Meningsfylt skriveopplæring

Transkript

1 Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran

2 Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier

3 Hvorfor er skriving så viktig? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

4 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

5 Hva er tenkeskriving? (skrive for å lære) Utforske og prøve ut tanker Alt er lov: for meg selv, uorden Få fram ideer Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

6 Skriv ned alle tanker: Skriving

7 Når kan vi bruke tenkeskriving? Oppstart av nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både - Stopp opp: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

8 Små forskere i skriftspråket

9 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.barns skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd)

10 Oppdagende skriving Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere med skrift Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon. De voksne skriver/ oversetter «barneskriften»

11

12 Så kjørte vi med buss

13 Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med (Rammeplan, s. 33)

14 1. Tidlig skriving Skriveutvikling Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut. Bokstavutforskerne er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav

15 2. Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver og kan nå koble lyd og bokstav. De prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er ingenting rett eller galt.

16 3. Fonografisk skriving Ordene staves lydrett. Mellomrom mellom ord er på vei inn. Teksten er leselig for andre. 4. Overgangsskriving De prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. 5. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving.

17 Bokstavlyden! Barna må møte bokstavlyden så tidlig som mulig. Det er lydene barna har behov for når de skal skrive og lese. For noen er det vanskelig å avlære bokstavnavnene dersom det er kun disse de har lært seg. KÅPE:

18 Meningsfylt skriveopplæring

19 Elevene må vises vei fra der de er.. Kan

20 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter Å kunne skrive Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Skrive for å lære Fagskriving

21 Læreplanrevisjonen Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene Stortingsmelding 30 Kultur for læring

22 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Teksttyper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

23 Naturfagsrapport på 1. trinn

24 Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn: Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns? Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene? Modelltekst og modellering: Lærer viser eksempler og skriveprosessen Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder. Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene. Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles

25 Ekspertord som klassen har funnet i teksten:

26 Skriveramme: å sortere ordene

27 Skriverammen som støtte for fagtekst Klassifisering Utseende Adferd

28 Føde Familie Unger

29 Noen mål fra revidert læreplan: Norsk 2. trinn Norsk 4.trinn skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving skrive enkle fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving

30 Argumenterende skriving Naturfag års trinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Naturfag trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

31 Hvor tidlig kan barn skrive argumenterende tekster? Eksempel fra 6-åringer i England: Dyrehageprosjektet Veiledet skriving: Elevene får støtte før, under og etter skrivingen.

32 Aktivere forkunnskap: Felles opplevelse Brainstorming i plenum om erfaringer etter besøk i dyrehage 3-4 elever med hvert sitt tankekart

33 Ny kunnskap og nye perspektiv Elevene hadde ingen forståelse for at det kunne være noe negativt med dyrehager Lærer leste en bildebok om en familie som besøker en dyrehage, som reiser etiske spørsmål Spørsmål etter lesing: Hvorfor virker dyrene triste, hvorfor sier mora i familien stakkars tiger? Etter samtale om boka fikk elevene et ark delt i to, der de skulle skrive argumenter for og i mot sammen med en annen elev

34

35 Skriving av førsteutkast

36 Setningsstartere: Elevene fikk setningsstartere slik at de kunne fylle inn med argumenter: Vi synes at dyrehager er. Vi har noen argumenter for det. Vårt første argument er. Vårt andre argument er.. Vårt tredje argument er Selv om Vi mener vi har vist at..

37 Eksempel på argumenterende tekst, Lewis and Nancy 6 år We think that zoos are bad for the animals. We have some reasons for this. Our first reason is the animals are kept in little cages. Our second reason is the animals are bored in little cages. Our last reason is they walk up and down. Although some people think (they are) good because they are tame. We think we have shown enough of the zoos to show they are bad.

38 Planlegge tekst E. Carli: Den lille larven aldrimett Mål: Lage en historie, hvor rekkefølgen må planlegges. Elevene benytter støtteark for å disponere fortellingen. Dette blir et utgangspunkt for teksten. Teksten i boka blir modelltekst for elevens skriving.

39 Planleggingsskjema

40 Planlegge egen tekst

41

42 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger

43 Hvorfor skriverammer? Lettere å komme i gang med skrivinga For å se for seg hvordan teksten skal se ut Forslag til måter å skape sammenheng i tekst på. Lewis og Wray (2002) For elever som strever med skriving, kan skriverammer og andre former for støtte være avgjørende for at elevene skal mestre å skrive en helhetlig tekst. Skriverammen er ikke ment som en utfyllingsoppgave. Den bør ende som en helhetlig tekst!

44 Steve Graham: Writing next (2007) 1. Skrivestrategier (planlegging,revisjon og ferdigstilling) 2. Skrive sammendrag av tekst 3. Samskriving (planlegge, skrive førsteutkast, revidere) 4. Tydelig formål for innholdet og skrivingen

45 Skrivestrategier «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006)

46 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Å komme i gang (skrivefasen) Revisjon underveis (skrivefasen) Sluttføring «Språkvask» Hva er hensiktsmessige strategier før skrivingen tar til? Klargjøre formål Bakgrunnskunnskap Tenkeskriving Emnehjelp Begrepsarbeid Modellering Modelltekster Skriverammer Samtale Denne fasen er viktig! Må jobbe mye med emnet slik at elevene har noe å skrive om. Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivingen? Samskriving Tenkeskriving Skriverammer Samarbeid Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere utkast? Lærerrespons Elevrespons En bør jobbe med en del om gangen, slik at denne fasen skal bli så god som mulig. Steg for steg med veiledning underveis! Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? Tekstbehandlingsverktøy Leserør Ordbøker Pararbeid Lærerrespons Språkvasken er det siste som gjøres med teksten.

47 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

48 skrivesenteret.no Film om skrivestrategier: