Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Like dokumenter
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Byutvikling og bytransportsiste nytt fra forskninga

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Areal- og transportutvikling for klimavennlige & attraktive byer

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Transportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?

Hva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by?

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Togsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering

Knutepunkt og byutvikling i Fredrikstad hva er viktig å huske, i denne mulighetens tid?

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Klimavennlige & attraktive byer

Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Attraktive sentrum med mindre biltrafikk

FROKOSTMØTE OM STATLIGE LOKALISERINGER. Nina Ødegaard & Morten Dybesland Statsbygg Oslo

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Befolkningens reisevaner

Arealbruk og transport: Hvordan henger det sammen? Hvordan kan SATP bidra til en attraktiv og levende by?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Hva sier reisevanene oss?

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Fylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen

Reisevaner i Region sør

Reduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet. Aud Tennøy

Byreiser sett med fugleperspektiv

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Arealplanlegging og reisevaner

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Handel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum?

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Byreiser. Sammendrag:

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Omfang av gåing til holdeplass

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelsen

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Den urbane pedagogikken gevinster i rolleforståelse, lokalisering og tilgjengelighet i by

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Hvilke korridorer skal utredes?

Klimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe?

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

1. Revidert bymiljøavtale

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Intro om ATP-modellen

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Bæringenes reisevaner

SITUASJONSBESKRIVELSE

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Areal + transport = sant

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Turer til fots og på sykkel

Transkript:

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Byutvikling og bytransport, TØI

Nullvekst, når befolkningen øker, krever: At reisene: blir sjeldnere (hvor ofte vi reiser) blir kortere (hvor vi reiser) i mindre grad foregår med bil som sjåfør (hvordan vi reiser) Arealstrukturen og transportsystemene påvirker hvor og hvordan folk kan reise og hvordan de velger å reise Hvordan påvirker bystørrelse og sentralitet dette? 2.05.2018 Side 2 Side

Mange slags spørsmål Gir store byer færre kjtkm i bil per innbygger enn små? Hypotese: Selve byen gir få kjtkm, omegnen mange Foretar innbyggere i store, tette byer flere lange fritidsreiser enn andre? Hypotese: Folk som bor tett reiser oftere på hytta for å slippe unna byen Hypotese: Folk med god tilgjengelighet til fly reiser oftere Hypotese: Arbeidsplasser i sentrale strøk krever mer flyving Hva med bygging, drift og vedlikehold av veiinfrastruktur og bygg? Sentralisering av funksjoner - færre og større enheter - hvordan slår det ut? Hypotese: Sentralisering av funksjoner gir lengre reiser og høyere bilandeler Hvordan skal vi utvikle byer og bygder for å minimalisere trafikkmengder? Side 3

Mange slags spørsmål Gir store byer færre kjtkm i bil per innbygger enn små? Hypotese: Selve byen gir få kjtkm, omegnen mange Side 4

Daglige reiser Daglige reiser km/dag Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til B/T/S Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 43,9 36,7 38,6 45,2 46 27 41,8 28,6 31,1 0 10 20 30 40 50 Daglige reiser, kjtkm bil/dag/pers Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Omegn til Oslo Trondheim 11,3 21,7 22,4 25,8 27,7 28,5 Daglige reiser bilførerandel Bergen Stavanger 14,0 18,4 Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Omegn til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 31 42 44 49 63 59 58 63 56 Oslo 9,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Snitt Oslo og Omegn: 17,7 kjtkm 0 10 20 30 40 50 60 70 Hjorthol mfl. 2014 Side 5

Arbeidsreiser Reiselengde arbeidsreiser en vei Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Ber/Tr.h/Stav omegnskommuner Oslos omegnskommuner Trondheim Bergen Stavanger Oslo 11,3 11,9 11,7 11,4 18,1 17 17,6 16,4 19,1 0 5 10 15 20 25 Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Ber/Tr.h/Stav omegnskommuner Oslos omegnskommuner Kjtkm bil/arbeidsreise 13,6 11,9 11,6 12,0 11,7 Trondheim 5,0 Bergen 5,5 Bilførerandeler arbeidsreiser Stavanger Oslo 3,5 6,3 Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Ber/Tr.h/Stav omegnskommuner Oslos omegnskommuner Trondheim Bergen Stavanger Oslo 31 44 46 54 75 70 66 73 61 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Hjorthol mfl. 2014 Side 6

Arbeidsreiser bosatte i ulike områder: 20 15 10 Pendlingsavstand fra SSB for bosatte i 18,4 15,2 9,6 11 5 0 Norge Akershus Oslo Ålesund Bilandeler fra RVU på arbeidsreiser bosatte i 100 61,2 63,1 69,2 50 30,4 0 Norge Akershus Oslo Ålesund Kjtkm med bil per arbeidsreise for bosatte i 15,0 10,0 9,3 11,6 7,6 Snitt Oslo (0,53) og Akershus (0,47): 7,0 km Pluss CO2 til kollektivtrafikk 5,0 0,0 Norge Akershus Oslo Ålesund 2,9 Basert på Tennøy mfl. (2018) Side 7

Innkjøpsreiser Innkjøpsreiser km/dag Innkjøpsreiser, kjtkm bil/dag Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Oslo Oslo 9,3 8,2 6,7 6,9 5 11,1 4,8 0 2 4 6 8 10 12 Resten av landet 8,0 Mindre byer 6,6 Resterende seks største byer 5,5 Omegn til Brg/Trd/Stv 6,1 Bergen/Trondheim/Stavanger 3,6 Omegn til Oslo 9,0 Oslo 2,8 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Innkjøpsreiser, bilandeler Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Bergen/Trondheim/Stavan Omegn til Oslo Oslo 34 49 72 65 64 70 63 0 20 40 60 80 Hjorthol mfl. 2014 Side 8

Omsorgsreiser Omsorgsreiser km/dag Omsorgsreiser, kjtkm bil/ dag Resten av landet 12,1 Resten av landet 10,4 Mindre byer 8,1 Mindre byer 6,6 Resterende seks største byer 9,7 Resterende seks største byer 8,0 Omegn til Brg/Trd/Stv Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Oslo Oslo 7,6 15,8 9 8,5 0 5 10 15 20 Omegn til Brg/Trd/Stv 6,8 Bergen/Trondheim/Stavanger 11,2 Omegn til Oslo 7,3 Oslo 4,9 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Omsorgsreiser, bilandeler Resten av landet 86 Mindre byer 81 Resterende seks største byer 82 Omegn til Brg/Trd/Stv 89 Bergen/Trondheim/Stavanger 71 Omegn til Oslo 81 Oslo 58 Hjorthol mfl. 2014 0 20 40 60 80 100 Side 9

Fritids- og besøksreiser Fritids- og besøksreiser, km/dag Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til O/B/T Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 19,6 16,0 18,9 18,6 16,0 14,4 20,3 23,4 26,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Fritidsreiser, kjtkm bil/dag Resten av landet 9,0 Mindre byer 7,2 Resterende seks største byer 8,3 Omegnskommuner til O/B/T 12,3 Omegnskommuner til Oslo 7,8 Trondheim 5,4 Bergen 8,4 Stavanger 5,9 Oslo 4,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Fritids- og besøksreiser, bilandeler Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Omegn til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 22 34 36 46 45 44 46 42 41 0 10 20 30 40 50 Hjorthol mfl. 2014 Side 10

Gange, sykkel, kollektiv, bil Oslo 32 5 26 31 6 Bergen 26 3 16 44 10 Stavanger 24 8 10 49 8 Trondheim 28 9 12 42 8 Resterende seks største byer 19 5 8 58 9 Mindre byer 21 5 5 59 9 0 20 40 60 80 100 120 Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpassasjer Basert på Hjorthol mfl. (2014) Side 11

Gange, sykkel, kollektiv, bil Oslo alle reiser Tennøy mfl. 2013 Side 12

Oslo og Akershus alle reiser 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oslo (alle) Follo Akershus vest Nedre Romerike Øvre Romerike Bil (fører) Kollektivt Gange/sykkel Tennøy mfl. 2013 Side 13

Spørsmål - svar Gir store byer færre kjtkm i bil per innbygger enn små? Hypotese: Selve byen gir få kjtkm, omegnen mange Svar: Nei, de store byene genererer mindre trafikk enn mindre byer og områder utenfor byer, også når vi inkluderer omlandet til byene Side 14

Mange slags spørsmål Foretar innbyggere i store, tette byer flere lange fritidsreiser enn andre? Hypotese: Folk som bor tett reiser oftere på hytta for å slippe unna byen Hypotese: Folk med god tilgjengelighet til fly reiser oftere Hypotese: Arbeidsplasser i sentrale strøk er mer internasjonale Side 15

Fritidsbolig Tilgang til fritidsbolig Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til B/T/S Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 43 43 44 43 51 51 46 48 46 0 10 20 30 40 50 60 Antall ganger besøkt fritidsbolig siste 12 mnd. Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til B/T/S Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 9 9 13 14 13 13 12 12 13 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Hjorthol mfl. 2014 Side 16

Lange reiser Antall 'lange reiser per måned Andel fly og bil på lange reiser Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til B/T/S Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 1,4 1,6 1,6 1,5 1,6 1,8 1,3 1,3 1,6 Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegn til Brg/Trd/Stv Omegn til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 0 0,5 1 1,5 2 Lengre enn 100 km pluss alle utenlandsreiser 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Fly Bil Antall utenlandsreiser per år Resten av landet Mindre byer Resterende seks største byer Omegnskommuner til B/T/S Omegnskommuner til Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo 0,28 0,39 0,41 0,35 0,36 0,26 0,36 0,5 0,55 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Side 17

Spørsmål og svar Foretar innbyggere i store, tette byer flere lange fritidsreiser enn andre? Lange reiser generelt nei, men flere flyreiser Hypotese: Folk som bor i tette byer reiser oftere på hytta for å slippe unna byen Det ser ikke slik ut lik tilgang men mindre hyppig bruk Hypotese: Folk med god tilgjengelighet til fly reiser oftere Samvariasjon men vanskelig å si noe om kausalitet Hypotese: Arbeidsplasser i sentrale strøk krever mer flyving derfor mer fly Kan være en forklaring må evt. sjekkes Side 18

Bygging, drift og vedlikehold av veg Det koster CO2 å bygge og vedlikeholde veier Sentralisering kan gi effektivisering - behov for færre vegkm og reduksjon i CO2-utslipp Bygging: 12 21 CO2- ekvivalenter per år per km Drift og vedlikehold: 33 53 CO2-ekvivalenter per år per km Strand mfl. (2009) Side 20

Spørsmål og svar Hva med bygging, drift og vedlikehold av veiinfrastruktur og bygg? Sentralisering hvis det inkluderer avfolking av ytterområder kan redusere behov for antall vegkilometer som kan gi reduserte klimagassutslipp Side 22

Sentralisering av funksjoner Få og store versus mange og små Barneskoler, barnehager, videregående skoler, sykehus, kommuneadministrasjoner, fylkesadministrasjoner, butikker. Få og store gir gjennomsnittlig lengre avstander og høyere bilandeler for brukerne? Få og sentralt lokaliserte kan gi kortere avstander og lavere bilandeler for dem som jobber der? Spesialiserte funksjoner det finnes få av bør lokaliseres sentralt i sitt område : Videregående skoler, bibliotek, sykehus, virksomheter som krever høyt spesialisert/utdannet personell, mv. Ikke-spesialiserte funksjoner og de folk bruker til daglig bør lokaliseres så tett opp til brukerne som mulig Barneskoler, barnehager, dagligvarebutikker gangavstand krever konsentrasjon Sentralisering kan gi reduserte CO2-utslipp til bygging, drift og vedlikehold av byggene? Færre bygg, mer effektive bygg Side 23

Sentralisering og byvekst problem eller løsning? Folk som bor i de store byområdene ser ut til å generere mindre trafikk per person enn de som bor andre steder Regionforstørring lurt? Nei, ikke i klimaperspektiv Men de (Oslofolk) flyr mer (av ulike grunner) Infrastruktur - b/d/v (også bygg, mv.) sentralisering og byvekst kan gi mindre veg (km) og mindre utslipp Sentralisering av funksjoner uklart? Basert på dette kan det se ut til at sentralisering og byvekst er en løsning mer enn et problem i klimadiskusjonen Side 24

Et mer konstruktivt spørsmål? Hvordan skal vi utvikle store og små byer, tettsteder og bygder - og transportsystemene på måter som minimerer transportbehov og trafikkmengder? Side 25

Utfordringer og mål for byer (og tettsteder og bygder?) Klimavennlige redusert transportbehov lavere bilandeler nullvekst i personbiltrafikken Attraktive byene blir bedre steder å bo og drive næring i trivelige, effektive, trygge, rene, sunne, for alle Levende økt fun factor - folk i gatene, liv, ting skjer, urbanitet styrke sentrum Folkehelse økt daglig fysisk aktivitet, mindre forurensing Side 26

IKKE ATTRAKTIV IKKE KLIMAVENNLIG ATTRAKTIV & KLIMAVENNLIG BYUTVIKLING Side 27

Sammenhenger areal og transport Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikkmengder Reiseatferd Arealbruken Tennøy (2015) Side 28

Fortetting gir mindre biltrafikk enn spredt byutvikling Dobbelt så mye energi per person til transport i Halden som i København (Næss, Sanberg og Røe 1997). 2.05.2018 Side 29 Side

Sentral lokalisering gir mindre biltrafikk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 16 % 12 % 7 % 2 26 % 24 % 4 % 5 % 13 % 17 % 4 % 5 % 10 % 21 % 8 % 37 % 34 % 8 % 6 % 6 % 67 % 59 % 48 % 26 % 31 % Under 1,0 1,0-2,4 2,5-4,9 5,0-9,9 10 + Målpunktets avstand til sentrum (km) Kollektivtransport Sykkel Til fots Bil, passasjer Bil, fører Reiser som ender i tettsteder med minst 50 000 innbyggere etter målpunktets avstand fra sentrum. Reiser til eget hjem ikke medregnet. Engebretsen og Christiansen (2011). Side 30

Transport: Legge til rette for det vi ønsker mer av Om vi ønsker at kollektivtrafikk, sykkel og gange skal overta mer av transportarbeidet, må deres relative konkurransekraft versus bilen styrkes Om vi ønsker at biltrafikken skal overta mer av transportarbeidet, må bilens relative konkurransekraft versus andre transportmidler styrkes Side 31

Bedre kollektivtilbud gir mer bruk Økt frekvens (hvor ofte) Bedre flatedekning (hvor langt det er å gå) Økt punktlighet (kommer når den skal) Høyere fremføringshastighet (hvor fort det går) Relativ reisetid bil - kollektiv Side 32

Bilandel på arbeidsreisen Parkering - effekt både i store og små byer Side 33

Korte avstander gir høyere gangandeler 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Under 200m 200-400m 400-600m 600-800m 800m - 1 km Til fots Sykkel Bilfører 1-1,5 km 1,5-2 km 2-2,5 km Over 2,5 km Side

Gangvennlighet Bymessighet Infrastruktur og trafikk Omgivelser og opplevelser Side 35

Gate versus vei Side 36

Løsning: Attraktiv og klimavennlig Bygge nye arbeidsplasser, boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning Styrke sentrum og lokalsentre, stoppe utbygging av kjøpesentre Forbedre kollektivtilbudet Legge til rette for sykling og gåing Bruke restriktive virkemidler mot biltrafikken Hvordan påvirker bystørrelse mulighetene for å gjøre dette? Kan dette skje i mindre byer og tettsteder? Regionforstørring er ikke en del av løsningen Side 37

IKKE ATTRAKTIV IKKE KLIMAVENNLIG ATTRAKTIV & KLIMAVENNLIG BYUTVIKLING Side 38

Side 39

Bruksanvisning for kunnskapsgrunnlaget Side 40

Takk! Side 41

Relative forskjeller Engebretsen og Christiansen (2011:56) Side 42

Sentrum taper markedsandeler Asplan Viak (2013) Side 43

MODAL SHARES TO AND FROM RESIDENCES 9 9 _ R E S T E N 16,3 4,0 59,0 7,1 12,6 1,0 0 8 _ G A L T E R U D 19,6 1,1 65,1 1,3 9,6 3,3 0 7 _ K O N N E R U D 16,9 0,0 65,4 6,8 10,9 0,0 0 6 _ B R Å T A N 20,0 2,5 68,8 0,0 8,6 0,0 0 5 _ A R O N S L Ø K K A 21,0 5,6 53,0 7,4 13,1 0,0 0 4 _ B E R S K A U 19,3 5,4 63,8 10,1 1,4 0,0 0 2 _ I N D R E _ B Y 34,0 5,1 41,0 9,4 10,2 0,3 0 1 _ S E N T R U M 48,0 8,1 27,9 7,4 8,6 0,0 Side 44

Også i mindre byer Endringer (Hamar): - Opprydding - Utviding av perioder med 15-minutters frekvens - Utvidet driftsdøgn - Forlenget trasé - Mer en 30 prosent økning i antall passasjerer Side 45

Folk endrer reiseatferd: Flytting til Statens hus i Trondheim 2000 70% 63% 60% 50% 40% 30% 33% 1999 2001 20% 20% 18% 10% 10% 11% 6% 12% 0% Bil, sjåfør Kollektivt Sykkel Gikk (Meland, 2002) Side 46