Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Transkript

1 Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

2 Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan skal det brukes? Skriving som grunnleggende ferdighet i klasserommet?

3 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

4 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet Dokumenterer: Økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i de fleste sektorer i samfunnet

5

6 St.mld. Nr 30, : Kultur for læring 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

7 Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese St.meld. nr. 30 Kultur for læring

8 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

9 To ulike kunnskapssyn? L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

10 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen? OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

11 Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

12 Forsiktig utvikling av bevissthet om grunnleggende ferdigheter To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

13 I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag 1. Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene 2. Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

14 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Hva er det? definerer de fem grunnleggende ferdighetene beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Hvordan skal det brukes? Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag Verktøy for skoleledere og lærere? JA!

15

16 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

17 Hva er vektlagt i skriving som grunnleggende ferdighet? Revisjonskompetanse Skrivestrategier Skrivehandlinger Om skrivehandlinger, se Skrivehjulet Se film om skrivestrategier Se Utdanningsdirektoratets veiledning for norskplanen for mer om lese- og skrivestrategier til-lareplaner/revidert-2013/veiledning-til-revidert-lareplan-i-norsk/4- Oversikt-over-strategier/

18 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

19 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

20 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

21 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Altså: læreplanene innebærer at opplæringen skal gjøre elevene i stand til å snakke, lytte, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy på fagrelevante måter. Hvordan? Eksplisitt opplæring gjennom stillasbygging/ scaffolding

22 Fem prinsipper for god skriveopplæring en beskrivelse av god praksis

23 Hva er effektiv skriveopplæring? 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål SKRIV-Prosjektet

24 Prinsipp1: Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke skriving som et verktøy for utforsking, læring og refleksjon i alle fag Eksplisitt opplæring i fagspesifikk skriving! Tverrfaglig samarbeid

25 Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser om funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

26 Prinsipp 3: Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham & Perin, 2007)

27 Etablere formål en viktig skrivestrategi Forskningsprosjektet SKRIV viser at formålet med skrivinga er underkommunisert i norsk skole Hovedfokus ligger på innhold og form Elevene skriver stort sett med læreren som mottaker Spørsmål læreren kan stille seg når han/hun utarbeider skriveoppgaver: Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? Det handler om å skape meningsfylte skrivesituasjoner

28 Prinsipp 4: Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtale om tekst Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

29 Modellering Modellering vil si at læreren modellerer skriving for elevene sine Elever og lærer forhandler om hvordan teksten skal bli Gjennom modelleringsprosessen synliggjøres at det å skrive handler om å foreta en rekke valg Modellering er viktig for å støtte elevene i skrivearbeidet og for å synliggjøre hva vi gjør når vi skriver

30 Modelltekster En modelltekst er en tekst man bruker som utgangspunkt for å for å diskutere tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved teksten med elevene. Samtalen om teksten er svært viktig for at elevene skal utvikle et metaspråk om tekst og skriving. Modelltekster kan også brukes som inspirasjon og slik motivere for egen skriving Gode elevtekster er særlig nyttige som modelltekster fordi de relevante å strekke seg etter Læreren konstruere modelltekster for det enkelte skriveformål

31 Rammer for skriving kan være bruk av modelltekster Bruk av modelltekster der samtalen rundt tekstene er sentralt Bruk av elevtekst for å modellere hvordan tematiske koblinger brukes for å skape sammenheng i tekst:

32 Prinsipp 5: Skape et klasserom der en diskuterer tekster og skriving Dette prinsippet står i dialog med prinsippet «Å gi rammer som støtte for elevenes skriving» Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving handler om å skape en muntlig kultur der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for skriveopplæringa

33 Sett skriving på dagsorden! Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

34 Ressurser Veiledninger til læreplanene Ressurser fra nasjonale senter Om skriveopplæring: Skrivestien ressurs for skolebasert kompetanseutvikling: Læringsstøttende skriveprøver

35 Hva med lille-kurt? Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap Det finnes ingen alternative karriereveier Vi vet ikke hva som er «tidhøveleg» kunnskap om 20 år, men evnen til å bruke språket selvstendig og aktivt er en forutsetning for deltakelse i framtidas samfunn!