Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Transkript

1

2 Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

3 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk fra våren 2015 Sjangrer og skrivehandlinger Oppgavedesign Internettbruk på eksamensdagen «Standard oppsett»

4 4 Vurdering Underveisvurdering for å fremme læring Sluttvurdering NB: Basert på læreplanen og gjelder alle kompetansemål t.o.m. 10. trinn standpunkt (tre karakterer) eksamen - sentralt gitt, to dager: NOR0214 hovedmål NOR0215 sidemål NOR1415 hovedmål x 2 NB: Gjelder all vurdering frem til fastsetting av standpunkt på 10. trinn! + ev. lokalt gitt muntlig eksamen

5 Ny 3-16 i opplæringslova (18. juni 2015) 3-16 Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.

6 Kommentar til den nye lovparagrafen Hensikten er å tydeliggjøre sammenhengen mellom underveisvurderingen og sluttkarakteren, og motivere elevene til jevn innsats gjennom skoleåret. Eleven skal ha anledning til å prøve og feile underveis, men det kan også gjennomføres avsluttende vurderinger i løpet av skoleåret som har betydning for standpunktkarakteren. Derfor er det viktig at eleven tidlig i opplæringen får vite hva som vil inngå i grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren settes. Eleven har et ansvar for å være til stede, delta aktivt og underveis vise kompetanse som har betydning for standpunktkarakteren. Det har også tidligere vært mulig å vektlegge vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret. Selv om det har vært avsluttende vurderinger underveis i opplæringen, skal læreren gjøre en totalvurdering av elevens kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.

7 Skriftlig eksamen i norsk 2015 Noen viktige spørsmål: Fikk elevene anledning til å vise fram sin norskfaglige kompetanse? Klarer elevene å forsvare eller å forbedre standpunktkarakterene? Hvilke signaler blir sendt gjennom skriftlig eksamen?

8 Karakteroversikt våren 2015 (fra «Skoleporten») 3,8 3,8 3,8 3,4 3,4 3,6 3,6 3,4 3,5 3, ,2 4,4 4,2 4,3 4,1 4,3 NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT NORSK SIDEMÅL EKSAMEN NORSK MUNTLIG STANDPUNKT NORSK MUNTLIG EKSAMEN Norge Oppland Hedmark

9 Fordeling av karakterene 5 og 6 våren 2015 (hele Norge) NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT NORSK SIDEMÅL EKSAMEN NORSK MUNTLIG STANDPUNKT NORSK MUNTLIG EKSAMEN Femmere Seksere

10 Er den skriftlige eksamenen i norsk gyldig og pålitelig? Validitet Måler eksamen det den er ment å måle? Er eksamensmateriell og oppgaver i tråd med lov, forskrift og læreplan? Reliabilitet Har elevene likeverdige forhold? Blir elevbesvarelsene vurdert noenlunde likt av ulike sensorer? Er sensorkompetansen og sensorholdningene gode nok? 10

11 Skriftlig eksamen i norsk for grunnskolen forberedelsesdag Én forberedelsesdag. Tekstmateriellet består av ulike typer tekster som har ulik lengde og vanskegrad. Tekstene skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagene. Materiellet er av begrenset omfang for å gi elevene tid til å arbeide med det, tid til å knytte temaet til innholdet i opplæringen og tid til selv å finne fram til andre kilder. Veiledning ikke undervisning.

12 Skriftlig eksamen i norsk for grunnskolen eksamensdagene Til eksamen er hele læreplanen til og med 10. trinn aktuell. Del A inneholder én eller to obligatoriske oppgaver som tar utgangspunkt i én eller flere vedlagte tekster av begrenset omfang. Del B inneholder oppgaver til valg, og eleven skal velge én av oppgavene.

13 Vurdering Hva slags kompetanse viser A vs. B? leseforståelse fagkunnskap tekstkomposisjon med tilpasning til formål, mottaker og medium Ikke overordnet lengdekrav i A/B. Eleven må fordele tida og gjøre noen valg (elevinvolvering) Oppgaveformuleringene er styrende Hovedmål på sidemål => «lågaste karakter» Nynorsk overgangsordning t.o.m. eksamen 2014 (NB:2015!) Vurdere SAMLET kompetanse som er vist på eksamen! 13

14 Eksempel på oppgave fra eksamen i norsk sidemål 2015 Introduksjon Skriveoppdrag Styring «Metthetens nådegave», «Skolesekken taper mot designervesker», «Lunch» og «Nokpunktet» er tekstar som peikar på ulike sider ved det å oppfylle eigne behov og ønske. Kva skjer om mange ungdommar held fram i eit spor der «meg sjølv, mitt og behova mine» står i sentrum korleis vil samfunnet då bli? Skriv ein argumenterande tekst til Si ;D, debattsida for ungdom i Aftenposten. Du skal referere eller sitere frå ein eller fleire tekstar du har lese. Lag ei overskrift som fengjer dei som les avissida.

15 Hvilke sjangrer egner seg best i denne teksten? Hva er EGENTLIG formålet med teksten? Skriv ein argumenterande tekst til Si ;D, debattsida for ungdom i Aftenposten. Du skal referere eller sitere frå ein eller fleire tekstar du har lese

16 Er sjangrene virkelig ute av læreplanen? Sjanger brukes om lesing lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger (10.trinn) bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide tekster (Vg3) Sjanger brukes om skriving Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere (Skriftlig kommunikasjon) Å skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget. (Skriving som GRF)

17 Hvilke endringer ser vi i kompetansemålene? Utgått plan: Spesifiserte sjangere lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakpregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri (10.trinn) Gjeldende plan: Formål og skrivesituasjon skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium (10.trinn) Vg3: Norskfaglige sjangere skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (Vg3)

18 Hva betyr dette for eksamen? Oppgaveformuleringene konkretiserer hva som kreves i oppgavesvaret. Det kan dreie seg om et bestemt formål eller en skrivehandling mottaker, medium eller skrivesituasjon krav til innhold, oppbygging eller språk Vg3: en bestemt norskfaglig sjanger Merk: Oppgavekommentarene informerer om hva som forventes av svaret Oppgavene bruker begrep fra læreplanen og ber ikke om andre typer tekster enn de som er nevnt i planen.

19 Hva betyr endringene for skriveopplæringen? Både teksttyper og sjangere hører med i opplæringen! God skrivekompetanse: Elevene har bevissthet om formål og skrivesituasjon sammenhengen mellom formål, innhold og form God skriveopplæring: Elevene får kunnskap om sjangrer og hvilke sjangrer som kan brukes til ulike formål rammer for tekstene de skal skrive, altså modell- og eksempeltekster

20 Hvordan lage oppgaver der elevene får vist sin kompetanse? Vær bevisst på om dere lager «nakne» oppgaver tekstbaserte oppgaver Innrammede oppgaver Vurder informasjonsmengden i oppgavebestillingen: Lav informasjonsmengde? Moderat informasjonsmengde! Høy informasjonsmengde?

21 Hvilke skriveroller kan elevene velge å innta - eller bli tildelt? Hildegunn Otnes, professor i norskdidaktikk ved NTNU, skiller mellom fire (fem) skriveroller. Eleven kan posisjonere seg som ekspert fagforfatter samfunnsborger empatiker (elev) Kilde: Otnes, Hildegunn (red.): «Å invitere elever til skriving.» Fagbokforlaget (2015)

22 Internettbruk ved skriftlig eksamen Så langt der er mulig, bør sentralt gitt eksamen være IKT-basert. Forberedelsesmateriellet er nettbasert. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. På eksamensdagen kan den IKT-ansvarlige ved skolen åpne enkelte IP-adresser (nettsteder) og holde resten av nettet stengt. For norsk er oversettelsesprogrammer ikke tillatt.

23 Føringer for utformingen eksamensveiledning vs. eksamensoppgave

24 Ta gjerne kontakt: