VEILEDER KOKEBOK. Målet er å få flere til å velge og gjennomføre en utradisjonell utdanning på yrkesfag.

Transkript

1 VEILEDER KOKEBOK Målet er å få flere til å velge og gjennomføre en utradisjonell utdanning på yrkesfag. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2015

2 Innhold 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. SATSINGER I SØR-TRØNDELAG SOM HAR GITT RESULTATER 4. FORSKNING 5. DELTAKERE 6. TIPS, INSPIRASJON OG RÅD - hvordan er det jobbet - Tiltak som er prøvd - tiltak for jenter - tiltak for gutter - bedre kjønnsbalanse blant ansatte i videregående skole 7. KONTAKTPERSONER 8. Litteratur og nettsider

3 1. INNLEDNING Bedre kjønnsbalansert arbeidsmarked har vært og er et nasjonalt og lokalt tverrpolitisk mål. De aller fleste er enige om målet. Mange har bidratt til dette i mange år, men vi har ikke helt lyktes som nasjon ennå. I Sør-Trøndelag har vi valgt å se på muligheter og tiltak i den videregående opplæringen som kan være med å styrke dette. Vi har hatt med oss mange gode hjelpere og samarbeidspartnere, som har bidratt med hjelp, erfaring og gode råd. I to år ble ulike tiltak utprøvd ved to ungdomsskoler, to videregående skoler og fem opplæringskontor. Kokeboka er laget for å dele erfaringer og for å inspirere andre skoler, opplæringskontor og bedrifter til å arbeide for et bedre kjønnsbalansert arbeidsmarked. 2. BAKGRUNN Fylkestinget vedtok i sak 44/13 og 93/13 at ulike praktiske grep skulle bli vurdert for å bryte den svært kjønnsskjeve rekrutteringen ved noen studieretninger i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Programområder som mest tydelig viser en ujevn kjønnsdeling i videregående skoler, er bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), teknikk og industriell produksjon (TIP) og helse og oppvekstfag (HO). Hvert år er det ca av hvert kjønn som velger utradisjonelt programområde ut i fra kjønn i Sør-Trøndelag. Omvalg i denne elevgruppen er stort, slik at det er få som fullfører og blir fagarbeidere. I utprøvingen innenfor videregående opplæring har det vært viktig å bruke erfaring og kompetanse fra samarbeidsparter og ressursmiljøene. Samarbeid mellom ulike aktører er også avgjørende om resultatet på lengre sikt skal gi økt rekruttering og at flere gjennomfører og blir fagarbeidere i fag som er utradisjonelle ut i fra kjønn. Et samarbeidsprosjekt med ulike skoler, opplæringskontor, ressursmiljøer og samarbeidsparter startet våren Målet var å finne ulike tiltak som kan øke rekrutteringen, og bidra til at flere som har valgt utradisjonelt ut i fra kjønn gjennomfører og blir fagarbeidere.

4

5 3. SATSINGER I SØR-TRØNDELAG SOM HAR GITT RESULTATER * Prosjektet «Jenter i Bil og Elektro », som partene i arbeidslivet med Norges Bilbransjeforbund, Fellesforbundet, Hovedorganisasjonenes fellestiltak, EL&IT forbundet og Norsk Teknologi førte til etablering av jentenettverket Kvinner i utradisjonelle yrker (KIUY). * Nettverket KIUY har i dag mange jenter fra ulike fagområder som medlemmer. Sør-Trøndelag fylkeskommune har samarbeidsavtale med nettverket og gir støtte til ulike aktiviteter. Det kan være informasjon ved skolebesøk, nettverkssamlinger hvor elever og lærlinger kan delta, med mere. * Prosjektet «Menn i helse» er eid av Trondheim kommune, og har fått nasjonal oppmerksomhet fordi det lyktes med å få menn til å velge en karriere innenfor helsevesenet. I et samarbeid med NAV får menn som må omskoleres en «rekruttperiode» på åtte uker, hvor de får prøve hvordan det er å jobbe ved sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. * Trondheim kommune har i en videreføring, og med støtte fra Fylkesmannen, startet prosjektet «Menn i barnehage», for å øke antall mannlig barnehageansatte. Fylkesmannens embetsoppdrag har i flere år vært å få bedre kjønnsbalanse og øke rekrutteringen av menn i barnehagene. I tillegg til Trondheim er Melhus og Klæbu innsatskommuner for å få flere menn til barnehagene. Tiltak som har gitt resultat i resten av landet og som også gjennomføres i Sør-Trøndelag er: - et eget nettverk av menn som jobber i barnehage. - et prosjekt der gutter i 9. og 10. trinn og på studiespesialisering får jobb i en barnehage der de fungerer som lekeressurs for barna etter skoletid og i ferier. * NTNU har jobbet målbevisst over flere år med rekruttering av jenter til teknologi og realfagsstudier. De har også fått nasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid med å få flere jenter til å søke og gjennomføre studier innenfor teknologifag. I «Kimen 2011», en skriftserie fra Naturfagssenteret med artikler om jenter og realfag, vises det til de tiltak som de mener mest sannsynligvis kan virke. Eksempel: - er rettet mot ungdom i grunnopplæringen - virker over tid - er utviklet over tid - gjennomgår jevnlig evaluering og justering - spiller på flere av de viktigste faktorene som påvirker utdanningsvalg: interesser, mestring, rollemodeller, informasjon om utdannings- og yrkesmuligheter. * HISTs prosjekt «Jenter og teknologi» startet opp høsten Formålet med prosjektet er å forhindre frafall og å rekruttere jenter til teknologiutdanninger med lav kvinneandel.

6 * HIST arrangerer faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret, som kollokviegrupper i programmering og matematikk, bedriftsbesøk, hyttetur, jentelunsj og jentekvelder. Tiltakene er valgt med utgangspunkt i funn fra HiSTs frafallsundersøkelse i Midtveisevalueringen viser at prosjektet har bidratt til økt rekruttering, økt trivsel, godt nettverk og har forhindret frafall. * For å øke rekrutteringen arrangerte «Jenter og teknologi» i 2014 en motivasjonsdag for jenter. HiST inviterte jenter i ungdomsskolen og på videregående skoler i Nord- og Sør- Trøndelag til en jentekonferanse. Arrangementet ble godt mottatt av jentene og fikk stor oppmerksomhet i pressen. Etter to år har Jenter og teknologi bidratt til disse resultatene: Frafallet har minket fra 12 % i 2011 til 9 % i 2013 Rekrutteringen har økt fra 17,4 % i 2012 til 23,1 % i FORSKNING I «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt», Skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, viser forskerne til at: «Valg av yrke og utdanning er langt mer enn bare det; unge mennesker velger i stor grad hvem de vil være, like mye som de velger hva de vil gjøre. Utdanning og yrke handler også om identitet. Å utforme og bli trygg på sin egen kjønnsrolle kan være et krevende prosjekt for mange. Slik valg av utdanning og yrke også handler om identitet og mening, handler yrkesvalg også om kjønn. Kjønnsdelingen i det norske arbeidslivet fører til store ulikheter mellom kvinner og menn i lønn, status, utviklingsmuligheter og arbeidsvilkår. Når en ung gutt eller jente skal velge utdanning og yrke så gjøres ikke disse valgene i et vakuum, men de foretas innenfor utdanningssystemet og arbeidsmarkedets segregerte kjønnsstrukturer. Den demokratiske utfordringen for skolen ligger i å være seg bevisst disse strukturene og å søke å motvirke resultatene av dem. Gjennom valg av utdanning/yrke, sier en person også noe om hvem hun/han er, med hensyn til kjønn. Valg av utdanning blir dermed ekstra vanskelig, siden dette handler om så mye mer enn valg av utdanning. Å velge utradisjonelt, kan dermed bli vanskelig, direkte truende for egen identitet».

7

8 5. DELTAKERE Skoler og opplæringskontor: Strinda videregående skole (Strinda) Melhus videregående skole (Melhus) Blussuvoll ungdomsskole (Blussuvold) Gimse ungdomsskole (Gimse) Opplæringskontoret for Trondheim kommune Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk (Byggopp) Elektrofagenes opplæringskontor (SEOS) Opplæringskontoret for Teknologifag (OTEK) Opplæringskontoret for Blikk, Tak- og ventilasjon (BTV) Ressursmiljøer og samarbeidspartere: Byåsen videregående skole (Byåsen) Tiller videregående skole (Tiller) HIST NTNU Fylkesmannen, Oppvekst- og utdanningsavdelinga (FM) Kvinner i utradisjonelle yrker (KIUY) Menn i helsevesenet Menn i barnehage KS LO 6. TIPS, INSPIRASJON OG RÅD Hvordan det er jobbet I denne piloteringen er det jobbet for å prøve ut og å finne tiltak som bidrar til økt rekruttering og bedre gjennomføring, og som fungerer for elever og lærlinger som er i et opplæringsforhold, enten i skole eller bedrift. Det er tatt utgangspunkt i å finne tiltak som allerede gjøres i dag, og med en liten vri tilpasses disse målgruppene. I tillegg har personer fra ressursmiljøer bidratt med kunnskap og tips. Det var en workshop som start, hvor det kom frem ulike forslag til tiltak. Etter utprøving er det funnet at noen av tiltakene fungerer veldig bra, mens andre er forkastet som «en tilsynelatende god ide som ikke fungerer». Utprøvingsperioden har vart i to år, hvor workshops og erfaringsdeling er gjennomført en gang hvert halvår. Noen av ressursmiljøene har vært mer aktive i gjennomføring av tiltak, og spesielt nevnes «Kvinner i utradisjonelle yrker», «Menn i barnehage» og «Menn i helse». - Gruppetilhørighet Deltakerne fra ressursmiljøene har understreket at gruppetilhørighet er viktig for elever og lærlinger som har valgt et utradisjonelt yrke for sitt kjønn. Det har derfor vært en konsentrasjon rundt tiltak som kan gi elevene og lærlingene gruppetilhørighet.

9 - Bruk av rollemodeller For å motivere til valg og «gjenvalg» av utdanning og yrke, er gode rollemodeller viktig. Valg av utdanning er ikke en lineær prosess, men sirkulær. Unge som har valgt en utradisjonell vei, vil gjennom hele opplæringsløpet være i en valgsituasjon; skal de fortsette eller bytte til mer tradisjonell studieprogram? Det siste er vanlig, og det er en høy andel omvelgere blant gutter og jenter som først har valgt utradisjonelt for sitt kjønn. Gode rollemodeller som motiverer til å velge fra ungdomstrinnet og over i videregående skole, og til «gjenvalg» når de har startet i videregående opplæring slik at de fullfører, er viktige tiltak for å øke andelen. Modellen under ble brukt ved oppstart for å kartlegge ulike tiltak som skulle prøves i de forskjellige fasene. De ulike forslagene ble så sortert i årshjul, hvor hvem som hadde ansvar for hva og når ble konkretisert. Under er et lite klipp fra årshjulet for jentene, hvor status/erfaring når prosjektgruppa har hatt møter er notert, og en endelig erfaring eller effekt ved avslutningen er konklude

10 Tiltak som er prøvd Gutter og jenter er forskjellige, og noen av de erfaringer som ble gjort er at behovet for rollemodeller og gruppetilhørighet er det samme, men tiltakene forskjellige. Tiltak som fungerer bra for det ene kjønnet, kan bli feil for det andre. Gruppeprosesser/dynamikk kan påvirke og medvirke til at et tiltak fungerer eller ikke. Både tiltak som fungerer og tiltak som ikke fungerer, er beskrevet under. I tillegg er noen forslag til tiltak som kan bidra til kompetanseheving for skolens ansatte beskrevet. Tiltak for jenter I samarbeid mellom ulike aktører har det vært prøvd ulike tiltak for jenter. Noen fungerer godt og videreføres, andre har ikke fungert like godt. Hovedfokus i starten var å finne tiltak som kunne styrke gjennomføringen, slik at hovedfokuset var på de som allerede hadde søkt og var tatt inn i videregående skole. Etter hvert ble det viktig for oss å ha med ungdomstrinnet. De har deltatt det siste året. Erfaringer fra dette arbeidet, beskrives under. - Informasjon til elever ved ungdomstrinnet Melhus har et tett samarbeid med sine nærungdomsskoler. Lærere og elever fra Melhus har informert om skolens tilbud til elevene ved ungdomsskolene nært skolen. Hospitering for elevene på ungdomstrinnet er også en etablert ordning. Siden det har vært et fokus på bedre kjønnsdeling har skolen bestrebet at jenter fra El og Tip har vært med og informert elevene i ungdomsskolene. I samarbeid med «Kvinner i utradisjonelle yrker» har de også vært ute i undomsskolene, og informert spesielt til jenter. En ekstra hospitering for jenter som har lyst til å prøve et fag som er utradisjonelt ut i fra kjønn, eller en verksteddag kun for jenter fra ungdomstrinnet har vært diskutert, men ble ikke prøvd ut. Ved den ordinære hospiteringen fra ungdomstrinnet hvor det er jenter som prøver El og Tip, så bestreber skolen at jenter får ansvar for jenter som en fadderordning. Dette fungerer spesielt bra for de litt usikre og utrygge jentene.

11

12 - Kompetanseheving for lærere ved Gimse Melhus og Gimse har hatt et tett samarbeid gjennom flere år. Lærere ved Gimse har fått opplæring om videregående skole av ansatte ved Melhus. Dette kan hjelpe lærere og rådgivere ved ungdomstrinnet i forbindelse med faget Utdanningsvalg og overgang for elevene til videregående skole. - Klassesammensetting Ved Melhus har det vært flere jenter som har søkt både til EL og TIP, slik at det har vært mulig å sette flere jenter sammen i klassene. De har også forsøkt lik kjønnsdeling i en klasse med sju jenter og åtte gutter, men dette vil ikke bli gjort igjen. De vil heller dele jentegruppa på to klasser ved en lignende situasjon. - Kick-start dagsamling før skolestart I uka før skolestart inviteres jenter som har søkt EL, BA og TIP, både vg1 og vg2, til en oppstartssamling.jentene blir oppringt i forkant av kick-start samlingen hvor de blir invitert. Det har vært positive tilbakemeldinger fra jentene på dette tiltaket. Program for dagen: se skolen og verkstedene, treffe lærere og noen av jentene som skal gå på vg2. Skolen presenterte også hvordan de videre vil følge opp jentegruppen i løpet av året. Melhus serverer pizza ved kick-start samlingen, noe som de får positiv tilbakemelding på. - Samlinger for jentene i løpet av skoleåret Andre samling kan være fra en halv til en hel dag. Program kan se slik ut: bake pizzasnurrer, gå en tur, samt lage en felles plan for aktiviteter i skoleåret de skal ha i gruppa. Ved Melhus har jentene valgt: 1. Eget volleyballlag til turneringen som arrangeres av skolen ved slutten av skoleåret. Jentegruppa har valgt å etablere eget lag på høsten, og hatt treninger i løpet av skoleåret som forberedelse til turneringen. 2. Flere samlinger i løpet av høsten og vinteren som er elevstyrt. Jentene ønsker rådgiver og lærer med på samlingene, siden dette gir legitimitet når de søker om å få fri. Første samling bør være obligatorisk. Mat er viktig ved slike samlinger, da elevene bruker dette som vektig argumentasjon; de skal på samling for å spise lunsj, ikke bare et «rødstrømpetreff»

13 Det første året Melhus videregående skole prøvde ut samlinger for jentene, var skolen opptatt av at jentene skulle ha en konkret oppgave, som de skulle jobbe sammen om. Melhus har valgt at de skulle designe egne gensere.designet brukes videre for nye jenter de kommende årene. Første samling anbefales obligatorisk for alle jenter, når det gjelder videre samlinger så er anbefalingen at det bør være frivillig. Erfaring er at noen jenter er mye med i starten, men har mindre behov for dette etter hvert, fokuset blir da å delta i undervisningen. Andre kan ha behov for å delta ved alle samlinger. Noen av jentene som ikke er aktive i starten kan ha behov og bli mer aktive ved slutten av skoleåret. - Andre tiltak * Jentene har opprettet en egen FB-gruppe for og med jenter ved skolen som går på EL, BA og TIP. Nye jenter blir invitert med ved nytt skoleår. Alle er med i gruppen, og dette fungerer fint. * Eget tilbud i form av brev om samtale med rådgiver og/eller helsesøster til de gutter og jenter som har valgt utradisjonelt. Så langt har ingen benyttet dette, men terskelen er kanskje blitt lavere. * Akseptabel adferd i kroppsøving, garderobe og ved kontaktøvelser er tatt opp i klasser hvor det går jenter. Det samme gjelder i programfagene og fellesfag. Behovet varierer fra år til år, og temaet tas opp i jentegruppa. For jentene er det viktig at skolen er oppmerksom på dette, og at det snakkes om det. * Informasjon angående tiltak spesielt opp mot jentene er tatt opp i skolemiljøutvalg og elevrådet. Effekten er usikker. * Hospitering for jenter med kvinnelige ansatte i faget «Prosjekt til fordypning» i bedrift. Skolen har informert jentene om hvilke bedrifter som har kvinnelige fagarbeidere, men styrer ikke elevene når det gjelder hvilken bedrift de hospiterer i. * Samling for alle jenter som er elev ved EL, BA og TiP i Sør-Trøndelag har vært arrangert tre ganger på høsten. Rundt 80 jenter fra ulike skoler i hele fylket har deltatt på dette. Programmet ved samlingene har vært laget i samarbeid med KIUY Her har gode inspirerende rollemodeller fortalt om sine valg og sine erfaringer med å jobbe i ulike bransjer. Øvrig program har vært gruppearbeid, konkurranser, bowling og pizza. Tilbakemelding fra jentene ved Melhus er at felles fylkessamling er bra, men samlingene ved skolen er viktigere. * Opplæringskontorene benytter jentelærlinger og unge kvinnelige fagarbeidere i

14 forbindelse med informasjonsarbeid i ungdom- og videregående skoler. * KIUY tilbyr månedlige nettverkssamlinger for jenter som er lærlinger i fag som tradisjonelt har vært mannsdominert. Opplæringskontorene bidrar med støtte til samlingene, og markedsfører samlingene til sine kvinnelige lærlinger det er aktuelt for. Tiltak gutter Ved Strinda har det også vært samarbeid mellom forskjellige aktører når ulike tiltak for guttene er prøvd. Erfaring gjennom å prøve er at samme tiltak fungerer forskjellig for gutter og jenter. Hovedfokus har vært å finne tiltak som kunne styrke gjennomføringen. Oppmerksomheten har vært på de som allerede hadde søkt og var tatt inn i videregående skole. - Informasjon til elever ved ungdomstrinnet En egen prosjektgruppe jobber generelt med rekruttering til HO-fagene ved skolen. «Guttehospitering», et eget opplegg for gutter fra ungdomstrinnet som ønsker å prøve HO-fag, har vært drøftet. Strinda var med seg elever ut til ungdomsskolene og informerer om HO-faget. Ved disse besøkene er det både gutter og jenter med, og tilbakemeldingene er positive. - Rekrutteringspatrulje Opplæringskontoret til Trondheim kommune tilbyr en rekrutteringspatrulje.lærlinger og unge fagarbeidere besøker ungdomsskolene. De informerer om HO og behovet for arbeidskraft. De benytter både jenter og gutter til dette, og tilbyr kjønnsdelt informasjon ved ungdomsskolene. Egne rekrutteringsfilmer hvor målgruppen er gutter er utviklet og ligger tilgjengelig på nettet. Ved opptak og ansettelse i tiltaket «Ung i jobb», hvor ungdom får sommerjobb i en av Trondheim kommunes institusjoner, blir kjønn ekstra vektlagt i utvelgelsen. - «Barnehagekompis» Dette er et tiltak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Oppvekst- og utdanningsavdelingen gjennomfører i to kommuner og fire barnehager; to i Melhus og to i Klæbu. Gutter i ungdomsskolen og ved studieforberedende utdanningsprogram har mulighet for jobb utenom skoletid i barnehage for å få erfaring med å jobbe med barn.

15

16 - Menn i Helse og Menn i barnehage Dette er Trondheim kommunes prosjekter, hvor de tilbyr informasjon til klasser og gutter på ungdomstrinnet. - Kompetanseheving for lærere ved Blussuvoll Strinda har i løpet av høsten 2014 etablert et tett samarbeid med sine nærungdomsskoler. Lærere fra Blussuvoll har deltatt på informasjonsmøter om videregående skole. Dette kan hjelpe lærere og rådgivere ved ungdomstrinnet i forbindelse med faget «Utdanningsvalg og overgang for elevene til videregående skole». - Klassesammensetting Ved Strinda videregående ble to klasser på HO delt slik at det ble jevn kjønnsdeling, det vil si sju gutter og åtte jenter i to klasser og to jenteklasser. Klassene med likevekt oppleves veldig positivt for læreren, med et godt miljø og en egen dynamikk i klassene. - Samlinger for guttene i starten av skoleåret Dette ble forsøkt ved skolen, men erfaringen viste at dette ikke fungerte. Guttene ble invitert på en lunsjsamling med pizza, noe de syntes var greit nok, men ikke helt skjønte vitsen med. - Kjønnssammensetning i forbindelse med gruppearbeid I forbindelse med ulike gruppearbeid har skolen prøvd ut rene guttegrupper, likevektige grupper og grupper hvor guttene er i mindretall. De har positiv erfaring med rene guttegrupper noen ganger, og vil prøve det igjen. - Undervisningsopplegg som passer begge kjønn Innen HO-fagene er lærerne opptatt av kvinnedominansen både i helse og barnehagesektoren. Strinda lager undervisningsopplegg som passer for begge kjønn, men med liten andel mannlige lærere i faget kan det bli kvinnedominert. Gjennom utplassering av gutter i PTF til institusjoner som har menn ansatt blir dette noe ivaretatt, men kulturen i hver enkelt bedrift vil avgjøre graden av dette. Et godt eksempel på en god aktivitet fra «Menn i helse»-prosjektet, er konkurranse i fjernstyrt racerbilkjøring for menn i sykehjem. - Andre tiltak * Hospitering for gutter med mannlige ansatte i bedrift i faget «Prosjekt til fordypning», har vist seg å være viktig. Skolen styrer guttene bevisst til arbeidsplasser hvor det er mannlige ansatte når de skal ha utplassering i bedrift, og får positiv tilbakemelding fra guttene på dette. * Samling for alle gutter som er elev ved HO er blitt arrangert tre ganger på høsten.

17

18 Programmet ved samlingene har vært laget i samarbeid med «Menn i helse» og «Menn i barnehage». Her har gode inspirerende rollemodeller fortalt om sine valg og sine erfaringer med å jobbe i sektoren, det har vært gruppearbeid og konkurranser, bowling og pizza. Tilbakemelding fra Strinda er at guttene synes dette var bra, uten at de helt så den store nytteeffekten. * Voksenklassen ved HO, Tiller, Menn i helse og Menn i barnehage arrangerte våren 2015 en «Livsgnistdag», av og for menn. Mannlige HO-elever ble invitert til å bidra som ledsagere for hjelpetrengende menn. Noen av disse var hjemmeboende, andre i institusjoner. Livsgnistdagen ble arrangert i Erkebispegården. * Opplæringskontoret til Trondheim kommune jobber bevisst med at gutter som søker læreplass i barne- og ungdomsarbeiderfag og helsefagarbeiderfaget, får læretid ved institusjoner hvor andre menn er ansatt i tilsvarende fag * Mannlige veiledere og instruktører tilstrebes for gutter som er lærlinger i Trondheim kommune. * Alle lærlinger i kommunen er med i en refleksjonsgruppe av og med lærlinger i faget de er under opplæring i. Størrelsen på gruppene er 4-5 lærlinger, som møtes en gang pr. måned for å reflektere om opplæring i faget. Gruppene er delt inn ut i fra geografi, men det tilstrebes at det er flere gutter i én refleksjonsgruppe. * Egen samling for gutter som er lærling i HO-fagene i Trondheim kommune har også kommet opp som en idé, men er ennå ikke gjennomført. Bedre kjønnsbalanse blant ansatte i videregående skoler I NOU 2012:15, Politikk for likestilling, fra barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, vises det til at jevnere kjønnsbalanse blant ansatte i barnehage og skole har vært en uttalt politisk målsetting i mange år. Rapporten viser at det er en jevnere kjønnsbalanse blant ansatte i videregående skoler. Andelen kvinnelige lærere på TIP, EL og BA, samt tilsvarende på HO for mannlige lærere er imidlertid lav. Tilsettingsreglementet for STFK sier at når vi har søkere av begge kjønn som kvalifikasjonsmessig står likt, kan foretrekke kvinnelige søkere, om kvinner er underrepresentert fra før. Tilsvarende regel gjelder ikke for menn, men vi har mulighet til å stimulere for å få en god kjønnsmessig fordeling. Rapporten sier at også at det kan være krevende for både jenter og gutter å studere et «utradisjonelt» fag. I videregående skoler i Sør- Trøndelag har vi kun fire kvinnelige faglærere på EL, BA

19 og TIP. På HO er to mannlige faglærere ansatt. Det å ha begge kjønn ansatt som faglærere kan bidra til både økt rekruttering og bedre gjennomføring. 7. KONTAKTPERSONER Kvinner i utradisjonelle yrker Liv-Beate Eidem livbeate.e@gmail.com Menn i helsevesenet Frode Rønsberg frode.ronsberg@trondheim.kommune.no Menn i barnehage Ingar Ballo Sandum ingar-ballo.sandum@trondheim. kommune.no Fylkesmannen Oppvekst og utdanningsavdelinga Liv Selfjord fmstlse@fylkesmannen.no Tiller vgs Gørill Skanche gorild.skanche@stfk.no Fagenhet for videregående opplæring Fagenhet for videregående opplæring Irene Laukholm Torill Boldermo Skjetne irene.laukholm@stfk.no toril.skjetne@stfk.no Strinda vgs. Svanhild Larsen Gjershaug svanhild.gjershaug@stfk.no Strinda vgs. Berit Eriksen berit.eriksen@stfk.no Strinda vgs. Jan Inge Pedersen jan-inge.pedersen@stfk.no Strinda vgs. Odd Skavern odd.skavern@stfk.no Melhus vgs. Lene Repvik Storrø lene.storro@stfk.no Melhus vgs. Kristin Melhus kristin.melhus@stfk.no Byåsen vgs Tore Johnny Olafsen tore.johnny.olafsen@stfk.no Blussuvoll skole Berit Holt berit.holte@trondheim.kommune. no Gimse U-skole Brit Frøseth Vatn brit.froseth.vatn@melhus.kommune.no Opplæringskontoret for Trondheim kommune Tone Beate Trones tone-beate.trones@trondheim. kommune.no Byggopp Randi Lien randi.lien@byggopp.no SEOS Erik Brønbo erik.brondbo@seos.no SEOS Monica Moen monica.moen@seos.no OTEK Idar Størseth idar@otek.no OK BTV Lisbeth Schjelde lisbeth.schjelde@olk.no HIST Ragnhild Norback Madsen ragnhild.n.madsen@hist.no HIST Therese Mjøen therese.mjoen@hist.no

20 8. Litteratur og nettsider NOU 2012:15, Politikk for likestilling «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ», Skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag En av gutta? Skole-og bedriftsutvikling for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktiv for jenter. Ellen Møller og Inger Vagle ISBN Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv, status og årsaker ved Liza Reisel og Idunn Brekke QBRE&pq=kj%C3%B8nnssegregering+i+arbeidslivet+status+og+%C3%A5rsaker&sc=0-16&sp=-1&sk=&cvid=9141 1e0f67a6417cb18fb6f97c065bd7 Jenter i bil og Elektro Et bedriftsutviklingsprosjekt Naturfagssenteret NTNU KIMEN 3/11 Jeg kan bli hva jeg vil... En samling artikler om jenter og realfag