Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det.
3,0 Nettoflytting Nore og Uvdal har hatt netto innflytting de siste årene. 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Nore og Uvdal siste 12 mnd i prosent av folketallet
3,0 Relativ nettoflytting Nettoflytting Men Nore og Uvdal har lavere nettoinnflytting enn gjennomsnittet. 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Nore og Uvdal siste 12 mnd i prosent av folketallet, samt relativ nettoflytting
2900 2827 Befolkningen er stabilisert etter mange år med nedgang. Litt vekst de siste årene. 2800 2700 2600 2500 2400 2300 2491 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 1999K2 1998K3 1997K4 2535
3,0 Inenlands flytting Innvandring Fødselsabalanse Det har vært netto utflytting til andre norske kommuner, med unntak av en kort periode i 2011. Negativ fødselsbalanse trekker ned. Innvandring redder befolkningsveksten. 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 Befolkningsendringer NUrelativt til landsgjennomsnittet siste 12 mnd, dekomponert 2013K1
Hvilke drivkrefter skaper flyttemønstrene?
Flytting Arbeidsplasser Andre forhold Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre forhold 8
4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt. 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 9
Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye 4 3 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 10
Nore og Uvdal har i noen perioder vært blant kommuner med størst uforklart utflytting. I den siste perioden som er målt 2009-2011 er flyttebalansen bedre enn «normalt». Arbeidsplassveksten har vært omtrent middels. Relativ nettoflytting 4 3 2 1 0-1 -2-3 2011-4 -5 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-10 -5 0 5 10 Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner de siste ni treårsperiodene, Nore og Uvdal er de røde 25.06.2013 11
Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet Nore og Uvdal har en ulempe gjennom å være en liten kommune med svak arbeidsmarkedsintegrasjon. 12
Perioden 2000-2011 En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting 25.06.2013 13
Perioden 2000-2011 Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert 25.06.2013 14
Nore og Uvdal har hatt en jevn forbedring av sin bostedsattraktivitet siden 2006. Struktureffekten er negativ for Nore og Uvdal, og gir en utflytting rundt 0,5 % av folketallet årlig. Nettoflytting Bostedsattraktivitet Struktureffekt 1,50 1,00 0,50 0,00-0,50 Ettersom struktureffekten og fødselsbalansen er negativ, må Nore og Uvdal være attraktiv for ikke å få synkende folketall. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-1,00-1,50-2,00 Nettoflytting, bostedsattraktivitet og struktureffekt, 3-års glidende gjennomsnitt. 25.06.2013 15
Arbeidsplassene
Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle forhold Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten 25.06.2013 17
Årlig vekst NU Årlig vekst Norge Antall arbeidsplasser i næringslivet i NU har vokst med 14,5 prosent siden 2000. På landsbasis har veksten vært 12,5 prosent. 8 6 4 2 Norge Nore og Uvdal 120 115 110 105 0 100-2 95-4 90 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i NU og Norge.
Struktureffekt: Bransjesammensetningens betydning
Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten. 80 60 40 20 0-20 -40 y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0,2245-60 -80-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten
Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten. Næringsstrukturen i NU tilsier 6,3 prosent lavere vekst fra 2000 til 2011. 80 60 40 20 0-20 Nore og Uvdal Veksten i NU er klart bedre enn struktureffekten tilsier. -40-60 y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0,2245-80 -40-30 -20-10 0 10 20 30 40 Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten
Næringslivet i Nore og Uvdal: Mye landbruk, kraft og bygg og anlegg. Vit_ Tekniske tjenester Verkstedindustri Vann og avløp Ukjent Trykking Transport Telekom Prosessindustri Pers tjenester Olje og gassutv Næringsmiddelindustri Media Landbruk Kultur Kraft IT Hotell og rest Havbruk Forr tjenester Fiske Finans Eiendom Detaljhandel Bygg og anlegg Bergverk Annen industri Agentur -0,6-0,3-4,1-4,4-0,8-0,8-2,9-2,1-2,9-4,8-1,1-2,2-2,1-1,4-2,5-2,2-0,9-0,3-0,4-3,3-1,4-0,9-0,6-1,3-1,2-0,8-0,8-0,1-5,6-4,7-2,0-1,8-0,8-0,6-0,6-2,3-1,9-0,1-0,3 0,7 0,3 0,2 1,4 0,9 0,0 2,6 1,6 1,3 5,9 5,9 7,8 2000 2011 11,1 10,9 17,0-10 -5 0 5 10 15 20 Bransjenes andel av næringslivet i NU fratrukket bransjens andel nasjonalt
Struktureffekt: Arbeidsmarkedsintegrasjon
Rollag Kongsberg Drammen Nes Oslo Hol Asker Gol 9 8 1 7 3 26 19 24 27 22 20 37 39 51 60 70 2011 2008 2004 2000 Rollag Flesberg Kongsberg Notodden Drammen Hol Nes Oslo 5 0 2 2 7 4 5 6 21 17 13 12 12 10 48 37 2011 2008 2004 2000 0 20 40 60 80 0 20 40 60 Utpendling Innpendling Liten utpendling til Kongsberg, tross at Kongsberg har hatt kraftig vekst. Hvorfor det?
Arbeidsmarkedsintegrasjon: Summen av ut og innpendling i prosent. NU har svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet. 360 343 335 259 252 248 237 231 217 214 207 141 138 108 95 63 46 29 26 25 9 Lier Røyken Hole Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Flesberg Hurum Modum Krødsherad Gol Ringerike Flå Rollag Sigdal Kongsberg Ål Nes Hemsedal Nore og Uvdal Hol 126,0 117,0 116,1 113,0 101,8 94,1 83,2 79,3 71,0 70,9 56,7 55,2 54,7 52,2 50,9 49,6 49,3 2000 48,4 2011 37,2 35,8 33,6 0 50 100 150
Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er 25.06.2013 26
250 Besøksattraktivitet - besøksnæringene 40 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Aktiviteter Handel Overnatting Servering 200 150 100 50 0 16 12 0 9 3 2 34 35 29 28 9 10 16 36 32 6 0 14 31 36 34 45 46 31 111 125 118 127 124 130 118 98 98 114 107 100 41 9 14 11 11 14 19 29 33 29 33 31 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 20 0-20 -40-60 -80 27 29-17 -13-36 -36-18 -24 17 14-25 21 20 15 16 19 20 19 16 15 0 4 0 3 21-16 -17-13 -9-5 -2-11 -18-13 -19-21 -7-15 -28-11 -21-33 -24-15 -7-13 -9 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Overskudd i besøksnæringene. Vekst i handel og aktiviteter, Nedgang i hotell og restaurant Handelslekkasjen har blitt eliminert. Pga 700 nye hytter?
Flere hytter enn folk 4500 4000 3500 3000 3712 3813 3834 3874 3880 3624 3463 3472 3526 3380 3293 3151 3178 2500 2000 1500 1000 500 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall fritidsboliger i NU
Attraktivitetspyramiden Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 25.06.2013 29
Hva skaper attraktivitet?
Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 25.06.2013 31
Fullførte boliger i Nore og Uvdal: + 4 fullførte boliger i 2012. 10 9 8 7 6 9 9 5 4 3 4 4 3 4 2 1 0 0 0 1 1 1 1 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 25.06.2013 32
Fullførte boliger pr 1000 innbyggere: Nore og Uvdal har den laveste boligbyggingen pr innbygger av alle kommunene i fylket Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 SUM Hemsedal 19,9 47,1 6,8 10,1 23,5 11,0 11,3 9,2 8,6 6,5 10,1 6,1 170,2 Hole 10,2 13,3 4,9 11,0 6,0 12,8 8,3 14,3 11,6 11,4 1,7 5,0 110,6 Kongsberg 3,9 11,8 4,4 7,5 3,9 15,6 7,4 11,6 7,3 4,8 4,5 3,5 86,3 Hurum 12,8 4,5 7,0 6,5 14,6 6,1 3,0 5,6 3,3 1,4 2,3 2,3 69,5 Modum 8,7 10,7 6,7 4,7 5,9 8,1 0,2 2,6 2,4 8,2 3,7 5,3 67,2 Røyken 7,9 5,4 8,8 5,3 5,6 5,9 3,0 5,6 9,8 3,9 1,9 3,5 66,5 Drammen 2,3 9,1 2,9 5,0 1,0 4,3 10,4 12,1 9,6 4,3 2,3 1,9 65,1 Øvre Eiker 1,8 15,7 2,4 8,8 6,0 2,2 2,7 0,9 8,1 6,0 5,7 3,9 64,1 Ringerike 11,2 2,5 7,3 2,7 3,2 5,2 5,9 5,4 5,9 2,9 1,6 4,1 57,8 Hol 2,2 13,7 3,5 5,9 5,5 1,3 0,2 2,0 5,9 11,5 0,5 1,8 53,9 Flesberg 3,2 8,3 3,9 5,2 2,0 4,0 3,2 2,4 3,6 5,9 7,0 5,0 53,6 Lier 2,7 5,7 7,6 1,1 2,4 2,0 5,7 4,9 6,6 6,0 3,3 4,1 51,9 Gol 5,7 8,0 2,3 3,7 4,1 2,7 4,1 4,3 3,6 4,4 2,7 3,7 49,2 Rollag 13,4 2,0 3,4 0,7 4,0 2,1 2,8 1,4 1,4 1,4 5,0 1,4 39,1 Nedre Eiker 3,6 7,8 2,9 1,4 1,6 4,9 1,1 2,8 1,8 4,6 0,7 2,3 35,3 Ål 7,3 4,8 2,5 0,2 4,7 4,5 0,2 2,2 0,4 3,2 0,9 3,6 34,6 Flå 0,0 3,8 2,8 15,3 0,0 2,0 1,0 0,0 0,0 2,0 1,0 1,0 28,8 Krødsherad 2,2 6,2 0,9 0,5 2,3 0,0 8,9 1,4 2,4 0,9 1,9 0,9 28,5 Sigdal 0,0 3,9 1,1 8,7 7,4 0,0 0,0 0,0 1,7 0,8 0,6 2,0 26,2 Nes 3,4 5,0 2,9 0,9 1,2 0,3 0,0 1,7 2,9 0,6 3,8 2,9 25,5 Nore og Uvdal 1,4 3,3 3,3 1,5 0,0 0,0 1,2 0,4 0,4 0,4 1,6 0,4 13,8 25.06.2013 33
Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også 25.06.2013 34
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 35
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt 25.06.2013 36
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene 25.06.2013 37
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 39
Måling av effekter av tiltak for å bedre attraktiviteten i NU: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål 25.06.2013 40
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Byutvikling Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal for besøksnæring Areal til hytter Eksisterende hytter Overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Byutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur 25.06.2013 41
Andre aktiviteter i kommunen Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Penger og personell Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre forhold påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor
Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken
Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst 25.06.2013 44
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 45
Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av 13.50 Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor
Hva skal Nore og Uvdal gjøre for å bli mer attraktiv og oppnå høyere vekst? En liten gruppeoppgave
Hvilke områder bør en satse på for å få mer vekst i Nore og Uvdal? Utdyp! Omdømme Bedrift Besøk Bosted Bygninger og areal Ameniteter: goder, tjenester etc. Lokal identitet og utviklingskultur 25.06.2013 48
Hvilke konkrete aktiviteter kan en sette i verk for å få de ønskede resultatene? Omdømme Bedrift Besøk Bosted Bygninger og areal Ameniteter: goder, tjenester etc. Lokal identitet og utviklingskultur 25.06.2013 49
25.06.2013 50
Takk for meg Knut Vareide
Infrastruktur, kommunikasjoner og arealplanlegging Hva betyr det i denne modellen?
Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre næringsutvikling Flyttestrømmer Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre flyttebalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Bedre og mer tilgjengelig tomteareal gir høyere attraktivitet for alle attraktivitetstypene Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur God arealplanlegging gir med attraktive sentra 25.06.2013 53