Fra mål og kriterier /l refleksjon og læring Haugesund mandag 28.januar 2013

Transkript

1 Vurdering for læring Fra mål og kriterier /l refleksjon og læring Haugesund mandag 28.januar 2013 Lene Heibø Knudsen

2 Program Om vurdering og VFL (vurdering for læring) Læringstrykk De fire prinsippene Modellering Metakognisjon Læringssamtaler MiJ mål for dagen: at dere skal få nymg faglig påfyll bli inspirert og monvert for videre systemansk arbeid med VFL og egen vurderingspraksis få praknske Nps

3 Argumenter for at vurderings- kompetansen hos norske lærere må økes Undersøkelser internasjonale og nasjonale Ulik kultur og praksis. ( Bla påvirket av tradisjoner.)» Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbyje (Blant annet Black og William 1998, Engh m.fl. 2007, Stobard 2008, HaMe m.fl.) En mer helhetlig og reherdig vurderingspraksis Fra magefølelse og privatpraksis /l profesjonalisering og tolkningsfellesskap Skal lærerne kunne hjelpe elevene /l å oppnå enda høyere grad av måloppnåelse i f t kompetansemål i læreplanen, krever det at læreren har god vurderingskompetanse

4 Kjennskap /l lover og forskrimer Tolkningsfellesskap i forhold /l læring, kompetansemål og kriterier (LK 06) Økt vurderingskompetanse Veilednings- og vurderingskompetanse i møte med eleven Metoder og fagkunnskap Logg/Mappevurdering/ Utviklingsperm (portefolio), ulike vurderingsorganiseringer: prøver, oppgaver, fremføringer, presentasjoner, muntlig og skri]lig.. MetakogniNve elever/aknve elever: lære å lære sammen med andre egenvurdering og hverandrevurdering Elevmedvirkning hva ligger det i det? Læringssamtalen/Elevsamtalen/Utviklingssamtalen

5 StorNngsmelding nr.16 06/07 og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. En klasseromsstudie på ungdomstrinnet registrerer mye av det forskerne kaller «underbruk av læringssituasjoner». Lærerne se?er i gang elevengasjerende ak@viteter, men mange av disse mangler obe fokus og retning, og blir i for liten grad rammet inn av en systema@sk introduksjon og oppsummering Det overordnede, metakogni*ve aspektet ved læring, det vil si spørsmål rundt hva man har lært, om man har forstå? det, hva man må gjøre for å forstå bedre, og hvordan læringen henger sammen med det man har ser ikke å være fremtredende i denne undersøkelsen.

6 Mangler grunnopplæringen evalueringskultur? For lite systema/kk i opplæringen Lite /lbakemeldinger og underveisvurdering Foreldrenes hjelp mer avgjørende i Norge enn i en rekke andre land Grafer fra KD

7

8 Internasjonal forskning Velger å referere mest Nl HaMe (Visible Learning - A Synthesis of over 800 Meta- analyses RelaNng to Achievement studier, 83 mill. elever. 2009) I innledningen: The message about schools is a posinve one. The book does not claim that teachers are below par. OECD Talis TIMMS Pirls Pisa Black og William med mer The major message is that we need a baromenter of what works best, and such a barometer can also establish guidelines as to what is excellent. Reveals teaching`s Holy Grail The Times EducaNonal Supplement

9 Hva har best effekt for læring? Utvikle læringsstrategier 0.74 SammenfaJe, organisere, snlle spm, dialog (fagsamtaler) Tilbakemeldinger og egenvurdering 0.72 Lærer- elev- relasjon 0.72 MetakogniNve strategier 0.67 Direkte instruksjon om læringsmål, arbeidsinnsats og anerd 0.59 Forventninger MoNvere/skape interesse Input/metodikk Modellering Avslutning/resyme Utdype, anvende, bruke, øve Mindre effekt Simuleringer og spill 0.32 Undersøkende læring 0.31 Mindre klassestørrelse 0.21 Individualisert læring Vurdering/tester gir resultater, men bare hvis de brukes direkte inn i klassen Ytre fysiske rammer Nllagt for stor betydning

10 Klasseledelse Kilde: Utdanningsdirektoratet 2012 Kjennetegn ved god klasseledelse Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og anerd. Læreren har etablert et posinvt klima og arbeidsro. Læreren bruker aknvt kogninve strategier som støjende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur. LæringsakNvitetene har markert start og avslutning.

11 Vurdering - en av lærernes kjerneoppgaver Lete e?er og tolke informasjon. Hvor går veien videre og hvordan? Vurdering for læring - daglig Vurdering av og for læring oppsummerende underveis Vurdering av læring tester/slujvurdering Vurdering forståj som noe som skjer i ejerkant (liniært) Vurdering forståj som noe sirkulært (sirkulært)

12 KunnskapsløMet og vurdering Elevvurderingens formål Ø Hjelpe eleven Nl å gjøre seg nyje av Nlbakemeldinger og reflektere over sij eget arbeid og sin egen framgang Ø Fremme læring og utvikling hos eleven Ø MoNvere eleven Nl innsats og Nl å bruke evnene sine Ø SNmulere elevene Nl å være aknve deltakere i arbeidet med vurdering og øve opp evnen Nl å ta medansvar for å vurdere eget arbeid Ø Gi veiledning Nl elevene om arbeidsprosesser og resultat GuJ 9.trinn Eksempler fra din vurderingspraksis

13 Elevvurderingens formål forts. Gi eleven, foreldrene og lærerne Nlbakemelding om framgangen Nl eleven Den skal også være med på å dokumentere kompetanse, både underveis og når opplæringen blir avslujet, samt hjelpe læreren Nl å gjøre opplæringen bedre og Nlpasse den Nl de behovene eleven har - - En gris blir ikke feitere hvis den veies o]e. Hva er målbare størrelser? - Dine pedagogiske kunnskaper? - Din lederkompetanse? Hva med det som ikke lar seg måle har det en tendens Nl å bli nedprioritert? ByråkraN - dokumentasjon

14 Overgangsmoro Hva skal ut? Bare moro? Kun avveksling/variasjon? Eller det noe godt pedagogisk og didaknsk her i forhold Nl læring og vurdering?

15 DidakNkkens hvorfor 1. MoNvasjon (MAKVISE) 2. Global Nlnærming 3. Bakgrunnskunnskap 4. Synliggjør mål/hensikt 5. Samarbeid/lære sammen med andre 6. Forklare/Sjekke forståelse 7. AkNve elever 8. Lite å lese/mye å tenke 9. Legger Nl reje for refleksjon og læring OG samtale om læring (læringssamtaler)

16

17 Læringstrykk Tankestrøm Gå sammen to og to - en er A og en er B A skal fortelle B om valgte emne i 60 sek. mens B lyjer og bekre]er uten å si noe. (NB! PosiNvt kroppsspråk) Hva legger du i begrepet læringstrykk? Så er det B sin tur Nl å gjøre det samme i 60 sek.

18 Læringstrykk Hvilken atmosfære og kultur for læring klarer vi å skape for elevene? Det er læringstrykket, det vil seie kor sterke elevane er om at det er seg kunnskap, at det er å arbeide seriøst, at det er å lære. Forutsetninger Verne om elevenes Nd Kunne/ønske å monvere elevene Følge opp elevenes arbeid Kontroll og everspørring Underveisvurdering Egenvurdering Peder Haug 2007 GuJ 9.trinn 18

19 Lærerfokus Utdrag fra Kunnskapslø]et del 2 Læreres og instruktørers kompetanse og rolle: Ø DykNge og engasjerte formidlere og veiledere Ø Arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. DeJe krever klare forventninger Nl innsats og deltakelse i læringsarbeidet Ø Faglig kyndighet, evne Nl å formidle faget, evne Nl å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt. Ø Lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid Ø Oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse

20 Vurdering for læring de fire prinsippene Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon Nl å justere og Nlpasse opplæringen underveis. DeJe kalles vurdering for læring. (Utdanningsdirektoratets webside Vurdering for læring ) Elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får /lbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjon Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Internasjonal og norsk forskning fra bl. a. Black og William, Haug, KleJe HaMe m.fl.)

21 Klare mål/hensikt A student who looks for nothing in a reading assignment usually finds it Hvis du ikke vet hvor du skal, spiller det heller ingen rolle hvor du går

22 Formulering av læringsmål Presise (ujrykke hva som forventes av kunnskaper, ferdigheter og holdninger) Relevante (ta utgangspunkt i læreplanverket) Kommuniserbare (må være formulert på en slik måte at elevene forstår dem) Evaluerbare (må være mulig å evaluere i hvilken grad elevene når dem eller nærmer seg dem) Se på disse: Målestokk, repensjon av Pytagoras, Konstruksjon. Si forskjellen på some og any. Lære om Hans Nielsen Hauge og samene. Finne ut hva som førte Nl 2. verdenskrig, hvilke allianser det var, hva var forskjellig fra 1. verdenskrig, hva er atomalderen og hvordan ble fredsoppgjøret Vi må operasjonalisere kompetansemålene

23 Læringsmål Kunnskap Ferdigheter Holdninger Eksempel på kompetansemål: Norsk ejer 4.årstrinn Hovedområde: SammensaJe tekster drø]e noen estenske virkemidler i sammensaje tekster Hva innebærer drøbe, gjøre rede for, fortelle om, reflektere over, vurdere, analysere, sammenligne, beskrive, bruke, anvende.. MatemaNkk ejer 7.årstrinn Hovedområde: Geometri analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep

24 Samfunnsfag Fra Læreplanen kompetansemål. Du skal kunne: Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og beherske målestokk og karttegn Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på jordas indre og ytre krefter og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn GEOGRAFI Prøve fredag 4.time i kapittel 1 og 2 I timene tirsdag: Du får utdelt ditt egenvurderingsskjema fra kap. 1 sammen med en oversikt over læringsmålene fra kapittel 2. Slik får du oversikt over hva vi spør etter på prøva fredag. Tips: Kort fortalt s. 22 og 46 er også gode oversikter. Lekse til torsdag: Les s og svare på spørsmål s.45. Svarene skriver du i arbeidsboka. (Vi bruker noe av timen på torsdag til å trene/øve og repetere til prøva på fredag. ) Lekse til fredag: Kapittel 1 og 2: Jorda og kartet. Jordas indre krefter. Forbered deg til prøvenj (Se det i kursiv over) Periode Emne Lærebok Kompetansemål Lærings-mål Vurderingsform Uke Del 1 Kap. 1 Jorda og kartet Del 2 Kap. 2 Jordas egne krefter Underveis 8 Geografi S Underveis 8 Geografi S lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og beherske målestokk og karttegn fortelle om naturgrunnlaget med vekt på jordas indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelse, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Du skal kunne forklare: - hvordan vi orienterer oss på jordoverflaten ved hjelp av breddesirkler og meridianer. - hvordan vi bruker målestokk. - forskjellen på de vanligste kartene vi har og kjenne de vanligste karttegnene - hvordan man lager kart (før og nå) - jordas indre -hvordan land og hav beveger seg Skriftlig prøve Muntlige svar og spørsmål i timer Oppgaver i arbeidsbok

25 Videre fokus Kriterier Kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Modellering PrakNsk estenske fag Rolleskriving Engelsk Oversikt kriterier Elevmedvirkning Powerpoint presentasjon NyJ prøvesystem Tenke sirkulært Innsats betyr noe! Snakke om læring - metakognisjon

26 Felles kriterier på måloppnåelse i fag Kriterier på måloppnåelse en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i lys av kompetansemålene (ikke hva eleven ikke mestrer) Utfordringer: Ulike oppfatninger av hva kompetansemålene i faget betyr og hva som kreves for å nå målene Hvordan kan man gjenkjenne ulik måloppnåelse hos elevene? Kriterier: Kan hjelpe oss å gjenkjenne og beskrive kompetanse og utvikle en felles forståelse av vurdering Elever: Hvor skal jeg hvor er jeg hva er neste skritt? Egenvurdering

27

28

29 Vurdering av PowerPoint presentasjonen om SPORT Gruppe: Sport: Oppgaven History origin Facts rules, players, equipment Where? geography Who? stars, famous, their history? How you worked Learned? Sources? More?! Include a picture in every frame Use keywords Effects Fun facts?/other things... Er det med? Kryss av og vurder ut fra: Innholdet (fakta), inntrykk visuelt og ev. effekter

30 Eks Literature 9C Hva sier kompetansemålene og hva er sammenhengen mellom dem? Hvordan presentere et helhetlig læringsløp innenfor et emne?

31 Vi er modeller hele tiden, enten vi er klar over det eller ikke!

32 Modellering Elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får Nlbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjon PrakNsk- estenske fag Elevarbeider Rolleskriving Elevbesvarelser Får råd om hvordan de kan forbedre seg Good Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

33 Metodekompetanse varierte innfallsvinkler til læring

34 Metakognisjon Å overvåke sin egen læringsprosess Å være oppmerksom på hva du forstår når du lærer Å være oppmerksom på hva du ikke forstår når du lærer VITE HVA DU SKAL GJØRE MED DET!!!! Lene Heibø Knudsen

35 At vide hva man ikke ved er og en slags allvidenhet Lene Heibø Knudsen

36 Egenvurdering: Hva har jeg lært? Gå Nl læringsmåla, hva kan jeg (bevis), hva kan jeg lij om og hva kan jeg ikke? Hva må jeg gjøre for å lære mer, huske, klare å.(hva forventes et repertoar) Presentasjon, resultat, prestasjon, Nlbakemelding, produkt. Er jeg fornøyd? Hvorfor ble det slik? Erfaringer fremovermelding: Hva skal jeg gjøre neste gang? Hva skal jeg trene videre på? Metoderepertoar og læringssamtaler Lene Heibø Knudsen

37

38 Noen elever involverer seg i vurdering

39 Ståstedsanalyse lærer/klassenivå Kjenner elevene mine Nl målene for opplæringen? Kjenner elevene Nl hva som vektlegges i vurderingen? Har vi utviklet kriterier? Kjenner elevene Nl dem? Får elevene Nlbakemelding om hva de skal gjøre for å bli bedre i faget? Deltar elevene i vurderingen av sij eget arbeid?

40 Program Vurdering og VFL (vurdering for læring) Læringstrykk De fire prinsippene Modellering Metakognisjon Læringssamtaler MiJ mål for dagen: at dere skal få nymg faglig påfyll bli inspirert og monvert for videre systemansk arbeid med VFL og egen vurderingspraksis få praknske Nps

41 Vurdering for læring Fra mål og kriterier /l refleksjon og læring TAKK FOR MEG!! Haugesund mandag 28.januar 2013 Lene Heibø Knudsen