SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

Transkript

1 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending av søknader senest 15. juni Dette gjøres per epost til Eposten trenger kun inneholde institusjonens navn, tiltakets navn og tema og eventuelt fagfelt. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015». Kun søknader som er varslet innen 15. juni og som følger søknadsskjemaet vil bli behandlet. Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag Fakultet for teknologi Prosjektets tittel: Reduksjon av frafall kunnskapsbaserte tiltak Søknaden skal bestå av tre deler: A. Oversendelsesbrev som er underskrevet av institusjonens ledelse For institusjoner som sender flere søknader er det nok med ett felles oversendelsesbrev. B. Omtale av søknadsprosjektet på søknadsskjemaet Omtalen skal følge malen nedenfor. Omtalen kan ikke overskride sju sider. Institusjoner som sender søknad på flere prosjekter fyller ut ett skjema for hvert prosjekt. C. Vedlegg Søknaden skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for søknaden, og ikke overskride ti sider. Vedlegg i form av CD-er, DVD-er, annet filmatisk materiale og utskrifter fra allment tilgjengelige nettsider, må unngås. Søknaden sendes kun elektronisk. Epostadressen er postmottak@nokut.no. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015».

2 OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel: Reduksjon av frafall kunnskapsbaserte tiltak Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag Fakultet for teknologi (tidligere Avdeling for teknologi) Prosjektansvarlige: Dekan Einar Hjorthol Hvis søknaden er vinneren av prisen, vil institusjonens ledelse og prosjektets kontaktperson bli informert. Institusjonens ledelse: Rektor Helge Klungland Tlf.: helge.klungland@hist.no Dekan Einar M. Hjorthol Tlf.: einar.hjorthol@hist.no Oppsummering av søknaden: Tradisjonelt har frafallet på ingeniørutdanningene i Norge vært høyt, på ca %, og ved Avdeling for Teknologi (AFT) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) lå det på omkring 18% i 2010/11. AFT ved HiST har systematisk arbeidet med å redusere frafall ved å kartlegge årsakene til frafallet, og så gjennomføre en rekke begrunnede og målrettede tiltak. Det dreier seg om pedagogiske og sosiale tiltak og tiltak spesielt rettet mot jenter, og med et fokus på første årskull. AFT har i dag et frafall på 8%. Dette er tall som viser at vår innsatsen har gitt resultater. Generelt om søknadsprosjektet: Bakgrunn/begrunnelse: I 2010 gjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) en beregning av hva deler av frafallet koster. De kom frem til at bare frafallet på ingeniør- og lærerutdanninger koster samfunnet minst 224 millioner kroner. 1 Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. I 2011 var det samlede frafallet på ingeniørutdanningene ved HiST i underkant av 20% mens landsgjennomsnittet for ingeniørutdanningene var 30 40%. Til tross for et relativt godt utgangspunkt, ønsket AFT å redusere dette ytterligere. Det ville vi gjøre ved først å undersøke årsakene til frafallet for å kunne sette inn de riktige tiltakene. I utdanningssektoren har mange meninger om hva som forårsaker frafall, men få kan basere dette på fakta. Mål: Lavest mulig frafall på Avdeling for teknologi (AFT) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. 1 «Flere hopper av studiene», Aftenposten,

3 Spesielt om søknadsprosjektet Prosjektet startet med en kartlegging hvor vi undersøkte årsakene til frafall for å sette inn hensiktsmessige tiltak for å redusere frafallet. Tiltakene besto i faglige og sosiale tiltak i første studieår samt spesielle tiltak rettet mot kvinner. Kartleggingsprosjektet I mai 2012 startet prosjektet «Fakta om frafall» for å kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for målrettede frafallsreduserende tiltak. Kartleggingsprosjektet ble gjennomført av en arbeidsgruppe som bestod av administrativt ansatte, ingeniør, lærer og student. Gruppen avleverte rapport til AFTs ledergruppe. Kartleggingen ble gjennomført ved å hente ut opplysninger fra FS og gjennom telefonintervjuer. FS Rapporter fra FS gav oversikt over studenter som hadde avbrutt studiene ved avdelingens bachelorutdanninger de tre foregående årene. Fra FS ble det også innhentet opplysninger om studentenes alder, hjemsted, kjønn, kulltilhørighet, opptaksgrunnlag, studieretning og tidspunkt for registrering av frafall. Videre ble det hentet ut opplysninger om studentenes eksamensresultater (bestått/ikke bestått) og eventuelt manglende innleveringer/øvinger og oppmøte i enkeltemner. Telefonintervjuer Av de 370 studentene som var registrert sluttet var hele 79 studenter enten opptatt igjen, eller søkere til ny studieplass ved HiST høsten De resterende ønsket vi å intervjue. Det ble utarbeidet et elektronisk spørreskjema med spørsmål om faglige og sosiale forhold, med mulighet for utdypning fra respondentene. Bla spurte vi om årsaken til at de sluttet og om det var noe HiST kunne ha gjort for å forhindre det og vi inviterte til dialog om dette. Intervjuene ble i henhold til utarbeidet instruks innledet med en presentasjon av undersøkelsens formål, Rundt 200 tidligere studenter svarte på undersøkelsen. Svarene ble registrert direkte i et nettbasert spørreskjema. Konklusjoner fra kartleggingen: Mange av funnene viste årsaker ut over det HiST kan ha innflytelse på, og kun 18 % av de som sluttet oppgav at HiST kunne gjort noe med deres valg om å slutte. Disse 18% oppga følgende årsaker til frafall: - Matematikk er hovedutfordringen. Blant de som slutter var strykprosenten 65 75%. Den generelle strykprosenten i matematikk var imidlertid ca. 20%. - Utfordringen ligger i første studieår. 91% av frafallet kom i første studieår og 60% i første semester. - Mangel på studievenner. De som ikke får venner på studiet hadde større tendens til å slutte enn de som strøk i enkeltemner. - Manglende sosialt felleskap med andre kvinner på studiet. Kvinnelige studenter hadde høyere frafallsprosent på studier hvor de var underrepresentert. Grunnlagsfag med hovedvekt på matematikkundervisning Siden nesten hele frafallet vårt var i 1. studieår, og de fleste av disse strevde med matematikken, har AFT jobbet med utvikling av pedagogiske metoder og implementert de i 3

4 undervisningen i grunnlagsfagene og satt inn gode pedagoger der. Følgende har vært gjort: - Avdelingen har utviklet et responsverktøy, SRS, der mobiltelefoner brukes til å besvare et flervalgsspørsmål som læreren stiller. Et histogram med fordeling av svarene kan så vises på et lerret eller en tavle (Smartboard). Dette kan benyttes som en direkte respons til læreren på hvor mye av tidligere undervist stoff studentene behersker. Hvis de fleste velger riktig alternativ, kan læreren gå videre med nytt lærestoff. Hvis derimot resultatet viser at mange svarer feil, bør læreren repetere stoffet. Alternativt kan SRS-systemet benyttes til en sesjon med Peer Learning. I en Peer Learning-sesjon vil læreren holde tilbake resultatet fra den individuelle avstemningen, og la studentene diskutere svaret i grupper før det foretas en ny avstemning. Nå vises resultatene av begge avstemningene fram for studentene og sesjonen avsluttes med en plenumsdiskusjon og en gjennomgang av alle alternativene med læreren. Dette er en anerkjent metode utviklet av Eric Mazur, og det finnes mye forskning som viser metodens potensiale for økt læringsutbytte. SRS skiller seg fra de fleste responssystemer med at det er uavhengig av annen software, noe som også gir mulighet for at spørsmål kan improviseres på direkten i klasserommet. Avdelingen har også utviklet et system (ilike), som gir mulighet til å svare med tekst i stedet for flervalg. - Bruk av jevnlig formativ vurdering med direkte tilbakemelding. Til dette brukes systemet PeLe (Peer Learning Assessment System) som avdelingen har videreutviklet fra SRS. Studentene får oppgaver utdelt på papir, men svarer ved hjelp av mobiltelefonen. Læreren ser utviklingen av svarene underveis i testen og kan forberede neste fase underveis. Oppgaver som er riktig besvart av nesten alle: Studentene får fasit. Oppgaver som er feil besvart av nesten alle: Ny gjennomgang av lærer. Kan følges opp med ny liknende oppgave etterpå. Oppgaver der alternativene er jevnt fordelt: Disse er godt egnet for diskusjon, og sendes tilbake til studentene som SRS og Peer Learning. De store fordelene med dette er da at studentene får tilbakemelding på besvarelsene umiddelbart, og ikke etter flere uker som er vanlig med tradisjonelle tester. I tillegg kan lærerens respons tilpasses studentenes prestasjoner. - Flipped Classroom: Forelesning erstattes av studentaktivitet. Studentene forbereder seg på egen hånd med å se en eller flere læringsvideoer. Deretter settes de i grupper på 3-4 sentrert omkring en Smartboard og løser aktuelle oppgaver. Vi har produsert rundt hundre videoer innenfor de vanskeligste områdene i ingeniørmatematikken, som rekkeutvikling og flerdimensjonal analyse. Førsteårsstudenten lærerkrefter, mottak og sosiale tiltak For å gripe fatt i frafallet i førsteklasse, har vi i tillegg til det pedagogiske opplegget med gode pedagoger dette studieåret også benyttet studentassistenter og hatt fokus på hvor viktig det er å kombinerer det pedagogiske med sosiale tiltak. For øke trivselen og øke mulighet for å få venner blant studiekameratene har AFT jobbet systematisk med mottak av nye studenter og forsøkt å skape et godt sosialt miljø i klassene. Eksempler på dette er: - Støtter linjeforeningene aktivt og sørger for en vennlig mottakelse - Fadderuke i regi av Quak - Halvdagstur til Munkholmen med fadderne (Bygg) bli kjent og få venner (grilling og leker) - Invitert på lunsj i løpet av den første uken rent sosialt tiltak - Quiz i mindre grupper + omvisninger og ekskursjoner - Endring i øvingsopplegget for å gjøre det mer sosialt samle alle i felles timer 4

5 - I det første semesteret deles studentene inn i grupper og drar ut for å intervjue tidligere studenter på deres arbeidsplass. Hensikten med dette er at studentene skal få et innblikk i hvordan arbeidsdagen for en ingeniør fra sitt eget studie er. I tillegg presenterer alle gruppene intervjuene for de andre studentene og alle presentasjonene gjøres tilgjengelig for alle. Dette gjør at studentene får nærkontakt med en tidligere student og samtidig får sett bredden i typen arbeid disse jobber med. - I det første semesteret er det 2 gruppearbeid mot fagområdet. Dette gjør at studentene får et tidlig innblikk i fagområdet, samt at de blir veldig godt kjent med noen på studiet gjennom gruppearbeidet. Dette arbeidet utføres ved at gruppen selv skriver av kontrakt for hvordan gruppearbeidet skal gjennomføres for å få til velfungerende grupper hvor alle deltar tidlig i studiet. Gruppen har også tett kontakt mot en veileder fra instituttet. - Sosial dag med faglig og sosialt program (halv dag) orienteringsløp + pizza Det vesentlige her er at alle utdanningene prioriterer kombinasjonen av det sosiale og det pedagogiske, og at det sikres at det blir gjort. Dernest bør hver enhet tilpasse sine aktiviteter til det som er gunstig for den enkelte utdanningen. Jenter og teknologi Avdelingen har lenge slitt med at det er en større prosentandel jenter enn gutter som dropper ut av studier hvor det i utgangspunktet er få jenter. Undersøkelsene våre viste at disse har savnet et jentefellesskap i studietiden. For de jentene som søker på teknologiutdanning kommer det ofte overaskende ved studiestart at guttene er overrepresentert, og savnet av andre jenter i studiemiljøet kan bli sterkt. AFT etablerte derfor prosjektet «Jenter og teknologi» i 2013 for å sette inn ulike tiltak for å hindre frafallet og øke rekrutteringen til ingeniørutdanningene ved HiST. Tiltak for å forhindre frafall ble valgt med utgangspunkt i funn fra HiST s frafallsundersøkelse i 2012: - «Jenter og teknologi» arranger faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret som kollokviegrupper i programmering og matematikk, bedriftsbesøk, hyttetur, jentelunsj og jentekvelder. - For å bli motivert til å fullføre studiene har studentene behov for å se hva de kan bruke utdanningen til tidlig i studieforløpet. «Jenter og teknologi» samarbeider tett med næringslivet som stiller med kvinnelige rollemodeller på jentelunsjer og jentekvelder og inviterer jentene i første studieår på bedriftsbesøk. - Nær kontakt med næringslivet gjør det også lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb. Grep om egen læring Tiltakene som er beskrevet over videreføres, men for å kunne opprettholde høy gjennomføring og øke den ytterligere, trenger vi samtidig å tenke videre forbedringer av utdanningskvalitet. Vi har nå satt i gang et nytt prosjekt om selvregulert læring. - Prosjektet «Grep om egen læring» handler om læringsprosesser og studiekvalitet i vid forstand, og er et av flere viktige strategiske prosjekter i AFT og HiST. Prosjektet setter fokus på selvregulert læring hos studenter, ansatte og organisasjon, og er et av våre tiltak for å møte økende krav om kvalitet i undervisningen. Organisering, Iverksetting, Gjennomføring og Resultater og erfaringer Organisering, iverksetting og gjennomføring Prosjektet har vært forankret i AFTs ledergruppe, og dekan har hatt det overordnede ansvaret. 5

6 Kartleggingsprosjektet ble gjennomført av en arbeidsgruppe som bestod av administrativt ansatte, ingeniør, lærer og student. Gruppen avleverte rapport til AFTs ledergruppe. «Grunnlagsfag med hovedvekt på matematikkundervisning» og involvering av studass er i første klasse ble initiert av instituttleder ved institutt for almennfag. Det krevde til dels omrokkering av hvilke lærere som skulle undervise i grunnlagsfagene i første klasse siden det var avgjørende med motiverte lærere og gode pedagoger. Dette har studielederne samarbeidet om. Opplæring og veiledning i de aktuelle metodene har blitt gitt av gruppa som har utviklet teknologien som ble brukt. Studielederne på de ulike programmene har i hovedsak hatt ansvaret for de konkrete tiltakene i «Førsteårsstudenten lærerkrefter, mottak og sosiale tiltak». Samtidig har dekan hatt et kontinuerlig fokus på dette gjennom ledermøtene. Prosjektet «Jenter og teknologi» ble opprettet etter initiativ fra dekan. Det var i utgangspunktet et toårig prosjekt som startet høsten 2013 og skulle avsluttes sommeren 2015, men dekan har besluttet at det videreføres. Tiltakene i prosjektet ble valgt på grunnlag av funn i Frafallsundersøkelsen og i samråd med jenteforeningen KLEM ved AFT. Prosjektet gjennomføres i dag av administrativt ansatte ved avdelingen og en studentrepresentant. «Grep om egen læring» er et initiativ fra dekan og prosjektet ble tildelt strategiske midler fra HiST sentralt. Dekan leder styringsgruppa for prosjektet, hvor også studieleder og administrativt ansatt deltar. Prosjektet ledes av førsteamanuensis som har vært involvert i flere prosjekter om studiekvalitet. Resultater og erfaringer Hovedfunn reduksjon frafall. Tabell 1 Frafall blant studenter ved ingeniørutdanningene ved HiST 1. studieår med tall fra FS 2010/ / / /14 18% 16% 14% 8% Vi har erfart at forankring og eierskap på alle nivå i organisasjonen er svært viktig for å lykkes med reduksjon i frafall. Samtidig har vi sett at det langsiktige arbeidet har ført til økt eierskap og motivasjon for å gjennomføre ønskede tiltak på dette området. Grunnlagsfag med hovedvekt på matematikkundervisning Avdelingen har utviklet et responsverktøy, SRS, der mobiltelefoner brukes til å besvare et flervalgsspørsmål som læreren stiller. Avdelingen har også utviklet et system (ilike), som gir mulighet til å svare med tekst i tillegg til flervalg. Alle læringsvideoene finnes på youtube: Førsteårsstudenten lærerkrefter, mottak og sosiale tiltak Vår erfaring er at organisasjonen nå etter å ha jobbet med disse tiltakene over tid i langt større grad er bevisst på viktigheten av faglige og sosiale tiltak for å forhindre frafall. Vi har erfart 6

7 en holdningsendring i organisasjonen med hensyn til viktigheten av sosiale og faglige tiltak for å øke studiekvalitet og hindre frafall, og at det nå i langt større grad settes av tid til dette i et tett studieprogram. Jenteprosjektet I perioden har frafallet blant jenter ved ingeniørutdanningene ved HiST minsket fra 13 % i 2010/11 til 9 % i 2013/14. Se tabellen under. Tabell 2. Frafall blant jenter ved ingeniørutdanningene ved HiST 1. studieår med tall fra FS. 2010/ / / /14 13% 12% 16% 9% Hva er det nyskapende i prosjektet? Prosjektet er nyskapende gjennom vår søken etter de reelle årsakene til frafallet og svært målrettede tiltak. Mange har meninger om hva som forårsaker frafall, men de færreste kan basere dette på faktakunnskaper. På grunn av at vi nå i større grad kjenner de reelle årsakene til frafallet, er det lettere for oss å sette inn tiltak som virker. Evalueringer vi har gjort av ulike tiltak bekrefter dette. Vi har angrepet frafallsproblematikken med bred front, og satt inn alt fra godt utprøvde sosiale tiltak til å prøve ut nye undervisningsformer og ny pedagogikk i grunnlagsfag. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? Prosjektet har bidratt til å heve utdanningskvaliteten på flere nivå både faglig og sosialt. Studentene har blitt bedre i grunnlagsfagene, karaktersnittet har gått opp og færre stryker til eksamen. Evalueringer viser at studentene har blitt mer motivert til å gjennomføre studiet, opplever større grad av mestring og trives bedre på studiet (resultater fra evaluering av Jenter og teknologi.) Konklusjon Det systematiske arbeidet som Avdeling for teknologi har gjennomført for å redusere frafallet har hatt gitt svært positive resultater. Frafallet ved HiSTs ingeniørutdanninger er halvert de siste fire årene fra 18% i 2010/11 til 8% i 2013/14, mens på landsbasis er frafallsprosenten innenfor ingeniørutdanningene langt høyere. Prosjektets overføringsverdi til andre Det er sannsynlig at de vesentligste årsakene til frafall er den samme ved ingeniørutdanningene, og dermed vil de konkrete tiltakene som er beskrevet i denne søknaden i stor grad være overførbar til andre ingeniørutdanninger. Generelt vil prinsippet om å undersøke årsakene for frafall som grunnlag for å velge tiltak være overførbart til enhver utdanning. 7