Oppdragsgiver: Oppdrag: 606089-01 Aremarksveien 2_Halden Dato: 05.10.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Oddrun Dalgard TRAFIKKVURDERING AREMARKVEIEN
Side 2 av 15 INNHOLD Innledning... 3 Dagens situasjon... 5 2.1 Arealbruk... 5 2.2 Vegnett, biltrafikk og parkering... 5 2.3 Kollektivtrafikk... 7 2.4 Gang- og sykkeltrafikk... 7 2.5 Trafikksikkerhet... 8 2.6 Reisemiddelfordeling... 9 Reguleringsplan... 9 Fremtidig situasjon...12 4.1 Planlagt utbygging og turproduksjon...12 4.2 Vegnett, biltrafikk og parkering...13 4.3 Kollektivtrafikk...14 4.4 Gang-/sykkeltrafikk og trafikksikkerhet...15
Side 3 av 15 INNLEDNING Det pågår et planarbeid for detaljregulering av Tørka, Aremarkveien 2-8, Tistedal i Halden kommune, hvor hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av ny forretningsog kontorbebyggelse på arealer som i dag er regulert til boligformål. Lokaliseringen er skissert på Figur 1. Statens vegvesen (SVV) har kommet med en innsigelse til planforslaget i brev datert 12.07.2017 på grunn av manglende trafikkvurdering. Før SVV kan trekke innsigelsen, må de ha oversendt en vurdering av hvor mye trafikk planforslaget vil skape. De må også ha en vurdering på utforming av avkjørslene til planområdet med grunnlag i trafikkvurderingen. Figur 1: Oversiktskart lokalisering av planområdet
Side 4 av 15 Trafikkvurderingen omfatter beregning av hvor mye trafikk som vil genereres av planforslaget med etablering av kombinert forretning- og kontorvirksomhet innenfor planområdet i Aremarkveien 2-8 i Halden. Planavgrensninger fremkommer av Figur 2. Et utsnitt av kommuneplanens arealdel er vist i Figur 3. Beregnet trafikk for planlagt situasjon er sammenlignet med beregnet trafikk for eksisterende arealbruk som er knyttet til dagligvareforretning og tidligere forsamlingshus med tilhørende parkerings- og adkomstareal. Trafikktall og ulykkesstatistikk for det omkringliggende vegnettet er hentet fra tilgjengelige kilder fra Statens vegvesen på internett (vegkart.no og NVDB). Statens vegvesen har ikke andre relevante telledata tilgjengelig ved planområdet som kan inngå i vurderingene. Figur 2: Planavgrensning Figur 3: Gjeldende regulering i og rundt planområdet Trafikkvurderingen omfatter også en vurdering av utforming av avkjørslene til planområdet. Med grunnlag i trafikktall beregnet for planlagt situasjon er det gjennomført en vurdering av kapasitet og trafikksikkerhet på fv. 21 Aremarkvegen ved de planlagte avkjøringene. Trafikkvurderingen tar utgangspunkt i adkomstløsninger som vist på planforslaget. I krysset mellom fylkesvegene 21, 103 og 921 er det regulert en rundkjøring, og gjeldende regulering med rundkjøring legges til grunn for vegnettet i trafikkvurderingen for planforslaget.
Side 5 av 15 DAGENS SITUASJON 2.1 Arealbruk Dagens virksomhet innenfor planområdet består av Tørka-bygget med dagligvareforretning på 670 m 2 (kvadratmeter) i 1. etasje og 170 m 2 næring i 2. etasje. I tillegg er det et tidligere forsamlingslokale innenfor planområdet. Gjeldende reguleringsplan er vist i Figur 10. 2.2 Vegnett, biltrafikk og parkering Planområdet ligger langs østsiden av fv. 21 Aremarkveien og inntil krysset mellom Aremarkveien, fv. 921 Georg Feydts gate nordfra og fv. 103 Øbergveien sørfra. Figur 4 viser vegnettet rundt planområdet og trafikktall i form av ÅDT (årsdøgntrafikk) på vegnettet. Fv. 21 er hovedvegen inn til Halden sentrum. Avstanden fra planområdet til Halden sentrum er 4 km og det tar cirka 6 minutter å kjøre med bil. Fv. 21 er en tofelts veg med forkjørsregulering. På vegnettet ved planområdet er trafikken størst på fv. 21 til/fra Halden med en ÅDT på 6.600 kjøretøy per døgn. Trafikkmengden på fv. 21 forbi planområdet ligger på kun ÅDT 1.600, langt under kapasitetsgrensen for en tofelts veg som normalt ligger på 12.000 ÅDT. Fartsgrensen på fv. 21 forbi planområdet er 40 km/t. Fartsgrenser på vegnettet er vist i Figur 5. Figur 4: Vegnett rundt planområdet og ÅDT (årsdøgntrafikk) Kilde: Statens vegvesen, vegkart.no
Side 6 av 15 Figur 5: Fartsgrenser (kilometer pr. time) på vegnettet rundt planområdet. Kilde: Statens vegvesen, vegkart.no Planområdet har i dag to avkjørsler som vist i Figur 6, begge fra fv. 21 Aremarkveien, henholdsvis 40 meter og 100 meter øst for krysset med fv. 103 Øbergveien. En opptelling av parkeringsplasser fra flyfoto viser ca. 30 oppmerkede parkeringsplasser (hvorav 2 HCplasser) innenfor planområdet i dagens situasjon. Figur 6: Adkomst til planområdet (svarte piler) i dagens situasjon
Side 7 av 15 2.3 Kollektivtrafikk Bussholdeplassene ved planområdet er markert med skiltsymboler på Figur 6. Den nærmeste bussholdeplassen ligger i Georg Feydts gate like inntil planområdet. Holdeplassen betjenes av bussrute R2 Bybuss Halden, 121 Halden Torpedal Halden og 140 Halden Aremark Strømfoss Granerud Ørje. Holdeplassene betjenes ca. 3 ganger i timen morgen og ettermiddag, og 1 gang pr. time midt på dagen og om kvelden. 2.4 Gang- og sykkeltrafikk Kartet i Figur 7 viser en oversikt over eksisterende gang- og sykkelveger i Halden (år 2014) markert med blå linjer. Planområdet for Tørka ligger som vist på figuren ved et vegnett uten gang- og sykkelveger på dette overordnede kartet. Langs planområdet og fv. 21 er det fortau som vist med rosa linjer på Figur 8. Det er allerede etablert gangfelt over fv. 21 og fv. 103 for å ivareta kryssende gangtrafikk ved planområdet. På tvers gjennom planområdet er det et gangareal langs sørsiden av Tørka/Rema, men det er ikke spesielt tilrettelagt for fotgjengere eller syklister. Fra planområdet er det en gangforbindelse på «Bommen» bru over elva Tista. Brua benyttes også som skoleveg. Figur 7: Eksisterende forbindelser for sykkeltrafikk i Halden. Kilde: Statens vegvesen 04.11.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i Halden, høringsutgave.
Side 8 av 15 Figur 8: Fortau og gangforbindelser rundt planområdet (rosa linjer) 2.5 Trafikksikkerhet Fra NVDB er det hentet statistikk over ulykker med personskade på vegnettet rundt planområdet for de siste ti årene. Kartet i Figur 8 viser at det kun har vært én trafikkulykke med personskade på fv. 21 ved planområdet i perioden. Ulykken skyldtes påkjøring bakfra hvor to biler var involvert og én person ble lettere skadd. I tillegg viser kartutsnittet to trafikkulykker på fv. 103 Øbergveien innenfor samme tidsperiode. Den ene ulykken var også en påkjøring bakfra med to biler involvert og én person lettere skadd. Den andre ulykken var en MC-ulykke med to enheter involvert, kryssende kjøreretning og én person lettere skadd. Ulykkesstatistikken med få ulykker tyder på at trafikksikkerheten er godt ivaretatt rundt planområdet. Figur 9: Registrerte trafikkulykker med personskade i perioden 2007-2016 (grønne prikker)
Side 9 av 15 2.6 Reisemiddelfordeling Reisemiddelfordeling fra reisevaneundersøkelser (RVU) inngår som grunnlag for beregning av turproduksjon og antall bilturer. For Halden er det ikke funnet egne data, men i «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14» (TØI 2014) inngår tall for Halden i gruppen «Mindre byer». For nabobyen Fredrikstad er det presentert egne tall som også kan være sammenlignbare med Halden og benyttes i denne trafikkutredningen. Reisemiddelfordelingen for daglige reiser i «mindre byer», Fredrikstad og Norge er presentert i Tabell 1 sammen med den nasjonale reisemiddelfordelingen for innkjøpsreiser. Tabell 1: Reisemiddelfordeling i prosent. Halden inngår i gruppen «Mindre byer». Kilde: TØI 2014 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Daglige reiser Innkjøpsreiser Reisemiddel Mindre byer Fredrikstad Norge Norge Til fots 21 17 21 21 Sykkel 5 5 5 3 Bilfører 59 59 55 61 Bilpassasjer 9 10 8 9 Kollektiv 5 7 10 5 Annet 1 2 1 1 Sum 100 100 100 100 Andel bilførere og bilpassasjerer er til sammen ca. 70% på daglige reiser for «mindre byer» og for Fredrikstad. Sammenlignet med RVU-tall for hele Norge samlet sett er dette noe høyere enn for landsgjennomsnittet, hvor samlet bilandel for bilfører og bilpassasjer er på 63%. På bakgrunn av dette kan det forventes at Halden har en noe høyere bilandel på innkjøpsreiser enn for Norge samlet sett. For Norge er det 70% bilandel på innkjøpsreiser samlet for bil og bilpassasjerer. Det kan antas at bilandelen for innkjøpsreiser i Halden ligger på ca. 80%, eller kanskje enda høyere ved planområdet, siden kollektivtilbudet og tilbudet for gående og syklende ikke er godt utbygd i området. REGULERINGSPLAN Gjeldende reguleringsplan er vist i Figur 10 og det nye planforslaget er vist i Figur 11. I det nye planforslaget er området som var avsatt til boliger i gjeldende reguleringsplan endret til område for forretning/kontor. Planarbeidet skal legge til rette for bedre dagligvarehandel i Tistedal. Illustrasjonsplanen som følger det nye planforslaget er vist i Figur 12.
Side 10 av 15 Figur 10: Gjeldende reguleringsplan Figur 11: Planforslag ny reguleringsplan
Side 11 av 15 Figur 12: Illustrasjonsplan
Side 12 av 15 FREMTIDIG SITUASJON 4.1 Planlagt utbygging og turproduksjon I trafikkanalysen inngår ett alternativ for fremtidig arealutnyttelse for planområdet basert på planforslaget. Beregninger for dagens situasjon og for gjeldende reguleringsplan er tatt med som sammenligningsgrunnlag. Arealutnyttelsen og beregnet bilturproduksjon fremkommer av Tabell 2. Det antas at det tidligere forsamlingshuset ikke generer så mye trafikk at det gir utslag på gjennomsnittlige ÅDT-tall for planområdet i dagens situasjon. Med utgangspunkt i reisevanedata, begrenset tilbud for gang-/sykkel- og kollektivtrafikk, er det lagt til grunn at en vesentlig andel av fremtidig besøkende og ansatte innenfor planområdet vil benytte bil. Planområdet ligger imidlertid sentralt til i Tistedal sentrum, og tilgjengeligheten for gående og syklende vil bli ivaretatt innenfor planområdet. Med bruk av erfaringstall for turproduksjon for ulike typer virksomheter og utbyggingsformål, sammen med reisemiddelfordeling fra RVU, er det gjennomført beregninger av antall bilturer i sum til/fra planområdet for dagens situasjon, gjeldende regulering og det nye planforslaget. I beregningene av antall bilturer er det benyttet følgende bilandel på grunnlag av reisemiddelfordelingen og antagelser for de nye virksomhetene: Til og fra arbeid: 80% bilturer Reiser i arbeid: 100% bilturer Besøkende/kunder dagligvarehandel: 80% bilturer Besøkende/kunder «forretning/kontor»: 80% bilturer Besøkende/kunder «næring/kontor»: 80% bilturer Varelevering: 100% bilturer Tabell 2: Dagens, regulert og planforslagets arealutnyttelse og beregnet turproduksjon (bilturer som til og fra, ÅDT) innenfor planområdet Alternativ Bygg Virksomhet BRA m 2 Bilturer pr. dag ÅDT Dagens situasjon Tørka Dagligvarehandel 700 700 Gjeldende regulering Tørka Dagligvarehandel 700 700 Gjeldende regulering Nye Boliger 30-35 leiligheter 100 Gjeldende regulering Sum 800 Planforslag Tørka Forretning/kontor 700 200 Planforslag Nytt 1. etg Dagligvarehandel 1.000 1.100 Planforslag Nytt 2. etg Næring/kontor 1.000 100 Planforslag Sum 1.400 Beregningene gir en dobling av trafikken (ÅDT) fra dagens 700 biler til 1.400 biler i sum til og fra planområdet pr. dag når begge byggetrinn med to etasjer er utbygd. Med kun første etasje utbygd er trafikken beregnet å bli 1.300 i ÅDT i sum til og fra planområdet.
Side 13 av 15 Sannsynligvis vil ikke økningen bety en tilsvarende økning av trafikken på vegnettet forbi planområdet, fordi mange av kundene til dagligvareforretningen vil være personer som uansett passerer forbi på veg til og fra andre gjøremål. Dersom man regner med at 30% av de nye besøkende/kundene allerede er på vegnettet, vil trafikken til/fra dagligvarehandel være ÅDT 800, og økningen i trafikken til/fra planområdet være fra ÅDT 700 i dagens situasjon til ÅDT 1.100 etter full utbygging i henhold til planforslaget. 4.2 Vegnett, biltrafikk og parkering Dersom den beregnede trafikkøkningen til og fra planområdet fordeles prosentvis likt på vegene rundt planområdet som dagens trafikkmengder, blir beregnet fremtidig trafikk som vist på Figur 13. Som det fremkommer av trafikktallene, medfører utbyggingen innenfor planområdet en minimal økning av ÅDT på vegnettet, selv om det i beregningene er lagt til grunn høye bilandeler for turene til og fra planområdet. For kapasiteten på vegnettet og kryssene i området vil trafikkøkningen ikke ha noen merkbar betydning, siden trafikktallene er såpass lave og langt under kapasitetsgrensen for tofelts veger. Figur 13: Dagens (svarte tall) og beregnet (røde tall) ÅDT på vegnettet rundt planområdet etter utbygging Det opprettholdes to avkjørsler fra fv. 21 som i dagens situasjon, og den sørligste avkjørselen flyttes ca. 10 meter lengre sør for å oppnå en hensiktsmessig arealutnyttelse og avkjørsel for ikke publikumsrettet parkering og varemottak. I tillegg beholdes felles avkjørsel for Tørka og område for industri/lager fra regulert rundkjøring i nord, i tråd med reguleringsplan for Tistedal sentrum som planlegges opparbeidet i forbindelse med etablering av rundkjøring, vist i gjeldende reguleringsplan for krysset fv. 21, fv. 103 og fv. 92. Det forutsettes at avkjørslene utformes i henhold til krav i Statens vegvesens Håndbok N100.
Side 14 av 15 Parkeringskrav i gjeldende reguleringsplan: Bolig: 1,25 parkeringsplass pr. boenhet (inkl. gjesteparkering) på egen grunn, hvorav min 1 plass pr. boenhet skal være i garasjekjeller Forretning/kontor: 1,0 parkeringsplass pr. 50 m 2 Parkeringskrav i planforslaget: Forretning: Minimum 1 parkeringsplass pr. 100 m 2 Kontor: Minimum 0,5 parkeringsplass pr. 50 m 2 Minimumskravet i planforslaget medfører 27 parkeringsplasser, regnet ut fra et areal på ca. 1.000 m 2 forretning og ca. 1.700 m 2 kontor. I planforslaget ligger det inne totalt 40 parkeringsplasser og et samlet utbygd areal på 2.700 m 2. Dette er et lavere antall parkeringsplasser enn gjeldene reguleringsplan som er beregnet til 55 parkeringsplasser med utgangspunkt i 33 boliger og 700 m 2 forretning. Dersom man regner med at det kun er de 34 parkeringsplassene på P1 som benyttes av besøkende/kunder til den nye dagligvareforretningen og Tørka, kan det gjøres regneeksempler for å belyse hvordan dette dekker parkeringsbehovet. Med 1.300 biler som skal parkere her hver dag, gjennomsnittlig parkeringstid på 15 minutter pr. bil, åpningstid på 14 timer på butikken, vil det være et behov for 13 parkeringsplasser om alle plassene til enhver tid var fullt belagt og bilene kom jevnt fordelt over hele åpningstiden. Dersom alle de 34 parkeringsplassene var fullt belagt til enhver tid i åpningstiden, vil hver bil kunne stå parkert gjennomsnittlig over 40 minutter. I følge Statens vegvesens håndbok V713 kommer 17% av ÅDT i makstimen til handelsvirksomheter. Her vil det bety 17% av 650 biler som ankommer pr. dag, det vil si 110 biler i makstimen. Gjennomsnittlig parkeringstid pr. bil dersom alle plassene er fullt belagt i makstimen kan da være 18 minutter pr. bil. Regneeksemplene ovenfor viser at det ser ut til å være et tilstrekkelig og passe antall parkeringsplasser for å betjene de virksomheter som er planlagt innenfor planområdet. 4.3 Kollektivtrafikk Planforslaget inneholder ikke noen forhold som tilsier at tiltakene innenfor planområdet alene skulle utløse noen behov for endringer i kollektivtilbudet. Sett i en større sammenheng for Halden ville et bedre kollektivtilbud i området kunne bidra til en reduksjon i antall bilturer. Med et bedre kollektivtilbud, først og fremst høyere frekvens på busstilbudet, ligger det godt til rette for å benytte buss til de nye virksomhetene, siden bussholdeplassene ligger tett inntil eksisterende bussholdeplasser.
Side 15 av 15 4.4 Gang-/sykkeltrafikk og trafikksikkerhet Planforslaget ivaretar trafikksikkerheten for myke trafikanter på en god måte med tydelig definerte gangakser gjennom og langs planområdet på begge sider. Dette er spesielt viktig siden gangforbindelser gjennom planområdet benyttes av barn på skoleveg. Langs fv. 21 og planområdet reguleres det fortau med bredde 2,5 meter. Inngangen til den nye butikken er på illustrasjonsplanen vist ut mot fortauet, slit at de som går og sykler langs fv. 21 til butikken ikke behøver å krysse parkeringsplassen. Avkjørsler fra fv. 21 til planområdet krysser fortauet to steder, og avkjørslene som vist på plankartet har en tilfredsstillende utforming med hensyn til bredde og kurveradius. Det er viktig at avkjørslene utformes slik at det er tydelig at fotgjengerne langs fv. 21 har prioritet foran kryssende biltrafikk inn/ut av planområdet. Kjørearealet i avkjørslene må være tydelig og stramt definert, slik at all biltrafikk kommer inn og ut på samme sted, og ikke på et bredt kjøreareal som strekker seg bredere enn nødvendig over fortauet langs fv. 21. Det foreslås oppmerket gangfelt på tvers av begge avkjørslene for å sikre fotgjengerne langs fortauet. Løsningen forutsetter oppsetting av skilt nr. 202 «Vikeplikt» i begge avkjørslene. Tilhørende vikelinje må da oppmerkes foran gangfeltet i den høyre delen av dette (sett i utkjøringsretningen). Et viktig tiltak for trafikksikkerheten i tilknytning til avkjørslene er å sikre god sikt ved inn- og utkjøring av området. Dette gjelder også innenfor planområdet, slik at kjøreareal ikke legges tett inntil husvegger eller andre installasjoner som vil kunne hindre sikt. Rundt alle bygninger bør det sikres en sone uten biltrafikk og uten sikthinder. Frisiktsonene er inntegnet på reguleringskartet og det er spesielt viktig at disse holdes åpne og ikke beplantes med f.eks. buskfelt med høyde over 0,5 meter. I følge illustrasjonsplanen er den nordligste delen av sykkelparkeringen i grøntrabatten vist innenfor frisiktsonen ved avkjørsel V1, men denne vil være sikthindrende og forutsettes flyttet til annen lokalisering lengre mot sørøst mellom trærne. Rekken med trær kan beholdes dersom de settes ned i en forholdsvis stor utførelse og stammes opp tidligst mulig. Sykkelparkering med gode stativ hvor det er lett å låse fast sykkelen bidrar til bedre forhold for syklister. Lokalisering av sykkelparkeringsplasser tett ved inngangen til butikken er viktig for at sykkelstativene skal bli attraktive å benytte. I bestemmelsene til planforslaget står det at sykkelparkering skal etableres innenfor planområdet, og at antall plasser og plassering av sykkelparkering avklares gjennom utomhusplanen. Sykkelparkeringskrav i kommuneplanens arealdel: Forretning: Minimum 2 parkeringsplass pr. 100 m2 Kontor: Minimum 1,5 parkeringsplass pr. 100 m2 Minimumskravet i kommuneplanens arealdel medfører minimum 46 sykkelparkeringsplasser, regnet ut fra et areal på ca. 1.000 m 2 forretning og ca. 1.700 m 2 kontor.