DEPUTASJON I SAK 167/11 i KMBY, TIRSDAG 10. MAI 2011 v/lars Jacob Tynes Pedersen Kjære komitémedlemmer! Mitt navn er Lars Jacob Tynes Pedersen, og jeg bor i Haustbeitet 3 sammen med min kone og min datter. Aller først: i går kveld fikk jeg svar på en e-post jeg sendte til komitéleder Ruth Grung med spørsmål om hvorvidt det det fantes ny informasjon i saksdokumentene om de berørte eiendommene som var utilstrekkelig belyst i forrige runde. Hun gjorde oppmerksom på at byrådens vurderinger av merknadene fra forrige møte ved en feiltakelse ikke var blitt lagt ved i saksmappen sammen med de øvrige dokumentene, men først ble lagt til nylig. Dette har gitt berørte parter svært liten tid til å ta hensyn til disse (og jeg har selv snakket med flere beboere som ikke hadde funnet dokumentet og deretter gitt opp ). Jeg vil henstille komiteen om å vurdere om det i seg selv gjør at saken bør utsettes. Dette for å sikre at alle berørte parter som har brukt uken til å sette seg grundig inn i saksmaterialet bør få anledning til å gjøre det også for dette nøkkeldokumentet. Så til saken, hvor jeg tar utgangspunkt i byrådens redegjørelse (datert 01.04.2011). Der står det blant annet følgende om vår bolig i Haustbeitet 3: Byråden vil bemerke at den nye veiens tverrsnitt og linjeføring, ifølge forslagstillers konsulent, har vært uforandret forbi eiendommen siden det første høringsutkastet forelå i 2005. Det går også tydelig fram av rammetillatelsen, som ble gitt i juni 2006, at det pågikk planarbeider og at dette ville kunne medføre negative konsekvenser for eiendommen. Etter byrådens vurdering kan ikke kommunen lastes for hvordan man har valgt å søke huset plassert på tomten, med de nærføringsulemper dette medfører. Planforslaget viser imidlertid ikke regulert adkomst til eiendommen, noe det må gjøre. Følgende vedtakspunkt anbefales derfor inntatt:
"Plassering av adkomst til Hausbeitet 3, jamfør rammetillatelse innvilget i juni 2006, skal innarbeides i reguleringsplanen med nødvendige tilpassinger som følge av endret veitrasé, - før planvedtaket kunngjøres". Jeg er glad for at sistnevnte moment nå er tatt inn i saken, og at byråden derved har tatt mitt innspill fra forrige møte til etterretning. Jeg forventer følgelig for det første at inklusjonen av adkomsten til vår tomt vil gjennomføres i alle relevante saksdokumenter, herunder også plankart, og at vi vil bli kontaktet med denne informasjonen før forslaget til reguleringsplan eventuelt kan vedtas. Ettersom det nå har blitt stadfestet av byråden at det har blitt gitt utilstrekkelig informasjon til berørte parter og at informasjon om adkomst til tomten er utilstrekkelig belyst i saksdokumentene er dette åpenbart nødvendig for å muliggjøre et eventuelt vedtak. Videre har jeg vært i omfattende kontakt med Etat for byggesak og private planer angående et vedtaksbrev knyttet til byggetillatelsen for vår tomt datert 22.02.07. I dette vedtaksbrevet skrev fagetaten følgende: Planforslaget 1 er foreløpig stanset, og det tas som selvsagt at det ved utarbeidelse av nye planer må tas hensyn til allerede vedtatte planer. Jeg har drøftet denne formuleringen inngående med representanter for fagetaten. Mens de anerkjenner riktigheten i byrådens påstand om at informasjonen som er gitt i rammetillatelsen i juni 2006 gir store frihetsgrader for kommunen (mtp. vår tomt), mener de videre at det er naturlig at forslagsstiller som følge av byggetillatelsen tilpasser planarbeidet til allerede gitte tillatelser. Med dette menes at selv om det er opplyst om at negative konsekvenser for tomten kan forventes for tomteeier er det også slik at planarbeidet bør tilpasses eksisterende tillatelse som er gitt (i dette tilfellet vår byggetillatelse). Med andre ord kan det på bakgrunn av informasjon gitt i rammetillatelsen forventes negative konsekvenser for tomten i Haustbeitet 3, men som følge av tillatelsen bør disse søkes å minimeres (ift. tidligere planforslag), dvs. at forslagsstiller må forholde seg til den nye 1 Planforslaget det her vises til er forslagsstillers daværende forslag til reguleringsplan som på dette tidspunktet var avvist. Utdraget er tatt fra fagetatens vedtaksbrev hvor Kristine Ryssdals klage på byggetillatelse for Haustbeitet 3 ble avvist.
virkeligheten som følger av vedtaket om byggetillatelse. Det følger også av dette at enhver konsekvens ikke nødvendigvis er aksepterbar. Man kan for eksempel se for seg at Samferdselsetaten eller Statens Vegvesen kan ha innvendinger mot at veien legges så nær husveggen som det som er foreslått, på tross av at kommunen har informert tiltakshaver i rammetillatelsen om at det er mulig at tomten vil påvirkes av senere planendring. At den nye veien har vært uforandret siden første utkast til planforslag i 2005, som byråden påpeker, er således kanskje ikke et argument i favør av forslagsstillers planer. Snarere kan man argumentere for at det er en svakhet ved disse, i og med at det innebærer at forslagsstiller ikke har fulgt fagetatens henstilling om at det ved utarbeidelse av nye planer må tas hensyn til allerede vedtatte planer. 2 Det må understrekes at jeg har ingen innvendinger mot byrådens konklusjon om at det er juridisk dekning for å vedta saken som den står nå. Nå er det likevel slik at selv om man har rett til å gjøre noe trenger det ikke å bety at det er det rette å gjøre. Jeg har ikke utfordret byrådet på juridisk grunn dvs. spørsmålet om de har hjemmel til å vedta inngripenen i vår tomt. Tvert imot har jeg argumentert for at komiteen som vurderer byrådens innstilling bør ta innover seg de omfattende og mangfoldige konsekvensene av saken (ikke bare for oss, men for alle berørte parter). Spørsmålet jeg stiller er altså: er konsekvensene av planforslaget rimelige uavhengig av hvorvidt de måtte være juridisk tillatelige? Forskning viser ganske entydig at det er lettere å ta beslutninger med store negative konsekvenser dersom det er distanse mellom beslutningstakerne og beslutningsobjektet. Dette gjelder særlig dersom konsekvensene fremstilles utelukkende i form av såkalt objektive tall, figurer og tegninger. For å sikre en så ansvarlig beslutning som mulig, hvor de reelle konsekvensene og risikoene ved prosjektet er undersøkt og evaluert så grundig som mulig, vil jeg derfor henstille komiteen om å utsette saken enda en gang for så å komme på befaring i området. 2 Det må her bemerkes at dette resonnementet er mitt ikke fagetatens, og det står således for min egen regning. Det er imidlertid basert på fagetatens vurderinger av det ovennevnte utdraget fra vedtaksbrevet.
Er ikke komitémedlemmene nysgjerrige på hvordan virkeligheten ser ut i Nygårdslien og Haustbeitet? Har dere ikke lyst til å se den virkeligheten som fikk bydelspolitikerne i Laksevåg til spontant å snu i saken og skape politisk harmoni man sjelden har sett maken til? Føler dere ikke at det ville være hensiktsmessig å se med egne øyne alle momentene som har vært belyst i deputasjoner i dag og 8. mars? Til sist: det bør videre være åpenbart at det foreliggende forslaget til reguleringsplan uansett ikke kan vedtas før det er klarhet i utredningen knyttet til fortau i Lyngbøveien. I samtale med Samferdselsetaten har jeg forstått at Lyngbøveien allerede i dag vurderes som svært trafikkfarlig (hvilket er velkjent, og som bussjåførene på linje 16 ettertrykkelig gir uttrykk for). Konklusjonen fra Samferdselsetaten som dere trolig kjenner til er at det helst burde anlegges fortau i Lyngbøveien (alternativt enda flere fartsdumper). Det ble hevdet av byråden i forrige deputasjonsmøte at forslaget til reguleringsplan og trafikksikringssaken må sees på som to ulike saker. Dette er selvsagt riktig fra et definitorisk ståsted de har ulike saksnumre, og så videre. Men at de er uløselig knyttet sammen på et substansielt nivå må være hevet over enhver tvil. Jeg går ut fra at de høyeste politiske myndigheter i byen ser sammenhengen mellom to parallelle saker som begge har omfattende implikasjoner for trafikksikkerheten for barn fra 5-6 års alder og oppover i nærområdet til Nygårdslien skole. Følgelig fortoner det seg som selvsagt at man på bakgrunn av Samferdselsetatens vurdering ikke kan vedta noe som vil medføre betydelig trafikkøkning i Lyngbøveien før veien vurderes som trafikksikker selv innenfor rammene av dagens trafikknivå. Jeg henstiller altså for det andre komiteen om å ta den korte turen til Nygårdslien og Haustbeitet på befaring for å vurdere situasjonen i forhold til begge momentene jeg har belyst (i tillegg til de mange vesentlige momentene som er fremmet av andre deputanter) før det fattes en beslutning. Og fortrinnsvis på ettermiddag når trafikk- og parkeringssituasjonen gir et realistisk inntrykk. Med fare for å ta på meg en forpliktelse kjøkkenet mitt ikke er dimensjonert for, byr jeg gjerne alle komitérepresentantene på kaffe utenfor Haustbeitet 3 og dette er ikke et forsøk på utilbørlig påvirkning, snarere en vennlig kompensasjon for ugunstig arbeidstid. Jeg håper å se dere alle i Haustbeitet og Nygårdslien
om ikke lenge, og ser frem til derved å være med på å gi dere ytterligere innsikt i de mange forholdene som gjør at det foreliggende forslaget til reguleringsplan ikke bør vedtas. Takk for oppmerksomheten! -- Lars Jacob Tynes Pedersen Beboer, Haustbeitet 3