Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Transkript

1 Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no

2 Disposisjon Den nye kunnskapspolitikken: internasjonale og lokale ideologier og politiske valg Kunnskapsløftet/L06 (2006): literacy som grunnleggende + endret norskfag Eksempel: å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet Erfaringer fra Normprosjektet: effekter av fungerende skriveopplæring Utfordringer for skoleledelse og lærere 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Den nye kunnskapspolitikken: noen momenter 1 Kunnskapspolitikernes og utdanningssystemets store interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den omfattende skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker blant annet leseog skriveferdigheter + muntlighet som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies Fremtidens skole (NOU 2015:8) videreutvikler ideene i DeSeCo ut fra 10 års erfaring med L06 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 Den nye kunnskapspolitikken: noen momenter 2 Politikernes ønske om å utvikle, styre og etterprøve skolen på grunnlag av systematisk kunnskap: nasjonale og internasjonale prøver, målstyring, målutvikling Kompetansemål i læreplanen nasjonalt Veiledende læringsmål tilpasses lokalt: bestemmes av skoleeier og/eller skole Politisk og pedagogisk interesse for å utvikle læringsstøttende undervisning og vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Kunnskapsløftet/L06 (2006) Grunnleggende ferdigheter: kommunikasjon og literacy Norskfagets innhold Vurderingssystemet 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 Grunnleggende ferdigheter i L06 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Internasjonale og nasjonale prøver tester de grunnleggende ferdighetene etter 4. og 7. trinn Populasjonsprøver i lesing og regning Utvalgsprøver i skriving Nasjonale sentra for skriving, lesing, naturfag, digitale ferdigheter, matematikk, nynorsk, estetikk Men: liten eller ingen vekt på muntlighet (overhodet) 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Norskfagets innhold i L06 1 Hovedområder 1-13 trinn Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Hovedområdene fanger opp både det å tilegne seg kunnskap, leseerfaringer og det å skape kunnskap, hevde meninger og synspunkter, stimulere til aktiv deltakelse i samfunnet 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 Norskfagets innhold i L06 2 Sentrale nye begreper i norskfaget på alle trinn Fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling Fag for utvikling av elevenes språkkompetanse Tekst brukes om fagets innhold muntlige, skriftlige og sammensatte tekster inngår i faget sakprosa og skjønnlitteratur skal leses kulturhistorien forstås som teksthistorie 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Vurderingssystemet i L06 1 Vurdering er blitt konstituerende for læreplanens utforming -> kompetansemål som kan vurderes, testes og måles Det skilles mellom formativ og summativ vurdering, forstått som underveisvurdering og sluttvurdering Det settes ikke karakterer på elever i grunnskolen på 1. til og med 7. trinn Karakterer settes på elever i grunnskolen fra 8. til 10. trinn Det gjennomføres ulike prøver nasjonalt, som suppleres med lokale prøver: Stortingsmelding 20 (2012/13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskap 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 Vurderingssystemet i L06 2: hva verdsettes (ikke)? Prøver Formål Frivillig Obligatorisk Læringsstøttende underveis + nasjonale mål Karakterstøttende underveis + nasjonale mål Kartlegging hjelp til svake elever Matematikk Skriving Naturfag Samfunnsfag Regning Engelsk 3. Digitale fra 4. Lesing Regning 2. Nasjonale nasjonal målstyring Lesing, regning Engelsk Internasjonale internasjonale sammenlikninger Eksamen kompetansenivå + normerende CIVIC/ICCS (demokrati/ engasjement) ICILS (digital kompetanse (2013)) PIRLS (leseforståelse) PISA (matematikk, naturfag og lesing) TALIS (undervisning og læring) TIMSS (matematikk og naturfag) 10. trinn 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: hva er skriving? Formål: å utvikle elevens engasjement og forutsetninger for læring gjennom skriving: Skriving som myndiggjøring Skriving som kognitiv utvikling Skriving som deltakelse i skriftkulturen Skriving som grunnlag for demokratisk medborgerskap Skriving som dannelse 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighetetter L06: kontekster for skriving i skolen Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: hva skal vurderes? Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: kommunikasjon, innhold, tekstoppbygning, språkbruk Skriveverktøy: bruk av skriftmediet 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: forventningene til skriveferdighet Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: vurderingsskalaen 1: Meget lav mestring på vurderingsområdet 2: Lav mestring på vurderingsområdet 3: NORMEN - På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet 4: Høy mestring på vurderingsområdet 5: Meget høy mestring på vurderingsområde 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighetetter L06: vurdering og utvikling av skriveferdighet Skriving som skriveutvikling, skriveinnvikling og tekstkulturell dannelse Skriving vurdert formativ: utkastskriving og presentasjonsskriving Skriving vurdert summativt: skriveferdighet forstått som kompleks og varierende krever mye skriving, mange ulike skrivehandlinger/- formål og skriving innenfor ulike temaer 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 prosjektet Formål å utvikle og ta i bruk en nasjonal forståelse av skriving (skrivekonstrukt) å utvikle og ta i bruk nasjonale forventningsnormer for skriving etter fire års og sju års opplæring Deltakere 20 skoler, 3088 elever, 500 lærere Varighet: 2 år Trinn: & 7. trinn 20 >

21 Resultater: Ble elevene bedre til å skrive? Effekt (d) 0.40 = ett års undervisning Effekten av å delta tilsvarer fra et halvt til to års skriveundervisning 300-elever ( trinn) 600-elever (6. 8. trinn) Alle skoler (p<.10) Skoler/klasser med sterk læringskultur: om lag 50 % av alle elever >

22 Resultater: hva forklarer ikke elevenes skriveferdigheter? Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med elevens kjønn unntatt i testsituasjoner Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med elevenes morsmål Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med når på året eleven er født 22 >

23 Resultater: hva (ser ut til å) forklarer utviklingen av elevenes skriveferdigheter? At eleven utfordres med skriveoppgaver på sitt nivå At eleven skriver tekster som svar på mange og varierte oppgaver At elevtekstene vurderes formativt (læringsstøttende) At læreren har, får tilgang til og utvikler relevant skriveopplæringskompetanse At ledelsen legger til rette og engasjerer seg for god skriveopplæring på skolen 23 >

24 Utfordringer til lærere og skoleledelse 1 Kunnskaper om språk, tekst, kommunikasjon + literacy Kunnskaper om vurderingskonstrukter: lesing, skriving, muntlighet Kunnskaper om ulike typer vurdering: formativt + summativt En viss innsikt i psykometri: skalaer, troverdighet, rettferdighet 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

25 Utfordringer til lærere og skoleledelse 2 Erfaringer med vurdering: hvordan vurdere alene og sammen med kollegaer Lærersamarbeid som ressurs: utviklingen av tolkningsfellesskap God skoleledelse er et avgjørende vilkår for god undervisning og vurdering Skoleeierne må legge til rette for at skoler kan utvikle kompetent og relevant skriveopplæring: mindre vekt på testing som styringsredskap, mer vekt på læringsstøttende undervisning og vurdering 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)