Funksjonell respons på elevtekster
|
|
|
- Bjørg Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen
2 Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende
3 Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)
4 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Brukes ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag
5 Revisjonskompetanse Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 2012
6 Elevene skal: Forskerspiren årstrinn skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?
7 1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen
8 2. Respons må være selektiv Ikke gi eleven hele diagnosen Gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle finne tekstens vekstpotensial Balansere positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstpunkter i teksten
9 Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) kan
10 3. Respons må være en dialog Snakk med eleven om teksten: - Hva mener du her? - Kan du se saken fra flere sider? Få tak i elevens prosjekt: - Hva prøver han å få til? - Hva ønsker hun å formidle? Ikke frata eleven eierskapet til teksten Responsen må gjerne være muntlig
11 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!
12 4. Respons må motivere for revidering Elever må ikke oppleve tekstbearbeiding som straff Ny teknologi nye muligheter Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten
13 Hvordan motivere elevene til å revidere tekstene sine? Vise at å skrive er å foreta valg å skrive er å omskrive Skriveopplæring med fokus på skrivestrategier de kan bruke i de ulike delene av skriveprosessen
14 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
15 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
16 Skriveramme brukt i i underveisvurdering
17 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige: Unngå sjangerløs, ufokusert respons som - «Bra flyt» - «Godt språk» Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke veiledning, men fungerer mer som grunngiving for karakter
18 Observasjon: I rør 2 fikk vi en litt sterkere orangefarge, altså ble likevekten forskjøvet mot HØYRE. I rør 3 fikk vi en sterk rødfarge, på grensa til svart, altså ble likevekten også her forskjøvet mot HØYRE. I rør 4 fikk vi en ganske lys/hvit farge, altså ble likevekten forskjøvet mot VENSTRE. I rør 5 gikk vi en nesten gjennomsiktig løsning, altså ble likevekten også her forsjøvet mot VENSTRE. Det vi også observerte var at i oppskriften for forsøket, står det at når vi varmer opp rør 1, referansefargen, vil vi kunne påvise en lysere farge. Dette stemte ikke, fargen ble mørkere.
19 Observasjon: I rør 2 fikk vi en litt sterkere orangefarge, altså ble likevekten forskjøvet mot HØYRE. I rør 3 fikk vi en sterk rødfarge, på grensa til svart, altså ble likevekten også her forskjøvet mot HØYRE. I rør 4 fikk vi en ganske lys/hvit farge, altså ble likevekten forskjøvet mot VENSTRE. I rør 5 gikk vi en nesten gjennomsiktig løsning, altså ble likevekten også her forsjøvet mot VENSTRE. Det vi også observerte var at i oppskriften for forsøket, står det at når vi varmer opp rør 1, referansefargen, vil vi kunne påvise en lysere farge. Dette stemte ikke, fargen ble mørkere.
20
21
22
23 Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene
24 Revisjonskompetanse Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Revisjonskompetanse = skrivekompetanse
25 Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?
26 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget
27 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering
28
29
30 Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga?
Ressurslærersamling 2 Tema 1
Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling
Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
Læringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
Ressurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som
Ressurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
Læringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
Ressurslærersamling 2 Tema 2
Oslo 05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Innhold på samlinga Vurdering for læring: Funksjonell respons på elevtekster Gode skriveoppgaver Eksempel på responsmetoder Skriveoppgave
Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet
Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine?
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for
Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen
Tromsø 06.11 2013 Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Finn to «dater» Finn en kl. 3 og en kl. 9- avtale som ikke jobber på samme skole som deg og som du ikke kjenner så godt fra før. Program Hvor
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for
Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving
Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo 28.04.2015 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten
Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...
Skriving...Mannen min har et person i soverom i klesskap... i andrespråksklasserommet Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Forfod, Fagdag i Dagen i dag: Skriving og
Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving
Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Fem prinsipper for god skriveopplæring En beskrivelse av god praksis 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
Å lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
Ressurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving
VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
Hva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
Linjerespons veiledning før punktum er satt
Linjerespons veiledning før punktum er satt Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag VIBEKE LORENTZEN OG MARTHE LØNNUM Klasse 10A får linjerespons. Skriving kan til tider oppleves som et strev. En
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering
Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert
Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen
Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Kongsbakken videregående skole 1 Studiespesialisering: 6 paralleller Musikk, dans og
Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning
Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis
Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
Å skrive, det er å omskrive
TEMA: skriving Illustrasjonsfoto: claireliz/fotolia Å skrive, det er å omskrive funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse n av trygve kvithyld og arne johannes aasen Når elever skal
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
Vurdering for læring. Tromsø Sonja Arnesen
Vurdering for læring Tromsø 16.3 2012 Sonja Arnesen Presentasjon Kongsbakken videregående skole: Studiespesialiserende: 6 paralleller Musikk, dans og drama: 2 paralleller Organisering Seksjon Møter ca.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:
IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
Timetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Brobygging - byggkonstruksjon Trinn: 4. trinn Tidsramme: 2-3 uker à 2 timer pr uke -----------------------------------------------------------------------------
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER. Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet
Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet 1 Å lede gode skriveprosesser Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen 2015 www.skrivesenteret.no [email protected]
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
Fem teser om. på elevtekster
Fem teser om funksjonell respons på elevtekster Af Trygve Kvithyld, Cand.philol. i nordisk språk og litteratur, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, og Arne Johannes Aasen,
FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN
Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Hvordan Skrive Argumenterende Tekst
Hvordan Skrive Argumenterende Tekst 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Hvordan Skrive Argumenterende Tekst 1 beid og samfunnsliv (LK06, 2014). ene hjelp til å. er som åk. eiledning gjennom hele er er kommet så langt i.
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
Skriving i revidert læreplan i norsk
Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist
Skrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld
Skrivestrategier Ny GIV v/ Trygve Kvithyld Skrivestrategier? «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier
Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø
Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse
Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering
Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: samfunnsfag og norsk Tema: Fylkene på Østlandet Trinn: 5.klasse Tidsramme: 8 timer ----------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
Mal for vurderingsbidrag
Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------
Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
Innhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
