Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 65 17/682-2 Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 65 17/682-2 Dato: REGULERING BOLIGTOMTER - ØVRE ÅLSLIA - GNR. 43/32 - RUSTADVEGEN OLE KRISTIAN KIRKERUD - VIDERE FREMGANG ETTER FYLKESMANNENS KLAGEAVGJØRELSE Vedlegg: 1. Plankart, datert Fylkesmannens vedtak, datert Juridisk vurdering, datert Ikke vedlagte saksdokumenter: 4. Klage, datert Klage, datert Saksframlegg klagebehandling, datert Protokoll klagebehandlig, møte Bestemmelser, datert Sammendrag: Saken om regulering av 8 boligtomter i Øvre Ålslia begynte formelt sett i Siden da har saken vært under behandling hos tiltakshaver, i kommunen og hos Fylkesmannen. Vedtak av reguleringsplanen den ble påklaget, og Fylkesmannen har gjennom sin klagebehandling opphevet kommunens vedtak og returnert saken til Lillehammer kommune. Rådmannen anbefaler at planforslaget håndteres som et innspill til kommuneplanens arealdel, som er under revisjon. Bakgrunn/Fakta: Saken omhandler reguleringsplan for boligtomter i Øvre Ålsbygd, med 5 nye tomter innerst i Rustadvegen og 3 nye tomter i Åsstuevegen (reguleringsplan for Øvre Ålslia). Sakshistorikken er lang og komplisert. Vi lister opp følgende hovedtrekk: 1. Oppstartsmøte for reguleringsplan for Øvre Ålslia ble holdt den Varsel om planoppstart for reguleringsplan for Øvre Ålslia ble sendt med frist for uttalelse den Statlige og regionale myndigheter anbefalte å utsette videre behandling av planen til ny kommuneplan var vedtatt. 3. Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel den Det forelå innsigelser til planen. I plan- og bygningsloven står det bl.a.: «Dersom

2 innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning.» 4. Vedtak om å sende reguleringsplan for Øvre Ålslia på offentlig ettersyn den Frist for uttalelse Den fattet kommunestyret også vedtak om at kommuneplanens arealdel ble gjort gjeldende for de deler det ikke var innsigelse til, herunder området for reguleringsplan for Øvre Ålslia. 5. Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Øvre Ålslia i møte den , sak 34/12. Vedtaket forutsatte mindre endringer av plankartet. Kommunestyret vedtok samme dag kommuneplanens arealdel , og det er denne vedtaksdatoen som brukes om kommuneplanens arealdel Fylkesmannen og Statens vegvesen hadde innsigelse til reguleringsplanen for Øvre Ålslia, innsigelsene ble opprettholdt etter vedtak av planen. Begge innsigelsene var begrunnet med at kommuneplanens arealdel skulle vært lagt til grunn, og at planforslaget ikke var i tråd med den nye kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen legger til at planer i strid med kommuneplanens arealdel må vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger. 7. Mekling rundt innsigelsene førte ikke fram. Kommunestyret vedtok i møte den , sak 43/13, at innsigelsene ikke skulle tas til følge, og at saken skulle sendes via Fylkesmannen til Miljøverndepartementet for endelig behandling. 8. Ved en feil ble saken ikke videresendt fra Fylkesmannen til departementet. Dette ble oppdaget etter noen måneder. Etter dette ble oppdaget trakk Fylkesmannen og vegvesenet sine innsigelser. Begrunnelsen for å trekke innsigelsene er gjengitt under: Fylkesmannen skriver bl.a.: «Fylkesmannen vil på generelt grunnlag understreke at kommunen har plikt til å ta hensyn til overordnede statlige eller regionale interesser i sin planlegging. På bakgrunn av nye signaler fra regjeringen Solberg, og spørsmålet om hvilke interesser som er så vesentliger at det bør avgjøres av departementet, har Fylkesmannen kommet til at det ikke er formålstjenlig at saken bør avgjøres av departementet. Vi legger også vekt på at saken har versert over lengre tid, den antatte videre tidsbruk og at konfliktsaker i størst mulig grad skal forsøkes løst på lokalt nivå i samsvar med sentrale retningslinjer.» Vegvesenet skriver bl.a.: «Etter en samlet vurdering i samråd med Fylkesmannen har Statens vegvesen kommet til at innsigelsen trekkes, så lenge saken ikke er oversendt departementet. Vi vil ikke ha merknad til at kommunen vedtar planen på nytt med rettsvirkning». Når vi har funnet å trekke innsigelsen, legger vi til grunn at reguleringsplanen omfatter en begrenset boligutbygging, som er innenfor rammene for godkjent boligetablering langs Rustadvegen og Åsstuevegen i tidligere kommuneplan. Videre er det opprettet ny bussforbindelse til Skihytta med timeavganger fra skysstasjonen, som gir grunn til å vurdere saken på nytt.

3 Vi vil likevel påpeke at ytteligere boligetableringer langs Åsstuevegen og Rustadvegen er uheldig, både av hensyn til trafikksikkerheten og samordnet areal- og transportplanlegging. Dette vil vi komme tilbake til ved eventuell seinere ønske om boligbygging i dette området.» 9. På grunn av at planen ble godkjent av kommunestryret med endringer i plankartet, måtte planen behandles politisk på nytt. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen i møte den , sak 53/ Vedtaket ble påklaget av tre parter. Tiltakshaver var i kontakt med klagerne for å forsøke å finne løsninger. Dette førte til at en av klagene ble trukket. De to andre ble opprettholdt. Klagene gikk i hovedtrekk ut på: 1. Planen er ikke konsekvensutredet. 2. De trafikale forhold er ikke tilstrekkelig utredet, herunder trafikksikkerhet. 3. Byggehøyder 11. Klagen ble behandlet i Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Utvalget fattet følgende vedtak i møte den , sak 28/15: 1. Klage i brev datert og i brev datert på kommunestyrets vedtak den , sak 53/14, imøtekommes ikke. 2. Vedtak den , sak 53/14, opprettholdes. 3. Klagen oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. 12. Fylkesmannen i Oppland erklærte seg inhabil, og Fylkesmannen i Hedmark ble oppnevnt som settefylkesmann. 13. Fylkesmannen i Hedmark konkluderte i brev datert med at de var enige med klagerne på enkelte punkter, og mente det var grunnlag for å endre kommunens reguleringsvedtak. Lillehammer kommunestyres vedtak ble opphevet. Reguleringsplanen ble returnert til Lillehammer kommune for vurdering av videre behandling. Det har vært kommunens utgangspunkt i denne saken at kommuneplanens arealdel skulle legges til grunn ved behandling av saken. Dette fordi planen ble sendt på offentlig ettersyn før om enn på samme dag som det formelle vedtaket i kommunestyret som gjorde kommuneplanens arealdel gjeldende for det aktuelle området. Kommunen har her basert seg på at kommunestyret måtte vedta konkret at kommuneplanen skulle gjelde for de områder det ikke knyttet seg innsigelse til. Fylkesmannen i Oppland var uenig i denne vuderingen, og har hele tiden ment at kommuneplanens arealdel skulle legges til grunn. Fylkesmannen i Hedmark tar ikke stilling til dette i sin vurdering, da de kun skal forholde seg til de aktuelle klagene. Det går imidlertid tydelig fram at Fylkesmannen i Hedmark er kritisk til at kommunen ikke la til grunn den nye kommuneplanen. Fylkesmannen i Hedmark skriver bl.a. i sitt vedtaksbrev at det verken på kommuneplannivå eller på reguleringtsplannivå er blitt foretatt noen konkret vurdering av kriteriene i tidligere forskrift om konsekvensutredning 4. Dette er ikke en saksbehandlingsfeil, men det er uheldig og åpenbart i strid med formålet bak regelverket. Det burde vært gjort en vurdering

4 etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning. Det er også vist til konkrete mangler ved planen rundt siktforhold og utbedring av veg, som Fylkesmannen mener burde vært håndtert i saken. Fylkesmannen har fattet slikt vedtak: «Klagene tas delvis til følge. Lillehammer kommunestyres vedtak i møte sak 53/14, om reguleringsplan for Øvre Ålslia, oppheves. Reguleringsplanen må vurderes etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning og plankart/bestemmelser må justeres slik det fremgår ovenfor. Vedtaket er truffet med hjemmel i forvaltningsloven 34 og plan- og bygningsloven 1-9. Vedtaket et endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd.» Vurdering: Etter at Fylkesmannen i Hedmark gjorde sitt vedtak har Lillehammer kommune fått juridisk rådgivning for å klargjøre mulige måter å håndtere saken på videre. Basert på dette er det kommet to alternative strategier for videre behandling av saken; å forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak eller å innrette seg etter Fylkesmannens vedtak. Alternativ 1 forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak Bak Fylkesmannens vedtak ligger en lovforståelse. Dersom kommunen er uenig med Fylkesmannens vedtak og dermed Fylkesmannens lovforståelse kan kommunen ta opp dette med Fylkesmannen eller departementet. Fylkesmannens lovforståelse går på at det burde ha vært gjort en vurdering etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning. Skal kommunen forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak altså dersom kommunen er uenig i Fylkesmannens lovforståelse må kommunen legge til grunn følgende: Reguleringsforslaget var i tråd med kommuneplanens arealdel Derfor er det ikke krav om vurdering av konsekvensutredningsplikt (dvs. en vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredning). Kommunen må stå fast ved at kommuneplanens arealdel ble juridisk gjeldende fra den , og ikke den Tidspunktet for vedtak om utleggelse på offentlig ettersyn er et absolutt skjæringspunkt for vurdering av konsekvensutredningsplikt. Det er flere innvendinger mot ovenstående punkter. Fylkesmannen i Oppland mener kommuneplanens arealdel var gyldig fra I så fall skulle konsekvensutredningsplikt vært vurdert. Kommunen har tidligere stått fast på at planen først ble juridisk bindende den Denne uenigheten er ikke blitt prøvd av noen høyere instans. Uavhengig av hvilken dato kommuneplanens arealdel ble juridisk bindende for planområdet, så er det ikke umiddelbart gitt at utlegging av planforslaget på offentlig ettersyn er et absolutt skjæringspunkt for spørsmålet om konsekvensutredningsplikt. Ved vedtak av planen var det uten tvil kommuneplanens arealdel som var gjeldende, og dette kan være grunn nok til at kommunen burde ha foretatt en vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredning før vedtak. Det at det ikke er foretatt vurdering av konsekvensutredningsplikt for planområdet, verken i kommuneplanen eller i reguleringsplanen, tilsier at departementet vil støtte Fylkesmannen i

5 at det burde ha vært foretatt en vurdering av konsekvensutredningsplikt. Regelverket rundt konsekvensutredning er bygget opp nettopp med sikte på at alle nye områder skal konsekvensutredes, enten i kommuneplanen eller i reguleringsplanen. Det fremstår som ganske klart at systemet har til formål å fange opp et tilfelle som dette. Det er sannsynlig at departementet, i likhet med Fylkesmannen i Hedmark, vil legge avgjørende vekt på overordnede formålsbetraktninger, og mene at konsekvensutredningsplikt må vurderes ved behandlingen av reguleringsplanen så lenge det ikke er gjort tidligere. Fylkesmannens vedtak om opphevelse av reguleringsplanen kan ikke påklages, men kommunen kan gå i dialog med Fylkesmannen eller departementet for å få vedtaket vurdert på nytt. Rådmannen vurderer det som lite sannsynlig at dette vil føre frem. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i at det burde vært gjort en vurdering av konsekvensutredningsplikt i denne saken. Rådmannen anbefaler ikke å forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Alternativ 2 følge Fylkesmannens vedtak Som nevnt er det sannsynlig at overordna myndigheter vil mene at konsekvensutredningsplikt må vurderes ved behandlingen av reguleringsplanen, så lenge dette ikke er gjort tidligere. Rådmannen anbefaler at kommunen følger Fylkesmannens vedtak, slik at det må vurderes konsekvensutredningsplikt for planforslaget. Kommunen er i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dersom planforlaget behandles som et innspill til kommuneplanens arealdel som nå er under revisjon vil området bli konsekvensutredet på lik linje med alle andre innspill til kommuneplanen. Planforslaget vil da bli behandlet etter gjeldende lover, forskifter og planer. Rådmannen anbefaler at planforslaget håndteres som et innspill ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Konklusjon: Denne plansaken er blitt en lang og komplisert sak. Hele vegen er det gjort vurderinger og avveininger hvor det ikke har vært et riktig og et feil svar, slik er det også nå. Rådmannen mener kommunen bør forholde seg til Fylkesmannens vedtak og lovforståelse. Rådmannen foreslår at planforslaget nå håndteres som et innspill til revisjon av kommuneplanen. Herigjennom vil planforslaget bli konsekvensutredet på lik linje med alle andre innspill.

6 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune forholder seg til Fylkesmannens vedtak datert : «Klagene tas delvis til følge. Lillehammer kommunestyres vedtak i møte sak 53/14, om reguleringsplan for Øvre Ålslia, oppheves. Reguleringsplanen må vurderes etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning og plankart/bestemmelser må justeres slik det fremgår ovenfor.» 2. Forslag til reguleringsplan for Øvre Ålslia tas med som et innspill til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel, som er under revisjon. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef