UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Transkript

1 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen

2 Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til Ungdomstrinn i utvikling finnes

3 Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Ressurssenter lokalisert ved lærerhøyskolen i Trondheim Arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving, fra barnehage til og med videregående opplæring

4 Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling Utarbeide bakgrunnsdokumenter Utvikle pedagogiske nettressurser Ansvar for ressurslærerskolering Bidra på skoleeier- og skoleledersamlinger Bistå høyskole- og universitetssektoren Engeström (1999, 2001) "...studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring May Britt Postholm, 2012

5 Skolebasert kompetanseutvikling på skriving Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer Ufarliggjøre ideen om skriving som grf Det handler om å oppfylle kompetansemålene - skriving som grunnleggende ferdighet er et naturlig redskap ikke noe som kommer i TILLEGG

6 Skrivekompetanse Å kunne ytre seg i skrift på en forståelig og hensiktsmessig måte tilpasset ulike situasjoner og ulike formål Funksjonell forståelse av skriving

7 Tenkeskriving og presentasjonsskriving

8 Å samtale med arket - når kan vi bruke tenkeskriving? Som metode i klasserommet Som metode for deling i kollegiet Som utgangspunkt for samtale Som utgangspunkt for refleksjon Som utgangspunkt for erfaringsdeling

9 Tenkeskriving Hva bruker elevene skriving til på din skole? Hvordan jobber dere med skriving som grunnleggende ferdighet på din skole?

10 Hva bruker vi skrivinga til på skolen? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

11

12 Hvordan kan vi legge til rette for at elevene utvikler seg til kompetente skrivere?

13 Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!

14 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

15 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006)

16 Funn i Writing Next Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planleggingsaktiviteter 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Disse elementene utgjør ikke en fullstendig skriveopplæringsplan. Det er flere gode undervisningsmåter som ikke blir inkludert i slike effektstudier.

17 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

18 Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

19 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

20 Progresjon fra september til mars på 1. trinn Uke 38: Å forske på nyper

21

22 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener. Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon.

23 Revisjon av læreplanen - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

24 Prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

25 Funksjonell respons Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

26

27 Hvor finner du ressurser som er utarbeidet til satsingen?

28 Sjetne skole trinn, 525 elever 1.pulje, skriving og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Ressursgruppe Samarbeid med HiST

29 Aksjonslæringa i praksis på Sjetne Ny praksis Modellering som svar på bestilling Justering av praksis og ny utprøving Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen? Erfaringsdeling på hovedtrinn

30 Hvordan spre kompetansen innad på skolen? Erfaringsdeling på plenumsmøter Informasjonstavler Tipsdelingstavler Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra

31 Hvordan spre kompetansen ut til foresatte? Informasjon på skolens hjemmeside

32 Informasjon på alle foreldremøter

33 Suksessfaktorer for Sjetne skole Engasjert rektor Godt samarbeid mellom de ulike aktørene Motivert ressurslærer Blanding av teoretisk og praktisk tilnærming Filmer som inspirasjon Tenkeskriving som innfallsport for å komme i gang med skriving, for alle lærere i alle fag Forpliktende mellomarbeid Effektiv bruk av fellestid mer pedagogisk utviklingsarbeid Handlingsplan oversikt over hva som til enhver tid gjøres Lese-/skriveprosess ut i fra et felles tema skaper fellesskapsfølelse Ingen andre satsningsområder inneværende skoleår Hele skolen var med alle lærere var skrivelærere

34 Refleksjon Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge? Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet? Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale? Hvordan vil du samarbeide med UH-tilbyder og utviklingsveileder? Bruk 5 minutter til å skrive ned dine tanker rundt disse spørsmålene. Det du skriver skal du ta med inn i et gruppearbeid etterpå.

35 Kafé-dialog Fire - fem personer rundt hvert bord En person velges som vert Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge? Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet? Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale? Hvordan vil du samarbeide med UHtilbyder og utviklingsveileder? Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken

36

37 Skrivestien Fagsamling Refleksjonssamling Utprøving i egen praksis

38 Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon i eget personale Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til Ungdomstrinn i utvikling finnes

39 Exit-lapp Skriv ned noe du har lyst til å ta med deg tilbake til egen skole i arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Heng opp lappen ved utgangen Lykke til med videre arbeid!

40 Referanser Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University Press Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg school - A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. ( ). Stortingsmelding 30 Kulttur for læring. Oslo. Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra