Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Transkript

1 Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere og mer presist, og vi ser det som positivt at sammensatte tekster er innlemma i tekstbegrepet, og at antall hovedområder dermed reduseres til tre. De nye navna på hovedområda er klarere og dekker bedre innholdet da for eksempel muntlig kommunikasjon favner breiere enn muntlige tekster. De grunnleggende ferdighetene kommer tydeligere fram, og vi støtter opp om begrunnelsene. Teksta er generell, men det må den være for å kunne dekke heile skoleløpet. Det er bra at forventa skrivekompetanse i hoved- og sidemål blir presisert, og vektlegginga av hovedmål er både funksjonell og mer reell. Presiseringa tydeliggjør også hva som forventes til eksamen. Å kunne regne har fått ei logisk avgrensing. Når det gjelder strategier, er vi delt i synet ved at barnetrinnet i tillegg ønsker lesestrategier presisert i kompetansemål. Kompetansemåla generelt framstår i utkastet som mer oversiktlige og ryddige, de blir dermed forsterka, og det er lettere å knytte oppgaver og arbeidsmåter opp mot hvert enkelt kompetansemål. Oppdelinga av omfattende mål i flere er ei klar forbedring. Nedenfor følger nå spesielle innspill om kompetansemål etter ulike årstrinn: Etter 2. årstrinn Kompetansemål som bør legges til er - «bruke enkle strategier for leseforståelse». Samme kompetansemål er også lagt til etter 4. og 7. årstrinn med en tydelig progresjon i krav. (Se nedafor under aktuelle trinn.) - «finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing» foreslås endra til - «fortelle om en tekst er skjønnlitteratur eller sakprosa». En begrunnelse er at elevene skal kjenne igjen skillet mellom de to hovedsjangerne i for eksempel også digitale tekster, plakater og reklame. Biblioteket gir begrensninger i tekstmangfoldet, men at elevene tidlig blir kjent med og bruker biblioteket, er sjølsagt nyttig. Den viktigste grunnen er at elevene ikke er modne nok til å finne passende tekster tilpassa eget leseutviklingsnivå, og derfor må valg av tekster gjøres ved veiledning av en pedagog. Kompetansemålet bør dermed flyttes ett trinn opp. - «lytte til tekster på nynorsk og samtale om dem» og - «samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk» bør også flyttes til etter 4. årstrinn. Elevene er da mer modne og i tillegg sikrere i ordtilfang og grammatikk i hovedmålet sitt, og de blir tryggere når de skriver de to første åra.

2 Etter 4. årstrinn Kompetansemål som bør tilføyes er «bruke lesestrategier og tekstkunnskap målretta for å lære». Vi tilrår å legge til et kompetansemål om å starte ei begynnende innføring i sentrale regler i ortografi og formverk og å skrive tekster med enkel tegnsetting. Relevant i denne sammenhengen er at den må tidlig krøkes som god krok skal bli, og det er enklere med innlæring enn avlæring. I kompetansemålet «lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse» går vi inn for å fjerne «på bokmål og nynorsk». Med normal leseutvikling vil dette være vanskelig å oppnå for mange av elevene da målet de første åra bør være å lære seg det tekniske ved lesinga og automatisere leseprosessen. Kompetansemålet slik det står i utkastet, anbefales å bli flytta til etter 7. årstrinn. - «forstå noe dansk og svensk tale» passer som kompetansemål i samfunnsfag og plasseres der. Det må der bli knytta opp mot aktuelle temaer som omhandler Danmark og Sverige i samfunnsfag. Elevene får da på samme tid en breiere kunnskap om landa både med hensyn til fakta og talemål. Etter 7. årstrinn To kompetansemål som bør presiseres her er - «bruke lesestrategier og tekstkunnskaper målretta for å lære» og «bruke ulike lesestrategier tilpassa formålet med lesinga». Generelle kommentarer om barnetrinnet: Sett under ett er det en logisk progresjon i oppbygging av tekster. Det er positivt med tydelige krav til digital kompetanse, og at å skrive «med personlig og funksjonell håndskrift» er blitt presisert. Som det framgår av høringssvaret, ser vi det som uheldig at flere kompetansemål presses nedover til lavere trinn, fordi en må ha tid til å arbeide grundig med grunnleggende ferdigheter før nye områder presenteres. Etter 10. årstrinn Hva som forventes av grunnleggende ferdigheter og kunnskaper kommer tydelig fram, og både manuell og digital tekstproduksjon er fortsatt med. Presiseringa av hoved- og sidemålskompetanse er som før nevnt, bra, og i lesing og kunnskap om målformene er det gitt klare retningslinjer som vil gi god kjennskap til dem begge.

3 Vi har en merknad til utkastet om å gi klarere retningslinjer i sidemålet for hva som oppfattes som «funksjonelt ordforråd», og hva som er «de sentrale reglene», for å sikre ei mer ensarta opplæring. Ut over dette bør det presiseres hva som forventes av formalkompetanse i begge målformene. Det bør vurderes å synliggjøre ytterligere hva man forventer av kompetanse i forhold til språk- og litteratur- / teksthistorie etter 10. trinn, både i forhold til bredde- og dybdekunnskap. Det er viktig å synliggjøre dette for å få til ei heilhet innafor målområdet med tanke på ei naturlig og progressiv tilnærming mellom kompetansemåla etter henholdsvis 10. trinn, Vg1 Vg2 Vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Dette også for å unngå for mange varianter av fagplaner i norskfaget på ungdomstrinnet inna dette hovedområdet, særlig med hensyn til økt mobilitet innafor og på tvers av kommunegrensene. Etter Vg1 SF og Vg2 YF Bytte av ordvalg ved flere av kompetansemåla er ei forbedring grunna elevgruppa: Drøfte er erstatta av reflektere over «innhold, form og formål», og vurdere er bytta mot sammenligne «fortellemåter og verdier». Det er positivt at retorikk blir introdusert i muntlig kommunikasjon gjennom presentasjoner allerede i Vg1 istedenfor både muntlig og skriftlig først i Vg3, fordi temaet er sentralt i all kommunikasjon Dette er et langt lerret å bleke, så endringa fyller absolutt et behov. Elevene har da større mulighet til å gjøre retoriske begreper og bruken av dem i tekstutforming til sine egne gjennom to eller tre år, og dermed kan de oppnå bedre resultater. At tilhørerrolla er fjerna og erstatta av det aktive «å lytte», er bra. Å «skrive kreative tekster» har blitt tydeligere gjennom et eget kulepunkt. Gjendiktning og digitale medier bør flyttes hit fra Vg2 se nedafor. Etter Vg2 SF Her er det god progresjon ved at «kunnskap om retoriske appellformer» skal brukes i diskusjoner i tillegg til i presentasjoner som er kompetansemålet for Vg1. Ulike krav til hoved- og sidemål skiller tydeligere mellom hva som er hovedmålet og sidemålet til eleven, og vektlegginga er som nevnt innledningsvis både funksjonell og reell. Ei innvending fra noen i høringsgruppa til mindre omfattende krav i sidemål kan være hvordan dette kravet vil framstå for dem som har nynorsk som hovedmål. Bokmål dominerer som skriftspråk i samfunnet, og mange av nynorskelevene vil måtte seinere i livet forholde seg til bokmål på en heilt anna måte enn bokmålselevene til nynorsk.

4 Vi foreslår at «gjendiktning og oversettelse fra andre språk» samt «drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter (---)» flyttes til Vg1, der alle elever har engelsk, og de to kompetansemåla kan dermed dra veksler på to fag samtidig. Å «analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier» bør også flyttes til Vg1. Grunngivinga for flytting av flere kompetansemål er at Vg2 er altfor omfangsrikt i forhold til timetallet og må slankes, og emnet passer godt for elevgruppa Vg1 SF og Vg2 YF. Vi reagerer sterkt på at språkdebatt og språkpolitikk kjøres heilt fram til nåtida, mens litteratur-/teksthistoria stopper Det er mer logisk og gir et bedre læringsutbytte å se språkhistorie og tekst-/litteraturhistorie i sammenheng. Er det begrunna i en eventuell eksamen i sidemål etter Vg2? Pensumet er da allerede stort nok uten denne endringa. Vi ser ikke nytta av dette og fraråder endringa. Etter Vg3 SF Det er bra at lytting blir styrka. Vi ser det som et pluss at retorikken omfatter her også skriftlig kommunikasjon, men vi stiller spørsmål ved at den og essay kun knyttes opp mot hovedmålet. Essaysjangeren introduseres av Montaigne under renessansen og bør dermed ligge under Vg2 for å se språk og litteratur i sammenheng. På sidemålet er det også naturlig å ta i bruk retoriske appellformer, og personlig essay bør kunne brukes også i sidemål og dermed flyttes ned til Vg2. Å «skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet» er et passende kompetansemål for Vg3. Det er ei forbedring at «det moderne prosjektet» som er forvirrende og uklart for mange elever, går ut, og at den realistiske og modernistiske tradisjonen kommer inn isteden. -«drøfte sider ved norsk språk og kulturutvikling i et internasjonalt perspektiv» er et komplisert og omfattende mål og må slettes. Eksamensoppgaver knytta opp mot dette kompetansemålet kan knekke nakken til mange. Må vi holde fast ved «skjønnlitterært program»? Det er tidkrevende om det skal bli bra, og det oppleves som vanskelig å vurdere. Etter påbygging Her ser en hvor ambisiøs læreplanen fortsatt framstår. Se ellers innspill til Vg2 og Vg3 SF og kommentarer nedafor. Generelle kommentarer om videregående: Vi er positive til ei styrking av retorikken samt progresjonen i kompetansemåla. Målet med endringene må være at læreplanen skal ha et realistisk omfang og ambisjonsnivå. Den er fortsatt omfangsrik, og spesielt Vg2 kan bli meget stressende, noe som vil påvirke

5 læringseffekten. Det må på bekostning av mer perifere kompetansemål ryddes tid til i større grad å oppøve skriveferdigheter og leseforståelse som er grunnleggende for at elevene best mulig skal kunne mestre videre utdanning og voksenlivet. Vurderingsalternativet som velges, kan ha en avgrensende effekt på pensumet. Vurdering På dette området er høringsgruppa delt, men ingen støtter den gjeldende ordninga i alternativ 1, ei heller alternativ 2.1, da den sistnevnte ordninga fikk mye kritikk da den blei prøvd i 2008 på ungdomstrinnet. De fleste ønsker alternativ 3. Det er i tråd med uttalelsen fra «Forum for norskfaget», og det stimulerer til ei heilhetlig opplæring. Dessuten avgrenser det pensumet på SF i videregående ved at ulike deler blir prøvd i Vg2 og Vg3, og på den måten slipper elevene å stå til rette for heile pensum etter tre år. Fordypinga kan da bli grundigere med mulighet for bedre læringsutbytte og dermed resultat både til standpunkt og til eksamen. Dette er verd økte utgifter for staten. Med hensyn til standpunktkarakter ønsker et mindretall to karakterer, da de frykter for muntligheten og skriftligheten i et sammenslått norskfag. Erfaringsmessig er det hos en del elever forskjell i hvilken grad kompetansemåla er oppnådd når det gjelder muntlige og skriftlige ferdigheter, og en felles karakter synliggjør ikke en slik ulik oppnåelse. Likevel støtter de alternativ 3 med hensyn til eksamen. Dette er ikke noe alternativ i høringsnotatet, men vi vil likevel fremme dette synspunktet. For høringsgruppa Unni Høiberg HTV-F2 / kontaktperson VGO / fagskole