Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Transkript

1 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

2 Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for læring Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Fem teser for funksjonell respons Skriveprøven Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal Jeg komme dit? Tirsdag: Praktiske responsmetoder Oppdrag til neste gang

3 Mellomarbeidet Utprøving i egen praksis som lærer og veileder Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag Tenkeskriving Læreplanforståelse og aktiv bruk av læreplanen Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser

4 Tenkeskriving Reflekter over dine erfaringer så langt i UiU - både i veilederrollen og i lærerrollen Hjelpespørsmål: Hva har du lyktes spesielt godt med? Hvorfor? Hva ser du på som særlig utfordrende? Hvorfor?

5 Kafédialog Fire-fem personer rundt hvert bord Ta utgangspunkt i tenkeskrivingsteksten og erfaringer fra mellomarbeidet: Del tanker, erfaringer og utfordringer Veien videre som ressurslærer Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken

6 God skriveopplæring forutsetter god underveisvurdering

7 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley, 2007)

8 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene har vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

9 Gode skriveoppgaver

10 Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og til «å skrive for å lære» Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk (Maagerø & Skjelbred)

11 Eksempel på ikke-faglige oppgaver Lag en fortelling om reisen til en rød blodcelle som bringer oksygen til stortåa Skriv ei kort forteljing om korleis ei stjerne utviklar seg frå ho blir danna til ho døyr. Illustrer med figurar som du finn på Internett (Eureka! 8.trinn)

12 En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

13 Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o o o o o o o emnehjelp utforskende aktiviteter begrepsbank modelltekst skriverammer modellering tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

14 Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekster og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekster

15 Når i prosessen? Hvordan gir du respons på elevtekster? Hva kommenterer du? Hvilke responsmetoder benytter du? Hvilket språk bruker du? I hvilke fag gir du respons? På hvilke type tekster gir du respons?

16 Responsarbeid har både kortsiktige og langsiktige mål Videreutvikling og forbedring av et konkret tekstutkast Øve opp elevenes revisjonskompetanse - kognitiv og kommunikativ utvikling Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser står i et dialogisk forhold til egen tekst og har et metaperspektiv på egen skriving

17 Fem teser om funksjonell respons

18 Underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

19

21 Fuglemor har skjønt det

22 Elevens mulige utviklingsnivå Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer med støtte Eleven mestrer El alene Ove kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp til å strukturere det han vil skrive.

24 Å komme elevperspektivet i møte Læreren som kjenner og kritiker Kombinere teoretisk kunnskap med erfaringsbasert skjønn Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter - ha fokus på nærmeste utviklingssone (Eisner 2005, sitert etter Igland, 2013)

25 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren

27 Balansere ris og ros Sette av tid til revisjonsarbeidet Skriving er hardt arbeid

29 Margkommentar vs. sluttkommentar

30 Unngå «sjangerløs», ufokusert respons

31 Hvilke konsekvenser får/bør dette få for organisering av tentamen/skrivedager? «Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang.» (Elevsitat)

32 Praktiske responsmetoder

34 Jeg har trua, men hvordan?!?

35 Hvordan få til underveisrespons i praksis? Flytte skriveopplæringa til klasserommet Lede elevene gjennom hele skriveforløp

36 Revisjonsfasen

37 Hvilke responsmetoder så dere? Linjerespons Fellesrespons Videorespons Elevrespons

38 Linjerespons Læringsledelse Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

39 Fellesrespons på skjerm Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

40 Skriveramme brukt i underveisvurdering

41 Hvilke muligheter gir skjermfilming? Respons på elevarbeid Elever kan jobbe med tekster Dokumenterer elevarbeid underveisvurdering sluttvurdering Muntlige arbeidsformer Omvendt undervisning/ «flipped classroom» Grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke kompetansemål

42 Programvare Jing: Opptil 5 minutt skjermfilming, noe statisk programvare Screencastomatic: Opptil 15 minutt skjermfilming, mer dynamisk programvare med flere muligheter

43 Screencastomatic

44 Prøve og feile Bruk litt tid på å prøve deg fram, gjerne sammen med en kollega Lær deg programmet sammen med elevene, i klasserommet Bli enig med elevene om skikk og bruk knyttet til skjermfilming

45 Skjermfilming underveis i skriveprosessen Eleven kan lese opp deler av eller hele teksten for seg selv, se gjennom filmen etterpå, mens han noterer (kritisk filter) snakke om teksten og arbeidet med den, øve opp et metaspråk

46 Skjermfilming underveis i skriveprosessen Elevene kan dele tekstene sine med en læringspartner, bruke skjermfilminga til å få og gi respons samskriving og revisjon filme deler av egen tekstrevisjon læreren får innblikk i elevenes skrivestrategier og revisjonskompetanse

47 Skjermfilm og respons Oppgåve I teksten Dette ønsker kjendisene seg til jul i førebuingsmateriellet seier Arve Tellefsen: «Jeg ønsker meg ingen ting til jul. I likhet med folk flest i Norge, har jeg det jeg trenger». Teksten Rocky handlar om kor mykje pengar nordmenn har. Samstundes viser teksten Ting vi liker med dette samfunnet at det kanskje ikkje er materielle verdiar vi synest er viktigast. Kva vil det seie å ha det ein treng? Skriv ein tekst til eit blad eller eit nettmagasin der tittelen skal vere Det gode liv i Noreg. Teksten skal ha som formål å underhalde lesaren. (Tidlegare har du kanskje blitt spurd om å skrive forteljing, novelle, kåseri eller andre meir kreative, sakprega tekstar. Oppgåva opnar opp for fleire typar tekstar. Det viktige er at du svarer på det oppgåva spør om.)

48 Kan du ta i bruk skjermfilming med dine elever? Tekstrespons fra læreren underveis Tekstrespons fra læreren til slutt Modellering av respons og metaspråk Omvendt undervisning Faglig gjennomgang i klasserommet Foredrag/presentasjon Videopodcast med filming av seg selv og skjermen, arbeide skriftlig og muntlig med fagstoffet

49 Språkløyper

50 Relevante nettressurser Artikkelen «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster»: Arne_Johannes_Aasen1.pdf Tentamensressurs: Videorespons: Linjerespons: Artikkel om linjerespons: alter_print.pdf

51 Oppdrag til neste gang Velg ett eller flere av disse oppdragene: 1. Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut én eller flere av responsmetodene vi har løftet fram 2. Bruk erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere 3. Gjennomfør Skriveprøven på eget trinn 4. Legg til rette for vurderingssamarbeid i kollegiet, enten med utgangspunkt i Skriveprøven eller andre skriveprosjekt Lykke til med arbeidet

52 Exit-lapp Skriv ned på gul-lappen det du ønsker å ta med deg videre fra denne samlinga. Heng opp lappen ved utgangen.

53 Referanser Bakken, J. (2009). Retorikk i skolen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Hattie, J., & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, Igland, M.-A. (2013). «Kunsten å lese elevtekster». I: G. Skar & M. Tengberg (red.) Läsning!. Svensklärarföreningens årsskrift Kvithyld, T., & Aasen, A. J.. (2011). «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster». Tidsskriftet Viden om Læsning, nr. 9 (mars 2011), Murray, D. (1987). Write before writing. College Composition and Communication, Vol. 29, No. 4. (Dec., 1978), Skar, G. (2013). Skrivbedømning och validitet. Doktoravhandling. Stockholm: Stockholms universitet.