Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet
|
|
- Astrid Emma Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine? ARTIKKEL SIST ENDRET: Organisering av tentamen og skrivedager Mange skoler avvikler tradisjonelle tentamensdager i norsk, matematikk og engelsk. Lærerne ved Lillesand ungdomsskole stilte seg spørsmålet: Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine? På en ressurslærersamling i pulje 1 delte lærerne fra Lillesand skole sine erfaringer med en ny tentamensmodell. Her kan du lese mer om hvordan skolen gjennom skolebasert kompetanseutvikling og i lys av forskning, endret praksis for å kunne gi elevene tett oppfølging og underveisvurdering også i en tentamenssituasjon. Modellen som beskrives kan brukes i lignende prøvesituasjoner, for eksempel i matematikk og engelsk. Lillesand ungdomsskole er en ungdomsskole i Aust-Agder fylke. Det er om lag 360 elever ved skolen fordelt på tolv klasser fire klasser på hvert trinn (8., 9. og 10.trinn). Bakgrunn for ny tentamensordning Våren 2013 deltok norskseksjonen ved skolen på kurset Lesing og læring i ungdomsskole og videregående skole i regi av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Kurset bidro til refleksjoner rundt hvorvidt vurderingspraksisen ved skolen bidro til å støtte elevene underveis i skriveprosessene. Det var bred enighet om at responsen måtte gis til elevene før de er ferdige med tekstene sine. Spørsmål lærerne i den forbindelse stilte seg var: Side 1 av 6
2 Hvorfor organiserer vi tentamen og skrivedager slik vi gjør? Hvorfor lar vi elevene skrive en hel dag før vi så retter tekstene og gir elevene en tilbakemelding med karakter? Hvorfor legger vi ikke til rette for at elevene skal få mulighet til å endre tekstene sine ut i fra de rådene de får? Norsknettverket jobbet videre med disse spørsmålene med støtte i forskning og erfaringer fra andre prosjekter. Prinsippene for vurdering for læring fungerte som en rettesnor for prosjektet: Her finner du prinsippene for vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Artikkelen "Fem teser om funksjonell respons på elevtekster" av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen, bidro med viktig kunnskap om nyere vurderingsforskning. Her ligger artikkelen om funskjonell respons (pdf - skrivesenteret.no) 1 I artikkelen gir forfatterne følgende råd for hvordan man kan gi læringsfremmende respons på elevtekster: 1. Respons må gis underveis i skriveprosessen. Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med. Respons må komme mens eleven er i læringsprosessen, og derfor bør læreren etterstrebe å være «tett på» elevene og veilede dem underveis i skriveprosessen. 2. Respons må være selektiv. Læreren som kvalifisert leser er i stand til å identifisere alle feil og mangler ved en elevtekst, men vi må skille mellom det vi faktisk ser i elevteksten og det vi kommuniserer videre til elevene. Vi kan ikke gi elevene hele diagnosen, men tilpasse tilbakemeldingene våre på en slik måte at elevene kan nyttiggjøre seg dem. Derfor må vi gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle. Det handler om å finne tekstens vekstpotensial, der vi balanserer positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstområdene. 3. Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver. Denne tesen oppfordrer responsgiver til å gå i dialog med eleven om tekstens kvaliteter og forbedringspotensial. Dette kan gjøres ved å stille spørsmål til teksten: Hva mener du her? Kan du se 2 Side 2 av 6
3 saken fra flere sider? Responsgiver skal ikke ta kontroll over teksten, men heller forsøke å få tak i elevens prosjekt: Hva er det eleven prøver å få til? Hva ønsker han/hun å formidle? Ved å gå i dialog med eleven om teksten, kan en unngå å frata eleven eierskapet til teksten. 4. Respons må motivere for revidering av elevteksten. Det ligger et viktig holdningsskapende arbeid til grunn for at elevene ikke skal oppleve bearbeiding som straff. Gjennom responsarbeid vil elevene få en erfaring med og en forståelse for at alle tekster kan forbedres. Underveisvurdering er en tilbakemelding på en tekst i prosess, og elevene må få erfare at gjennom responsarbeid kan de videreutvikle tekstene sine. Dette har konsekvenser for hva vi velger å vektlegge i en underveisvurdering. En lærer som kun fungerer som korrekturleser i denne fasen, kan dempe elevens skriveglede. 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende. Flere studier på lærerrespons viser at elevene ofte ikke forstår kommentarene læreren gir. Kommentarene må være konkrete, og gi retning for hvordan eleven kan forbedre teksten sin. For eksempel er margkommentarer ofte mer effektive enn sluttkommentarer fordi det er lettere for elevene å se hvilke konkrete tekstdeler kommentarene er knyttet til. Omlegging til ny organisering av tentamen og skriveøkter. Som et resultat av prosessen lærerne var inne i, ønsket de å prøve ut en ny organisering av tentamen. Tabellen under viser hvordan de valgte å organisere norsktentamen slik at elevene kunne få respons underveis. MANDAG TIRSDAG ONSDAG : Tentamen i norsk Muntlig tilbakemelding fra lærer på førsteutkast : Tentamen i norsk : Muntlig tilbakemelding fra lærer på førsteutkast Arbeid og revisjon av teksten etter tilbakemelding. Skolen har også prøvd å la tentamensmodellen strekke seg over ei skoleuke der første økt legges på mandag og siste økt på fredag. Dette gir større fleksibilitet for når veiledningen kan skje. Denne tentamensmodellen forutsetter frikjøp av norsklærerne fra annen undervisning de dagene tentamen pågår. Det er ulike måter å organisere dette på. Blant annet har skolen gode erfaringer med å legge en fagdag i et annet fag enn norsk midt i tentamensuka. Den frikjøpte tiden bruker lærerne til å gi elevene muntlig underveisvurdering på elevenes førsteutkast. I denne modellen får elevene minutter individuell underveisvurdering. Side 3 av 6
4 I første del av tentamen blir elevene bedt om å skrive en egenvurdering av tekstutkastet og en leserbestilling til læreren om hva de trenger av veiledning. Leserbestillingen gir fokus for veiledningen og bidrar til at veiledningstiden blir utnyttet effektivt. Når elevene utarbeider sine egne bestillinger, sirkler de inn hva de ønsker tilbakemeldinger på, og dette elevinitiativet gjør det lettere for læreren å komme elevperspektivet i møte. Når elevene har fått god underveisvurdering, der eleven tydelig vet hva han kan gjøre for å utvikle teksten sin, kreves det ofte kun en kort kommentar på sluttproduktet. Evaluering av prosjektet Etter å ha prøvd ut den nye tentamensmodellen gjennom et skoleår, har lærerne gjort seg følgende erfaringer: Vurderingskriterier må utarbeides i forkant av skriveoppgaver/skriveøkter. Disse skal ta utgangspunkt i læringsmålene som er nedfelt i halvårsplaner og lokal læreplan, og kriteriene skal være utgangspunkt for responsen lærerne gir til elevtekstene. Responsen som gis under underveis i tentamen innledes ved at læreren leser teksten der og da sammen med eleven. Underveis i lesingen er læreren i dialog med eleven slik at spørsmål og eventuelle uklarheter kan avklares. Det er tekstens vekstpotensial og elevens prosjekt som vektlegges. Språklige feil indikeres i margen. Den nye tentamensordningen gjennomføres både ved sidemål- og hovedmålstentamen. Elevene vurderer eget arbeid i for- og etterkant av veiledningen, og etter at de har bearbeidet teksten. Underveisvurdering og sluttvurdering holdes fra hverandre ved at respons og karakter gis på ulike tidspunkt respons underveis og karakter til slutt. Underveisvurderingen bør dokumenteres, for eksempel ved å ta kopi av tekst og respons. Dersom elevene leverer teksten på skolens læringsplattform, er dokumentasjonen allerede arkivert. Det skal gis to, maks tre, framovermeldinger jf. prinsippet om at responsen bør være selektiv. Elevene har ikke anledning til å ta med tekstene hjem. Lærer oppbevarer tekstene fram til bearbeidingsdagen. Skolens læringsplattform stenges mellom skriveøktene. Når elevene har levert inn det endelige utkastet, gis karakteren og en kort skriftlig vurdering til eleven via skolens læringsplattform. Vurderingen skal peke på områder som kan overføres til neste skrivesituasjon. Tentamensordningen er jevnlig oppe til evaluering i fagnettverket med sikte på å videreutvikle ordningen. Også engelsk og matematikk gir nå underveisvurdering på tentamen, men med en annen organisering enn i norsk. Side 4 av 6
5 Elevenes tilbakemeldinger Dette sa elevene på 9. trinn om den nye tentamensordningen: Jeg er veldig fornøyd med å få tilbakemelding for da vet jeg hva jeg må jobbe mer med, og man vet sirka hvor man ligger. Jeg lærte mye mer av det enn jeg ellers hadde gjort, hvis jeg ikke hadde fått tilbakemelding. Jeg var veldig fornøyd med tilbakemelding i skriveprosessen. Det var nyttig og lærerikt. Jeg likte det fordi jeg kunne gjøre noe med feilene mine og være mer bevisst på hva jeg måtte jobbe med i de siste avsnittene. Jeg syns det var veldig godt å få en tilbakemelding i skriveprosessen. Det var veldig nyttig, og jeg fikk på en måte sett teksten min på en annen side. Jeg fikk masse ideer til teksten min og var mye bedre forberedt til skriveprosessen på onsdagen. Jeg syntes det var veldig nyttig å få tilbakemelding midt i skriveprosessen, fordi da finner man ut hva teksten mangler, hva man gjør feil og da er det lettere å lære feilene. Det ville ikke vært lett hvis man bare fikk karakteren tilbake uten at noen sa hva vi må forbedre oss på, da hadde vi ikke lært noe Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang. Mens nå er det bare en to dagers mellomrom og da husker man alt som man måtte jobbe med. Og kan få et bedre resultat.. Jeg synes det å få tilbake melding er veldig positivt. Det er veldig nyttig fordi jeg får hørt teksten høyt, og da hører jeg mange av mine egne feil. Nyttig er det også fordi jeg får høre hva som er bra, som jeg må fortsette med, og hva som kan forbedres. Det er også veldig deilig å få en pause fra teksten, for jeg ser ikke alltid mine egne feil etter å ha stirret på samme tekst i 3 timer. Side 5 av 6
6 Det var veldig greit å ha tilbakemelding midt i skriveprosessen fordi man fikk vite hva som var bra, og hva man måtte forandre. (Hva som var feil, osv.) Også var det veldig greit at vi slapp å sitte så veldig lenge, at det ble delt opp i to økter. Det var gøy fikk det rett i tryne det er sånn jeg liker det og da kan jeg rette på mange ting etter tilbakemeldinga. Spørsmål om tentamensordningen kan rettes til Lillesand ungdomsskole ved Trine Kjellevand Larsen og Kristine Madland 4 3 Fant du det du lette etter? JA NEI sering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-sorlandet/ Side 6 av 6
Funksjonell respons på elevtekster
Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv
DetaljerGjennomføring og organisering av tentamen. Nissedal ungdomsskule
Gjennomføring og organisering av tentamen Nissedal ungdomsskule Gjeldande frå hausten 2018 Pedagogisk grunngjeving for ny tentamensordning Nissedal ungdomsskule har, som mange andre skular, fylgt den tradisjonelle
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerSkriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...
Skriving...Mannen min har et person i soverom i klesskap... i andrespråksklasserommet Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Forfod, Fagdag i Dagen i dag: Skriving og
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerNy GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
DetaljerTemaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:
Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerPresentasjon Kyrkjekrinsen skole. Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal
Presentasjon Kyrkjekrinsen skole Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal Prosessorienterte fagdager/ heldagsprøver Bakgrunn / evidens Historikk
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerSkriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...
Skriving...Mannen min har et person i soverom i klesskap... i andrespråksklasserommet Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Forfod, Fagdag i Dagen i dag: Skriving og
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering
Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Kl. 10.20-11.10 Kl. 11.10-11.30
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner pulje 2 28. og 29. mars 2011 Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse Mål for samlingen Få økt innsikt i forskning om vurdering
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE
ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 1
Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerLesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere
Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Velkommen og kort status på
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015
Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Deltakerne skal: få mer kunnskap om 4. prinsipp, dvs elevinvolvering og egenvurdering
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerInvitasjon til andre samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf. 22 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 15.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/1731 Deres referanse: Til ressurspersoner for skoleeiere i
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerSkolebilde for Fredheim skole skoleåret
Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerTenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerÅrshjul Vegårshei skule
Årshjul Vegårshei skule 2017-2018 Må sees i sammenheng med oversikt over ukeplaner og fellestider. 1 4 har fra dette skoleåret ingen onsdager som de skal gå på skolen. 5. kl har fra dette skoleåret full
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerVurdering for læring. Tromsø Sonja Arnesen
Vurdering for læring Tromsø 16.3 2012 Sonja Arnesen Presentasjon Kongsbakken videregående skole: Studiespesialiserende: 6 paralleller Musikk, dans og drama: 2 paralleller Organisering Seksjon Møter ca.
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerOm vurdering og eksamen 2018
Om vurdering og eksamen 2018 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
Detaljeren forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris
Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man
DetaljerVurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole
Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole Hvordan utvikle og forbedre muntlig vurdering i videregående opplæring?
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerCamilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerSkolebilde skoleåret
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Gran ungdomsskole Elever 2011 243 2012 255 2013 270 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
DetaljerProsessorientert tentamen i norsk økt læring eller faglig tæring? Kristian Mo
Prosessorientert tentamen i norsk økt læring eller faglig tæring? Kristian Mo Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen NORMAU 650 Mai 2018 1 Forord Med dette avsluttes
DetaljerVURDERING FOR LÆRING
VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerVurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark
Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis
DetaljerSkolebilde skoleåret
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Brandbu ungdomsskole Elever 2011 241 2012 257 2013 265 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,
DetaljerStrategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert
DetaljerRUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG
RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG Tindlund barneskole Tindlund ungdomsskole Hannestad barneskole Utvalgte samarbeidsskoler i Sarpsborg kommune Egenvurdering Matematikk 7. klasse Multiplikasjon
DetaljerLast ned Vurdering for læring i fag. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Vurdering for læring i fag Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Vurdering for læring i fag Last ned ISBN: 9788276348972 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:19.99 Mb Vurdering for læring er et prioritert satsingsområde i norsk skole, med vekt på egen-
DetaljerVurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis
DetaljerSPRÅK OG IDENTITET læreren som tilrettelegger/veileder. Inspirasjonsdag,
SPRÅK OG IDENTITET læreren som tilrettelegger/veileder Inspirasjonsdag, 22.11.2017 Plan for timen PRAKSISEKSEMPEL FRA 10.TRINN (eg. hele løpet) - ELEVAKTIV LÆRING - HELHETLIG TILNÆRMING TIL FAGET (muntlig/skriftlig,
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerVestfoldstandard vurdering
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Vestfoldstandard vurdering Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsdirektøren 03.06.16 DLG [Referanse] Dokumenttittel 1.1
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerBlueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE
NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET 2013-14 PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE VURDERING FOR LÆRING PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE Overordna mål: Elevene
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerVurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 6 dag og 2. desember 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 6 dag 1 1. og 2. desember 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerVedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat
Vedleggsdokument Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat Plansje 1 Hvilken skole arbeider du ved? 10 9 57,1% 42,9% Fillan skole Hvilken skole arbeider
Detaljer