Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Transkript

1 Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1

2 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret 1996/97 Forsøk med mappevurdering. Skoleårene 2000/01/02 Prosjekt læringsbok i norsk (hjelpemidler til eksamen) Skoleårene 2005/06/07 Forsøk med bærbare PC-er og læringsplattform Skoleårene 2007/08/09 Bedre vurderingspraksis Skoleårene 2010/11/12 Vurdering for læring Skoleårene 2010/16 Forsøk med én karakter Skoleårene 2013 og framover Satsing på skriving i alle fag Organisering av lærersamarbeidet Seksjon Møter ca. hver 6. uke Felles for alle trinn: -eksamen - felles prosjekt -lærebøker - informasjon - felles retningslinjer Faglag på trinn Timeplanfestet: 45 min. pr uke Delingskultur og tolkingsfellesskap -planer - vurderingskriterier - felles sensurering - skriveoppgaver -prøver - undervisningsopplegg 2

3 Forsøk med én karakter Vg1 og Vg2, fra Mål Bedre integrasjon mellom læreplan, undervisning og vurdering Få tid til systematisk skriveopplæring med mer skriving og lesing og mer veiledning underveis Vurderingsgrunnlaget i terminen: to skriftlige innleveringer énprøve ett muntlig framlegg Ploging av skriftspråk Vg1: sidemål fra jul til påske Vg2: sidemål fram til jul 2 3

4 Forskjellen på én og tre karakterer i et firetimersfag Tre karakterer i terminen Behovet for karaktergrunnlag motiverer og strukturerer undervisninga Undervisninga blir oppstykka og vi vurderer de samme læreplanmålene flere ganger Det er bare rom for summativ vurdering, Én karakter i terminen Læreplanens mål strukturerer undervisninga Mye formativ vurdering i tråd med forsking på vurdering og forskrift til opplæringsloven Skriveopplæring i tråd med det vi vet fremme gode skrivere Hva motiverer og strukturerer undervisninga? Halvårsplaner Månedsplan 4 3 4

5 Å kunne skrive i norsk «er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.» Skriveopplæring - metode Skriftlig kommunikasjon skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster(vg1) vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier (Vg1) Revisjonskompetanse strategier som gjør en i stand til å vurdere og forandre tekster 5

6 3-2.Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurderingskal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Når har tilbakemelding effekt? Vurdering må kommer på riktig tidspunkt, den må være forståelige, konkrete, relevante og spesifikke (Dysthe og Hertzberg

7 Hva vet vi om god skriveopplæring? Elevene må vite hva som forventes av dem (Dysthe og Hertzberg 2009) Vurdering må kommer på riktig tidspunkt, tilbakemeldingene må være forståelige, konkrete, relevante og spesifikke (Dystheog Hertzberg 2009) Undervisning i skrivestrategier gir stor effekt (Hertzberg 2006) Det er sammenheng mellom skriving og kunnskapsutvikling (Kringstad og Kvithyld 2013) Skape et klasserom der man diskuterer tekst og skriving (Kringstad og Kvithyld 2013) Rapporten fra første delen av forsøket ning/rapporter/nordlandsforskni ng/forsok-med-en-karakter-inorsk-viser-gode-resultater/ 7

8 Reaksjoner på forsøket Vi driver strategisk språkpolitikk for å gjøre nynorsken usynlig Vi får Nordlandsforskninga til å lyge om at elevene har blitt bedre i norsk av ikke å ha karakter i nynorsk Forsøket et ei brekkstang for å svekke nynorskundervisninga En hårreisende mangel på faglighet, kvalitet og vitenskapelig tilnærming i forsøket Forsøket springer ut av et ønske om å arbeide mindre Forsøket gir elevene mindre skrivetrening Vi er en brikke i et landsomfattende spill om norskfaget Vi svekker norskfagets status Oppsummering Færre karakterer gir bedre undervisning Det gir undervisning i tråd med styringsdokumentene Det gir undervisning i tråd med forskning på vurdering og skriving 6 7 8

9 Litteratur og noter Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg (2009): "Den nyttige tekstresponsen -hva sier nyere forskning?". I: Haugaløkken m.fl. (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. Hertzberg, Frøydis (2006): Skrivekompetanse på tvers av fag. I: Elstad og Turmo(red): Læringsstrategier-søkelys på lærernes praksis. Oslo:Universitetsforlaget. Hertzberg, Frøydis (2008): Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I: Bjar(red.): Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget. Kringstad; Trude og Trygve Kvithyld (2013): Skriving på ungdomstrinnet. Fem prinsipper for god skriveopplæring. I: Bedre Skole, Side Uploaded on May 1, 2009 All Rights Reserved by galaxstar ( ) 2. anonymbondejente.blogg.no ( ) 6: 7: 9