Strukturprosessen i UH-sektoren Akademisering av profesjonsutdanningene?

Transkript

1 Strukturprosessen i UH-sektoren Akademisering av profesjonsutdanningene? Hallstein Hemmer, Instituttleder kjemi og materialteknologi Prodekan for utdanning Fakultet for Teknologi (FT), NTNU Kunnskap for en bedre verden

2 Fakultet for teknologi (FT) Institutt for allmennfag (IALM) Institutt for bioingeniørfag (IBIO) Institutt for bygg og miljø (IBYG) Fakultetsadministrasjonen Institutt for elektrofag og fornybar energi (IEFE) Ca 240 ansatte Ca 3000 studenter Ingen administrativt ansatte ved instituttene. Unntak: Instituttleder IIE Institutt for kjemi og materialteknologi (IKMT) Institutt for maskinteknikk og logistikk (IMAL) Institutt for matteknologi (IMAT) Institutt for informatikk og e-læring (IIE) Kunnskap for en bedre verden 2

3 Studier ved FT Byggingeniør Dataingeniør Elektroingeniør Ingeniør, fornybar energi Kjemiingeniør Materialteknologi Logistikkingeniør Maskiningeniør Olje og gassteknologi Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern Forkurs Realfagskurs Matteknologi Bioingeniør Informatikk, drift av datasystemer Informatikk, informasjonsbehandling IT-støttet bedriftsutvikling Informatikk, informasjonsbehandling Yrkesfaglærer, bygg Yrkesfaglærer, elektro Yrkesfaglærer, TIP Yrkesfaglærer, restaurant- og matfag Enkeltemner knyttet til YFL IKT-basert samhandling Electronics Systems and Instrumentation Master i mat og teknologi. Oppstart høst 2016 Ønske om en bred master innen energi Itfag.no IKT i læring (MOOC) Norsk Industri, Bygg Norsk Industri, Elektro Norsk Industri, Maskin Norsk Industri, Kjemi/prosess Enkeltemner knyttet til Norsk Industri Ønske om utdanning til flyktninger Kunnskap for en bedre verden 3

4 Kjennetegn ved studiene God og bred rekruttering Profesjonsnær og praktisk tilnærming Tett samarbeid med lokalt næringsliv Tverrfaglig Etterspurte kandidater Dyktige fagfolk som underviser Lavt frafall, høy gjennomføring Liten og effektiv administrasjon Kunnskap for en bedre verden 4

5 Forkunnskap Frafall ca. 15 % Master ca. 30% Realfagkurs 18% Bachelor 3-årig Videregående med realfag Forkurs 33 % 49 % - Maskin - Matteknologi - Div. IKT - Elektro - Bioingeniør - Logistikk - Kjemi - Materialteknologi - Bygg - Fornybar energi - Data - Olje og gass Lokale forkurs Ingeniørutdanning samlingsbasert Kunnskap for en bedre verden 5

6 Kunnskap for en bedre verden 6

7 Fusjon signaler fra rektor Bred struktur: Beholder NT, IME og IVT. Høyskolemiljøene går inn i disse fakultetene Innplassering av høyskolene skal skje etter fag: Dvs at FT ikke kan gå samlet inn i et fakultet. Kan bli noen unntak for Ålesund og Gjøvik. Det skal være undervisningstunge miljøer, men andelen FoU skal økes Kunnskap for en bedre verden 7

8 Utfordringer Oppsplitting av miljø faglig organisering Økonomi Kultur Ansettelser Kunnskap for en bedre verden 8

9 Oppsplitting av miljø faglig organisering Små miljø fra høyskolene går inn i store miljø på universitetet, både organisatorisk og geografisk; (eksempel institutt med 20 faglige/teknisk + 7 adm+ 100 PhD/Postdoc fra universitet+ 7 faglige/teknisk+1 PhD fra høyskole) Profesjonsutdanningene vil nedprioriteres i strategiske/økonomiske spørsmål? Vanskelig å samarbeide på tvers hvis ingeniørutdanningene som i dag ligger samlet, spres på et forholdsvis stort areal Kunnskap for en bedre verden 9

10 Økonomi Stor vekt på FoU i fordelingsmodeller på universitetene og på produksjon av SP på høyskolene. Hvis bachelorutdanningene havner på egne institutt vil disse kunne få anstrengt økonomi. Ved dårlig økonomi kan det bli stort press på samkjøring av bachelor og masterutdanningene Kunnskap for en bedre verden 10

11 Kultur/samfunnsoppdrag Stor kulturforskjell Kunnskap for en bedre verden 11

12 Ansettelser Forskningsbasert utdanning Profesjonsutdanningene bør vektlegge balanse mellom lærere med profesjonserfaring og forskningserfaring Et fåtall av lærere har både profesjons- og forskningserfaring. Blir det mulig å få ansatt folk med lang erfaring fra næringslivet på universitetene NTNU ansetter folk med forskningskompetanse Kunnskap for en bedre verden 12

13 Hva er forskningsbasert utdanning? Undervisning av aktive forskere Undervisning av ansatte med førstekompetanse? Undervisningen skal være i overenstemmelse med de nyeste forskningsresultatene Undervisningsmetodene skal være forskningsbaserte Kunnskap for en bedre verden 13

14 Ansettelser Forskningsbasert utdanning Profesjonsutdanningene bør vektlegge balanse mellom lærere med profesjonserfaring og forskningserfaring Et fåtall av lærere har både profesjons- og forskningserfaring. NTNU ansetter folk med forskningskompetanse Blir det mulig å få ansatt folk med lang erfaring fra næringslivet på universitetene Kunnskap for en bedre verden 14

15 Utvikling over tid HiB avdeling for ingeniør- og økonomifag Kunnskap for en bedre verden 15

16 Løsninger for NTNU Trondheim? Geografisk nærhet selv om vi organiseres sammen med universitetsmiljøene Egne enheter (institutter) slik at det blir en ledergruppe som kan samarbeide Egne formelle organer som kan bestemme ting som er felles for ingeniørutdanningene, for eks saker som har med rammeplanen å gjøre Ny politikk ved ansettelser Kunnskap for en bedre verden 16