Skriving i revidert læreplan i norsk

Transkript

1 Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist 5.mars. Allerede i august 2013 starter den krevende oppgaven med å undervise etter de reviderte planene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor det er satt i gang en læreplanrevisjon, og vi skal spesifikt se på hvordan skriving som grunnleggende ferdighet er tenkt inn i det «nye» norskfaget. INGRID METLIAAS OG TRYGVE KVITHYLD Allerede før forslagene til nye læreplaner ble lagt ut til høring, har det vært mye debatt om revisjonen: Debatten har rast om antall karakterer i faget, om forholdet mellom hovedmål og sidemål, om hovedområdet sammensatte tekster skal bort og om det moderne prosjektet skal erstattes av realistisk litteratur. At norskfaget debatteres er bra. Det er et bevis på at faget vi underviser i er viktig. Men de sterke meningene og de til dels steile holdningene kan skygge for det som egentlig er mandatet for læreplanrevisjonen: nemlig en tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsdepartementet har gitt en klar bestilling for revisjonen, og informasjonen på Utdanningsdirektoratets nettside er ikke til å misforstå: «Endringene i de gjennomgående fagene handler i all hovedsak om å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene» (Udir.no). Målet med justeringene er læreplaner som i større grad legger til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Med andre ord handler revisjonen om å få fram hvordan grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Lærere som bortprioriterer arbeidet med grunnleggende ferdigheter fordi de har så mange kompetansemål de må komme gjennom, har derfor ikke skjønt hovedprinsippet i læreplanen. En oppfatning som dette er ikke så sjelden som en skulle tro. Alle evalueringer av Kunnskapsløftet har slått fast at intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er forstått og ikke har ført til endring av praksis (se for eksempel Kunnskapsløftet: tung bør å bære? og På vei, men i svært ulikt tempo). Retorisk kan man spørre: Hvorfor er det så maktpåliggende å foreta denne revisjonen? Kunne vi ikke bare ha nøyd oss med å fikse på åpenbare problemområder, som f. eks. ambisjonsnivået, innholdstrengselen eller antall kompetansemål? Kunnskapsløftet er av mange blitt beskrevet som en literacy-reform (f. eks Berge 2005). Dette betyr at LK06 bryter radikalt med tidligere læreplaner, ikke på grunn av de nye innholdselementene som ble innført (sammensatte tekster, forestillinger om det norske, det moderne prosjektet), men fordi innføringen av de fem grunnleggende ferdighetene sier at det er elevenes evne til å bruke språk, regning og digitale ferdigheter som er opplæringens mål. At Kunnskapsløft et 22 Norsklæreren 1 I 13

2 Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com er en literacy-reform vil si at fagenes språkkultur er løftet planene? Er progresjonen i kompetansemålene slik utformet fram og står i fokus: «For første gang i norsk skolehistorie var at de sikrer en mer helhetlig utvikling av de grunnleggende det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses ferdighetene? uavhengig av det å skape mening med språket ( ) i faget» (Berge, 2005:163). Dette synet på læring er vi ikke alene om RAMMEVERKET FOR GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER i Norge. Prinsippene i Kunnskapsløftet er inspirert av OECDs Ulike gjennomganger av de gamle læreplanene har vist at forsøk på å definere såkalte nøkkelkompetanser som er vik- de grunnleggende ferdighetene ikke har vært godt nok inte- tige for personlig, faglig og sosial utvikling hos mennesker i grert og harmonisert på tvers av de ulike fagene. For eksem- det moderne informasjonssamfunnet (DeSeCo). pel har naturfag et kompetansemål etter 4. trinn der elevene Innføringen av grunnleggende ferdigheter er ikke bare en skal argumentere, mens argumentasjon er nevnt først etter fiks idé i Kunnskapsløftet, men innebærer et nutt læringssyn 10. trinn i norskfaget. For å sikre en mer tydelig og lik progre- og en ny forståelse av hva læring er. Det fordrer en ny peda- sjon i de grunnleggende ferdighetene i revisjonen, initierte godikk og metodikk for å nå disse målene. Dette læringssynet Kunnskapsdepartementet arbeidet med et Rammeverk for er dessuten forankret i styringsdokumentet som ligger til grunnleggende ferdigheter. I dette rammeverket er hver grunn for Kunnskapsløftet: Stortingsmelding 30/2004, Kul- ferdighet definert, og det er utarbeidet en matrise som viser tur for læring. For å få en undervisningspraksis som er i pakt progresjon i hver av de fem ferdighetene. For eksempel vekt- med disse styringssignalene er det nødvendig med et tydelig legger matrisen for skriving hvordan skriving er en prosess læreplanverk. I høringsarbeidet må vi ha dette perspektivet der elevene må mestre stadig mer komplekse utfordringer for øye. Får vi et bedre redskap for å drive systematisk arbeid avhengig av hvor de er i skriveprosessen, den vektlegger at med elevenes grunnleggende ferdigheter i de reviderte lære- elevene må utvikle stadig mer avanserte skrivestrategier Norsklæreren 1 I 13 23

3 Vi ser at både definisjonene av skriving som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene og progresjonen i skriveutviklinga er harmonisert på tvers av fag. avhengig av hvilke tekster de skal skrive, og den vektlegger at eleven må kunne lese og revidere tekstene sine altså opparbeide det som på fagspråk kalles revisjonskompetanse. Poenget med rammeverket er altså å sikre at det blir en bedre progresjon og en mer omforent oppfatning av hva de grunnleggende ferdighetene er på tvers av fag. Elevene skal lære at skriving er en prosess, de skal lære å bruke skrivestrategier, og de skal lese over og revidere tekstene sine i alle fag ikke bare i norskfaget. Det er rett og slett slik kompetente skrivere skriver. I utkastene til reviderte læreplaner har læreplangruppene for norsk og naturfag definert skriving som en prosess der planlegging, utforming og bearbeiding av tekster er sentrale elementer. Denne definisjonen har de støtte for i rammeverket. Hvis vi ser på kompetansemålene for naturfag, ser vi også spor etter rammeverket. Etter 10. trinn i hovedområdet «Forskerspiren» skal elevene kunne «skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvalitet ved egne og andres tekster». Tilsvarende er «å skrive argumenterende tekster med begrunnede synspunkter» beholdt som kompetansemål i norskplanen etter 10. trinn. Vi ser at både definisjonene av skriving som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene og progresjonen i skriveutviklinga er harmonisert på tvers av fag. LÆREPLANEN I NORSK; STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG LÆRINGSSTRATEGIER Læreplanen i norsk skal gjennomgå mer omfattende endring er enn planene i de andre fagene. Planen skal få «et mer realistisk ambisjonsnivå» (Høringsbrev om endringer i læreplaner), forholdet mellom hoved og sidemål diskuteres, og ikke minst legger høringsforslaget opp til en diskusjon om vurderings ordningene i faget og antall karakterer. Hovedområdene har fått nye betegnelser og dels nytt innhold, og kompetansemål er endret. Læreplanen i norskfaget er viktig. En gjennomgående morsmålsplan for alle elever i det 13-årige skoleløpet har betydning for samfunnsutvikling, demokrati og arbeidsliv. Norskfaget bidrar særlig til å utvikle elevenes grunnleggende språklige ferdigheter i takt med at de arbeider med stadig mer komplekse problemstillinger og oppgaver. Denne forståelsen av grunnleggende ferdigheter gjør at det er meningsløst å skille mellom kulturaspektet i norskfaget og de grunnleggende ferdighetene. Lesing, skriving, lytting og muntlige ferdigheter er en nødvendig og selvsagt del av kompetansen på alle nivå og i alle deler av faget. I forslaget til ny tekst om formålet for faget er det uttrykt slik: «Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.» (Forslag til revidert læreplan) Ordet strategier går igjen i de innledende tekstene om lesing, skriving og muntlige ferdigheter (dette er også vektlagt i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter). Det blir presisert at elevene skal lære strategier for å bli gode lesere og skrivere. Her ligger en stor forpliktelse for lærere på alle nivå i opplæringen. Vi skal bidra til å gi ungdommene de redskapene som er nødvendige for å fortsette å lære, og derfor er ordet tilgangskompetanse blitt brukt som en betegnelse på de grunnleggende ferdighetene. Fakta- og bakgrunnskunnskap er viktig, også for å tilegne seg ny lærdom, men i skolen kan vi ikke ha bare det i fokus. Vi må rette vår oppmerksomhet mot lese-, skrive- og læringsstrategier når vi høsten 2013 skal ta den reviderte læreplanen i bruk. Ungdommene skal ut i et samfunn der kunnskap utvikler seg raskt, og tilgangskompetansen er avgjørende for at de både skal kunne tilpasse seg og bidra til endring. SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I NORSKFAGET Av de fem grunnleggende ferdighetene er det skriving som har fått spesielt stor oppmerksomhet i revisjonsarbeidet. Dette gjelder også for læreplanen i norsk. Grunnen til dette, 24 Norsklæreren 1 I 13

4 er at skriving som grunnleggende ferdighet viser seg å ha fått spesielt lite gjennomslag etter innføringen av LK06. I rapporten «Underveis, men i svært ulikt tempo», skriver Frøydis Hertzberg: «Skriving er en aktivitet som elevene er jevnlig opptatt med, enten ved at de løser oppgaver eller noterer fra tavla. Noe særlig fokus på skriving som ferdighet finner vi imidlertid lite av» (Underveis, men i svært ulikt tempo, delrapport 3). I følgebrevet fra Utdanningsdirektoratet blir det sagt tydelig: «Eit av dei viktigaste måla med revisjonsarbeidet er å styrkje skrivekompetansen i hovudmålet for alle elevane. Både i formålsteksten, dei innleiande tekstane og kompetansemåla foreslår vi endringar som tydeleggjer dette.» Både i følgebrevet og læreplanutkastet blir styrket skrivekompetanse i særlig grad koblet til elevenes hovedmål. Hoved- og sidemålsproblematikken får mye oppmerksomhet, men behovet for å styrke elevenes generelle skriveferdigheter er like presserende og viktig uansett, og det må ikke forsvinne i diskusjonen rundt hovedmål og sidemål. Forslaget til revidert læreplan i norsk pålegger lærerne en stor forpliktelse til å ta skriveopplæringa på alvor og til å ta skriving i bruk som redskap for læring i faget. Kompetansemålene under hovedområdet «Skriftlige tekster» sier noe om hvilke skrivestrategier og hvilke skrivehandlinger det skal legges vekt på på de enkelte trinnene. Gjennom høringsrundene har vi mulighet til å påvirke og justere mål og ambisjonsnivå for skriveopplæringa. Gir, for eksempel, skrivemålene på yrkesfaglige programområder mulighet for å drive målrettet og god skriveopplæring? Og gir målformuleringene mulighet for å lage gode og valide eksamensoppgaver i skriftlig norsk? SKRIVING I KOMPETANSEMÅLENE Teksten som definerer skriving som grunnleggende ferdighet i norsk, har gjennomgått en stor forandring i forslaget til revidert læreplan. De første setningene handler om skriving som kommunikasjon og skriving som redskap for å lære, og videre står det at «Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget innebærer å arbeide systematisk med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier for å bli i stand til å skrive stadig mer komplekse tekster.» I kompetansemålene finner vi igjen både det systematiske arbeidet med å synliggjøre en progresjon i formelle skriveferdigheter, ulike skrivestrategier og evnen til å skrive stadig mer komplekse tekster. Etter 7. trinn skal elevene kunne «mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting». Etter Vg1 på videregående skole (Vg2 på yrkesfag), skal de kunne «mestre språklige formkrav og uttrykksmåter på hovedmålet og «mestre sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet». Spørsmål et norsklærere i høringsrunden kan stille seg, er om denne progresjonen i formelle skriveferdigheter er tydelig nok? Et skrivemål etter 7. trinn er å «gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger». Når elevene er ferdig med Vg1, skal de kunne «vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier». Begge disse kompetansemålene understreker at en skal lære elevene å arbeide med skriving som en prosess. Den gode skriveren veksler mellom lesing og skriving og får respons fra andre mens tekstene stadig revideres og forbedres og meningene uttrykkes tydeligere. I forslaget finner en ikke igjen dette målet på Vg2 og Vg3. Skal en ikke forvente en bedre revisjonskompetanse av elevene på Vg3 enn på Vg1? Elevene som er ferdig med to år på yrkesfaglige utdanningsprogram (eller første år på studiespesialiserende), skal kunne «skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler», og de skal være i stand til å «gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster». Etter Vg2 skal de kunne «skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon» og «skrive kreative tekster, litterære tolkninger og resonnerende tekster, med utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie». Først på Vg3 skal de kunne «skrive essay og retoriske analyser», og disse komplekse og krevende teksttypene skal de bare kunne skrive på hovedmålet sitt. Her er det altså gjort tydelige forsøk på å skape en progresjon i opplæringa, og på de to øverste trinnene skiller en mellom kravene til både formelle ferdigheter og kompleksitet i henholdsvis hovedmål og sidemål. HOVEDMÅL OG SIDEMÅL OG VURDERING I SKRIFTLIG NORSK Dette skillet mellom hovedmål og sidemål, som ikke fins i gjeldende læreplan, finner vi også i følgebrevet fra Utdanningsdirektoratet. «Forslaga har som mål å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene i norskfaget, styrkje skrivekompetansen i hovudmålet, sikre godt samsvar mellom vurderingsordningane og kompetansemåla, og skape ein meir realistisk og handterbar læreplan ut frå dei rammene faget har.» (Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk). I høringsforslaget fins det tre forskjellige modeller for eksamens -og vurderingsordning i sidemålet. Obligatorisk Norsklæreren 1 I 13 25

5 eksamen i norsk skriftlig hovedmål for alle etter Vg3 står fast. I de tre ulike modellene som er grunnlag for høringa, varierer antallet standpunktkarakter i norsk fra tre forskjellige karakterer som nå, til én samlet karakter i faget. Argumenter for en felles standpunktkarakter kan være at det vil fremme det helhetlige arbeidet med kompetansemålene i faget, og kanskje bidra til å flytte fokus fra dokumentasjon til undervisning. Dette vil være et radikalt brudd med tradisjonen. Spørsmålet vi må stille oss, er om det vil det kunne fornye og modernisere undervisninga i faget? Mellomløsninga som er foreslått, er å ha to standpunktkarakterer; en i skriftlig og en i muntlig. Det er tre forslag til vurderingsordninger, men vær oppmerksom på at du i det elektroniske høringsskjemaet kan gi respons på hvert punkt innen hver av modellene. Det betyr at man ikke nødvendigvis må lande på en modell, men at det er mulig å sette sammen en egen modell. De forskjellige alternativene er grundig drøftet i vedlegget til høringsnotat. Der blir det også pekt på at en obligatorisk eksamen i sidemål etter Vg2 kan gi bedre progresjon i skriveopplæringa. En kan ha håp om at en skriftlig eksamen allerede etter Vg2 vil føre til mer eksplisitt skriveopplæring. I og med at elevene da må skrive om kompetansemål som hører dette trinnet til, kan en dessuten i beste fall tro at norskfaget får mer oppmerksomhet hos elever på Vg2. Hvis en slik ordning skal bli vellykket, forutsetter det at en greier å finne en eksamensform som er mindre kompleks enn de oppgavene som blir gitt til eksamen i norsk skriftlig nå. Det må komme tydeligere fram at det er en progresjon i skriveopplæringa. Elevene kan skrive kortere tekster, og bredden i eksamenssjangere kan reduseres. Det siste blir det også lagt opp til i læreplanen, der det er foreslått at elevene kan skrive essay og retoriske analyser bare på hovedmålet sitt. Hvis det blir et gjennomslag for denne ordningen, skulle det være unødvendig å ha lavere ambisjoner for de formelle språkferdighetene i sidemålet. Formuleringa «mestre sentrale formkrav på sidemålet» er uheldig fordi den åpner for forskjellige tolkninger fra lærer til lærer og fra skole til skole. Hva er i tilfelle de mest sentrale formkravene på nynorsk sidemål? Og hvilke sentrale formkrav skal elever med bokmål som sidemål beherske? Det å forfølge en slik tankegang er nærmest absurd. Sannsynligvis vil tydelige krav til formelle ferdigheter i sidemålet på Vg2 også være en fordel for arbeidet med korrekt og variert hovedmål, og ikke en ulempe. IMPLEMENTERING OG ENDRING AV PRAKSIS En omfattende læreplanrevisjon forplikter. Alle ledd i utdanningssystemet må ta endringene på alvor, sørge for at lærere får nødvendig etterutdanning, og at endringer i læreplanen fører til endringer i praksis. Og som vi har forsøk å få fram i dette innlegget: det er gode grunner til å forandre læreplanverket slik at de dyptgripende intensjonene i Kunnskapsløftet kommer bedre fram. Målet er å sørge for at de grunnleggende ferdighetene tydeliggjøres som integrert i kompetansemålene, og at de dermed blir et felles ansvar for lærere i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er redskap alle trenger for å tilegne seg ny kunnskap, for å kunne studere, for å kunne lykkes i arbeidslivet, og for å kunne bli aktive deltakere og medborgere i et demokrati. Som vi har påpekt ovenfor, er målet med revisjonen å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Når høringsnotatet uttrykker «at den reviderte læreplanen skal ha ein god balanse mellom språklæring og kultur-/kunnskapsinnhald» (Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk), er dette etter vår mening en unødvendig bekymring. Det er umulig å lære kultur- og kunnskapsinnholdet i norskfaget uten å ha et språk for å uttrykke denne kunnskapen. Norske skolelever må bli gode lesere som skjønner hva de leser, og de må beherske både skriving og muntlige ferdigheter så godt at de kan forklare, presentere og bruke kunnskapen i stadig mer avanserte faglige sammenhenger. Det er derfor ingen motsetning mellom norskfaget som kultur- og kunnskapsfag og en undervisning som legger vekt på grunnleggende ferdigheter. Litteraturliste Utdanningsdirektoratet : Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk. Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring Læreplan i norsk høringsutkast Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. In A. J. Aasen & S. Nome (Eds.), Det Nye norskfaget (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. Møller, Jorunn, Tine S Prøitz og Petter Aasen. (2009): Kunnskapsløftet tung bør å bære. Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) (2010): Underveis, men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform. St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring 26 Norsklæreren 1 I 13

6 Gyldendals norskverk etter revidert læreplan FOR NORSK YF Nytt norskverk: Tett på Tett på er norskverket for yrkesfageleven som ønsker tett oppfølging i skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Elevene følges steg for steg og gjennom deltrening og større kurs utvikles de grunnleggende ferdighetene. Se gyldendal.no/tett-paa NY REVIDERT 2013 Dialog Dialog er norskverket for yrkesfagseleven som ønsker en grundig gjennomgang av fagstoffet. I tillegg tilbyr Dialog en rekke praktiske oppgaver som øver eleven i de grunnleggende ferdighetene i faget. Se gyldendal.no/dialog FOR NORSK SF REVIDERT 2013 Panorama Panorama er et læreverk i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. Panorama er læreverket for den som ønsker et godt og grundig læreverk kombinert med en rekke øvelser som styrker elevens ferdigheter i faget. Se gyldendal.no/panorama MELD DEG PÅ VÅRENS TEMADAGER I NORSK Temadager i norsk YF Stavanger 9. april Bergen 11. april Oslo 26. april Trondheim 3. mai Temadager i norsk SF Stavanger 15. april Bergen 16. april Oslo 18. april Trondheim 8. mai LES MER OG MELD DEG PÅ: gyldendal.no/kurs Les mer om vårens nyheter for VGS på gyldendal.no/vgs Norsklæreren 1 I 13 27