Berg. kommune SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00- ca 16.00

Transkript

1 Berg. kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00- ca Eventuelt forfall meldes til tlf V aramedlernmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/14 14/332 KOMMUNESTRUKTUR UTREDNING Skaland, Guttorm N er gård ordfører

2 Sak 46/14 KST-Sak 46/14 KOMMUNESTRUKTUR UTREDNING Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/332 Bjørn Fredriksen Arkiv: 034 Saksnr.: 20/14 34/14 46/14 Utvalg Formannskapet ECo lllules ret Eeo llunes ret Møtedato Forslag til vedtak: Berg ko llune skal i tråd med Stortingets vedtak foreta utredning av ko llunestrukturen, herunder utrede et utfordringsbilde for Berg ko llune fram mot 2040, og utrede aktuelle sall1lllenslåingsal ternativ. l. Det nedsettes en styringsgruppe, bestående av: Formannskapet supplert med en HTV og RVO S ringsgruppen rapporterer til ko llunestyret. S ringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne deltakere til interkommlulale s ringsgrupper for aktuelle sall1lllenslåingsal ternativ. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en bredt faglig og partssammensatt arbeidsgruppe som utfører de utredninger som fremko ller i ko llunereformens veileder, samt de tema som styringsgruppen beste ller. 3. Arbeidet skal følge framdrift i samsvar med «løp 2», som innebærer oppstart av arbeidet innen årsskiftet 2014/2015. Utredningene skal ferdigstilles våren 2016 for vedtak i ko llunestyret senest juni Berg ko llunestyre vil ha utredet følgende alternativer for ko llunestruktur.!. _ I forbindelse med utredningen skal det gjennomføres folkehøringer ved møter og lignende på en slik måte at befolkningens synspunkter klart ko ller til kjenne og kan hensyntas i den endelige beslutning. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 2 av 12

3 Sak 46/14 Tidligere behandling..... Vedlegg: Veileder for utredning og prosess NY KOMMUNE utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner Kriterier for ny kommunestruktur. Delrapport fra Ekspertutvalget. kommunereformen økonomiske utslag ved kommunesammenslåing, beregningsmodell Bakgrunn for saken: Det er flertall på Stortinget for å gjennomføre en kommunereform. Regjeringen har tatt mål av seg til å få gjennomført alle nødvendige prosesser og vedtak i løpet av stortingsperioden ( ). Stortinget har sluttet seg til målene for reformen, og kommunen er tillagt et utredningsansvar med sikte på å gjennomføre reformen. Saksutredning: l. Mål for reformen Kommunene skal være generalistkommuner som har gode og likeverdige tjenester. Det innebærer at hver kommune skal være i stand til å ivareta alle dagens oppgaver selv. Kommunene skal være i stand til å gjennomføre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Det innebærer at kommunen skal være i stand til å utarbeide planer og gjennomføre tiltak for boligvekst, næringsutvikling, infrastruktur og samferdsel. Kommunen skal være bærekraftige og økonomisk robuste. Det innebærer å ha stabil befolkningsutvikling og god kommuneøkonomi. Kommunene skal styrke lokaldemokratiet. Det innebærer at kommunene i større grad skal kunne styre selv (mindre statlig styring) og ikke ha interkommunale ordninger som ikke er under folkevalgt kontroll. 2. Anbefalinger Kommunene bør ha minst til innbyggere for å sikre god løsning av dagens oppgaver. Senere er dette redusert til minimum innbyggere. Av hensyn til geografiske utfordringer, kan anbefalt innbyggertall fravikes. Det er nå også åpnet for at kommuner faktisk kan ha mindre enn innbyggere. Ny kommunestruktur skal utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Det innebærer å vurdere felles bo-og arbeidsmarked som en kommune. Staten bør redusere detaljstyringen og kommunene bør utvikle ordninger for politisk deltakelse og gode demokratiske arenaer. Det innebærer å finne nye ordninger for å kompensere for sentralisering av politisk makt i de nye og større kommunene. Det kan bety å etablere grendeutvalg og kommunedelsutvalg som gis begrenset myndighet til å avgjøre saker viktig for lokalmiljøet. Side 3 av 12

4 Sak 46/14 3. Tidsakse (løp 2) D e t er d enne fd 1 sa k sen som f i)'j lk esmannen 1 'T roms ser or seg som mes takt ue Sentralt Stortinget Stortinget Fylkesmann Stortinget vedtar vedtar avgir vedtar ny utredningsplikt nye innstilling struktur oppgaver Lokalt Oppstart Vedtak Kommunestyret Fellesmøte Forberedelse Forberedelse lokale om hvem vedtar velge Kommune prosesser man vil sammenslåing kommunenavn -valg utrede og sammen fellesnemnd med, start utredning Ny komm Kommunene skal høsten 2014 ta stilling hvordan sammenslåing skal utredes, og hvilke andre kommuner man skal utrede sammenslåing med. Kommunestyrets vedtak sendes Fylkesmannen etterhvert. Utredningsperioden er satt fra årsskiftet 2014/2015 til våren 2016 I løpet av utredningsperioden skal kommunen legge til rette for innbyggermedvirkning (folkemøter, spørreundersøkelser eller folkeavstemming). Kommunestyret skal vedta sammenslåing (eller ikke) innen sommeren 2016 Kommunens vedtak våren 2016 skal sendes Fylkesmannen. Fylkesmannen tar deretter initiativ til felles kommunestyremøte høsten 2016/våren 2017, for de kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. Felles kommunestyremøte skal bl.a. vedta navn på den nye kommunen og bestemme antall kommunestyrerepresentanter. Videre skal det opprettes en fellesnemnd for den nye kommunen (ofte er formannskapene brukt) som delegeres oppgaver og ansvar for å forberede sammenslåing. 4. U tredningsansvar Det framgår av Stortingets vedtak at kommunene har et utredningsansvar. Regjeringen har med KMD utarbeidet en veileder. Utredningen skal sammen med innbyggermedvirkning gi beslutningsgrunnlag for kommunestyret til å vedta sammenslåing (eller ikke). Veilederen, som kalles Veien mot en ny kommune, følger vedlagt. Det var i utgangspunktet stilt i utsikt at kommuner som ville utrede sammenslåing, skulle kunne søke midler til utredning. Dette er senere endret. Alle kommuner skal utrede, og for de kommuner som vedtar å slå seg sammen, er det stilt i utsikt frie midler som skal kompensere for de engangskostnader sammenslåingen medfører. Det kan eksempelvis være endring av kommunevåpen/logo/brevark, flytting av kontor, anskaffelse av nye dataverktøy, nytt telefonisystem og evt. andre infrastrukturtiltak. Støtten er gradert etter antall kommuner som slår seg sammen, og etter folketall i den nye kommunen. I tillegg stilles det midler til disposisjon for å gjennomføre innbyggermedvirkning, og etter sammenslåing gis det en reformstøtte. Reformstøtten er en engangsstøtte, gradert etter folketall i den nye kommunen. Side 4 av 12

5 Sak46/14 5. O-alternativet I utredningsarbeidet, må det tas med et O-alternativ, det vil si et alternativ som utreder at kommunen består i sin nåværende form. Da det knytter seg stor usikkerhet til hvordan inntektssystemet for kommunene vil bli i framtiden, kan det bli svært vanskelig å vurdere hvordan inntektsutviklingen blir etter 2018 (evt. etter 2020). Signalene tyder på at basistilskudd, småkommunetilskudd og særlige regionale tilskudd kan bli borte. Disse tilskuddene vil trolig bli tatt inn i det generelle innbyggertilskuddet. Det vil i så fall bety at små kommuner vil miste en betydelig andel av inntektene. Det er muligens to vurderinger som må gjøres, a) at inntektssystemet videreføres på dagens nivå, og/eller b) at inndelingstilskuddene blir borte. I kommunereformen pekes det på at sammenslåtte kommune får beholde inndelingstilskuddene i 15 år, for så å få en nedtrapping over 5 år. Det vil da være en slags logikk at kommune som ikke slår seg sammen med noen, mister inndelingstilskuddene relativt raskt. Løp 2 opererer med som startdato for ny kommune. Det vil derfor ikke være utenkelig at for kommuner som ikke slås sammen med andre kommuner, får nedtrapping allerede fra Spørsmål som bør utredes og besvares, er i følge veilederen: D Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? D Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? D Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? D Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? D Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? D Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? D Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? D Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? Side 5 av 12

6 Sak 46/14 6. Ulike sammenslåingsalternativ I tillegg til O-alternativet, er det klare forventninger om at man utreder sammenslåing. Her er det opp til den enkelte kommune å vurdere hvilke(n) kommune(r) man vil utrede sammenslåing med. Regionrådet i Midt-Troms har gitt et signal om at man ser for seg alle 8 kommuner i Midt Troms som ett utredningsalternativ. I forhold til hovedtrekkene i bosetting, næringsliv, pendling og handel i regionen, vil dette være et alternativ som er i tråd med anbefalingen om å etablere kommuner som utgjør en funksjonell enhet i forhold til samfunnsutvikling. Disse 8 kommunene har to viktige knutepunkt felles, Bardufoss flyplass, og Finnsnes havn (hurtigrute, hurtigbåt). Forutsatt at alle, evt. de fleste, kommunene i Midt-Troms regionen er enige, kan dette være et alternativ som bør utredes. Det har i diskusjonen vært reist spørsmål om deling av kommuner. Dersom deling er hensiktsmessig, kan det være en løsning. KMD har fokuset «tegne nytt kommunekart» Det betyr at man står fritt til å vurdere kommunestruktur på tvers av nåværende kommunegrenser. Noen har tatt til orde for å utrede Senja som et alternativ, det vil si å slå sammen Berg, Torsken, Tranøy og halve Lenvik kommune, og la Senja danne de naturlige grensene for den nye kommunen. I forhold til innbyggerantall og funksjonalitet, vil et slikt alternativ ikke være i tråd med de overordnede anbefalingene. Regjeringen har etablert en modell som beskriver befolkningsutvikling, demografi, arbeidsplasser, pendling og kommuneøkonomi. Her kan man slå sammen ulike kommuner og få fram data for den nye kommunen. Modellen er kalt NY KOMMUNE. Eksempler på aktuelle sammenslåingsalternativer følger vedlagt. 7. Organisering Utredningsarbeidet i den enkelte kommune og i de ulike sammenslåingsalternativene, bør organiseres på en hensiktsmessig måte. Utredningen bør ledes av en egen/felles styringsgruppe med god politisk forankring fra de deltakende kommunene, og utredningsarbeidet gjennomføres av arbeidsgrupper med klare mandat. Arbeidsgruppene settes sammen av fagfolk fra de deltakende kommunene. Side 6 av 12

7 Sak46/14 8. Utredningstema Viktige utredningstema i prosessen synes å være a. Økonomiske konsekvenser b. Demografisk utvikling c. Arbeidskraft og næringsliv som til sammen gir et utfordringsbilde I veilederen er det pekt på følgende tema: 8.1 Tjenester: O Hvordan vil den demografiske utviklingen være fram mot 2040? O Hva vil være arbeidskraftsbehovet i de ulike tjenestene framover? O Hvordan vil rekrutteringsmulighetene bli i en større kommune? O Hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing kunne påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet? O Hvordan kan ijenestene organiseres i en større kommune? O Hvilke tjenester vil ha samme lokalisering som tidligere, og hvilke er aktuelle å samlokalisere for å skape sterkere, bedre og mer effektive fagmiljøer? O Hva vil en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tjenestene? O Kan en ved en sammenslåing ivareta flere oppgaver innenfor den nye kommunen og slik redusere de interkommunale samarbeidene? 8.2 Myndighetsutøvelse: O Hvordan blir tilgang til juridisk kompetanse i en ny kommune? O Mulighet for å etablere gode system for egenkontroll? O Saksbehandlingstid som imøtekommer næringslivets krav? 8.3 Samfunnsutvikling: O Hvordan skape attraktive lokalsamfunn? 8.4 Byutvikling: O Hvordan planlegge og realisere helhetlige og effektive løsninger for boligområder, kommunikasjon, næringsliv og tjenestetilbud? 8.5 Stedsutvikling: O Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? O Hvilke fordeler gir færre kommunegrenser i planleggingen av langsiktig og helhetlig utvikling? O Reduserer en sammenslått kommune behovet for interkommunalt plansamarbeid? O Hvordan er inn-og utpendlingsmønsteret i regionene og mellom sammenslåingskandidatene? O Gir sammenslåing bedre kapasitet til å drive innovasjonsarbeid? O I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? O Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunens rolle som utviklingsaktør, og hvilke gevinster vil det være mulig å realisere? Side 7 av 12

8 Sak 46/ Demokrati: O I hvilken grad kan en kommunesammenslåing bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen? O En kommunesammenslåing vil som regel gi færre kommunestyrerepresentanter enn for de tidligere kommunene samlet. Hvilke alternative deltakelsesformer vil være aktuelle for å sikre og videreutvikle det lokalpolitiske engasjementet i en sammenslått kommune? O I hvilken grad er det aktuelt med kommunedelsutvalg og hva slags myndighet og oppgaver kan delegeres til disse? 8.7 Økonomi O Hvordan vil prognoser for framtidig demografiutvikling påvirke kommuneøkonomien? O Har kommunene ulik praksis når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting? O Ligger kommunene i ulike soner for arbeidsgiveravgift og landbrukstilskudd og eventuelle andre statstilskudd og øremerkede tilskudd? O Har noen av kommunene inntekter fra kraftproduksjon? O Vil en framtidig kommune være mer robust når det gjelder framtidige investeringer, f.eks i infrastruktur? O Hvordan vil en kommunesammenslåing utløse behov for infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og harmonisering mellom de gamle kommunene? O Hva vil den nye kommunen motta i reformstøtte og støtte til dekning av engangskostnader? 8.8 Oppsummering: O Innenfor hvilke områder ligger de viktigste gevinstene ved en større kommune? O Hvordan kompletterer kommunen hverandre når det gjelder boliger, arbeidsmarked og næringsliv? O Vil «hverdagsregionen>>, dvs regionen der innbyggere og næringsliv daglig beveger seg, samsvare bedre med den nye kommunegrensen? 9. Innbyggermedvirkning I henhold til Inndelingsloven, er det et krav om at innbyggerne skal informeres og høres når det gjelder spørsmål om kommunesammenslåing. Det er pekt på ulike former for medvirkning: l. Rådgivende folkeavstemming. Anses for å være relativt representativ, men kan bety sterk binding i forhold til at kommunestyret skal ta en selvstendig beslutning 2. Innbyggerundersøkelse, enten i form av telefonintervju, eller ved hjelp av spørreskjema. Førstnevnte gir best representativitet. 3. Utvidede folkehøringer, dvs folkemøter med vekt på debatt/dialog og gruppearbeid 4. Fokusgrupper, møte/intervju med utvalgte grupper (8-10 personer i hver gruppe) 5. Høring, legge forslag ut til offentlig ettersyn og høring Side 8 av 12

9 Sak46/14 Vurdering: Berg kommune må ta stilling til tre viktige forhold: l. sammensetning av styringsgruppe-organisering av arbeidet. 2. avklare hvilke kommuner man vil prioritere i en utredning av ny kommunestruktur 3. Innbyggermedvirkning Nå som departementets veileder foreligger, er det avklart hvilke tema og hva som skal inngå i utredningsarbeidet. I tillegg til de momenter som er nevnt i veilederen, kan det dukke opp problemstillinger rundt f.eks pensjon og pensjonsleverandør, ulike satser for eiendomsskatt og kommunale avgifter, eiendomsforvaltning, gaver og fond. For den interne utredningen, anbefales at man vurderer å etablere en styringsgruppe med bred politisk sammensetning, der også en hovedtillitsvalgt tas med. Her foreslås Formannskapet som utvalg supplert med en av HTV samt HVO Når det gjelder administrative arbeidsgruppe som utarbeider utfordringsbildet for Berg kommune, delegeres dette til rådmannen. Det bør vurderes om denne skal suppleres med noen politikere, for eksempel Ordfører og gruppelederne. Fra administrasjonen bør følgende delta. -rådmann -økonomisjef -Leder levekår. -leder Plan,utvikling og drift -2 hovedtillitsvalgte -hovedverneombud. I tillegg virksomhetslederne ved behov. Mandatet til arbeidsgruppen er å utarbeide et utfordringsbilde i tråd med departementets veileder, basert på to scenarier, og med forutsetning om at man prinsipielt skal se bort fra interkommunale samarbeidsløsninger: a) dagens inntektsnivå videreføres b) dagens inntektsnivå reduseres ved at inndelingstilskuddene reduseres, evt. faller bort, raskere enn for kommuner som slår seg sammen, med en nedtrapping over 5 år allerede fra Dersom det blir aktuelt å opprette styringsgrupper for sammenslåingsalternativer, delegeres til styringsgruppen å oppnevne representanter til denne. Likeså delegeres til rådmannen å oppnevne administrative representanter til interkommunale arbeidsgrupper. Det neste blir å avklare hvilke kommuner/kommunegruppe man vil utrede sammenslåing med. Ett alternativ som regionrådet har påpekt, er alle de 8 kommunene i Midt-Troms, evt. med et par tilgrensende kommuner i sør. Side 9 av 12

10 Sak 46/14 Regionrådet har i møte gjort følgende vedtak (pkt. 3 mot l stemme): l. Utredningsansvaret for å komme videre i prosessen med kommunerefonn ligger hos den enkelte kommune. 2. Regionrådets utgangspunkt er at rådet har ansvar for å bistå til å koordinere arbeidet for regionene kommuner, inkludert mulige samarbeidskommuner mot sør. 3. Utgangspunktet til Midt-Troms regionråd er at hele regionen skal utredes som ett av alternativene, og ber kommunene om å ta stilling til dette. Med utgangspunkt i Finnsnes som regionsenter og handelssenter i Midt-Troms, er hele regionen et alternativ som bør utredes. Rådmannen tillater seg å antyde noen alternative utredningsforslag. 1. l tråd med Regionrådets vedtak. Utrede Midt Troms regionen som et alternativ. 2. Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy 3. Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. 4. Berg som egen kommune, O alternativet. Når det gjelder innbyggennedvirkning, må det tas stilling til om man vil gjennomføre folkemøter, foreta innbyggerundersøkelse eller gjennomføre rådgivende folkeavstemming. I tråd med erfaringer fra andre prosesser, kan det være en ide å starte prosessen med folkemøter, følge opp med høring når utredningene avtegner et utfordringsbilde og man har funnet noen aktuelle kommuner å utrede sammenslåing med, og avslutte med en folkeavstemming når utredningene er ferdige, i forkant av kommunestyrets endelige vedtak. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 10 av 12

11 Ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger i delrapporten "Kriterier for god kommunestruktur" avlevert 31. mars Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinnd l ing. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjene teyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Utvalgets kriterier Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmess ige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier for kommunene: l. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring l O. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Anbefalingene På bakgrunn av kriteriene og gjennomgangen av faglitteratur i utvalgets rapport gir utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: l. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Gjennomgangen viser at fagmiljøene i de minste kommunene må styrkes for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen. For stor ulikhet i hvor gode fagmiljøene er i de ulike kommunene gjør at det blir stor variasjon når det gjelder kvaliteten på de tjenestene innbyggerne i dag mottar. Større kommuner vil redusere konsekvensene av tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel, samt ustabilitet eller tilfeldige variasjoner i fagmiljøenes kompetanse. Fagmiljøer med til trekkelig kapa itet og relevant kompetan e er nødvendig for å ivareta oppgavene innen alle kommunenes fire roller. ærlig de pesialiserte oppgavene innenfor barnevern, PPT og helse trekker i retning av kommuner med l O 000 innbyggere. Kapasiteten innen arealplanlegging trekker i retning av en større! e på l HOD mener arbeidet med miljørettet helsevern krever et befolkningsgrunnlag på For kombinerte legevakter og kommunale akutte døgnenheter ifm samhandlingsreformen, bør minimumsstørrelsen på trolig være mellom og innbyggere. Driften av større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at minstestørrelsen vil være fordelaktig for kvalitetsutviklingen i disse tjenestene. Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en

12 kommunestruktur med en minstestørrelse på IS innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver og utvikle de på en god måte for sine innbyggere, lokalsam ILmnet og næringslivet. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. l byområder skaper kommunestrukturen særskilte utfordringer som gir grunnlag for å anbefale kommunesammenslåinger, selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på IS innbyggere. Byområdene favner om flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Dette gjør at kommunens administrative grenser i liten grad sammenfaller med det funksjonelle området det er nødvendig å se i sammenheng. Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av alle kommunens fire roller. I rapporten er særlig utfordringer for ivaretakelse av samfunnsutviklingsrollen gjennom helhetlige areal- og transportløsninger fremhevet. Her pågår det et utstrakt samarbeid i mange byområder, men erfaringene viser at fordeling av kostnader og gevinster ved befolkni ngs- og næringsutvikling skaper konkurranse og uenighet mellom kommunene. Dette fører til lange prosesser med forsinkede og dårligere løsninger. Dette gjelder både i selve planleggingsfasen, men også i implementeringen av eventuelle regionale eller interkommunale plansamarbeid. l plansamarbeid skal hvert kommunestyre treffe endelig planvedtak for sitt område og vedtakene kan implementeres på ulikt vis. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Ulike indikatorer peker i litt ulik retning når det gjelder kommunestørrelse og demokratiske verdier. Innbyggerne i små kommuner har mer tillit til lokalpolitikere, større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn innbyggerne i store kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store kommuner. Større kommuner legger i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og har oftere ulike medvirkningsordninger. l tillegg stiller flere partier til valg i de største kommunene. Lokalpolitikernes arbeidsbetingelser og folkevalgtrolle må styrkes og videreutvikles i en større kommune. En god folkevalgtopplæring med vekt på blant annet hvordan ta vare på og utnytte det utvidete politiske handlingsrommet, er viktig. Det administrative apparatet i en større kommune vil også få økt kapasitet og en bredere kompetanse som kan forberede politiske saker på en bedre måte. Ved store avstander innenfor den nye kommunen kan det legges til rette for lokal deltakelse ved å opprette lokalutvalg /bydelsutvalg. Innbyggerhøringer og medvirkningsordninger er etablerte ordninger med muligheter for videreutvikling, med sikte på å gi innbyggerne påvirkningsmuligheter. For at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig må den statlige styringen reduseres og baseres på juridisk og økonomisk rammestyring. Utvalget ser at det for kommuner med svært store avstander vil kunne bli en utfordri n g for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Dette vil etter utvalgets oppfatning først og fremst kunne gjelde deler av Finnmark. Utvalget mener at også disse kommunene må foreta en gjennomgang av de enkelte kriteriene. En god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene avstander vil gi for demokratiet. l en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. 2

13 Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess

14 Innhold Forord Innledning Sentrale mål og føringer... Status Et felles framtidig mulighetsbilde Tilråding, informasjon og høring Endelig vedtak om sammenslåing

15 Innledning Dette er en veileder for kommunene i de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettvertøyet NY KOMMUNE. Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. I de fleste fylkene har det vært oppstartsmøter arrangert av fylkesmennene. Flere regionråd har hatt møter der kommunereformen har vært på dags orden. Det har også vært egne rådmannsmøter på tvers av kommuner og fylker. Denne veilederen beskriver prosesser kommunene bør gå gj ennom fo r å vurdere kommunesammenslåing, og gir nyttige råd og tips på veien. Vi går gjennom ulike trinn i prosessen, og omtaler blant annet når kommunen bør ha politisk behandling, involvere innbyggere og frivillige, og kommunikasjon både internt og eksternt. Hvordan prosessen vil arte seg i de ulike regionene, vil avhenge av kompleksiteten i saken, geografi, hvordan kommunegrensene er i dag, om grensejusteringer og delinger er en del av prosessen og om kommunen har tidligere utredninger om sammenslutningsalternativer. Dette er ikke en mal, men en skjematisk fremstilling over trinn komm unen bør gjennom i løpet av prosessen frem til vedtak om sammenslåing i kommunestyret. For noen kommuner vil fasene i prosessen komme i en annen rekkefølge. Kommunene vil ikke finne svar på alle spørsmål i veilederen. En viktig del av jobben blir å supplere informasjonen man får gjennom verktøyene departementet tilbyr med egne data, og ikke minst må kommunene gjøre egne vurderinger og trekke sine konklusjoner basert på funnene i prosessen. Kommunene vil få støtte og bistand fra prosessveiledere hos fylkesmannsembetene. Veilederen vil kunne bli oppdatert underveis i reformløpet. Fylkesmennene kan melde tilbake til departementet om det er særskilte tema kommunene ønsker skal omtales i veilederen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å utarbeide en ny veileder høsten Tema for denne blir prosessen etter vedtak og frem til en ny kommune. 3

16 Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tj enester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene - som alle kommuner må vurdere: l. Tilstrekkelig kapasitet 6. Valgfrihet 2. Relevant kompetanse 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Tilstrekkelig distanse 8. Høy politisk deltakelse 4. Effektiv tj enesteproduksjon 9. Lokal politisk styring 5. Økonomisk soliditet 10. Lokal identitet Her finner du mer om kriteriene rettet mot kommunene (PDF) To løp Kommunene må legge opp til prosesser som gj ør at en kan følge ett av reformens to løp: l. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasj onalt nivå i løpet av vå ren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra l. januar

17 Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter /tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Eksempel på kongelig resolusjon 2. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Sto rtinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fa ttes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn en kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Prosessveiledere hos Fylkesmannen Kommunene vil få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Forslag til nye oppgaver våren 2015 Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vi l det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Mer om sentrale føringer: Meldingsdelen om kommunereform i Kommuneproposisjonen (PDF) Kapittel4 i Innstillingen fra Kommunal og forvaltningskomiteen (PDF) Ekspertutvalgets rapport (PDF) 5

18 Status Dagens kommuner er svært ulike og har ulike utfordringer. Noen kommuner opplever nedgang i folketall og arbeidsplasser, mens andre kommuner har utfordringer knyttet til stor befolkningsvekst og sammenvokste tettsteder. Om kommunen ser på endringer i kommunestrukturen som en del av en framtidig utviklingsstrategi med mål om å blir en attraktiv kommune både for innbyggere og næringsliv, kan det gi grunnlag for gode og fruktbare diskusjoner. Flere kommuner har denne høsten satt kommunereformen på dagsorden i kommunestyremøtet fo r å drøfte hvo rdan de skal arbeide med reformen. Hva er status i din kommune? En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag- både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne- for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke bare en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred demokratisk prosess. Bruk verktøyet NY KOMMUNE for å få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Her må du ha følge av minst en nabokommune for å få ut egne data. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. TIPS: Bruk kommuneplanen i dette arbeidet, og suppler med tilgjengelig statistikk (fylkesmannens kommunebilder, statistikk og oversikter fra planavdelingen i fylkeskommunene, kart på internett og KOSTRA). Kommuner som deltar i Utviklingsprogrammet for byregioner har for eksempel allerede gjennomført kartlegginger som belyser flere av disse problemstillingene. Det kan være aktuelt å supplere tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av: Kapasitet, kompetanse og rekruttering- særlig innen spesialiserte tj enester Hvor mange tj enester er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med 6

19 Eksempel på spørsmål en kan gå nærmere inn på for å kartlegge status innenfor kommunens fire roller: Tjenesteyter Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gj ennom statlige tilsyn? l hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Samfunnsutvtkler Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet? Hvordan er situasj onen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? I hvilken grad evner kommunen å gj ennomføre vedtak i plan- og utbyggingsaker? Demokratisk arena Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasj ementet? Hvordan drives lokalpolitisk styring- overordnet styring eller detalj styring? Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? 7

20 Overordnede spørsmål som kan være aktuelle for diskusjon i kommunestyret: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommu ner fo r å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? I denne prosessen bør kommunen også vurdere om det er behov fo r å gjøre noe med uhensiktsmessige grenser. Endringer i befolknings- og utbyggingsmønster kan medføre at dagens kommunegrenser er blitt utdatert. Det er ønskelig at uhensiktsmessige grenser blir behandlet som en del av kommunereformen, og at dette inngår i de sclmme prosessene. Det vil være ulike grader av uhensiktsmessighet - fra relativt ukompliserte grensej usteringer, til mer omfattende kommunedelinger hvor de ulike delene blir slått sammen med andre nabokommuner. Prosessene må være relativt samkjørte for at departementet skal kunne behandle disse sakene i samme løp. Involvering gjennom hele prosessen Involverende prosesser er viktig for å utvikle tillit, gj ensidig fo rståelse, identitet, eierskap og felles engasjement fo r framtidig utvikling. For å få en god prosess mh den forankres både i kommunestyret, blant medarbeiderne og i befolkningen. Det er viktig at kommunepolitikerne ansvarliggjøres og at innbyggerne involveres gjennom alle faser i prosessen. Flere kommuner har gode erfaringer med å involvere innbyggere, lag og organisasjoner, samt næringsliv tidlig i prosessen. Dette vil gi god kunnskap om hvilke synspunkter som gjør seg gjeldende og hva ulike grupper er opptatt av. Forsøk særlig å trekke med og engasjere ungdommen i denne prosessen. Ha også en egen vurdering av hvilken fo rm det skal skje i. Spørsmål kommunen kan stille til innbyggerne er blant annet: Hvilke forventninger er det til det framtidige tj enestetilbudet? Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling? Hva er viktig å ta med videre (tjenester) i en ny kommune? Hva er du mest redd for å miste i en ny kommune? 8

21 Hvilke kommuner kan være aktuelle sammenslåingspartnere, og gjelder dette hele eller deler av kommunen? Hvilke kvaliteter bør kommunen ha for at det skal være et attraktivt sted i framtiden? Involvering kan skje på mange forskjellige måter. Les mer om ulike medvirknings ordninger (PDF). Det kan arrangeres folkemøter, innbyggerpanel eller gjennomføres innbyggerundersøkelser. Eksempel på innbyggerundersøkels på nett fra Mosvik og Inderøy (PDF) Eksempel på innbyggerundersøkelse per telefon fra Ryfylke (PDF) Synspunkter og tilbakemeldinger fra innbyggerne bør synliggj øres gj ennom det videre arbeidet, og vil være viktig når kommunen senere utarbeider en intensjonsplan f'or en framtidig sammenslåing. Hvem er aktuelle partnere? Samtidig og i etterkant av at kommunen kartlegger status og utfordringer i egen kommune, starter også arbeidet med å klarlegge hvilke sammenslåingsalternativer som kan være aktuelle å se nærmere på. Bruk NY KOMMUNE til dette formålet. For mange kommuner vil dette være mer eller mindre gitt, mens andre kommuner også vil involvere innbyggerne i dette spørsmålet, jf. over. Ut fra en vurdering av status for kommunen, bør kommunestyret gjøre vedtak om hvilke sammenslåingsalternativer man skal gå videre med. Her bør en være nøktern med hensyn til hvor mange alternativ en skal vurdere, dvs. hvilke alternativ som er realistiske. Lag mulighetsbilder Når kommunestyret fatter beslutning om hvilke alternativer man skal gå videre med, er det også viktig at kommunestyret har klare oppfatninger om hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå: Er det for å få bedre tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Få en bedre infrastruktur i regionen? Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er viktig at kommunene er klar over egne sterke og svake sider når en velger sammenslåingspartnere. Dette gjør det lettere å gå inn i en vurdering av hvordan en kan bli sterkere sammen. 9

22 Kommuner som har gj ennomført kommunesammenslåinger har greid å sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling fo r hele den nye kommunen. Her må en gå tilbake og se hvilke innspill innbyggere, næringslivet og frivillige har gitt ti dligere. Jo flere vanskelige spørsmål som kan avklares tidlig i prosessen, desto bedre. Innbyggerne må få så klare svar som mulig på de spørsmålene de har om hvorda n den nye kommunen vil se ut. Folk vil vite hva som skjer med sitt lokalmiljø og sitt nærområde. Hva skjer med skolen, og med kulturhuset? Ved sammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy kom innbyggernes ønsker fram gj ennom folkemøter og spørreundersøkelse. Dette bidro til å avklare spørsmål som innbyggerne var spesielt opptatt av. Innbyggernes ønsker ble tatt hensyn til i en avtale mellom kommunene, og dette kan ha vært avgjørende fo r utfallet av prosessen. Innbyggerne er ofte opptatt av hva som skjer med det «gamle» kommunesenteret. l flere av de frivillige sammenslåingene er det blitt satset spesielt på stedsutvikling i det «gamle» kommunesenteret, og tjenester for hele den nye kommunen er blitt samlokalisert her. Lag en framdriftsplan Forankring og kommunikasj on er erfaringsmessig viktige suksessfaktorer. Kommunene bør tidlig lage en overordnet framdriftsplan som kan justeres underveis. Framdriftsplanen bør inneholde en kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen bør sikre god kommunikasjon gjennom hele prosessen, både med ansatte og innbyggerne. Kommuner som vurderer sammenslåing, bør bli enige om et likt kommunikasjonsopplegg, slik at alle involveres på samme måte. Hvordan kommunen legger opp den videre prosessen, vil være avhengig av hvor mange alternativer kommunestyret vil gå videre med. Er det bare ett eller to alternativer som er aktuelle, kan en allerede på dette tidspunktet involvere ansatte, lag og organisasjoner med mer, og etablere ulike prosjekter i det videre arbeidet. En kan opprette prosjektgrupper bl.a. for å se på hvordan tj enestene kan organiseres, hvordan lokaldemokratiet kan organiseres på en best mulig måte. Det er viktig å kartlegge hvilke interesser som ka n bli berørt av en sammenslåing, fo r eksempel samisk forvaltningsområde, nynorsk og Kirkelig fellesråd. lo

23 Et felles fra mtidig mulighetsbilde Aktuelle sammenslåingskommuner må organisere arbeidet på en slik måte at en få r dekket alle områder som blir viktige for kommunene i det videre arbeidet. Hovedoppgaven blir å presentere temaer som skal gi innbyggeren og politikerne et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere hvilke muligheter sammenslåingsalternativene gir. Vurder om ansatte og eventuelt frivillige ressurser skal involveres i arbeidet. Identitet er ofte et spørsmål i diskusjonen om kommunestruktur. Her er det viktig å kartlegge hva en har felles, som for eksempel lokalaviser, idrettslag, handelssenter, og skoler. Erfaringer viser at ny identitet kan bygges uten at dette går på bekostning av innbyggernes identitet til lokalsamfunnet de bor i. En rettesnor for kommunene når de skal vurdere de ulike områdene vil være kriteriene for go d kommunestruktur (PDF), de nasjonale målene fo r reformen og de lokale målene. Tjenester Noen spørsmål som det kan være aktuelt å vurdere, blant annet ved hjelp av NY KOMMUNE, kan være: Hvordan vil den demografiske utvikling være fram mot 2040? Hva vil være arbeidskraftbehovet i de ulike tjenestene framover? Hvordan vil rekrutteringsmulighetene bli i en større kommune? Hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing kunne påvirke dybde og bredde i tj enestetilbudet? Hvordan kan tj enestene organiseres i en større kommune? Hvilke tj enester vil ha samme lokalisering som tidligere, og hvilke er aktuelle å samlokalisere for å skape sterkere, bedre og mer effektive fagmiljøer? Hva vil en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tj enestene? Kan en ved en sammenslåing ivareta flere oppgaver innenfor den nye kommunen og slik redusere de interkommunale samarbeidene? Oppsummering og vurdering av tj enestene med hensyn til kvalitet, kompetanse, tilgj engelighet rekruttering, stordriftsfordeler, effektivisering, jf. kriterier og mål. Myndighetsutøvelse Følgende spørsmål kan være av spesiell interesse å avklare når det gjelder myndighetsutøvelse: Hvordan blir tilgang til juridisk kompetanse i en ny kommune? Mulighet for å etablere gode system fo r egenkontroll Saksbehandlingstid som imøtekommer næringslivets krav 11

24 Oppsummering og vurdering - hvordan kan rettsikkerheten bedres i en større kommune? Hvilke muligheter har en ny kommune for å etablere system for egen kontroll som kan redusere statlig tilsyn? Samfunnsutvikling Det er vanlig å legge en bred definisjon av samfunnsutvikling til grunn i analyser av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste fo rstand. Kort sagt - hvo rdan skape attraktive lokalsamfunn. Byutvikling I vekstkommuner, hvor tettstedgrenser og pendlingssoner i økende grad sprer seg på tvers av kommunegrensene, vanskeliggj ør dette planlegging og realisering av helhetlige, effektive og framtidsrettede løsninger når det gjelder både boligområder, kommunikasjon/infrastruktur, næringsområder og tj enestetilbud. Les mer om utfordringer i byområder (P DF). Stedsu tvikling Små kommuner kan ha utfordringer med å fylle den rollen som kreves i et aktivt samfunnsutviklingsarbeid. Arbeid for innovasjon, næringsutvikling, stedsutvikling og økt attraktivitet krever både kompetanse, kapasitet og evne til å etablere møteplasser, partnerskap og samhandling med et bredt speker av aktører på ulike nivåer. Les mer om kommunesammenslåing og stedsutvikling (PDF). Aktuelle spørsmål å vurdere: Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Hvilke fordeler gir færre kommunegrenser i planleggingen av en langsiktig og helhetlig utvikling? Reduserer en sammenslått kommune behovet for interkommunalt plansamarbeid? Hvordan er inn- og utpendlingsmønsteret i regionene og mellom sammenslåingskandidatene? Gir sammenslåing bedre kapasitet til å drive innovasjonarbeid? l hvilken grad er det fo rskjeller mellom ko mmunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsaktør, og hvilke gevinster vil det være mulig å realisere? 12

25 Erfaringene fra de gj ennomførte kommunesammenslåingene viser at rollen som samfunnsutvikler er viktig. I alle kommuner som har slått seg sammen, er vurderingen at sammenslåing kan være gunstig i forhold til framtidig nærings utvikling, sysselsetting og bosetting. Demokrati Aktuelle spørsmål for å belyse lokaldemokratiet: I hvilken grad kan en kommunesammenslåing bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen? En kommunesammenslåing vil som regel gi færre kommunestyrerepresentanter enn for de tidligere kommunene samlet. Hvilke alternative deltakelsesformer vil være aktuelle for å sikre og videreutvikle det lokalpolitiske engasjementet i en sammenslått kommune? I hvilken grad er det aktuelt med kommunedelsutvalg og hva slags myndighet og oppgaver kan delegeres til disse? Oppsummering og vurdering - hvordan kan alle del er i den nye kommunen sikres påvirkning og innflytelse? Økonomi Spørsmål som det kan være aktuelt å avklare når det gj elder økonomi kan være: Hvordan vil prognoser for framtidig demografi utvikling påvirke kommuneøkonomien? Har kommunene ulik praksis når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting? Ligger kommunene i ulike soner fo r arbeidsgiveravgift og landbrukstilskl1 dd og eventuelle andre statstilskudd og øremerkede tilskudd? Har noen av kommunene inntekter fra kraftproduksjon? Vil en framtidig kommune være mer robust når det gj elder framtidige investeringer, f.eks i infrastruktur? Hvordan vil en kommunesammenslåing utløse behov for infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og harmonisering mellom de gamle kommunene? Hva vil den nye kommunen motta i reformstøtte og støtte til dekning av engangskostnader? Oppsummering og vurdering - innenfor hvilke områder ligger de viktigste gevinstene ved en større kommune? Hvordan kompletterer kommunene hverandre når det gj elder boliger, arbeidsmarked og næringsliv? Vil "hverdagsregionen", dvs. regionen der innbyggere og næringsliv daglig beveger seg, samsvare bedre med den nye kommunegrensen? 13

26 Tilråding, informasjon og høring Vil den nye kommunen bli mer attraktiv for innbyggere og næringsliv? Rådmennene i de aktuelle kommunene bør koordinere seg og forberede en sak til sine kommunestyrer som oppsummerer prosessen og gir tilrådning om sammenslåingsalternativ. Kommunestyret fatter vedtak om sammenslåingsalternativ og veien videre. Kommunestyret må også gj øre vedtak om hvordan innbyggerne skal informeres og høres jf. Inndelingslova 10. Kommuner vedtar videre prosess, og får kroner i støtte til informasjon og folkehøring fra departementet. Som grunnlag for høring bør kommunestyret vurdere om de skal lage en felles intensjonsavtale. Det er viktig at denne avtalen avklares og forankres i alle kommunestyrene. Eksempel på hvordan man lage r intensjonsavtaler og eksempler på avta l e r (PDI') Mange kommuner har gode erfaringer med å lage en informasjonsplan om hvordan man skal presentere fordeler og ulemper ved å bli en større kommune. De viktigste konklusjonene må synliggjøres (gjerne i en intensjonsavtale) og fo rmidles gj ennom ulike kanaler (media, ungdomsråd/skoler, eldreråd, møter, kommunenes nettsider). Folkemøter kan være gode arenaer for innspill, synspunkter og kommentarer, og kan i enkelte tilfeller også være en god høringsarena. Det er opp til hvert kommunestyre å avgjøre hvilken høringsform kommunen skal benytte. Les mer om ulike høringsformer (PDF) Departementet vil komme tilbake med et opplegg for innbyggerundersøkelse som kommunene kan velge å bruke i høringen av innbyggerne. Politikerne må formulere konkrete mål for sammenslåingen. En intensj onsavtale som kan si noe om fordeling av tj enestesteder, hvordan en kan unytte ressursene bedre, hvordan en sammen kan stå bedre rustet til å møte framtidens krav og forventinger. 14

27 Endelig vedtak om sammenslåing Kommuner som ønsker å slå seg sammen må gjøre to vedtak: 1. Vedtak om at kommunene ønsker å slå seg sammen. Et slikt vedtak kan være relativt kortfattet, men må være kl art og tydelig på at kommunene ønsker å slå seg sammen. Etter at kommunene har fattet vedtak om at de ønsker å slå seg sammen, skal fylkesmannen i samråd med departementet, kalle inn til felles kommunestyremøte. Det fremgår av inndelingslova 25 hvilke punker som skal drøftes på fellesmøtet: a) forslag til navn på den nye kommunen eller det nye fylket b) antall medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkesti nget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fe llesnemnd etter 26 i denne loven d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnden e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. 2. Etter at punktene i 25, og eventuelt andre spørsmål er diskutert i fellesmøte, skal de enkelte kommunestyrene stadfeste enigheten i nye kommunestyrevedtak. Disse vedtakene vil være grunnlaget fo r en statlig beslutning om sammenslåing. Eksempel på en kongelig resolusjo n. Det trenger ikke forsinke prosessene at kommunestyrene må ha to vedtak samt felles kommunestyremøte. I forbindelse med sammenslåingen av Mosvik og Inderøy ble hele løpet gj ennomført samme dag. Begge kommunestyrene fattet likelydende vedtak om sammenslåing 14. juni Fylkesmannen hadde, under forutsetning av positive vedtak, innkalt til felles kommunestyremøte samme dag. På møtet ble punktene i 25 diskutert. Etter felles kommunestyremøte fattet begge kommunestyrene samme dag likelydende vedtak i henhold til punktene i 25. Lenke til vedtak fra Inderøy/Mosvik (PDF) Lenke til vedtak fra Harstad/Bjarkøy fpdf) 15

28 16

29 KOMMUNAL 0(, MODERNISER! NGSDfPA!!'l f. M f.nt ET RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKN ING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY MALSELV BARDU Fremskrivninger 2020 SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY MALSELV BARDU SAMLET BERG

30 TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY M A LSELV BARDU Aldersgrupper Framskrevet utvikling med fem aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ U SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY MALSELV BARDU o - 5 år< 6 19 år 20 - BUr å : :.: :, r, : ).1." f j : -. l SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY MALSELV BARDU SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK

31 SØRREISA DYRØY MÅLSELV BARDU Innbyggere år per innbyggere 80 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage SAMLET 11 '7 11,4. ' '. ' ;, ''l 6,2 BERG 9, TORSKEN 7,0 6,4 3,6 TRANØY 7,6 6,8 4,2 LENVIK 13,0 12,5 6,7 SØRREISA 14,1 13,1 6,1 DYRØY 7,9 7,4 3,3 MÅLSELV 11,9 12,1 6,8 BARDU 12,3 12,3 6,7 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og l beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tj enestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 ( Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ... ', SAMLET 25,7 24,0 24,8 BERG 25,0 31,2 30,9 TORSKEN 28,2 29,9 38,0 TRANØY 21,O 19,3 22,8 LENVIK 27,9 25,5 26,0 SØRREISA 23,3 21, DYRØY 19,3 16,1 21,4 MÅLSELV 22,9 22,7 23,4 BARDU 29,7 24,3 24,4 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. 2040

32 SAMLET 27,6 26,5 BERG 26,7 27,6 27,9 33,1 TORSKEN 46,4 49,0 TRANØY 27,9 33,5 LENVIK 27,4 27,0 70,2 34,2 27,0 SØRREISA 23,3 20,7 DYRØY 23,8 25,8 MALSELV 28,4 24,9 BARDU 28,0 26,4 21,6 25,7 28,6 26,5 Pleie og omsorg Estimert fra mtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger ar. SAMLET 60,3 62,7 BERG 78,4 77,2 1 l...,... 'l.... l ; ' l' i l. l.. ': ::; t - :- :; 89,1 119,2 TORSKEN 121,0 132,2 TRANØY 93,1 109,4 204,7 143,9 LENVIK 60,4 62,8 SØRREISA 44,1 47,6 88,4 78,3 DYRØY 89,3 95,0 149,9 M A LSELV 54,7 56,8 80,7 BARDU 46,2 45,8 65,5 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 201 O og Tall fra SSB SAMLET 42% BERG 37% TORSKEN 39% TRANØY 41% 58 o/o 63% 61% 59% LENVIK 32% 68% SØRREISA 48% 52% DYRØY 47% 53% MALSELV 47% 53% BARDU 59% 41% 2010 SAMLET 44% 56% BERG 34% 66%

33 TORSKEN 36% 64% TRANØY 43% 57% LENVIK 35% 65% SØRREISA 50% 50% DYRØY 50% 50% MÅLSELV 50% 50% BARDU 62% 38% 2013 SAMLET 46% 54% BERG 28% 72% TORSKEN 43% 57% TRANØY 40% 60% LENVIK 36% 64% SØRREISA 54% 46% DYRØY 52% 48% MÅLSELV 51% 49% BARDU 65% 35% Næringssammensetning Tabellen viser prosentandelen sysselsatte i de ulike næringene i kommunene i Tall fra SSB. SAMLET 5% SJ:KIJ!ll 17% l1 '" r t ' l&,.,, -r-,,' l'(c 78% BERG 9% 40% 50% TORSKEN 16% 27% 57% TRANØY 32% 12% 56% LENVIK 4% 18% 78% SØRREISA 4% 17% 80% DYRØY 8% 22% 70% MÅLSELV 2% 18% 79% BARDU 3% 6% 91% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. lnnpe ndling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). l kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de sorn pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling

34 SAMLET Tromsø Oslo 89 Harstad Bals ord Narvik 694 BERG Lenvik 23 Tromsø 4 Rakkestad Målselv 3 3 Sørreisa 21 TORSKEN Lenvik Karlsøy Tromsø Tranøy Narvik TRANØY Lenvik 23 Tromsø 11 Målselv Harstad 9 5 Berg 45 LENVIK Tromsø Målselv 100 Sørreisa Tranøy Oslo 399 SØRREISA Lenvik Målselv Tromsø Dyrøy Oslo DYRØY Sørreisa Tromsø 30 Lenvik Salangen Målselv 74 MALSELV Lenvik Tromsø 97 Bardu 43 Balsfjord 35 Oslo 169 BARDU Målselv Tromsø Salangen Lenvik Oslo lnnpendling '.. ' ' : ' f.. ;,.. "" SAMLET Tromsø Balsfjord Salangen Harstad Lav a ngen BERG Lenvik Tromsø Dyrøy Tranøy Torsken TORSKEN Lenvik Tromsø Berg Harstad Skedsmo TRANØY Lenvik Tromsø Lebesby Gamvik Torsken LENVIK Sørreisa Tranøy Målselv Tromsø Salangen SØRREISA Lenvik Dyrøy Målselv Tromsø Ha1stad DYRØY Sørreisa Salangen Lenvik Ringerike Malselv MALSELV Bardu Lenvik Sørreisa 117 Balsfjord 51 Troms0 179 BARDU Målselv Salangen Tromsø Lavangen Sørrersa KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avd rag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er hentet fra KOSTRA SAMLET 1, 0% 80, 5%

35 BERG 7,6 % 60,6 % TORSKEN 4,0 % 68,9 % TRANØY 0,7 % 63,4 % LENVIK 0,0 % 89,8 % SØRREISA 2,0 % 85.2 % DYRØY 2,4 % 76,0 % MALSELV 0,3 % 72,6 % BARDU 1,0% 81,7 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA SAMLET kr 93 BERG kr 115 TORSKEN kr 125 kr kr kr TRANØY kr 111 LENVIK kr 90 kr kr SØRREISA kr 79 DYRØY kr 116 kr kr MALSELV kr 89 BARDU kr 93 kr kr Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Noen kommuner vises med verdien O. Dette skyldes enten at kommunen ikke har el akkumulert underskudd, eller at de ikke har rapportert inn tall i KOSTRA. SAMLET kr ' T' ol-c,... - ' '. "'J. l' -...,, kr BERG kr O kr O TORSKEN kr -20 kr TRANØY kr O kr -229 LENVIK kr -1 kr SØRREISA kr O kr O DYRØY kr O kr O MALSELV kr O kr O BARDU kr O kr O Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenl S økonomiske reserver.. Tallene vises i kroner, som sum for kommunen eller per innbygger.

36 Tallene er hentet fra KOSTRA SAMLET kr 2 - J,"! : '. l 1. ' '.;}'11. kr BERG kr 15 kr TORSKEN kr O kr 94 TRANØY kr O kr 133 LENVIK kr 1 SØRREISA kr 4 DYRØY kr 12 kr kr kr MALSELV kr 1 kr BARDU kr 5 kr Arbeidsg iveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (20 14) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer foruts1gbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknads prosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reform støtte fra staten. Utbetalingen blir gill uten yller1igere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reform støtten vil bli tildelt eller en standardisert modell. kr lnndelingstilskudd lnndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS SIN BEREGNINGSMODELL ( ks. no/pagefiles/621 65/Bereg nings modell %20 Ny%20kom muneinndeling %20inntil%207%20kommuner%20-%20revidert.xlsx? epslanguage=no) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: l Organisasjonsnr E-post: postmottak@kmd.dep.no

37 KOM MUNAl- OG M ODf.RNJSERI NG SD El' AR'l MEN rn --..._.- N RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgl ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY Fremskrivninger 2020 SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA DYRØY SAMLET BERG TORSKEN TRANØY LENVIK SØRREISA