«Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015?

Transkript

1 MNT-konferansen 2015, 18-19mars, Bergen «Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015? R. N. Madsen 1, T. Mjøen 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST ABCTRACT: I verdens rikeste og mest likestilte land, i 2015, velger mange jenter fortsatt tradisjonelle kvinneyrker. Opptakstallene til teknologiutdanningene viser at det fremdeles er viktig med rekrutteringstiltak mot jenter. Jentene kjenner ikke godt nok til hvor mange spennende og utfordrende jobber de går glipp av. For de jentene som søker på teknologiutdanning kommer det ofte overaskende ved studiestart at guttene er overrepresentert, og savnet av andre jenter i studiemiljøet kan bli sterkt. God undervisning er ikke nok alene. De som ikke får venner på studiet har en større tendens til å slutte enn de som stryker i enkeltemne. Jenter og teknologi er et to-årige prosjektet som har som formål å beholde og rekruttere jenter til teknologiutdanninger med lav kvinneandel ved HiST. Prosjektet startet opp høsten For å forhindre frafall arrangerer vi faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret som kollokviegrupper i programmering og matematikk, bedriftsbesøk, hyttetur, jentelunsj og jentekvelder. Tiltakene er valgt med utgangspunkt i funn fra HiST s frafallsundersøkelse i Evalueringer underveis viser at prosjektet har bidratt til økt rekruttering, økt trivsel, godt nettverk og har forhindret frafall. 1. ÅRSAKER TIL FRAFALL VED TEKNOLOGIUTDANNINGENE VED HIST For å kunne sette inn målrettede tiltak mot frafall er det viktig å sette seg inn i hvorfor studenter velger å avbryte studiene. På teknologistudiene ved HiST gjennomførte vi høsten 2012 undersøkelsen "Fakta om frafall" [1]. Av de 370 studentene som var registrert som sluttet, hadde 79 studenter kommet inn på andre studier ved HiST eller hadde søkt ny studieplass ved HiST høsten Prosjektet samlet informasjon om og kontaktet alle som hadde avbrutt studiene ved teknologistudiene de tre siste årene. 200 studenter svarte på undersøkelsen. Flere oppga at de hadde avbrutt studiene fordi de slet faglig, spesielt med matematikk, men mange oppga også at de hadde hatt problemer med å finne seg til rette sosialt. I tallmaterialet så vi at tendensen til å avbryte studiet er mye større for jenter på de studiene som har få jenter, enn på de som har mange. Det ser ut til å være en kritisk grense på rundt 20 %. Undersøkelsen viste også at frafallet fra våre studier i hovedsak skjer i første semester. I undersøkelsen fant vi at de som slet mest med å finne seg til rette i studiet var de som går på studieprogram med store kull. De som sliter faglig og ikke får venner på studiet er mest tilbøyelige til å avbryte studiet. Samtaler med jenter som har sluttet på våre studier viser at årsakene er sammensatte. Mange mener de ikke er flinke nok og sier de sliter spesielt med matte, flere sier også at de savner å ha andre jenter å snakke med og spise lunsj sammen med. Noen sier også at omgangsformen kan være noe røff. Flere av våre mannlige studenter, enn våre kvinnelige studenter, har fagbrev og har vært ute i jobb i rene mannsmiljø. De fleste av jentene som begynner på teknologiutdanningene ved HiST kommer rett fra VGS. Overgangen fra VGS til høyere utdanning opplever mange som tøff [2]. Jentene i «Jentenett», jentegruppe på informatikkstudiene, har etterlyst hjelp i programmering for jenter. De mener dette er et fag hvor de fleste av gutta har et forsprang: "Gutta har sittet på gutterommet og programmert siden de gikk på barneskolen". Flere av jentene har aldri programmert før de begynte på studiene.

2 1.1 Næringslivet etterspør kvinnelige teknologer På landsbasis er det behov for ingeniører, selv om det er nedgangstider i oljebransjen [3]. HiSTs samarbeidspartnere etterspør spesielt flere kvinnelig ingeniører og det største potensialet til styrket rekruttering er å få flere jenter til å velge teknologiutdanning. «Jenter og teknologi» ønsker å bidra til å dekke næringslivets behov for flere kvinnelige teknologer. Våre kandidater er spesielt ettertraktet fordi de har praktisk erfaring og «sklir rett inn i arbeidslivet». Kjønnsbalanse er bra for arbeids- og studiemiljøet. Kvinner har ofte andre perspektiver og egenskaper enn menn og har mye å tilføre det faglige og sosiale miljøet. For å bli motivert til å fullføre studiene har studentene behov for å se hva de kan bruke utdanningen til tidlig i studieforløpet. Nær kontakt med næringslivet gjør det lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb. 1.2 Samarbeidspartnere og finansiering Prosjektet «Jenter og teknologi» er helt avhengige av gode samarbeidspartnere. Partnere i prosjektet er Siemens og TrønderEnergi. I tillegg til finansiering har de bidratt med kvinnelige rollemodeller på jentekvelder, jentelunsjer og bedriftsbesøk. Sponsorer i prosjektet er Steria, NHO Trøndelag. Sør- Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Studentsamskipnaden i Trondheim har gitt oss gratis kurs og rabattert middag. VRI Trøndelag og HiST, ved rektors strategiske midler, har støttet prosjektet økonomisk. Universitetet i Agder er inspirator og god samarbeidspartner. Midtveis i prosjektet har vi også innledet samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen I Bergen, Universitetet i Agder og på Høgskolen i Oslo og Akershus om årlig rekrutterings arrangement. 2 TILTAK I PROSJEKTET «JENTER OG TEKNOLOGI» FOR Å FORHINDRE FRAFALL På bakgrunn av kartleggingen valgte prosjektet "Jenter og teknologi" å tilby faglig støtte i de emnene studentene sliter mest med, som er matematikk og programmering. For å styrke det sosiale- og faglige miljøet arrangerer vi jentelunsjer og jentekvelder hvor vi inviterte kvinnelige rollemodeller. I begynnelsen av høstsemesteret ble jentene invitert på hyttetur. Hvert semester arrangerer vi bedriftsbesøk til våre partnerbedrifter Siemens og TrønderEnergi. 2.1 Jentelunsj og jentekvelder På jentelunsjene og jentekveldene inviterer vi kvinnelige rollemodeller fra næringslivet. Rollemodellene forteller om sin yrkesvei og hvordan det er å være kvinne i mannsdominerte arbeidsmiljø. De kvinnelige rollemodellene har kunnet bekrefte at krevende teoretiske emner, som der og da kan virke unyttige, er kunnskap man trenger i arbeidslivet. 2.2 Hyttetur Hytteturen tidlig i semesteret er viktig for at jentene blir godt kjent med hverandre. Studentsamskipnaden i Trondheim holdt «Motivasjonsforedrag» og «Ta ordet kurs» som ga jentene et motivasjonsløft på begynnelsen av studiet. Hytteturen er det tiltaket i prosjektet som har ført til at flest jenter har blitt kjent på tvers av studieprogrammene. 2.3 Bedriftsbesøk Bedriftsbesøk til våre partnerbedrifter Siemens og TrønderEnergi gir et viktig innblikk i arbeidslivet. Jentene fikk mulighet til å møte ansatte. 2.4 Faglig støtte Jenter på studieretningene elektro, logistikk, maskin, material, fornybar energi, data, IT-støttet bedriftsutvikling og drift av datasystemer fikk tilbud om faglig støtte høsten Tilbudet var så vellykket at vi videreførte tiltaket også i vårsemesteret I studieåret 2013/2014 fikk 118 jenter i første studieår fikk tilbud om to timer faglig støtte ukentlig. I gjennomsnitt møtte 30 jenter på faglig støtte hver uke. Oppstart for kollokviegruppene i høstsemesteret har vært i september og vart ut november. I vårsemesteret startet kollokviegruppene i januar og varer frem til påske. Det er ansatt to studentassistenter til hjelp for matematikkgruppen og en for programmeringsgruppen. Studentassistentene tilbyr leksehjelp og går igjennom fagstoff etter ønske fra gruppene. Et av målene

3 med å opprette kollokviegrupper var også å få jentene til å jobbe sammen på egen hånd. Før kollokviegruppene får alle deltakerne gratis middag i kantina og spiser sammen. Tanken bak dette er at de skal få energi til å jobbe på ettermiddagen og å legge til rette for et jentemiljø på tvers av studieprogrammene våre. 2.5 Små justeringer underveis Alle tiltak i prosjektet har vært evaluert fortløpende og en større midtveisrapport ble utarbeidet i juni Etter evaluering av «faglig støtte» i høstsemesteret gjorde vi noen justeringer. Vi endret navn på tiltaket da noen jenter reagerte på at det het «faglig støtte». Noen mente at navnet signaliserte at jenter er faglig svakere og har mer behov for støtteundervisning enn gutter. I studieåret 2014/2015 endret vi navn til «Kollokviegrupper i programmering» og «Kollokviegrupper i matematikk». Nytt i siste halvdel av prosjektet er også at Kollokviegruppene tilbys til alle jenter på teknologiutdanningene på Campus Kalvskinnet. Vi har hatt et faglig forum på itslearning hvor jentene kunne stille spørsmål til studentassistene. Dette ble ikke tatt i bruk da jentene mente det var lettere å få forklart faglige spørsmål ansikt til ansikt. Behovet og oppmøte på kollokviegruppene er størst i høstsemesteret. I dybdeintervju nå i februar 2015, sier en med en av jentene på elektro at de har blitt en gjeng som jobber sammen og føler seg forpliktet til å møte opp på kollokviegruppene. Kollokviegruppen i programmering har utover i prosjektperioden fått flere deltakere på grunn av flink studentassistent. Skal kollokviegruppene være en suksess er vi avhengige av gode studentassistenter. Noen jenter som var med på bedriftsbesøk savnet å møte ansatte som jobbet innen deres fagfelt. 3. REKRUTTERINGSTILTAK I PROSJEKTET «JENTER OG TEKNOLOGI» I oppstartsfasen av prosjektet orienterte vi oss om ulike nasjonale rekrutteringstiltak gjennom Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og via søk på internett. Vi fant rekrutteringstiltaket «Jenter og teknologi» ved Universitetet i Agder (UiA). Det var godt etablert og har hatt god effekt på rekrutteringen. Vi kontaktet initiativtakerne og innledet et samarbeid om rekruttering. I 2014 avviklet HiST og UiA «Jenter og teknologi» på samme dag. HiST inviterte jenter i ungdomsskolen og på videregående skoler i Nord- og Sør-Trøndelag. HiST valgte å ha en Jentekonferanse med gratis transport, konferansemapper, navneskilt, stands og gratis lunsj. Betydningen av satsningen ble bekreftet ved at statsminister Erna Solberg og NHO-direktør Kristin Skogen Lund hilste til deltakerne på video. I deler av programmet i Trondheim ble overført online til Agder og motsatt. Vi fikk stor medieomtale og nasjonal oppmerksomhet. I etterkant ble UiA og HiST kontaktet av NHO som ønsket en nasjonal satsning på rekruttering av jenter til teknologiutdanning. 11. februar 2015 ble «Jenter og teknologi» avviklet på fem ulike studiesteder: Universitetet i Tromsø, Høgskolen I Bergen, HiST, UiA og på Høgskolen i Oslo og Akershus. For å oppnå målet med å få flere jenter til å velge realfag og teknologiutdanning håper vi at enda flere universitet og høgskoler blir med på den nasjonale satsningen! 4 EVALUERINGER [4] Høsten Nettbaserte evaluering av faglig støtte, 36 studenter svarte på 8 spørsmål Høsten Nettbaserte evaluering av alle tiltak for vår studenter, 61 studenter svarte på 9 spørsmål Våren Dybdeintervju med 7 studenter fra ulike studieprogram Våren 2014 Evaluering Jentekonferansen 2014 Juni 2014 Midtveisevaluering av hele prosjektet Høsten Nettbaserte evaluering av alle tiltak for vår studenter, 29 studenter på 5 spørsmål Våren 2014 Evaluering Jentekonferansen 2015 Våren Dybdeintervju med 3 studenter fra ulike studieprogram 4.1 Funn i evalueringene Evaluering av faglig støtte i Midtveisrapport «Jenter og teknologi» viser at 80 % har blitt mer motivert til å fullføre studiet og at 78 % sier de har blitt bedre faglig. Alle jentene som har svart på dybdeintervjuene sier at kollokviegruppene var det viktigste tiltaket i prosjektet. Dette er noen utsagn fra jentene som vært med i prosjektet: - «Flott med jentelunsjer og faglig støtte. Foredragene under jentelunsjene har vært spennende og

4 givende» - «Bra å kunne se hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut her på Siemens for ulike ingeniører» - «Ja, vrient å finne noen en klikker perfekt med jo færre jenter det er i klassen» 4.2 Evaluering av Jentekonferansen I 2014 var det 275 jenter som deltok på Jentekonferansen, av dem svarte 133 på evalueringen. Her en noen funn: Etter konferansen er jeg blitt mer motivert til å studere realfag: Helt uenig: 3 Uenig: 1 Litt uenig : 17 Ganske enig: 33 Enig: 41 Helt enig: 29 Jeg vil anbefale andre jenter å delta på konferansen neste år Ja: 116 Nei: 1 Vet ikke: 9 Mitt helhetsinntrykk av konferansen: Svært dårlig: 0 Dårlig: 0 Litt dårlig: 4 Litt bra: 9 Bra: 78 Svært bra: 32 I 2015 var det 270 jenter som deltok på Jentekonferansen. Evalueringen av årets konferanse viste tilsvarende resultat som i RESULTATER 5.1 Jenteandelen på våre studier har økt i løpet av prosjektperioden Tabell 1. Opptakstall til teknologistudier ved HiST (Database for høyere utdanning (DBH), 2015) Studieprogramnavn Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner møtt % møtt % møtt % møtt % ingeniørfag, bygg 18,0 % ,9 % ,7 % ,0 % 118 ingeniørfag, elektro 8,9 % 135 2,6 % 117 7,8 % 128 9,1 % 143 ingeniørfag, fornybar energi 37,0 % 46 43,4 % 53 51,0 % 51 ingeniørfag, kjemi 46,2 % 26 43,8 % 32 60,6 % 33 33,3 % 33 ingeniørfag, logistikk 21,4 % 28 35,5 % 31 38,6 % 44 55,1 % 49 ingeniørfag, maskin 2,2 % 91 12,1 % 91 12,1 % 91 14,1 % 99 ingeniørfag, materialteknologi 19,4 % 31 17,6 % 34 33,3 % 39 48,7 % 39 informatikk med spesialisering i drift av datasystemer 19,4 % 31 2,3 % 44 10,4 % 48 5,4 % 56 informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling 32,4 % 37 22,2 % 36 15,2 % 46 18,2 % 55 ingeniørfag, data 7,3 % 82 4,5 % 89 13,2 % 76 11,6 % 86 IT-støttet bedriftsutvikling 21,2 % 66 26,2 % 61 31,4 % 51 26,8 % 71 Sum 15,0 % ,4 % ,4 % ,1 % 800 Vi håper at vårt store rekrutteringstiltak, Jentekonferansen, har bidratt til økt rekruttering av jenter til våre studier. Årsaken til dette er sikkert sammensatt. Det har i mange år vært satset på realfagsrekruttering og det virker som om noen av disse tiltakene nå gir resultater. En annen årsak kan være konjunkturene i arbeidslivet. Med massearbeidsløshet blant ungdom i Sør-Europa er nok flere foreldre opptatt av at deres barn velger utdanningsløp som fører til trygge jobber. Da prosjektet «Jenter og teknologi» startet opp var etterspørselen etter ingeniører skrikende. Dette bilde har nå endret seg litt. Ved årsskiftet viste NITOs behovsundersøkelse at det var 1,35% arbeidsledige blant de yrkesaktive medlemmer, noe som er en viss økning fra året før hvor det var 0,8%. Men uansett må dette kunne sies å tilsvare full sysselsetting.

5 5.2 Mindre frafall av jenter Frafallet av jenter på våre studier har minsket i løpet av prosjektperioden. Se vedlegg, tabell 2 [5]. Årsakene til dette er nok også sammensatte. Det har for eksempel vært større konkurranse om studieplassene på våre utdanninger de siste årene. Statistikk viser at studentene med høyt snitt ved opptak fører til mindre frafall og at flere gjennomfører på normert tid. De jentene som har deltatt på tilbudene til prosjektet «Jenter og teknologi» melder tilbake om økt trivsel og større faglig utbytte. Evalueringene viser at vi har truffet med tiltakene i prosjektet og at dette også har bidratt til mindre frafall. 6. HVA SKJER ETTER PROSJEKTET «JENTER OG TEKNOLOGI»? Behovet for sosialer og faglige tiltak vil fremdeles være tilstede. På studier med få jenter må det legges til rette for at jentene skal få et godt og positivt studiemiljø. Egne tiltak for rekruttering av jenter til teknologiutdanningene er nødvendig. Dette kan ikke ivaretas av kortvarige prosjekter finansiert av næringslivet. Hele UHR-sektoren må få permanente ordninger som inngår som en del av studieløpet. Etter prosjektperioden vil HiST være tjent med å tilby kollokviegrupper i matematikk og programmering og videreføre rekrutteringstiltaket Jentekonferansen. REFERANSER [1] Sletten, A og Hjorthol, E (2012), Fakta om frafall [2] Rønning, F, (2014 ), Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse [3] Teigen, P og Lehne, L. C. (2015), NITO: [4] Risan, P, Madsen R. N., Mjøen, T ( ), Evalueringer av prosjektet «Jenter og teknologi»: Høsten Nettbaserte evaluering av faglig støtte, 36 studenter svarte på 8 spørsmål Høsten Nettbaserte evaluering av alle tiltak for vår studenter, 61 studenter svarte på 9 spørsmål Våren Dybdeintervju med 7 studenter fra ulike studieprogram Våren 2014 Evaluering Jentekonferansen 2014 Juni 2014 Midtveisevaluering av hele prosjektet Høsten Nettbaserte evaluering av alle tiltak for vår studenter, 29 studenter på 5 spørsmål Våren 2014 Evaluering Jentekonferansen 2015 Våren Dybdeintervju med 3 studenter fra ulike studieprogram [5] Ottesen, H. R., (2015), Frafall første studieår ( ), tall fra FS, se vedlegg tabell 2