Tidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser

Transkript

1 Program 4.oktober Erfaringsdeling Ulike tilnærminger til skriving Skriving på fagenes premisser Å planlegge for læring/ baklengs planlegging TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats Iris Hansson Myran og Kathrine Vik Tollaksen Praktisk arbeid med planlegging

2 Ulike tilnærminger til skriving

3 Hvilke tilnærminger ønsker vi å bruke? Det er viktig med variasjon. Alle metoder har sine muligheter og begrensninger. Rammeleik Veiledet skriving Forlag som metode Skrive seg til lesing med lydstøtte (STL) imal

4 Modelltekster Skriverammer Makronivå Organisering av undervisninga Bruk av datamaskin/ipad Samskriving Hva vil du skrive om? Å bygge stillaser rundt elevenes skriving Hvordan vil du starte teksten din? Hvilke lyder er det i det ordet? Mikronivå Veiledning av eleven Hva mer vil du skrive?

5 Den støttende samtalen Eleven må få utforske og oppdage skriftspråket (knekke koden) Eleven må gjøre jobben Læreren må være situasjonsvar, og bidra slik at eleven får utvikle seg i takt med seg selv (være en kompetent annen)

6 Veiledet skriving Lærer har en sentral rolle som veileder (setter mål, og som gir den eksplisitte undervisningen i skriving) Veiledningen skjer mens elevene skriver (elevene må få oppdage) Gjennom dialog får elevene støtte før, under og etter skrivingen Medelevene er støttespillere

7 Sylvia Read (2010) Veiledet skriving (Gibson) Utgangspunkt i en felles opplevelse Samtale om opplevelsen (tankekart, idémyldring, begrepsarbeid) Motivasjon Elevene tegner fra opplevelsen Veiledning/skriving i små grupper Presentasjon av arbeid

8 Økt motivasjon, elever sier de kan og liker å skrive Opplever nytten av å skrive skriver på eget initiativ Økt fokus på fagskriving Stor grad av lesekyndighet Tettere på elevene, lettere å gi veiledning Klasseromskultur der det diskuteres og snakkes om tekst

9 Hvordan organisere?

10 Tegnestasjon Konstruksjon Skrivestasjon m/lærer Starter på tegnestasjon 25 min på hver stasjon Ikke alle stasjonene hver gang Rammelek: Leke avis Gjøre ferdig PC Presentasjon

11

12 Forlag som metode Læreren er forlagssjef (Håland 2007) Bøker, modelltekster, samtaler, film, opplevelser etc. Elevene er forfattere som utgir bøker Bøkene blir godkjent av forlagssjefen Samtaler underveis Individuelt tilpassa- gir rom for læringsdialoger Ulike typer støtte Læreren skriver på lapper med de elevene som har behov for det. Viser modelltekster osv. Publisering Læreren leser bøkene høyt for klassen med eleven synlig til stede. På den måten kan læreren gi teksten en «rettferdig» framføring. Det betyr at man bruker den beste framføringsstemmen sin og at man legger til ord som mangler. Rekvisitter kan brukes for å understreke rollen som forlagssjef. Forlagsjefen kan ha et «trykkeri» med stempel for godkjenning. NB! Samtalen underveis er det mest sentrale i denne metoden.

13 Skrive seg til lesing med lydstøtte Lydstøtte når de skriver på datamaskin Skriveprogram med talesyntese Emnehjelp før skrivinga tar til (emnehjelp, modelltekster) Skriver individuelle tekster Tekstene blir ofte brukt som leselekser

14 Å automatisert bokstavkunnskapen Innlæringstrinn: Innkoding (tre dager på hver bokstav) Lagring Gjenhenting Vedlikehold Jevnlig kartlegging Prinsipper: Nøyaktig artikulasjon Sporing (rød og blå blyant som snus ved neste sporing) Si lydene høyt når du skriver Automatisere Hvor mange lyder er det i due? Skriv dem Hvor kommer d i due? Hvor mange lyder er det i lyd? Skriv dem Hvor kommer d i lyd? Hvor mange lyder er det i Ida? Skriv dem Hvor kommer d i Ida?

15 Skriving på fagets premisser

16 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving

17 Skriving som grunnleggende ferdighet Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Teksttyper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

18 Å forske på gjenstridig matpapir Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.

19 Hypotese: Hva skjer med matpapiret når jeg legger det i hånda mi?

20 Lag en hypotese Hva skjer med mellomleggspapiret eller matpapir når du legger det på håndflata? Hva skjer når du legger det den andre veien? Snakk med gruppa Gjennomfør forsøket

21 Hjelpekort

22 REINSDYR Emnehjelp: Faktabok, film og fokusord. Modellering og samskriving: Kategorisering og produksjon av felles tekst. Skrive selv Eksempel på fokusord med forklaring: Reinsdyrkalv barnet til reinsdyrene. Gevir reinsdyrenes horn, formet som kvister. Lav maten til reinsdyrene. Det vokser på fjellet, under snøen.

23 Skriving i Norsk Mål for opplæringen er at eleven etter 2. trinn skal kunne: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

24 Reinsdyr Fortellingen om Rudolf. Brev fra nissen Tankekart og modelltekst felles Elevene skriver «jobbsøknad»

25 Noen skriveoppgaver i norsk Småskriving Halloween: Skumle ord Dikt med rimord Postkort Å lage spå Kosedyret «Jobbsøknad» Bruk av film som emnehjelp/ inspirasjon: Beskriv det dere så i filmen Operasjon froskeegg Bruk av eksempeltekster: Regnbuefisken. Skriver videre på fortellingen Lille Frosk

26 Småskriving 1. Idé til en historie fortelle til en læringspartner 2. Tegne skisse til historien 3. Skrive historien (fullføre tegninger) 4. Lese historien slik den er skrevet Hendelser fra dagliglivet: Pusse tenner Smøre matpakke Gå tur med hunden

27 Skriving i engelsk Kompetansemål trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, utrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser Modelltekster Startsetninger Sanger Rim og regler My first book Ordkort

28 Fraser -Do you like? lytte til og forstå ord og uttrykk i engelskspråklige rim, regler, sanger, eventyr og fortellinger forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk (LK06)

29 Å planlegge skrivesituasjoner Mål Hva er målet med undervisninga? (LK06) Etter skriving Hvordan skal elevene få vist om de har nådd dette målet? Under skriving Hva må det settes fokus på for for at elevene skal få vist kompetansen sin på best mulig måte? Før skriving Hvilken støtte trenger elevene før de skriver?

30 Praktisk arbeid: Å planlegge et undervisningsopplegg Velg et fag. Finn læreplanmål. Se disse i sammenheng med formål, hovedområder og grunnleggende ferdigheter. Bruk gjerne skriveplanleggeren.

31 Oppdrag Velg et fag, en tilnærming til skriving og en teksttype som er relevant i faget. Hva må du som lærer gjøre for at elevene skal ha noe meningsfullt å skrive om? Hvordan kan du legge opp undervisninga slik at elevene kan uttrykke seg på en måte som er i tråd med formålet med skriveoppgaven? Hvem skal lese teksten og hvordan skal den publiseres? Les artikkelen: «Skriving fra første dag- hvis skolen er forberedt Iris Hansson Myran og Anne Håland (les gjerne også artikkelen Så tenkte jeg en hypotese