas freløpig ut av saken 31) Lundam. Lundadalen - bm Høydalsvegen. Tas freløpig ut av saken 32) Lundam - Langs Sørja. Dette er en lang veg, sm går fra veg 31 ved Hmyra til Vllavllen. Vegen går langs Sørja g ved Svartvllen svinger den sørver langs Svartbekken g frbi Tvilmyra. Dette er en skgsveg, g det er ingen ppsittere langs vegen. Aktuelle navn sm kan brukes er Sørja, Svartvllen, Svartbekken, Tvilmyra eller Vllavllen. Frslag: Sørjavegen 33) Mangler tilråding. 34) Mangler tilråding. 35) Lundadalen. Tas freløpig ut av saken 36) Lundadalen - Bjørdalen. Vegen går fra Lundadalsvegen nrdver mt Bjørdalsmyren g Vindåsen. En krt frtsettelse av vegen går til Kjellstadvllen. Vegen passerer Lundsvllan g Mskleva. Frslag til vegnavn: Bjørdalsvegen 37) Lundadalen Bjørdalen til Sanddalsvatnet. Vegen går frbi Sagdalshlet, Hlvllen, Rssåsen, g til Sanddalsvatnet g Sanddalsvllen. Dette er betegnelser sm kan brukes i frbindelse med vegnavn. Det pplyses at det har vært flere sager i bekkene langs denne veglina. Vegen går på Hrg Østre bygdeallmennings mråde. Frslag: Sanddalsvegen 38 Lundadalsvegen Skjelbreidalen Tas freløpig ut av saken
39) Lundadalsvegen frbi Odalen. Tas freløpig ut av saken 40) Lundadalsvegen frbi Hlvllen. Denne vegen går fra Lundadalsvegen g rett mt sør, på østre side av Håen, g fram til grensa mt Midtre Gauldal ved Hlvllen. Hlvllen ligger i Melhus. Svarttjønna ligger ikke langt fra enden av vegen, g på grensa mellm de t kmmunene. Marithaugen ligger øst fr vegen, litt lenger nrd enn navnet er plassert på kartet. Frslag: Hlvllvegen 41) Hvin - Fss - Tømmeregga. Vegen går fra Fsskrysset ved gamle E6 på Hvin, g pp bakkene til Tømmeregga. Det er flere ppsittere langs vegen. Bl. a. går en sideveg til Fssinnlegget. Frslag: Tømmereggvegen 42) Mangler tilråding. 43) Veg i Hvinsmarka. Tas freløpig ut av saken 44) Veg i Hvinsmarka. Vegen går fra Krgstadvegen, pp bakkene i retning Kvernvatnet g mtrent fram til Skytjvatnet sm ligger på grensa mellm Melhus g Midtre Gauldal. Den passerer bl.a. Resbakkan g Stutbakkan. Den siste delen av vegen er langs elva Skytja. En frtsettelse av vegen (i Midtre Gauldal) går til Prestvllen. Vegen blir mtalt sm Prestvllvegen. Den er gså betegnet sm Stutbakkvegen. Vegen er bygd i flere etapper. Veglaget sm nå har ansvaret fr vegen mfatter grunneiere fra Midtre Gauldal g Melhus. Etter at vegen km helt fram til Prestvllan, er den mest kjent sm Prestvllvegen Frslag: Prestvllvegen 45) Veg i Hvinsmarka. Tas freløpig ut av saken 46) Veg i Hvinsmarka. Tas freløpig ut av saken 47) Hvin sentrum. Dette er en veg sm går fra gamle Hvin sentrum g pp gjennm Hvinsgrenda. g kmmer ned på Tømmesdalsvegen. Vegen går frbi Ekra, Brtistuggu, Innistuggu, Gjerdet g Nedgarden, alle garder i Hvinsgrenda. Til nå har en bl. a. brukt Hvinsgardan sm adresse her. Frslag: Hvinsgardan 48) Hvin - Sveet, Håggån Tas freløpig ut av saken 49) Ånøya - Stranda hyttefelt. Tas freløpig ut av saken 50) Tilråding har ikke vært på høring.
Ut fra dette freslår Rådmannen vedtak fr skrivemåten på følgende navn: 20) Rsmelen 21) Simenslivegen 22) Grøtvegen 23) Bergløkkjvegen 24) Hrghallvegen 25) Lebergsbakkan 26) Valdbakkan 28) Rlv Lynges veg 29) Bredlivegen 32) Sørjavegen 36) Bjørdalsvegen 37) Sanddalsvegen 40) Hlvllvegen 41) Tømmereggvegen 44) Prestvllvegen 47) Hvinsgardan
Sak 3/15 Prsjekt klima, miljø g livsstil - underveisrapprtering Arkivsaksnummer 15/439 Saksansvarlig: Jan Henrik Dahl Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 3/15 Kmite fr teknikk g miljø 05.02.2015 PS / Rådmannens frslag til vedtak Saken tas til rientering. Vedlegg: 1. Prsjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prsjekt-hjemmeside med skle- g barnehageaktivitetene Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: Øknmi- g handlingsplan 2015-2018 Saksutredning: Sakspplysninger: Prsjekt Klima, miljø g livsstil gjennmføres i henhld til Melhus kmmunes Klima g energiplan g miljøledelsesprgram ISO 14001 (jf. Øknmi- g handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 g 1.2.21). Prsjektet drives av Utviklingsseksjnen i samarbeid med Bygg g eiendm, g retter seg mt alle skler g barnehager i kmmunen, samt lag g rganisasjner. Her frmidles kunnskap g handlingsalternativ m sammenhengen mellm klima- g miljøprblemer g vårt generelle frbruk, våre prduksjnsmetder g vår livsstil / flkehelse. Prsjektet benytter seg av sklers g barnehagers nærmråder sm læringsarena, g søker å gi barn g ungdm lkal identitet g naturglede. Prsjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prsjektleder), Utviklingsseksjnen Marte Aursand, rådgiver/naturppsyn, Utviklingsseksjnen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjnen Styringsgruppe: Mrten Bstad, ass rådmann Egil Jhannes Hauge, seksjnsleder Utviklingsseksjnen Mrten Børseth, virksmhetsleder Bygg g eiendm Prsjektets hvedmål er å styrke innsikt g respekt fr naturens kretsløp, g at vi derigjennm skaper ppslutning m en miljø- g klimavennlig adferd sm sikrer livsgrunnlag g matprduksjn nå g fr fremtiden. Gjennm muntlig g skriftlig frmidling løfter prsjektet frem hvrdan mat, helse g miljø/klima henger sammen, g peker på knkrete handlingsalternativ sm både har effekt på klima, helse g livskvalitet.
Med utgangspunkt i prsjektets hvedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. Fr å frstå hvrdan vårt frbruks- g prduksjnsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap m naturen g dens tålegrenser. Natur g kulturmiljø er en viktig arena fr å frmidle sammenhengen mellm klimaendring, frbrukssamfunn, frurensning g øksystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennm direkte aktivitetsbasert læring innen jrdbruk, skgbruk, jakt, fiske g friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskle sm kan bidra til å styrke natur- g samfunnsfaget i sklen, g sm møter kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår gså å bidra til naturglede g framtidshåp. Ved hjelp av knkrete eksempler g ekskursjner viser prsjektet hvrdan vår levemåte innvirker på det bilgiske mangfldet i naturen, inkludert våre egne nærmråder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt m vår frvaltning av g mgang med naturen, inkludert frskjellen i ressursbruk mellm fattige g rike land på klden. Frventet beflkningsvekst kmbinert med endrede prduksjnsfrhld i kjølvannet av klimaendringene frutsetter en økt matvareprduksjn på 20 % de neste 20 årene gså i Nrge. I vår frmidling tydeliggjør vi derfr behvet fr å se energi- g ressursbruk - g miljø- g landbruksfrvaltning i sammenheng. Det sm gagner miljø g klima, er gså det sm ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prsjektet ligger et eget piltprsjekt i samarbeid med Bygg g eiendm. Her vil vi frsøke å utnytte ptensialet fr redusert energibruk sm ligger i endring av energi-vanene til hver g en av ss. Ved hjelp av frmidling av kunnskap g handlingsalternativ søker prsjektet å mtivere til innvativ adferd g endring av energi-vaner gjennm tett ppfølging av driftspersnale g de sm ellers pphlder seg i våre kmmunale bygg. Det er kstnadseffektivt samtidig sm det setter fkus på det vi alle kan g bør bidra med, nemlig redusert frbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden g media fr å sette søkelyset på gde energihistrier g psitiv adferd sm gir synlige resultat. Sm en av fylkets største landbrukskmmuner, har Melhus kmmune et gdt utgangspunkt fr å se mat, helse g klima i sammenheng. Ved hjelp av hldningsskapende arbeid g frmidling ønsker vi å gi knkrete handlingsalternativ sm har både klima- g helseeffekt, g sm samtidig bidrar til å skape respekt fr matjrda, bnden g maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennm dette prsjektet kan vi skape trygghet fr framtiden fr barn g unge ved å lære m våre muligheter fr å prdusere g bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matprduksjnen i et histrisk perspektiv gjennm samarbeid med bnderganisasjner, histrielag m.fl., der vi etablerer samarbeid g møtearenaer mellm barn/unge g eldre i lkalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prsjektet sm mhandler natur g nærmiljø sm læringsarena. Resultat pr 26.01.15 Gjennmført 18 skle- g barnehagebesøk. Gjennmført frmidling g aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken verfr 964 elever, 86 barnehagebarn g 89 lærere. Gjennmført skletur fr tredjetrinn ved Flå skle til Heimdal varmesentral g Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennmført Miljø g klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets fajé i samarbeid med Envina IKS Gjennmført egen Miljø g klimadag med mannequin-ppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i frbindelse med Miljø g klimadagen Egen plan fr gjennmføring av energisparepilt ved Flå skle 2015 På kmmunens nettside under tema Miljø g klima ligger en rekke artikler m våre gjennmførte aktiviteter, g prsjektet har gså fått gd mediedekning.
Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mt mennesker g natur. Endringene truer verdens matvareprduksjn g frsterker tapet av vårt bilgiske mangfld. Spredningen av miljøgifter påvirker gså dyr g menneskers helse. Prblemene henger sammen med våre prduksjnsmetder g vår livsstil. Utfrdringene er stre, g det er lett å føle avmakt. Prsjektet Klima, miljø g livsstil tilbyr fredrag, aktivitet g uteskle, g peker på knkrete handlingsalternativ slik at vi hver fr ss g sammen kan gå fra rd til handling. Prsjektet søker å skape naturglede g samhørighet, peke på løsninger g gi barn g unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skler g elever viser at prsjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme g en løsningsrientert prblemfkusering. Uteskle sm læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagmråder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert g en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvr barn g unge har fått muligheten fr refleksjn sammen, har vi sett har gitt mtivasjn fr læring. Vi er i tillegg impnert ver barn g unges kunnskap m samfunnet, g evnen de har til å frmulere mulige løsninger på nye utfrdringer. Det er allerede planlagt str aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prsjektet fr freldre g fresatte i de rdinære møtearenaene i skler g barnehager. Erfaringene fra prsjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skler ønsker å utvikle et eget kmpetansenettverk fr lærere innenfr prsjektets temamråde i samarbeid med prsjektet. I tillegg til energisparepilten ved Flå skle håper vi at prsjektet får kapasitet til å gjennmføre en sklehagepilt. Kmiteen får en muntlig presentasjn i møtet.
Sak 4/15 HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015-2018 Arkivsaksnummer 14/6029 Saksansvarlig: Ingrid Sjner Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 4/15 Kmmunestyret 24.02.2015 PS / Rådmannens frslag til vedtak Helhetlig kmpetanseutviklingsplan, barnehage skle PPT 2015 2018, ligger til Kmite fr liv g lære, jfr delegasjnsreglementet. Saken tas til rientering. Vedlegg: 1. Helhetlig kmpetanseutviklingsplan, barnehage skle - PPT, 2015-2018 Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: PS 86/13 17.12.2013 Øknmi- g handlingsplan 2014-2017 Saksutredning: Bakgrunnen Kmmunestyret vedtk 17.12.13 følgende: 8. Frslag fra H, V, FrP g Sp v/ frslagsstiller Christian Ingebrigtsen Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig kmpetanseutviklingsplan fr ansatte i grunnsklen g barnehager med følgende frutsetninger: - Planen må mfatte frslag til tilpassede etter- g videreutdanningstiltak basert på hvilke alderstrinn man underviser/ veileder. - Planen må beskrive tiltak fr intern kmpetanseverføring mellm PP-tjenesten g skle/ barnehage - Det må utarbeides et frslag m finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av fndsmdellen - Representanter fra relevante arbeidstakerrganisasjner må tas med i utarbeidelsen av frslag til mfang g tiltak. Hensikten er å lage en samlet plan fr alle etter- g videreutdanningstiltak. Rådmannen bes kmme tilbake til kmmunestyret innen utgangen av 2014 Frslag 8: Frslaget fikk 19 mt 16 stemmer, g ble vedtatt. Prsessen: I utvikling av helhetlig kmpetanseutviklingsplan har følgende vært invlvert: Styringsgruppe; assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Jhannes Hauge. Representanter fr arbeidstakerrganisasjnene; Utdanningsfrbundet Arnfinn Amundal g Fagfrbundet Slfrid Løvseth. Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilssn Kleveland g rådgiver skle Ingrid Sjner. Helhetlig plan:
Melhus kmmunes kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015 2018 er et gdt styringsdkument fr alle invlverte parter i skle, barnehage g PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse g plitikere. En kmpetanseplan gir viktig infrmasjn til berørte parter g styrker kmmunikasjnen internt. Den viser hvilke pririterte satsinger virksmhetene har g hvilke behv det utløser av ressurser. Den gir signaler m ambisjnsnivået i barnehage- g sklesektren i Melhus kmmune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 16 år, er i fkus uansett hvilken pplæringstjeneste barnet g familien mttar. Planen henger gså sammen med mål i «Kmmuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»: Melhus kmmune skal være en prfesjnell arbeidsgiver med kmpetente g myndiggjrte ledere g medarbeidere sm markedsfører kmmunen sm en gd g attraktiv arbeidsplass. 2.3.1: Gjennm en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kmmunen vektlegge frhld sm: etikk, medinnflytelse, ledelse, kmpetanseutvikling, gde arbeidsvilkår, gdt arbeidsmiljø g trivsel. 2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling g mdømmebygging. 2.3.3: Bygge gd fag-, relasjns- g endringskmpetanse i alle ledd i rganisasjnen Vedtaket i Kmmunestyret 17.12.13 ber m tiltak sm tar hensyn til hvilke alderstrinn pedaggen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste mrådene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «strbarn». Grunnskle skiller delvis mellm barnetrinn g ungdmstrinn, g til en viss grad mellm småskletrinn g mellmtrinn. Planen belyser behv g tiltak i atskilte avsnitt fr barnehage g skle. Begge deler beskriver mål tilstand satsinger. PP-tjenestens kmpetanse er en frutsetning fr å sikre en gd spesialundervisning. Deres behv er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajurføring g videreutvikling av kmpetanse g sm ikke gir studiepeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kmpetanse sm øker den frmelle kmpetansen g gir studiepeng til den enkelte ansatte Barnehageeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kmmunen på barnehage Skleeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kmmunen på skle Barnehageeier g skleeier Sm arbeidsgiver har kmmunen sm barnehageeier ansvar fr å gi de ansatte nødvendig pplæring fr å kunne utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder fr private barnehageeiere. Kmmunen sm barnehagemyndighet har et verrdnet ansvar fr å sikre at barna får et gdt pedaggisk g trygt barnehagetilbud. Kmmunens kmpetanseplaner skal mfatte både kmmunale g private barnehager, g ivareta både nasjnale føringer g lkale behv. Skleeier har en sterk g tydelig rlle i å videreføre nasjnale vedtak g føringer fra stat g kmmune til lkalt nivå. Rllen innebærer gså et tydelig ansvar fr å være pådriver g å gi støtte til kmmunens tjenesteutvikling innen pplæring.
Utfrdringer Barnehage g skle har utfrdringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger g skape felles møteplasser. Fagmrådene følger 2 ulike planverk, Rammeplan fr barnehager g Kmpetanseløftet (LK06)g har derfr ulike føringer g arenaer fr utviklingsarbeid. PPT i Melhus kmmune skal veilede g utrede innenfr et vidt spekter av spesialpedaggiske behv. Fagmiljøet er lite i frhld til det stre kmpetansebehvet. Sentrale føringer g frskning viser at PPtjenesten bør i større grad jbbe mer systemrettet, kntra individrettet, fr å unngå stadig økning i andelen spesialpedaggiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge pp begge deler i en vergangsfase. Øknmi: Planen viser bruk av kmpetansemidler på alle de 3 mrådene ver en 4 års peride. Praksis pr. i dag er at barnehage g PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skle får tildelt kmpetansemidler på fnd. Denne endringen km ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til sklesektren. Kmpetansemidler på fnd er frtsatt en styrke fr sklesektren. Satsinger innenfr skle, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kmpetansemidler skle. Knklusjn: Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger ver budsjett i samsvar med ambisjnsnivå. Skle: Fr å kunne gjennmføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fnd fra 2017. PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behvet fr videreutdanning (SEVU) sm beskrevet i planen. Det må tilføres midler fr å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av rdningen. Vurdering: Helhetlig kmpetanseutviklingsplan, barnehage skle PPT, 2015 2018, ligger til Kmite fr liv g lære, jfr delegasjnsreglementet. Saken tas til rientering.
Sak 5/15 Utredning - barnehagetilbud på Krsvegen Arkivsaksnummer 15/170 Saksansvarlig: Mrten Bstad Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 5/15 Kmite fr teknikk g miljø 05.02.2015 PS / Frmannskapet 10.02.2015 PS / Kmmunestyret 24.02.2015 PS / Rådmannens frslag til vedtak 1. Melhus kmmune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS fr kr 500.000,-. Kjøpet gjennmføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lkalene til Eid barnehage. Dersm dette ikke er tilstrekkelig brukes dispsisjnsfndet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter ppkjøpet g blir en egen barnehage under virksmheten Eid skle g barnehage. 3. Melhus kmmune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skle sm skal stå ferdig ved utløpet av leiefrhldet med Krsvegen Næringsbygg DA i august 2019. 4. Lkalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennmføring av frprsjekt fr bygging av ny barnehage i budsjettet fr 2016. Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: Tilstandsrapprt barnehagebygg Øknmi- g handlingsplan 2013 2016 Saksutredning: Kmmunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kmmunestyret m at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning fr barnehagetilbudet på Eid, der ppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr 100.000 i øknmi- g handlingsplan 2013 2016 til dette tiltaket (prsjekt 8). Alternativene sm utredes er: 1. Melhus kmmune vertar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) g denne slåes sammen med Eid barnehage (kmmunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skle 3. Ny barnehage på ny tmt på Krsvegen Rådmannen ppnevnte en arbeidsgruppe sm hadde møter g satte pp en fremdriftsplan med intensjn å være ferdig med denne utredningen medi juni 2014.
Bakgrunnen fr alternativ 1, vertakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en frespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt sm antydet kmmunal drift i 2016. Senere fikk kmmunen beskjed m at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfr i en peride inntil nye møter med eier av RF km i gang høsten 2014. Resultatet etter flere møter er enighet m kmmunal vertakelse av RF innen 01.08.15. Det har vært hldt infrmasjnsmøte med ansatte g freldre i de 2 barnehagene på Krsvegen dette skjedde i desember 2014. Fra g med barnehageåret 2015/16 blir det 1 en - kmmunal barnehage på Krsvegen rganisert under virksmheten Eid skle g barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr. 15.12.14. 30 barn er ver 3 år g 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn ver 3 år har behv fr et leke g pphldsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behv fr 5,3 m2 utgjør dette 67 strbarnsekvivalenter. Langsiktig behv fr barnehageplasser på Krsvegen: Rådmannen legger til grunn at kmmunestyrets vedtak m «en langsiktig løsning fr barnehagetilbudet på Eid» betyr er en rbust løsning i et 30 40 års perspektiv. Nedenstående vurderinger g tabeller er hentet fra vedtatte øknmi g handlingsplan 2015-2018. Det er gså tatt med barnetallsutvikling fr Gåsbakken fr å vurdere helheten i mrådet. Rådmannen får beflkningsprgnser fra Trndheimsreginen. Tabellen viser prgnser fr antall barn i kmmunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prgnsene sm er benyttet er beflkningsprgnse fr Trndheimsreginen 2014-50: TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kmmunen gjør i frhld til bligbygging vil påvirke prgnsene, men det må være utbygginger av ne størrelse før det påvirker prgnsene fr barnetall i særlig grad. År Gåsbakk en Krsveg en Kapa - sitet * 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 36 86 29 31 37 35 41 44 43 43 43 44 44 50 56 58 62 67 68 66 68 69 71 72 *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktr at både tilbud g mfang er frivillig, g at prsentandelen sm søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kmmende 10-årsperiden fr Krsvegen g Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er fr liten g bør utvides. Kapasiteten på Krsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter fr liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken g Krsvegen i periden 2009 2014:
Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass sm antall barn sm går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kapasitet Gåsbakken 37 37 36 35 26 25 36 Krsvegen 47 56 57 55 51 50 86 Sm prgnsen g tabellene viser så er det anslått ett behv på 72 plasser i 2024 på Krsvegen. Dersm man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 strbarnsekvivalenter i 2024. Rådmannen ser at ut fra erfaringer med bligutbyggingsprsjekter på Krsvegen i dag så vil antall strbarnsekvivalenter øke utver t kapasiteten på 86 et 30 40 års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken ne fr liten. Dagens Regnbuen barnehage er gdkjent med ett leke g pphldsareal tilsvarende 86 strbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Krsvegen i et 30-40 års perspektiv så bør behvet settes til mellm 90 g 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lkalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg sm RF hlder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Krsvegen Næringspark DA. Leieavtalen er sagt pp men løper til medi 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra frpliktelsen tidligere. Krsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendmmen til salgs med en prisantydning på 13 milliner. Ved kmmunal vertakelse av aksjene fra RF innen 01.08.15 trer kmmunen inn i leieavtalen med Krsvegen Næringspark. RF s arealer er gdkjent fr plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir fr små i en langsiktig barnehageløsning fr Krsvegen. Ettersm leieavtalen mellm eier av lkalet g barnehagen ikke sier ne m verføring av leierett, innebærer dette at husleielven trer inn. 8-4 gjelder «verføring av leierett til lkale» Leier av lkale kan med utleierens gdkjenning verføre sin leierett i frbindelse med en verføring av den virksmhet sm drives i lkalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens gdkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lkaler der selskapets virksmhet drives. Gdkjenning etter første g annet ledd kan bare nektes dersm den nye leierens frhld gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad m gdkjenning etter første g annet ledd innen én måned etter at søknaden er mttatt, skal dette regnes sm gdkjenning til verføring. Saklig grunn må m.a. freligge fr å nekte en verføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må frventes ikke å kunne ppfylle sine leieplikter
Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter g mulige samdriftsfrdeler med SFO på Eid skle anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperiden g bruke disse årene til å planlegge g bygge en ny kmmunal barnehage på Krsvegen. Med andre rd, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendmmen til Krsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til sklen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil kste m lag 29 mill. krner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling ver 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i verkant av 1 mill. krner. I frhld til det kmmunen i dag bruker på å finansiere RF g Eid barnehage vil det bli en merutgift på m lag 0,9 mill. krner årlig. I frhld til å kjøpe eiendmmen sm er lagt ut til salg fr 13 mill. krner er merutgiften 0,5 mill.krner. Tilsvarende frskjell fr en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. krner g 0,2 mill. krner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttareal på m lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttareal på m lag 1040 m2. Arealene til RF i dag sm er gdkjent fr 86 barn utgjør brutt 542 m2. Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lkalene sm ligger ute til salgs fra Krsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i frm av renter g avdrag på lån vil imidlertid bli en gd del høyere ved bygging av en ny barnehage i frhld til kjøp. Dersm kmmunen kjøper lkalene til Krsvegen Næringspark AS må disse utvides fr å tilfredsstille krav til kntrplass fr ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli fr liten når en ser på beflkningsframskrivingen utver. Ved å samlkalisere en ny barnehage til sklemrådet på Eid vil en gså kunne dra en del synergier med SFO på sklen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skle i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til ppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tmt på Krsvegen: Rådmannen ser ikke dette sm ne ptimalt valg, da samlkaliseringsgevinstene med Eid skle delvis pphører. Ellers er alternativet likt alternativ t. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kmmunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kmmune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS fr kr 500.000,-. Kjøpet gjennmføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lkalene til Eid barnehage. Dersm dette ikke er tilstrekkelig brukes dispsisjnsfndet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter ppkjøpet g blir en egen barnehage under virksmheten Eid skle g barnehage. 3. Melhus kmmune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skle sm skal stå ferdig ved utløpet av leiefrhldet med Krsvegen Næringsbygg DA i august 2019. 4. Lkalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennmføring av frprsjekt til ny barnehage i budsjettet fr 2016.
Sak 6/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Arkivsaksnummer 15/53 Saksansvarlig: Ellen Hff Haugen Kmite fr liv g lære 04.02.2015 PS 6/15 Kmite fr teknikk g miljø 05.02.2015 PS / Kmmunestyret 24.02.2015 PS / Rådmannens frslag til vedtak 1. Kmmunestyret gdkjenner frslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi g NAV. 2. Melhus kmmune tar i mt 25 flyktninger pr år i 2015 g 2016, g 30 flyktninger pr år i 2017 g 2018. Familiegjenfrente kmmer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmdning m bsetting fra IMDi datert 22.04.13 2. Intensjnsavtale mellm Melhus Kmmune, Husbanken, IMDi g NAV datert 5. mai 2014 3. Prsjektrapprt på «Samarbeid m bsetting, kvalifisering g integrering» datert 23.11.14 med handlingsprgram 4. Frslag til samarbeidsavtale mellm Melhus Kmmune, Husbanken, IMDi g NAV Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: Plan fr bsetting av flyktninger fr 2013 2016 vedtatt 18.12.12 i kmmunestyret Lv m intrduksjnsrdning g nrskpplæring fr nyankmne innvandrere (Intrduksjnslven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger sm har fått pphld i Nrge skal bsettes i en kmmune. IMDi har ansvaret fr å finne en egnet bsettingskmmune. Hvert år anmder IMDi nrske kmmuner m å bsette et visst antall flyktninger sm får pphldstillatelse i Nrge. Anmdningen baseres på et beregnet behv sm fastsettes av Nasjnalt utvalg fr mttak g bsetting. Gjennm avtalen inngått mellm regjeringen g Kmmunesektrens rganisasjn (KS) skulle kmmunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2014. IMDi sier: «Anmdningstallene fr hver kmmune har IMDi kmmet frem til i samarbeid med Kmmunenes Sentralfrbund (KS). IMDi anmder ttalt ver 360 kmmuner m å delta i bsettingsarbeidet i årene fremver. Dagens bsettingsmdell bygger på en avtale mellm KS g Barne-, likestillings- g integreringsdepartementet (BLD). Mdellen frutsetter at de fleste av landets kmmuner skal medvirke. Dersm kmmune sm blir anmdet m å bsette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak sm er lavere enn IMDis anmdning, må antallet flyktninger frdeles tyngre på de øvrige bsettingskmmunene.
Vi vil understreke betydningen av presise vedtak fr antall flyktninger sm skal bsettes, slik at vi unngår vedtaksfrmuleringer sm skaper uklarhet m hvr mange flyktninger kmmunen faktisk kmmer til å ta imt. IMDi ber m at det ikke fattes vedtak sm inkluderer familiegjenfrente eller begrenser mulighetene til å gjennmføre bsettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten frbehld. Vedtak er bindende.» 340 kmmuner sa ja til å ta imt 8 000 persner i 2014. 136 av dem svarte i tråd med IMDis anmdning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble 5 400 persner bsatt. 5 100 flyktninger med innvilget pphld ventet frtsatt i mttak på å bli bsatt i en kmmune. IMDi anmdet landets kmmuner m å bsette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, g 9 000 fr hvert av årene 2015 g 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger sm skal bsettes i Nrge, vil hlde seg stabilt i årene sm kmmer. På bakgrunn av behvet i Nrge fr å få bsatt flyktninger ut i kmmunene, km IMDi med anmdning til Melhus kmmune m bsetting av flyktninger fr 2014 2016 datert 22.04.13, der de ba Melhus Kmmune m å ta i mt 35 flyktninger i 2014 g 30 flyktninger pr år i 2015 g 2016. Vi tk kntakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV g Husbanken, frdi vi var avhengig av bredere samarbeid fr å få flere flyktninger ver i jbb eller utdanning hvis vi skulle bsette flere. Vi inngikk en intensjnsavtale datert 5. mai 2014 der frmålet var å inngå en flerårig g frpliktende samarbeidsavtale innenfr rammene av dagen frivillige bsettingsmdell. Vi laget en utredning sm skulle tjene sm kmmunens beslutningsgrunnlag g handlingsprgram fr bsetting g integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprsjekt (se vedlagt prsjektrapprt med handlingsprgram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et frslag til samarbeidsavtale. Gjennm å bruke Lean sm utredningsverktøy, satte vi pp følgende tiltak fr å nå målet sm står i frslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennm et tett samarbeid partene imellm g gjennm tiltak sm: 1. NAV g Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 sm bl.a. beskriver riktig invlvering g dkumentasjn knyttet til utarbeidelse av individuell plan fr den enkelte flyktning. Ansvarlig fr gjennmføring er virksmhetsleder fr Læring g tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig fr gjennmføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennm et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig fr gjennmføring er den enkelte prgramrådgiver. Fr at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav m at kmmunen bsetter min. 25 pr år (familiegjenfrente kmmer utenfr) ver 3 eller 4 år. Frdelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kmmunen frutsigbarhet g dermed mulighet til gd planlegging» - «dere kmmer sammen med de beste i et nettverk g har dermed mulighet til kmpetanseheving»
- «dere vil ha mulighet til å bli kblet på spennende utviklingsprsjekter g ha mulighet fr å søke inn midler til slike prsjekt» - «vi ser at K+ kmmunene har en meget gd målppnåelse på intr de aller fleste langt ver landsgjennmsnittet» (sitat Marit Elin Eide regindirektør i IMDi regin Midt) Både Familie g frebygging v/nav g Læring g tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Øknmi g handlingsplan 2015 2018: 4.8.09 Strukturere samhandlingen med NAV mkring bsetting, kvalifisering g integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kmmunen har lang erfaring med bsetting av flyktninger, g målet med bsetting av flyktninger er: flyktninger sm bsetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være øknmisk uavhengige av kmmunen g ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige beflkningen (sitat fra Plan fr bsetting av flyktninger 2013 2016 g Intrduksjnslven). Flyktningetjenesten g vksenpplæring har pr.dd. en bemanning sm er tilpasset mttak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bsette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lkalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på nrskkurs flyktninger i Intrduksjnsprgram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie g frebygging får pr i dag dekket 80 % stilling ssinm, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster g utgifter til supplerende ssialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått verført 400 000 kr pr år fra flyktningefndet i 2012, 2013 g 2014. Sklene sm får flyktningbarn får i en ppstartsfase verført penger fra integreringstilskuddet sm brukes sm styrking i undervisningen. Barnehagene sm får flyktningbarn får refusjn av kjernetid g mderasjn (der freldre går i Intrduksjnsprgram) jfr. Flyktningeplanen 2013-2016. En økning av antall bsatte fører til verføring av større integreringstilskudd fra staten til kmmunen, sm vil brukes til de økte utgiftene kmmunen får. Når det gjelder blig: Erfaringstall fra bsetting 2011 2013 når det gjelder frhldet mellm anskaffelse av private bliger g kmmunale bliger er sm følger: 2011: Kmmunal blig 13 persner (frdelt på 4 bliger) Privat blig 5 persner (frdelt på 4 bliger)
2012: Kmmunal blig 6 persner (frdelt på 2 bliger) Privat blig 10 persner (frdelt på 6 bliger) 2013: Kmmunal blig 13 persner (frdelt på 2 bliger) Privat blig 4 persner (frdelt på 3 bliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning fr 2015 g 2016 utver bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapprt 1/2014. Fr 2017 g 2018 anslås det behv sm beskrevet under: Status Antall persner Ca. pris pr. enhet Antall bliger Familie 8 3.000.000,- 2 Familie 6 2.500.000,- 2 Liten familie/par 4 2.200.000,- 2 Enslige 12 2.000.000,- 12 Sum 30 39.200.000,- 18 Kmmentar til sum: Hvis Melhus Kmmune tar i mt 60 persner i løpet av 2017 g 2018 så kan 50 % bsettes ved gjennmstrømning i kmmunal blig/privat marked (30 pers.) g 50 % investeringer i ny bligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av bliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter g evt. fndsmidler salg av kmmunale bliger (leie til eie).
Melhus kmmune Delegerte vedtak tm 26.1.2015 Saksansvarlig Mari Grngstad Arkivsak 15/451 Rådmannens frslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 104/14 14/5993 IKT/IKT/BEGR 13.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 105/14 14/6049 IKT/IKT/BEGR 17.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 106/14 14/6229 IKT/IKT/BEGR 24.11.2014 Søknad innvilget delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 109/14 14/6389 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 01.12.2014 Søknad innvilget Melding m delegert vedtak - Søknad m sklebytte DS 111/14 14/6452 IKT/IKT/BEGR 04.12.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad m parkeringstillatelse fr frflytningshemmede DS 114/14 14/6386 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 12.12.2014 Søknad innvilget Melding m delegert vedtak - Søknad m sklebytte
Melhus kmmune Prsjekt klima, miljø g livsstil - underveisrapprtering Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Arkivsak 15/439 Rådmannens frslag til vedtak: Saken tas til rientering. Vedlegg: 1. Prsjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prsjekt-hjemmeside med skle- g barnehageaktivitetene Andre dkumenter i saken sm ikke er vedlagt: Øknmi- g handlingsplan 2015-2018 Saksutredning: Sakspplysninger: Prsjekt Klima, miljø g livsstil gjennmføres i henhld til Melhus kmmunes Klima g energiplan g miljøledelsesprgram ISO 14001 (jf. Øknmi- g handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 g 1.2.21). Prsjektet drives av Utviklingsseksjnen i samarbeid med Bygg g eiendm, g retter seg mt alle skler g barnehager i kmmunen, samt lag g rganisasjner. Her frmidles kunnskap g handlingsalternativ m sammenhengen mellm klima- g miljøprblemer g vårt generelle frbruk, våre prduksjnsmetder g vår livsstil / flkehelse. Prsjektet benytter seg av sklers g barnehagers nærmråder sm læringsarena, g søker å gi barn g ungdm lkal identitet g naturglede. Prsjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prsjektleder), Utviklingsseksjnen Marte Aursand, rådgiver/naturppsyn, Utviklingsseksjnen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjnen Styringsgruppe: Mrten Bstad, ass rådmann Egil Jhannes Hauge, seksjnsleder Utviklingsseksjnen Mrten Børseth, virksmhetsleder Bygg g eiendm Prsjektets hvedmål er å styrke innsikt g respekt fr naturens kretsløp, g at vi derigjennm skaper ppslutning m en miljø- g klimavennlig adferd sm sikrer livsgrunnlag g matprduksjn nå g fr fremtiden. Gjennm muntlig g skriftlig frmidling løfter prsjektet frem hvrdan mat, helse g miljø/klima henger sammen, g peker på knkrete handlingsalternativ sm både har effekt på klima, helse g livskvalitet. Med utgangspunkt i prsjektets hvedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. Fr å frstå hvrdan vårt frbruks- g prduksjnsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap m naturen g dens tålegrenser. Natur g kulturmiljø er en viktig arena fr å frmidle sammenhengen mellm klimaendring, frbrukssamfunn, frurensning g øksystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennm direkte aktivitetsbasert læring innen jrdbruk, skgbruk, jakt, fiske g
friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskle sm kan bidra til å styrke natur- g samfunnsfaget i sklen, g sm møter kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår gså å bidra til naturglede g framtidshåp. Ved hjelp av knkrete eksempler g ekskursjner viser prsjektet hvrdan vår levemåte innvirker på det bilgiske mangfldet i naturen, inkludert våre egne nærmråder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt m vår frvaltning av g mgang med naturen, inkludert frskjellen i ressursbruk mellm fattige g rike land på klden. Frventet beflkningsvekst kmbinert med endrede prduksjnsfrhld i kjølvannet av klimaendringene frutsetter en økt matvareprduksjn på 20 % de neste 20 årene gså i Nrge. I vår frmidling tydeliggjør vi derfr behvet fr å se energi- g ressursbruk - g miljø- g landbruksfrvaltning i sammenheng. Det sm gagner miljø g klima, er gså det sm ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prsjektet ligger et eget piltprsjekt i samarbeid med Bygg g eiendm. Her vil vi frsøke å utnytte ptensialet fr redusert energibruk sm ligger i endring av energi-vanene til hver g en av ss. Ved hjelp av frmidling av kunnskap g handlingsalternativ søker prsjektet å mtivere til innvativ adferd g endring av energi-vaner gjennm tett ppfølging av driftspersnale g de sm ellers pphlder seg i våre kmmunale bygg. Det er kstnadseffektivt samtidig sm det setter fkus på det vi alle kan g bør bidra med, nemlig redusert frbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden g media fr å sette søkelyset på gde energihistrier g psitiv adferd sm gir synlige resultat. Sm en av fylkets største landbrukskmmuner, har Melhus kmmune et gdt utgangspunkt fr å se mat, helse g klima i sammenheng. Ved hjelp av hldningsskapende arbeid g frmidling ønsker vi å gi knkrete handlingsalternativ sm har både klima- g helseeffekt, g sm samtidig bidrar til å skape respekt fr matjrda, bnden g maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennm dette prsjektet kan vi skape trygghet fr framtiden fr barn g unge ved å lære m våre muligheter fr å prdusere g bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matprduksjnen i et histrisk perspektiv gjennm samarbeid med bnderganisasjner, histrielag m.fl., der vi etablerer samarbeid g møtearenaer mellm barn/unge g eldre i lkalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prsjektet sm mhandler natur g nærmiljø sm læringsarena. Resultat pr 26.01.15 Gjennmført 18 skle- g barnehagebesøk. Gjennmført frmidling g aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken verfr 964 elever, 86 barnehagebarn g 89 lærere. Gjennmført skletur fr tredjetrinn ved Flå skle til Heimdal varmesentral g Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennmført Miljø g klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets fajé i samarbeid med Envina IKS Gjennmført egen Miljø g klimadag med mannequin-ppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i frbindelse med Miljø g klimadagen Egen plan fr gjennmføring av energisparepilt ved Flå skle 2015 På kmmunens nettside under tema Miljø g klima ligger en rekke artikler m våre gjennmførte aktiviteter, g prsjektet har gså fått gd mediedekning. Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mt mennesker g natur. Endringene truer verdens matvareprduksjn g frsterker tapet av vårt bilgiske mangfld. Spredningen av miljøgifter påvirker gså dyr g menneskers helse. Prblemene henger sammen med våre prduksjnsmetder g vår livsstil. Utfrdringene er stre, g det er lett å føle avmakt. Prsjektet Klima, miljø g livsstil tilbyr fredrag, aktivitet g uteskle, g peker på knkrete handlingsalternativ slik at vi hver fr ss g sammen kan gå fra rd til handling. Prsjektet søker å skape naturglede g samhørighet, peke på løsninger g gi barn g unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skler g elever viser at prsjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme g en løsningsrientert prblemfkusering. Uteskle sm læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagmråder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert g en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvr barn g unge har fått muligheten fr refleksjn sammen, har vi sett har
gitt mtivasjn fr læring. Vi er i tillegg impnert ver barn g unges kunnskap m samfunnet, g evnen de har til å frmulere mulige løsninger på nye utfrdringer. Det er allerede planlagt str aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prsjektet fr freldre g fresatte i de rdinære møtearenaene i skler g barnehager. Erfaringene fra prsjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skler ønsker å utvikle et eget kmpetansenettverk fr lærere innenfr prsjektets temamråde i samarbeid med prsjektet. I tillegg til energisparepilten ved Flå skle håper vi at prsjektet får kapasitet til å gjennmføre en sklehagepilt. Kmiteen får en muntlig presentasjn i møtet.
Prsjekt Melhus kmmune Utviklingsseksjnen 09.10.2013 Pilt: Frmidling Klima, miljø g livsstil 2014-2015 Melhus kmmune ønsker gjennm et 2-årig piltprsjekt å frmidle kunnskap g handlingsalternativ m sammenhengen mellm klima- g miljøprblemer g vårt generelle frbruk, våre prduksjnsmetder g vår livsstil / flkehelse. Ved hjelp av knkrete eksempler g ekskursjner, vil vi gså vise hvrdan vår levemåte innvirker på det bilgiske mangfldet i nærmrådene. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt m vår frvaltning av g mgang med naturen, inkludert frskjellen i ressursbruk mellm fattige g rike land på klden. Frventet beflkningsvekst kmbinert med endrede prduksjnsfrhld i kjølvannet av klimaendringene frutsetter en økt matvareprduksjn på 20 % de neste 20 årene gså i Nrge. I vår frmidling vil vi derfr tydeliggjøre behvet fr å se energi- g ressursbruk, miljø- g landbruksfrvaltning i sammenheng. Det sm gagner miljø g klima, er gså det sm ser ut til å gagne vår egen helse. Hvedmål Prsjektets hvedmål er å styrke innsikt g respekt fr naturens kretsløp, g at vi derigjennm skaper ppslutning m en miljø- g klimavennlig adferd sm sikrer livsgrunnlag g matprduksjn nå g fr fremtiden. Delmål Gjennm muntlig g skriftlig frmidling vil vi løfte frem hvrdan mat, helse g miljø/klima henger sammen, g peke på knkrete handlingsalternativ sm både har effekt på klima, helse g livskvalitet. Virkemidler g arbeidsmetde Vi vil utvikle pedaggiske veilednings- g frmidlingspplegg, der demnstrasjn av knkrete handlingsalternativ g bruk av natur g kulturlandskap sm læringsarena vil stå i fkus. I tillegg vil vi benytte erfarings-basert kunnskap m nærmråder g levemåter fra freldre, bestefreldre g grunneiere. Hvedmål g aktivitet i prsjektet vil bli gjrt kjent fr flk flest gjennm nettsider g media. Men vi vil hvedsakelig benytte frmidling i direkte møte g dialg med målgruppene, slik at vi sammen kmmer frem til en innvativ adferd i hverdagen i frm av endrede rutiner g levemåter sm gir knkrete g målbare resultat. Vårt mål er at miljø- g klimainfrmasjnen skal være inspirerende, begripelig g anvendbar i flks hverdag. Målgrupper Pririterte målgrupper vil være barn/unge g pedaggisk persnell i barnehager g skler, driftsledere i bygg, samt lag g rganisasjner, herunder grunneierlag. Bakgrunn fr prsjektet Gjennm den siste publiserte rapprten fra FNs klimapanel får vi bekreftet at klimaendringene er vår tids største trussel mt mennesker g natur. Vi står samtidig verfr et strt tap av bilgisk mangfld et prblem sm frsterkes av klimaendringene. En tredje Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig
utfrdring på nasjnalt g internasjnalt nivå er spredningen av miljøgifter sm påvirker dyr g menneskers helse. Disse utfrdringene ligger til grunn fr Melhus kmmunes miljø- g klimamål. Dette piltprsjektet vil derfr være frankret i kmmunens vedtatte Miljøplitikk 2013, inkludert revidert Klima g energiplan fr 2014-2017. Kmmunen ønsker å fkusere på frmidling av miljø- g klimafakta i kmbinasjn med knkrete g inspirerende handlingsalternativ sm hindrer avmaktsfølelse i frhld til de utfrdringene vi står verfr. Melhus kmmune har innført Miljøledelsessystemet ISO 14001, hvr frmidling av kunnskap er et av de sentrale elementene fr å skape ppslutning m resultatmålene. Samtidig har vi de siste årene drevet en strategisk satsing innen mrådene vannfrvaltning, naturmangfldkartlegging, miljøtilsyn g klima/energi. Vi har her hatt fruktbart samarbeid med reginale satsinger sm Klimaråd underveis, «Tilsynsnettverk knyttet til frurensning», samt Naturmangfld i praksis g har kunnet se disse satsingsmrådene i sammenheng. I 2012 var Utviklingsseksjnen ute til alle sklene i Melhus med et tilbud i samarbeid med Klimaråd underveis, der infrmasjn m klimaprblemene g knkrete handlingsalternativ ble frmidlet i direkte møte med målgruppene. Alle ansatte i kmmunen har gså fått tilgang til samme infrmasjn. I sklene inngikk gså naturveiledning med fkus på øksystemtilnærming fr å belyse hvrdan alt i naturen henger sammen, g hvrdan naturen påvirkes av våre levemåter g prduksjnsmåter, herunder frbruk av fssile energikilder g frurensning bl.a. fra miljøgifter. Frmidlingen av miljø g klimainfrmasjn kmbinert med handlingsalternativ i direkte møte g dialg med målgruppene, viste seg å fenge alle ansatte i kmmunen, inkludert elever g lærere, frdi det var relatert til nærmråder g praksis i egen hverdag. I ledelsens gjennmgang knyttet til miljøstyringssystemet ISO 14001 i september 2013, ble det gitt tydelig uttrykk fr at denne frmidlingsmåten bør få styrket fkus gså i tiden fremver. Den bidrar til å skape engasjement g medvirkning. Vi ønsker nå å videreutvikle suksessen fra tidligere prsjekt ved å bruke samme arbeidsmetde fr å sette økt fkus på natur, landbruk g matprduksjn, g hvrdan dette henger sammen med klima g flkehelse. Natur g nærmiljø sm arena fr læring g vervåking Fr å frstå hvrdan vårt frbruks- g prduksjnsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap m naturen g dens tålegrenser. Natur g kulturmiljø er en viktig arena fr å frmidle sammenhengen mellm klimaendring, frbrukssamfunn, frurensning g øksystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennm direkte aktivitetsbasert læring innen jrdbruk, skgbruk, jakt, fiske g friluftsliv. Vi ønsker derfr å tilby sklene et aktivitetsbasert utviklingsprsjekt sm kan bidra til å styrke natur- g samfunnsfaget i sklen, g sm møter kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. Prsjektet vil gså ivareta elever med særlige behv. Melhus kmmune har et svært variert g innhldsrikt natur- g kulturmiljø sm bør gjøres kjent verfr barn g unge i kmmunen. Deler av dette er sårbart g trenger vervåking. Gjennm ulike kartleggingsprsjekter vurderer Melhus kmmune sårbarhet g øksystemsammenhenger fr å kunne gjøre pririteringer innen frvaltning. Natur- g kulturmiljøene skaper gså stedstilhørighet, g innehlder slektshistrie g nærmiljøkvaliteter. Frmidling av kunnskap m arter, naturtyper g øksystemer, g menneskers avhengighet av dette naturgrunnlaget gjøres best ute i naturen hvr en kan bruke alle sansene fr å frstå sammenhengene. Skleklasser kan samarbeide med naturppsyn g grunneiere m å vervåke sårbare mråder, lære m dagens g tidligere tiders naturbruk, g gså delta i skjøtselstiltak. Prsjektet vil ha både et lkalt g internasjnalt perspektiv gjennm samarbeidet med vennskapskmmunen Taveta i Kenya, g dra nytte av eksisterende samarbeidsprsjekter. Prsjektet vil være integrert i kmmunens miljøledelsessystem ISO 14001. Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig
Melhus kmmune ønsker å bygge videre på etablerte grunneier- g sklenettverk, der miljøkntakter deltar i utvikling av naturveilednings- g frmidlingsverktøy gjennm aktiviteter med barn g unge. Dette skal gså skje i direkte samarbeid med ressurspersner sm ivaretar fler-generasjnsperspektivet g kunnskap m naturbruk. Redusert energibruk gjennm innvativ adferd Klimadebatten dreier seg i str grad m energibruk. Målet er økt prduksjn g frbruk av rene frnybare energikilder på bekstning av de fssile, sm frtsatt utgjør ver 70 % av verdens energifrbruk. Investering i karbnfangst g ny teknlgi vil være svært viktig. Men det sm nk er viktigst på krt g lang sikt er å få ned frbruket av energi uavhengig av energikilde slik at den frnybare energien raskere kan dekke vårt ttalbehv på eurpeisk g internasjnalt nivå. Om lag 40 % av det nrske energifrbruket er knyttet til bygg. Dette frbruket kan reduseres ved investering i ny ppvarmingsteknlgi, sm bl.a. varmepumper, ved bruk av ledlys, etterislering av bygg, g bygging av nye hus g bygg med laveenergistandard. Men mange av endringene er kstnadskrevende, g nen ganger kmpliserte. I dette piltprsjektet vil vi frsøke å utnytte ptensialet fr redusert energibruk sm ligger i endring av energi-vanene til hver g en av ss. Ved hjelp av frmidling av kunnskap g handlingsalternativ vil vi mtivere til innvativ adferd g endring av energi-vaner gjennm tett ppfølging av driftspersnale g de sm ellers pphlder seg i våre kmmunale bygg. Det er kstnadseffektivt samtidig sm det setter fkus på det vi alle kan g bør bidra med, nemlig redusert frbruk av energi. Vi vil benytte nettside g media fr å sette søkelyset på gde energihistrier g psitiv adferd sm gir synlige resultat. Mat, helse g klima Vi har i dag passert ver 7 milliarder mennesker på klden, g det frventes at vi blir m lag 9 milliarder innen 2050. Ifølge FN (FAO) vil dette kreve en økning i matprduksjnen internasjnalt på 70 % innen 2050. I Nrge frventes en beflkningsvekst på 20 % de neste 20 årene, g matprduksjnen må øke tilsvarende (Meld. St. 9 (2012-2013). Vi vet at klimaendringene allerede fører til endrede prduksjnsfrhld i verden i frm av stigende havnivå, mer flm g ekstremnedbør, g ikke minst tørke. I klimasammenheng vil derfr landbruket g matprduksjnen ha avgjørende betydning fr å mette en stadig økende beflkning. Dette vil få betydning fr frvaltning av natur, beite g matjrd både nasjnalt g internasjnalt. Knapphet på jrd vil gså innvirke på hvilken mat vi skal spise, hvrdan den er dyrket, g hvilke klimaftavtrykk de ulike matvaretypene fører til. I vårt velstandssamfunn har vi rasjnalisert brt mye av krppsarbeidet. Lange skle- g kntrdager gir lite fysisk aktivitet. Hektiske hverdager gir mer bilkjøring på krte turer. Det resulterer gså i mer frbruk av usunn g emballert ferdigmat, sm samtidig gir mer avfall. Endrede ksthldsvaner gjør at vi nå spiser fr lite frukt g grønt, g dbbelt så mye kjøtt sm fisk. Dette har en negativ helse-effekt, men gså en negativ klimaeffekt. Det viser seg at den maten sm er sunnest fr ss, gså gir lavest klimagassutslipp. Sm en av fylkets største landbrukskmmuner, har Melhus kmmune et gdt utgangspunkt fr å se mat, helse g klima i sammenheng. Ved hjelp av hldningsskapende arbeid g frmidling ønsker vi å gi knkrete handlingsalternativ sm har både klima- g helseeffekt, g sm samtidig bidrar til å skape respekt fr matjrda, bnden g maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennm dette prsjektet kan vi skape trygghet fr framtiden fr barn g unge ved å lære m våre muligheter fr å prdusere g bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matprduksjnen i et histrisk perspektiv gjennm samarbeid med bnderganisasjner, histrielag m.fl., der vi etablerer samarbeid g møtearenaer mellm barn/unge g eldre i lkalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den andre delen av Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig
prsjektet sm mhandler natur g nærmiljø sm læringsarena. Aktuelle målgrupper vil være skler g barnehager, men gså rganisasjner g lag i lkalsamfunnet. Prsjektrganisering Prsjektet vil bli drevet av Utviklingsseksjnen Prsjektleder: Miljøvernrådgiver Styringsgruppe: Mrten Bstad, ass rådmann Egil Jhannes Hauge, seksjnsleder Utviklingsseksjnen Mrten Børseth, virksmhetsleder Bygg g eiendm Prsjektteam: Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Utviklingsseksjnen (fast ansatt) Signy Overbye, rådgiver Utviklingsseksjnen (prsjektansatt) Marte Aursand, rådgiver Utviklingsseksjnen (prsjektansatt) Prsjektgrupper: Prsjektet innebærer samarbeid med kmmunens virksmheter knyttet til skler, barnehager, Virksmhet fr læring g tilrettelagt arbeid, Haugen gård, samt Bygg g eiendm. I tillegg vil prsjektet ha et nettverk knyttet til grunneierlag g rganisasjner (sm histrielag, bndelag, 4 H g Grønt Flagg), Øya vgs, Melhus vgs, Skjetlein vgs, Skjetlein kmpetansesenter, NTNU, Envina, vennskapskmmunen Taveta i Kenya g Kenya Wildlife Service (nrd/sør-perspektiv), Fylkesmannen, SNO, skle- g naturveiledernettverk i Danmark, den naturlige sklesekken, HiST lærerutdanningen m.fl. Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig