Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert tilbud Underveisevaluering pulje 1 rapport fra barnehageeiere/ myndigheter og fylkesmennene Fylkesmannen. 1
Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra underveisrapporteringen fra pulje 1 i det samlingsbaserte tilbudet i Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBS) ved hjelp av spørreskjema til barnehageeierne/ -myndighetene og fylkesmennene. Tilbakemeldingene tyder på at kompetanseutviklingen har kommet godt i gang i de fleste kommunene og at mange allerede har sett tegn til forbedring av praksis. Oppstarten av utviklingsarbeidet opplevdes god for de fleste respondentene. Analyseprosessen i forkant, planen for arbeidet og involveringen av alle ansatte rapporteres som god, selv om noen melder om utfordringer knyttet til disse områdene. Flere rapporterer om at involvering av barn og foreldre har vært en større utfordring. Samarbeid med hjemmet er viktig for barns læringsmiljø, og foresatte bør i større grad involveres enn det barnehagene gir tilbakemelding på i denne rapporteringen. Fylkesmennene ble bedt om å oppsummere oppstartsarbeidet basert på tilbakemeldingene fra kommunene. I denne oppsummeringen var det fire hovedområder som skilte seg ut. Mobbing i barnehagen rapporteres som et aktuelt tema som det trengs kompetanseheving på. Lokal ressursperson og en ledelse som jobbet godt i forkant av kompetanseutviklingen var viktig for flere i oppstarten. Å få satt av nok tid til å drive gode prosesser, samt å få involvert alle ansatte, barn og foreldre var utfordringer som ble rapportert fra oppstartsarbeidet ute i barnehagene. Målene barnehagene har satt seg for kompetanseutviklingen kan kategoriseres i tre grupper. Det handler om egne mål for personalet, om samarbeid med skole og andre instanser, samt å forbedre det generelle barnehagemiljøet. Barnehagene rapporter inn noen tegn til forbedring. Det vises til at det har vært en økning i kompetanse og kunnskap på temaet mobbing i barnehagen. I tillegg har personalet fått en større bevissthet om hvordan ansatte skal opptre, og om deres ansvar i barnehagehverdagen for et trygt og godt barnehagemiljø. Noen kommuner rapporterer også at de har sett mer engasjement blant foreldrene på dette temaet og at barnehagene har redusert andelen barn som mottar spesialundervisning, fordi de nå dekker dette innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Utfordringene som særlig løftes er tid og arenaer til å jobbe med kompetanseutviklingen, og til å jobbe sammen og på tvers med både andre barnehager og skoler. Det trekkes fram at det er utfordringer knyttet til å få med alle ansatte på det felles utviklingsarbeidet, og at det er utfordringer knyttet til ledelse av kompetanseutviklingen. For ledere er det utfordrende å formidle til resten av personalet det de lærer på samlinger, møter og i nettverk, samt å strukturere arbeidet. Kommunene ble også bedt om å rapportere om det som har vært mest vellykket hittil. Strukturen på kompetanseutviklingen, med fagsamlinger på nasjonalt og regionalt nivå og de lærende nettverkene, trekkes fram som vellykket ute i 2
kommunene. Innholdet på samlingene oppleves som godt, og lokal ressursperson som bidragsyter løftes særlig fram. Det har også vært vellykket med et tverrfaglig samarbeid i kompetanseutviklingen og samarbeidet mellom barnehage og skole nevnes spesielt. Det rapporteres at kommunene nå er i ferd med å finne et felles språk i arbeidet med barn og unge. Kommunene har også gitt tilbakemelding på virkemidlene som har vært brukt i kompetanseutviklingen. Både de nasjonale og de regionale samlingene rapporteres å ha gitt en merverdi til prosjektet. Det kommenteres at det i noe grad at vært mer skolefokus enn barnehagefokus. Det er en tilbakemelding som både direktoratet og fylkesmennene tar med seg i den videre planleggingen. Noen kommuner hadde nettverk og strukturer etablert fra før, mens andre opprettet dem i forbindelse med kompetanseutviklingen. Mange rapporterer at de har felles nettverk for barnehage og skole, men det er mange ulike måter disse nettverkene er satt sammen på. Felles for nettverkene er at de i svært stor grad har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. Bruk av ressurspersonen er et annet virkemiddel som gir en stor merverdi. Ressurspersonen brukes ulikt av kommunene, men områder som går igjen er at de er en viktig bidragsyter i planlegging og tilrettelegging av de regionale samlingene. I tillegg har de en stor rolle i arbeidet i de lærende nettverkene og med å lede og gi innhold til det lokale arbeidet. Direktoratet har fått beskrevet både utfordringer og det som blir ansett som mest vellykket i kompetanseutviklingen. Selv om det er noen ulikheter i tilbakemeldingene, ser vi at det i de fleste tilfellene er likheter i det som er rapportert fra kommunene. Direktoratet opplever å ha fått gode råd fra barnehageeierne/ -myndighetene. Tematisk handler rådene om samarbeidet mellom barnehage og skole, innholdet og strukturen i kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Rapporten baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til deltakende barnehageeiere/ -myndigheter og fylkesmenn. Rapporten baserer seg på svar fra 31 barnehageeiere/ -myndigheter av totalt 36. Vi har fått informasjon om at noen kommuner har levert felles besvarelse og vi kan derfor anta at svarprosenten er enda høyere enn det vi har tall på. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at barnehageeier/ - myndighet i forkant av rapporteringen er i dialog med ressurspersonene og barnehagene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at barnehageeierne/ -myndighetene har rapportert på bakgrunn av dialog med relevante personer. Svarene på de lukkede spørsmålene med svaralternativ til barnehageeier/ - myndighet er presentert som figurer, og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene på de åpne spørsmålene med fritekst til barnehageeier/ -myndighet er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og 3
kommentert av Utdanningsdirektoratet. Disse svarene er svært ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har gjengitt barnehageeiernes/-myndighetenes svar direkte, mens andre har oppsummert med egne formuleringer. De åpne svarene har derfor i liten grad blitt sammenlignet på tvers av fylker. De har også i liten grad blitt «vektet» eller vurdert etter hvor mye «styrke» som ligger i dem, altså hvor langt fylkesmennene mener at barnehagene og/eller barnehageeier/ - myndighet har kommet i prosessen. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva barnehageeierne/ - myndighetene og fylkesmennene har erfart, og hva de framhever og vektlegger i kompetanseutviklingen. 1.Oppstarten av utviklingsarbeidet 1.1. Analyseprosessen Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene er fornøyd med analyseprosessen i forkant av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 45 prosent av barnehageeierne/-myndighetene svarer at barnehagene i «svært stor grad», eller «i stor grad» er fornøyde med analyseprosessen i forkant. 29 prosent svarer «i varierende grad» og til sammen 26 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Det er stor spredning på svarene og hvor fornøyde barnehagene var med analyseprosessen i forkant av kompetanseutviklingen. Direktoratet la ikke til rette for at barnehageeier/-myndighet kunne kommentere svarene de ga på spørsmål 1.1 og vi vet derfor lite om hvilke erfaringer som ligger bak disse svarene. 4
1.2. Medskapning og involvering Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på om barnehagene har lykkes med å involvere de ansatte i planleggingen av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 45 prosent av barnehageeierne/-myndighetene svarer at barnehagene har lykkes med det «i stor grad», 39 prosent svarer at de har lykkes med det «i varierende grad», mens 16 prosent svarer at de har lykkes med det «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Ingen rapporterer at de har lykkes med involvering av de ansatte «i svært stor grad». 1.3. Plan for utviklingsarbeidet Som deltaker i IBS blir kommunene bedt om å lage en plan for arbeidet i sin kommune. Hver enkelt barnehage oppfordres også til å lage sin egen plan for kompetanseutviklingen. Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene opplever planen som et godt verktøy i prosjektet. Figuren viser at 64 prosent av barnehageeierne/-myndighetene svarer at barnehagene «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever planen som et godt verktøy. 13 prosent svarer «i varierende grad», mens 22 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Direktoratet la ikke til rette for at barnehageeier/-myndighet kunne kommentere dette spørsmålet og vi vet derfor ikke om det er kommunens plan eller barnehagens egen plan som legges til grunn i disse svarene. 5
1.4. Foreldreinvolvering Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene har involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. Her svarer ingen av barnehageeierne/-myndighetene at barnehagene har lykkes med involvering av foreldrene «i svært stor grad». 13 prosent svarer «i stor grad», 39 prosent svarer «i varierende grad», mens 45 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Fylkesmennene har oppsummert erfaringer med oppstartsarbeidet ute i kommunene. Et embete kommenterer at det er en kommune som melder at de har involvert foreldrene i stor grad, mens de andre har i varierende, eller liten, grad involvert foreldrene. Fylkesmannen kommenterer ikke disse funnene ytterligere. Barnehage-hjem-samarbeid påvirker barnas læringsmiljø og derfor bør foresatte i større grad involveres i denne typen utviklingsarbeid. 1.5. Involvering av barn Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagen har involvert barna i utviklingsarbeidet. Her svarer 6 prosent av barnehageeierne/-myndighetene at barnehagene har lykkes med å involvere barna «i stor grad», mens ingen rapporterer å ha lykkes med dette «i svært stor grad». 26 prosent sier de har lykkes med dette «i varierende grad» og 64 prosent rapporterer at de har lykkes «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». En kommune har ikke svart på dette spørsmålet. Rapporteringen viser at barnehagene har involvert barna i enda mindre grad enn 6
foreldrene. Involvering av foreldre og barn fremstår som et område som har stort forbedringspotensial. 1.6. Interne samarbeidsstrukturer Barnehageeier- /myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad det er etablert gode strukturer for det interne samarbeidet i kommunen Her svarer hele 77 prosent at det «i svært stor grad» er etablert gode strukturer for samarbeidet internt i kommunen. 19 prosent svarer «i varierende grad», mens 3 prosent svarer «ikke i det hele tatt». Det er ingen som svarer «i liten grad» på dette spørsmålet. I fylkesmennenes rapportering viser flere til at noen kommuner hadde etablerte strukturer for samarbeid innad i kommunen fra før, mens noen kommuner etablerte dette som en del av arbeidet med IBS. De kommunene som hadde etablerte strukturer for utviklingsarbeid opplevde oppstarten av kompetanseutviklingen mer positivt enn de kommunene som måtte etablere nye strukturer. Kommuner som måtte etablerere nye nettverk og strukturer har brukt mye tid på dette det første året, og som følge av det har de hatt mindre tid til selve innholdet i kompetanseutviklingen. Fylkesmennene ble i sin rapportering bedt om å oppsummere og gi inntil tre erfaringer med oppstartsarbeidet ute i kommunene: Tematikk Mobbing i barnehagen er et aktuelt tema og personalets ansvar for å forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing er løftet i Rammeplan for barnehager fra 2017. Barnehagene gir tilbakemelding på at det er positivt for de ansatte å få kunnskap og kompetanseheving på dette området. I tillegg sier noen at det er viktig og spennende å få jobbe med relasjonskompetanse og at de ansattes kompetanse trenger et løft på denne tematikken. Lokal ressursperson og ledelse Ressurspersonen trekkes fram som helt avgjørende for deltakernes opplevelse av kompetanseutviklingen. Det ble opplevd som positivt for de kommunene som fikk ressurspersonen på plass tidlig i prosessen da ressurspersonen var en pådriver i oppstarten. I tillegg rapporteres det om at ledergrupper som er godt involvert og som har gjort et grundig 7
forarbeid i oppstarten, har vært viktig. Dette trekkes fram som en positiv erfaring fra flere kommuner. Tidsbruk Å sette av tid i oppstarten til å avklare roller og ansvar, samt å forankre utviklingsarbeidet har vært en utfordring i flere kommuner. Involvering Fylkesmennene rapporterer at barnehagene ikke har lykkes med å involvere alle ansatte i kompetanseutviklingen. Det rapporteres også at det er få kommuner som har lykkes godt med involvering av både barn og foreldre. 2.Mål og tegn til forbedring 2.1. Hovedmål Barnehageeier- /myndighet ble bedt om å svare på hvilke hovedmål barnehagene har satt seg for utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og gitt inntil tre eksempler fra kommunenes arbeid. Tilbakemeldingene viser at noen kommuner hadde pågående arbeid om læringsmiljø som de knyttet til deltakelse i IBS, mens andre ikke hadde det fra før og utarbeidet mål spesifikt for denne kompetanseutviklingen. Vi gjengir noen av hovedmålene fra barnehagene basert på fylkesmennenes oppsummering. Personalet Mange av de rapporterte målene viser til kompetanseheving for de ansatte. Noe av det som nevnes er relasjonskompetanse, autoritative voksne og de voksnes rolle i arbeidet med inkluderende barnehagemiljø. Voksne som skaper inkluderende barnehagemiljø og som fremmer barnas opplevde tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. At alle ansatte får økt kunnskap og bevissthet om forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av mobbing, slik at ansatte er i stand til å gjennomføre dette i barnehagehverdagen. Øke barns trivsel gjennom medvirkning og gode, tilstedeværende og aktive voksne er også rapportert som et mål flere barnehager vil jobbe mot. Samarbeid Rapporteringen viser at barnehagene skal jobbe med mer medvirkning fra barn og foresatte. Noen rapporterer at de ønsker å styrke forebygging, avdekking og håndtering av barn og unges læringsmiljø gjennom tverrfaglig samarbeid. I tillegg er det flere som nevner at de har som mål å kvalitetssikre overganger mellom barnehage og skole, og innarbeide nye rutiner i forbindelse med dette. Barnehagemiljø Flere av målene som er nevnt i rapporteringen er utvikling av barnehagemiljøet og barns trivsel. Vennskap, inkludering og sosial kompetanse er det noen som ønsker å ha som mål å utvikle. Noen har 8
som mål at barnehagen skal ha høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring. Et mål er også å utvikle barns livsmestring ved å vektlegge sosiale ferdigheter i arbeidet med barna. 2.2. Tegn til forbedring Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på om barnehagene ser tegn til forbedring som en følge av utviklingsarbeidet. 94 prosent svarer at det er tegn til forbedring. 6 prosent svarer nei. Av de som svarer nei, rapporterer barnehageeier-/myndighet på vegne av barnehagene at ikke alle har kommet så langt i prosjektet at det kan måles tegn til forbedring. Disse kommunene har brukt tid til å finne ståsted, kjernekomponenter og lage implementeringsplan. Av de som svarer ja på spørsmål om tegn til forbedring som følge av kompetanseutviklingen så langt, rapporterer barnehageeier/ -myndighet flere forbedringer som barnehagene har sett: Kompetanse Det rapporteres om økt kompetanse generelt, og på mobbing og krenkelser spesielt. Barnehagene forteller at det er mer fokus på langsiktig systematisk arbeid. I tillegg viser de til at det har blitt større bevissthet rundt utestenging, krenkelser og mobbing i barnehagen. Kultur og holdninger Barnehagene rapporterer om at personalet har økt bevissthet om de voksnes ansvar for et trygt og godt barnehagemiljø. Det har blitt mer reflekterte og tilstedeværende voksne. Det har vært en bevisstgjøring av rollen til hver enkelt ansatt, samt at alle har et ansvar for å bidra i den systematiske jobbingen med barnehagemiljøet. Flere kommuner viser til at bruk av kollegaveiledning har utviklet personalet og gitt mer refleksjon som fører til praksisendring. Noen rapporterer om økt bevissthet på struktur i møter og nettverk. Ansattes beskrivelse av barn er i ferd med å endres og det har vært en holdningsendring blant personalet i forhold til at mobbing faktisk skjer i barnehagen. Annet Noen kommuner har rapportert at de merker en økning av engasjement i foreldregruppa rundt dette temaet. Andre har merket at de har redusert andelen barn som mottar spesialundervisning i barnehagen ved fokus på det systematiske arbeidet i barnehagen. 9
2.3. Utfordringer i utviklingsarbeidet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å beskrive de største utfordringene i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet tre eksempler fra kommunenes arbeid: Tid Tidsbruk rapporteres inn fra samtlige embeter som en utfordring ute i barnehagene. Det handler om å finne tid og rom for arbeidet på enhetsnivå, både i kommunale og private barnehager. Det er krevende å finne nok tid til felles planlegging og gjennomføring ute på enhetene, og nok tid til å etablere gode samarbeidsrutiner med skolene. Personalet Det rapporteres at det tar tid å skape felles forståelse og få til å jobbe slik at alle ansatte blir inkludert og får eierskap til kompetanseutviklingen. Det handler om å få koblet på alle ansatte godt nok i utviklingsarbeidet og få de til å tenke at man er i en prosess som vil ta tid. Oppfølging av individuelle mål og framdrift er en utfordring, sammen med å holde «trykket oppe» oppe i barnehagehverdagen. Ledelse Å få strukturert det systematiske arbeidet med kollektivt utviklingsarbeid på enhetsnivå nevnes som en utfordring, sammen med å skape sammenheng og synergier i allerede påbegynt arbeid og implementering av rammeplan ute i barnehagene. Flere melder også at det har vært utfordrende å videreformidle og overføre det man som leder lærer på samlinger, i møter og på veiledninger til det øvrige personalet. Det har vært utfordrende å dele kunnskap fra de eksterne nettverkene. Noen rapporterer at det er for få utdannede pedagoger, som gjør at det blir for liten drahjelp i den pedagogiske ledelsen for styrerne på enhetene. 2.4. Suksesser i utviklingsarbeidet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet tre eksempler fra kommunenes arbeid: Samlinger Både nasjonale og regionale samlinger nevnes. I tillegg kommenterer flere at nettverkssamlingene, det regionale samarbeidet og en regional koordinering har vært vellykket. Struktur- Strukturen i kompetanseutviklingen, med samlinger på ulike nivåer, samt det lokale nettverksarbeidet rapporteres som vellykket. Ressurspersonene har hatt stor betydning som pådriver og tilrettelegger. De ulike prosessene i personalet har vært vellykket for flere, samt det nødvendige arbeidet med å snu dårlige strukturer. Refleksjoner rundt 10
hverdagssituasjoner blant de ansatte fører til engasjement, større forståelse og trygghet i personalet. Samarbeid Både tverrfaglig samarbeid og samarbeid med skole nevnes i rapporteringen. Det har blitt utviklet felles fokus og bevissthet for barnehage og skole rundt det samme temaet, og det er i ferd med å skapes et felles språk og plattform i arbeidet med barn og unge. Det nevnes at kommunene har klart å skape kontinuitet, både felles og ute på hver enkelt enhet. Det rapporteres om gode prosesser i prosjektgrupper og styringsgrupper. Det har bidratt til bevissthet om voksenrollen og betydningen av relasjonsarbeid, og økt kunnskap om sosial kompetanse. 3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1. Nasjonale samlinger Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad de nasjonale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 61 prosent har svart «i svært stor grad», eller «i stor grad». 29 prosent svarer «i varierende grad», mens 6 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Vi ba fylkesmennene beskrive kort kommunenes utbytte av de nasjonale samlingene. De har ikke gitt noe mer utfyllende svar enn det som vises i figuren over, men et fylke gir tilbakemeldinger fra sine kommuner om at det har vært litt for mye skolefokus på disse samlingene, og for lite barnehagefokus. Utdanningsdirektoratet er glad for at denne typen tilbakemeldinger gis og vil ta med disse innspillene i det videre arbeidet. 11
3.2. Regionale samlinger Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad de regionale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 52 prosent av barnehageeierne/-myndighetene svarer at barnehagene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har hatt utbytte av de regionale samlingene. 35 prosent svarer «i varierende grad», mens 3 prosent svarer «i liten grad». Det er 10 prosent som her svarer at de ikke har deltatt på samlingene. Fylkesmennene kommenterer at det ser ut til at skolene er mer fornøyd med de regionale samlingene enn barnehagene. Dette tror de er på grunn av at samlingene innholdsmessig har vært nærmere skole enn barnehage. Det er også nevnt at i de fleste fylkene har de regionale samlingene vært planlagt i tett dialog og samarbeid med kommunene, men at det er vanskelig å innfri alle behov og ønsker. 3.3. Organisering av lærende nettverk Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på hvordan de lærende nettverkene er organisert ute i kommunene. Her var det mulig å selv forklare de ulike måtene nettverkene er organisert i prosjektet. Fylkesmennene har oppsummert og kort beskrevet hvordan de er organisert. Her svarer barnehageeierne/ -myndighetene at 45 prosent av nettverkene er organisert med barnehage og skole sammen, mens 29 prosent svarer at de er 12
organisert hver for seg. I tillegg svarer 26 prosent at det er organisert på andre måter og viser til svarene på figuren. Nettverkene varierer mellom kommunene. Noen har egne ledernettverk der barnehage og skole er sammen, mens nettverksarbeidet for øvrig foregår hver for seg. Enkelte kommuner har også PPT med i nettverket i tillegg til barnehage og skole. Som tidligere nevnt i oppsummeringen av spørsmål 1.6, så har noen av kommunene etablert nettverkene i forbindelse med kompetanseutviklingen, mens noen hadde etablert disse fra før. Fylkesmennene skriver at det virker som om de nettverkene som er etablert i forbindelse med IBS har barnehage og skole sammen. 3.4. Utbytte av lærende nettverk Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 77 prosent av barnehageeierne/ -myndighetene svarer at nettverkene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt merverdi, mens 23 prosent svarer «i varierende grad». Ingen svarer negativt på dette spørsmålet, og ingen svarer at de ikke har deltatt. Barnehageeier/ -myndighet rapporterer at det arbeidet som gjøres i nettverkene har stor betydning for å utveksle erfaringer, kompetanseutvikling og holde arbeidet oppe på enhetene. Nettverkene har bidratt til å få satt teori ut i praksis. Lærende nettverk oppleves som positivt for personalet og det rapporteres at arbeidet som foregår i nettverkene har gitt stor grad av merverdi i kompetanseutviklingen. Noen rapporterer at nettverkene har bidratt til å få med seg barnehager som ikke er med i IBS. 13
3.5. Deltakelse i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad alle ansatte deltar i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Hele 81 prosent svarer at «i svært stor grad», eller «i stor grad» deltar alle ansatte i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen, mens 16 prosent svarer «i varierende grad» og 3 prosent svarer «i liten grad». Forskning og erfaringer viser at det er viktig at alle ansatte må med i kompetanseutviklingen for å få et godt utbytte. 3.6. Arbeidsformer og aktiviteter Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på hvilke arbeidsformer og aktiviteter barnehagene hadde tatt mest i bruk i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Arbeidsformene og aktivitetene som ble nevnt mest var: Kollegaveiledning, også på tvers av barnehagene Nettverkene som lærende møter Kollegagrupper, observasjon, praksisfortellinger og felles refleksjoner Felles personalmøte med faglig input Ansatt fra PPT som deltok i refleksjon i teamene og bidro med nye perspektiver Personale som øver på egne mål, prøver ut og trener i praksis 3.7. Erfaringer med bruk av ressurspersonen(e) Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi inntil to eksempler på erfaringer med bruk av ressurspersonen(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut tre erfaringer på bruk av ressursperson(e) som de fant mest interessante. Samlinger Ressurspersonen har tatt initiativ til og hatt medansvar for regionale samlinger. De har vært et bindeledd mellom nettverkene og fylkesmennene, og kommet med ønsker og innspill til hva de regionale samlingene bør inneholde. Lærende nettverk I de lærende nettverkene har ressurspersonen brukt case, ledet øving av ferdigheter og formidlet teori. Det rapporteres fra flere at det er ressurspersonen som koordinerer, planlegger og gjennomfører de lærende 14
nettverkene ute i kommunene. I nettverkene og i barnehagene har ressurspersonen videreformidlet faglig input fra de nasjonale samlingene. Lokalt arbeid Ressurspersonen rapporteres å ha en viktig rolle som pådriver i kompetanseutviklingen. De holder oppe framdriften og koordinerer arbeidet. Ressurspersonen har hatt veiledninger både med ledere og med det øvrige personalet og har bidratt med faglig påfyll. Det trekkes fram at ressurspersonene har vært et viktig bindeledd mot enhetene ute i kommunen. Det har vært faste samarbeidsmøter mellom ressursperson fra barnehage og fra skole som har bidratt til et mer helhetlig arbeid mellom barnehage og skole. Det vises også til et eksempel på at ressurspersonen har stått for utvikling av et arbeidshefte med refleksjonsoppgaver til bruk i barnehage og skole. 3.8. Nettbaserte ressurser Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. 51 prosent av barnehageeierne/ -myndighetene svarer at barnehagene «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. 35 prosent svarer «i varierende grad», mens 13 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Det er ikke mange av fylkesmennene som har gitt noe mer utfyllende svar eller forklaringer på disse tilbakemeldingene, men et embete skriver at ressurspersonene flere ganger har gitt uttrykk for at disse sidene har vært viktige for dem i deres arbeid i kompetanseutviklingen. Disse svarene tar Utdanningsdirektoratet med i det videre arbeidet med å utvikle nettressursene i kompetansetilbudet. 3.9. Erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi generelle betraktninger og kommentarer i forhold til erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. 15
Struktur Strukturen med nasjonale og regionale samlinger og lærende nettverk, som gir støtte til det lokale arbeidet har vært positivt. Samlingene, sammen med de nettbaserte ressursene, har tilført merverdi til det lokale arbeidet. Det rapporteres at innholdet på de nasjonale og regionale samlingene har vært relevant og nyttig med dyktige foredragsholdere. Samlingene har vært viktig drahjelp i implementeringen på egen arbeidsplass. Nettressurser Nettressurser er nyttig og gir god støtte i implementeringen på enhetene. Det er positivt at presentasjoner og filming av foredragene er tilgjengelig på udir.no i etterkant, da disse blir brukt i det lokale arbeidet. Virkemidler Ressurspersonen er et viktig virkemiddel, sammen med de lærende nettverkene og lærende møter som flere har benyttet seg av. De lærende nettverkene har også vært viktig for det lokale samarbeidet. Virkemidlene oppleves som egnet til å styrke samarbeidet og sette fokus på kompetanseutviklingen ute på enhetene. 16
4. Råd til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og til Utdanningsdirektoratet. Samarbeidet mellom barnehage og skole Kommunene ønsker å se barnehage og skole i sammenheng og ønsker at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene går foran som gode eksempler på det. Fokuset bør fortsatt være å ha barnehage og skole sammen på samlinger og ha innhold i samlingene som er tilpasset både skole og barnehage. Dette er en felles satsing ute i kommunene og det må det fortsette å være. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Det faglige innholdet på nasjonale samlinger har vært kjent i noen kommuner fra før og det er ønskelig med ny forskning og et bredere utvalg foredragsholdere. Det nevnes at det gjerne kan benyttes mer internasjonal forskning. Flere har gitt gode tilbakemeldinger på nettressursene til direktoratet, og det nevnes at man bør øke bruken av nettbaserte ressurser i kompetanseutviklingen. Noen nevner at de regionale samlingene bør følge opp innholdet i de nasjonale samlingene, og det er ønske om å jobbe mer med case på de regionale samlingene. Det er ønske om mer erfaringsdeling fra praksisfeltet. Andre aktører Det er ønske om at PP-tjenestens rolle i kompetanseutviklingen defineres tydeligere. Hva PP-tjenesten som samarbeidspartner skal, eller kan, bidra med har vært underkommunisert. Ressursperson Noen nevner at ressurspersonen ikke bør være en leder da denne personen har vært vanskelig å frikjøpe fra sin stilling. Direktoratet opplever å ha fått gode råd fra barnehageeier/ -myndighet som deltar i kompetanseutviklingen, og vil ta med tilbakemeldingene i det videre arbeidet. 17