KDP Tynset tettsted
|
|
- Karl Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KDP Tynset tettsted Tiltaksplan Vedtatt KS sak 58/15
2 Forord Kommuneplanen forplikter og legg føringer for prioriteringer og politiske vedtak. Kommunestyret i Tynset har for planperioden lagt til grunn følende visjon for arbeidet: Tynset for alle Innledning Tiltaksplanen følger opp planens intensjon og mål gjennom konkrete tiltak. Den har som hensikt å fange opp tiltak som er kommet opp som en del av planprosessen, eller en følge av det som er vedtatt i planen. Planen gir en oversikt over de tiltakene som planlegges gjennomført og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre disse og når de skal være gjort. For å komme frem til ønskede satsningsområder har det blitt satt fokus på å komme frem til prioriterte tiltak i alle deler av medvirkningsprosessen i planarbeidet. Det har blitt avholdt debattmøte og folkemøte hvor temaet har blitt belyst gjennom diskusjon og workshop. Brukerråd for Plan, byggesak og geodata har gjort et tilsvarende arbeid, og politisk komite for Landbruk, Plan og Tekniske tjenester har i møte prioritert fem ulike tiltak til handlingsdelen De unges råd vært igjennom en prosess hvor det har blitt gjennomført «Barnetråkk» med 5.klasse i barneskolen, og resultatene fra denne prosessen er tatt med videre inn i beslutningsgrunnlaget. Kommunestyret sammen med ledergruppa har selv tatt stilling til de samme spørsmålene som var stilt i folkemøte. Det kom mange innspill som også ble tatt med videre i prosessen. Alle forslag til innspill har blitt vurdert av formannskapet som har vært styringsgruppe for arbeidet. Styringsgruppa ble enig om å satse på fire prosjekter i handlingsdelen. Planens fire satsningsområder: 1. Utbedre undergangen i Ringvegen (Fv. 30). 2. Tynset Torg. 3. Aktivitetsareal for Tynsetskolene. 4. Turstier, gang og sykkelveger m.m. 5. Byggeklare næringsarealer. 1
3 Innhold Forord... 1 Innledning Utbedre undergangen i Ringvegen Aktivitetsareal for Tynsetskolene Tynset torg Gang- sykkelveg / turveger... 9 Gang- og sykkelveier Fortau Sykkelfelt Turveier Turstier Grøntstruktur og friområder Byggeklare næringsarealer
4 1. Utbedre undergangen i Ringvegen Bildet viser undergangen i Ringvegen, Fylkesveg 30, mai 2015 Undergangen i Ringvegen, Fylkesveg 30, har en høyde på 3,60 m. Det betyr at hoveddelene av lastebilene er for høye til å passere gjennom denne undergangen. Det har gjentatte ganger blitt sittende fast lastebiler i undergangen, sist gang i forbindelse med stenging av Rv. 3 og omkjøring via Rv. 30 nå i mai 15. Jernbaneverkets vedlikeholdsavdeling på Røros må stadig drive vedlikehold, undersøke og reparere skader på konstruksjonen. Undergangen har vært en utfordring for videre utvikling av Tynset sentrum over lang tid. Ved revisjon av handlingsplan for fylkesveger 2014/2017 ble det oversendt en høringsuttalelse som gikk på disse utfordringene. Formannskapet ønsket et forprosjekt for å avdekke hvilke muligheter som finnes for å utbedre undergangen til dagens standard både for kjøretøy og gående/syklende. Dette ble ikke tatt inn i handlingsprogrammet for fylkesveger denne perioden. Noe av utfordringen er at det er nokså stor høydeforskjell mellom undergangen og rundkjøringen slik at lastebiler vil få problemer med å komme opp bakken evt. starte opp igjen etter stopp. Slik situasjonen er i dag må biler høyere enn 3,60 m kjøre gjennom Parkveien for å komme sørover. Det er for bratt opp Ringvegen (omkjøringsvegen), fylkesveg 30, og de kommer ikke gjennom undergangen. All tømmertrafikk går i dag gjennom Parkveien. Det er ca. en bil i timen. For gående er det fortau ned til undergangen, der må fotgjengere ut i veien og gjennom undergangen sammen all annen trafikk. 3
5 I kommunedelplanen for Tynset tettsted legges det opp til at alle nye næringsarealer etableres på sørsiden av Glomma. Dette forsterker behovet for utbedring av undergangen. Det er derfor allerede avholdt et fellesmøte den mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen og Tynset kommune hvor det ble konkludert med at det er ønskelig at igangsette et forprosjekt for å avdekke mulighetsrommet for hvilke løsninger som kan være aktuelle. Det ble avtalt at Tynset kommune er den naturlige pådriveren for et slikt prosjekt. I første omgang handler det om å få rettet en formell henvendelse om igangsetting av et forprosjekt som avdekker mulighetsrommet. Den sendte en formell henvendelse til Statens vegvesen og Jernbaneverket om deltakelse i et forprosjekt, hvor vi i første omgang ser for oss et oppstartsmøte og befaring med nødvendig fagpersoner både fra veg og jernbane, slik at vi kan få oversikt over hvilket utredningsarbeid som evt. må settes i gang. Videre er det viktig at Tynset kommune spiller inn tiltaket til nytt handlingsprogram for fylkesveger Ved brev fra Statens vegvesen , i forbindelse med høring av kommunedelplan for Tynset tettsted, informerer Statens vegvesen om at de allerede har gjort en prosjektbestilling av en mulighetsstudie av jernbaneundergangen. Målet er å få vurdert om høyden i undergangen kan økes og samtidig utvide bredden slik at det kan legges til rette for gående og syklende. Tiltaket skal planlegges med utgangspunkt i gjeldende vegnormaler. Rapporten ventes å foreligge senhøstes Behov for kontakt mot kommunen og Jernbaneverket og felles befaringer avklares underveis i planarbeidet. Jernbaneverket uttaler at undergangen må løses av kommunen og Statens vegvesen. De kan likevel delta i et forprosjekt for en utbedret undergang på Ringvegen, fordi de samtidig håper at dette kan avlaste trafikk over planovergangen ved stasjonen. Jernbaneverket kan bidra med nødvendige fagpersoner og inntil kr. 100 til en mulighetsstudie, forutsatt at kommunen og Statens vegvesen hver for seg også bidrar med samme beløp og at det inngås forpliktende avtale mellom partene. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Få i gang et forprosjekt som avdekker mulighetsrommet. 1 Jernbaneverket Statens vegvesen Kr ,- Kr ,- Kr ,- Samarbeidsprosjekt Etablere forpliktende av tale Få inn tiltaket i handlingsprogrammet for fylkesveger Statens vegvesen Avdekkes i forprosjektet. Statlige midler. Få inn tiltaket i handlingsprogrammet for jernbane. 2 Jernbaneverket Avdekkes i forprosjektet. Statlige midler. 4
6 2. Aktivitetsareal for Tynsetskolene Tynset har en ny videregående skole, og med byggingen av denne ble det også gjort endringer på veiløsninger inn i området. Det er bygget ny bussterminal, rundkjøring og bedre parkeringskapasitet. Dette også sett i sammenheng med arkivtomta som ligger i nærheten av skolene, rett ved sjukehuset. Den gamle videregående skolen er kjøpt av og brukes nå til Tynset Opplæringssenter samt til domstolene. Den gamle bussoppstillingsplassen er kjernen i området og plassen er nå klar for å planlegge spennende løsninger til beste for skolene og tynsetsamfunnet. Skoleområdet i denne sammenhengen defineres som områdene fra og med Tynset barneskole i øst til og med Nord-Østerdal videregående skole i vest, inkludert den gamle «Sjukehusskogen», som skal tjene som en sentral parkeringsplass for området. Den gamle bussoppstillingsplassen og ny bussterminal er innenfor området. Det er prosjektert nytt svømmeanlegg i tilknytning til eksisterende basseng. Det som mangler er en helhetlig detaljplan for hele skoleområdet. Det primære er å realisere funksjonelle uteområder for alle de fire skolene i området, Barneskolen, Ungdomsskolen, Opplæringssenteret og NØVGS. Det er særlig Ungdomsskolen som har behov å få tilgang på et godt og funksjonelt uteområde. I tillegg bør det planlegges ut fra at området skal være aktivitetspark for tynsetinger flest, med fokus på folkehelseperspektivet. I en helhetlig plan er ganglinjer i og gjennom området viktig, det samme gjelder parkeringskapasitet for skolene, idrettshallene, svømmeanlegg, Friskliv, Domstolene og Sjukehuset. Vi har nå en oppdatert Kommuneplan samfunnsdel og tiltaksplan for Folkehelse. Begge har det gode liv som målsetting. Å stimulere til og legge til rette for aktivitet og folkehelse er satsingsområder. Det arbeides nå med å få til et forprosjekt for utvikling av skoleområdet. Fylkeskommunen ser på skoleområdet på Tynset som unikt, med korte avstander mellom skolene, hallene og sentrum. Fylkeskommunen er klar for å prioritere dette prosjektet med 5
7 nærmiljømidler både til planlegging og gjennomføring, og gir tilskudd til planleggingsprosessen. Det leies inn ekstern kompetanse for prosjektering hos Feste NordØst. Det planlegges å arbeide ut fra følgende tema, prioriteringer, organisering og framdrift: Søkelys på anlegg og aktivitet i nærmiljøet / i skolemiljøet for barn og unge. Stedsutvikling og ungdom - hvordan skape aktivitet i sentrum. Folkehelseperspektivet - aktivitetspark - målet er få flere voksne i bevegelse. Hvordan kan utvikling av skoleområdet i Tynset sentrum, bidra til urban kraft i en attraktiv utvikling av regionsenteret Tynset. Tiltak Ansvarlig Samarbeidsp artnere Politisk forankring og godkjenning av oppstart av forprosjekt. Kostnad Finansiering Kommentar Oppstart forprosjekt i formannskapet FASE 1 Forprosjekt: Brukermedvirkning Delprosjekter Kostnader-finansiering: Kostnadsramme forprosjekt, Anslag for total investering. Prosjektgruppe Hedmark fylkeskommune Brukere av området. Hedmark fylkeskommune Sommer og høst 2015 Fase 2: Detaljplaner for de enkelte anleggssted etter prioriteringsliste. TU og NØVGS prioriteres først.. Hedmark fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune Fremmes innen Politisk vedtak om trinnvis utbygging.. Desember 2015 Det søkes om spille-midler og støtte fra eksterne fond. Anbudsfase.. og Hedmark fylkeskommune Januar 2016 Gjennomføring.. Spillemidler, eksterne tilskudd, kommunale og fylkeskommunale midler, dugnad. Prioritering: 1. Uteområdet til Tynset ungdomsskole og NØVGS. 2. Uteområdet Holmen. 3. Aktivitetspark - Folkehelseperspektivet. 4. Fellesarealer - Huske kultur møteplasser - «17.mai arrangement». 5. Ganglinjer. 1. Asfaltert ski/ rulleskiløype opp til lysløype og Skistadion, Haverslia. 2. Binde sammen skoleområdet og torgområdet. 3. Trafikksikkerhet - «grønn transport» : gå, sykle, sparke. 4. Bilfrie områder / regulering biltrafikk. 5. Parkering - «Sjukehusskogen». 6. Uteområdet Tynset barneskole : Behov for oppgradering og kobling sammen med området mot ny bussterminal. 6
8 3. Tynset torg Bildet viser Tynset torg, mai 2015 Opprustingen av Tynset torg startet med idedugnad og arkitektkonkurranse i 2004/2005. Konkurransen omfattet hele torgområdet. Det vil si området mellom jernbanen, rådhuset og Spar/AlvdalTynset Sport. Det var enighet om at området skulle bygges om i tre etapper. Basert på vinnerutkastet fra konkurransen, ble det i 2008 utarbeidet detaljplan for området mellom jernbanen, bussholdeplassen og Kongsveien. 1. etappe, jernbaneområdet inkl. Kongsveien er gjennomført. Utbyggingen ble gjennomført med midler fra Jernbaneverket, Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og. Det som gjenstår før hele området er opprustet er: Handelstorget Torget beholder mye av de parkeringsplassene som er i dag, men disse flyttes nærmere Kongsveien siden den separate gang- og sykkelveien er fjernet. Dette gir bedre plass foran butikkene og banken. Inngangspartiet til Spar og Sporten ligger høyere enn inngangen til hjørnebygget. Det er derfor foreslått å heve terrenget foran disse butikkene. Dette bryter opp plassen og gir en fin avrundet sittekant mot resten av torget. Sitteplassen er tenkt utformet med faste plasser med trespiler som på Tynsetbenken. I forslaget har en forlatt tanken om et vannspeil og tradisjonell fontene. I stedet er det foreslått nedfelte dyser i belegget med sluk i tilknytning til hver dyse. Torgplassen og parkeringsplassene utformes med tanke på at hele området kan benyttes sammen med plassen foran Rådhuset ved større arrangementer. 7
9 Kulturtorget Torget beholdes i hovedsak slik det er i dag. Sparken blir stående i samme område. Det foreslås imidlertid å bygge et amfi i skråningen mot Østerdalsstua. Dette øker bruksområdet for torget og gir en lavere terskel for å gjennomføre enkle arrangementer. Av samme grunn foreslås det å legge ned faste installasjoner for uttak av strøm og tilkobling til lydanlegg. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Gjennomføre resten av Torgplan 1 Tekniske tjenester Plan, byggesak og geodata. Kultur. Torgeiere. Ukjent Samarbeidspartnere Beholde vinterpreget i sentrum Tekniske tjenester Skolene Statens vegvesen, Kultur, Tekniske tjenester. Arbeidsinnsat s Arbeidsinnsat s Arbeidsinnsats Arbeidsinnsats Ikke strø deler av g/s veg Isskulpturer 8
10 4. Gang- sykkelveg / turveger Bildet viser Brugata, nedre del. Et av hovedgrepene i kommunedelplan for Tynset tettsted er fortetting. Dette er en strategi for en miljøvennlig tettstedsutvikling og stiller kommunen overfor nye utfordringer. St.meld. nr 23 ( ) "Bedre miljø i byer og tettsteder" tydeliggjør at hovedansvaret for å bidra til en bærekraftig tettstedsutvikling legges til kommunene og er i tråd med sin samfunnsdel sin målsetting om bærekraft. Det er en overordnet målsetting å utvikle tette og funksjonelle tettsteder hvor det legges vekt på miljøvennlig transport som turstier, gang- og sykkelveger og fortau er lett tilgjengelig og attraktive. I Nasjonal transportplan er det et mål å få flere til å gå og sykle fremfor å kjøre bil. I tillegg er gang- og sykkelveinettet også viktig for folkehelsen, ulike fritidsaktiviteter og reiselivet. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) har fokus på ei bærekraftig utvikling og folkehelse. Gjennom en god samfunnsplanlegging kan en tilrettelegge for mindre bruk av bil, og mer egentransport i form av gange/sykling. Da må det tilrettelegges slik at dette kan foregå uten fare og konflikter med biler. Dette betyr langs etablerte veger, men like viktig er muligheten til å bevege seg på tvers mellom veger, boligfelt og sentrumsområde langs stier og sykkelveier. Dersom denne traseen er kortere enn den lengre bilturen rundt, vil det kunne bidra til at det blir enklere å gå og sykle enn å ta bilen på en kort strekning. 9
11 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Helseeffekten ved økt fysisk aktivitet, som sykling, er færre sykdommer, økt livskvalitet og flere leveår. Ulike norske og utenlandske studier bekrefter at regelmessig, fysisk aktivitet beskytter mot en rekke livsstilsrelaterte sykdommer og plager, som hjerte- og karlidelser, diabetes type 2, ulike krefttyper og psykiske lidelser. Helsedirektoratet mener at aktiv egeninnsats er veien til bedre helse. Gjør du sykling til en del av hverdagslivet ditt, forsterkes virkningen, fordi aktiviteten ikke utsetter kroppen for de samme belastningsskader som jogging og annen idrett gjør. Bildet viser ordfører Bersvend Salbu i el-sykkelstafett. Startetappen mot Therese Johaug. Norsk klimapolitikk har som mål å redusere utslippene av klimagasser her i landet med 15 til 17 millioner tonn innen Utslippene fra transportsektoren skal reduseres med 2,5 til 4 millioner tonn innen denne perioden. Sykkelen, som miljøvennlig framkomstmiddel, er et viktig bidrag i dette klimaperspektivet. Sykling er veldig bra for helsen. Det er også veldig bra for landets økonomi. Samfunnet kan spare milliarder på å legge til rette for økt sykling som transportmiddel og hverdagsaktivitet for befolkningen. Gjennom økt fysisk aktivitet minker syklisten risikoen for å få livsstilsplager og alvorlige sykdommer betraktelig. Samfunnet på sin side sparer enorme summer ved reduserte behandlings- og trygdeutgifter. Samtidig øker produktiviteten som følge av lavere sykefravær. 10
12 Gang- og sykkelveier «De alvorligste sykkelulykkene skjer fordi bilisten overser syklisten, selv om det er fullt dagslys. Konflikter og aggresjon oppstår derimot fordi bilisten føler seg hindret», sier Signe Gunn Myre, prosjektleder for Statens vegvesens kampanje Del veien. [ ] Gang- og sykkelveg skal gi et sikkert og attraktivt tilbud til gående og syklende og kan bare benyttes av gående og syklende. Verken motorvogn eller andre kjøretøyer, f. eks. hest med eller uten vogn, kan benytte gang- og sykkelveg. Unntak gjelder på strekninger hvor det ved skilting er vist at vegen kan brukes av andre enn gående og syklende. Det vanligste er at gang- og sykkelveg kan brukes til adkomstveg til inntil ca. 10 boliger, noe som ofte fører til ulovlig parkering. Slik bruk av gang- og sykkelveg bør derfor unngås. Noen steder tillates også at landbruksmaskiner bruker gang- og sykkelveg, med det resultat at gang- og sykkelvegen blir tilsølt av jord og leire. Når gang- og sykkelvegene tillates brukt av andre enn de som dem er bygd for, dvs. gående og syklende, blir de mindre attraktive å bruke til gåing og sykling. Det kan igjen føre til mindre gåing og sykling, og at syklende bruker kjørebanen i stedet for gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis i randsonen rundt tettsteder og utenfor tettbygde strøk. De anlegges også gjennom parkområder og som turveger. Mange som ønsker å sykle føler seg tryggere på separate anlegg som gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau. Dette gjelder også inne i tettsteder, slik at separate anlegg må vurderes som aktuelle løsninger også innenfor tettbygde strøk. Dette setter spesiell krav til kryssutforming. Det er viktig å tilrettelegge for tryggest mulig ferdsel i trafikken, og minst mulig konflikt med bilister. Kryssutforming er en utfordring ved anlegg av gang- og sykkelveg, og det skjer mange ulykker der gang- og sykkelveg krysser annen veg eller utkjørsel. Det skjer flere ulykker ved sykling på gang- og sykkelveg enn ved sykling i kjørebanen (blandet trafikk eller sykkelfelt), og dette er en utfordring for planleggerne. På steder med mange syklende, økes bredden. Er det mange gående i tillegg, bygges sykkelveg med fortau. Noen steder er det ved underskilt gitt dispensasjon til å bruke gang- og sykkelveg som adkomstveg for bil til boliger. Dette kan oppleves som utrygt for de som sykler, og det burde vært en regel som sier at det er forbudt å kjøre forbi en syklist med bil på gang- og sykkelveg. I sykkelgater er kjørebanen for syklende, mens gående bruker fortauet. Fordelen med utforming som sykkelgate i stedet for gågate er at i sykkelgate har gående og syklende egne arealer. Gågate bør ikke inngå i hovednett for sykkeltrafikk. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis på den ene siden av vegen eller i egen trasé, og bør ha en minstebredde på 3 m. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Fv. 30 fra tverrforbindelse Bygda til Aabrua Fv. 681 fra Bangmoen til Aabrua Statens vegvesen Statens vegvesen Statens 11
13 Fv. 681 mellom Østre og Vestre Brekkvei Rv. 3 fra Bygdavegen til Åsan. Rv. 3 fra Åsan Gjelten/Tangen Fra Nytrøa næringareal til Maageng, under jernbanen vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Tynset kommune Næringslivet Fortau Fortau (og gågate eller gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når det er få fotgjengere der, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående ( 18 3.). Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Kjørende som vil svinge inn over fortauet har vikeplikt for gående og syklende på fortauet. Dersom du som syklist kommer fra fortau og vil inn på, eller krysse veien har du alltid vikeplikt for andre trafikanter. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Fortau langs Ringvegen fra Meierigata til Parkvegen Statens vegvesen Må inn i handlingsplan for riksveger Fortau langs Meierigata Tynset kommune Næringslivet? Bygget på en side. Og sykkelfelt? Fortau Holmengata, Aumlivn Idrettsvegen Tynset kommune PBG Fv. 30 fra rundkjøring Parkvegen til rundkjøring Domus Statens vegvesen FORTAU + sykkelfelt bedre løsning? Sykkelfelt I sentrumsområdet kan sykkelfelt være et alternativ til gang- og sykkelvei. Det anlegges på samme nivå som øvrige kjørefelt. Normalt er det en tosidig løsning, men det kan også være ensidig. Fordelen ved sykkelfelt er at man får skilt gående og syklister. Dersom fartsgrensa reduseres kan bredden på veien gå noe ned, jf. tabellen nedenfor fra Håndbok H-100 Statens vegvesen. Dette bidrar til et tryggere trafikkbilde. 12
14 Turveier Turveier er flere-funksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholds-maskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Turveien skal i størst mulig grad være for helårs bruk, og den bør ha belysning. Turveier brukes også ofte som skiløyper (se turløyper). Den bør ha en bruksbredde på minimum 2,5 3 m, ryddebredde opp til to meter på hver side. Dersom deler av veien asfalteres, eller turveien skal nyttes som skiløype om vinteren, må bredden utvides til minimum 4 m. Asfaltbredden bør være minimum 2,5 m for rullestoler/enveis rulleskitrase, og resten av bredden kan ha vanlig grusdekke. Turstier Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler. En tursti har normalt en bruksbredde på minimum 1 1,5 m. En slik tursti kan kombineres med ett-spors skiløyper og prepareres med snøscooter, og bør da ha en ryddebredde på minimum ca. to meter. Turstier har normalt ingen belysning. Dersom det er aktuelt med skiløype bør grunnen bearbeides/jevnes ut på vanskelige partier. Turstien er vesentlig til daglige turer i lokalsamfunnet. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Tursti på nordsiden av Glomma, Tynsetbrua Aabrua Tynset turlag Tursti fra Haugen til øvre veg i bygda. Tynset turlag Fra Solbakken til Bekkmoen Tynset turlag 13
15 Fra Domus til Sandbakken, Kjærligshetsstien Tynset turlag Tursti ring 1 Tynset turlag Tursti ring 2 Tynset turlag Tursti ring 3 Tynset turlag Tursti ring 4 Tynset turlag Turveg langs Tunna Neby Tynset turlag Ny gangbru over Glåma fra Framnes til Neby Tynset turlag Gangvei fra Tjønnbakken til Kjærlighetsstien Tynset kommune Utbygger Merket G1 i arealplankartet Grøntstruktur og friområder Grøntstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer eller mindre sammenhengende og som også forbinder grønne områder i byggesoner med friluftsområder utenfor. En grøntstruktur kan bestå av parker, lekeplasser, badeplasser m.m. samt forbindelsen mellom disse. En hovedmålsetning med grøntstruktur er at den skal inngå i en struktur som skal være allment tilgjengelig. I reguleringsplan skal grøntstrukturen gjenspeile grøntstruktur i kommuneplan. Der kommuneplan ikke viser grøntstruktur, men det likevel reguleres, bør grøntstrukturen ha sammenheng med grøntstruktur i tilstøtende planer, eller i det minste være tilgjengelig fra offentlig veg. Vegetasjonsskjermer kan være isolert fra øvrig grøntstruktur. Friområde gir nå ikke rett til offentlig innløsning med mindre bestemmelsene angir at friområdet er offentlig. Et friområde kan ved angivelse i bestemmelsene også være privat eiendom. Formålet sikrer altså ikke automatisk allmenhetens tilgang til området. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Opprydding på kommunens grunn ved Tynsetbrua og opp mot industriområdet Tynset kommune Frivillige organisasjoner. Tilrettelegging av området ved Tynsetbrua for sirkus o.a. aktiviteter Tynset kommune 14
16 5. Byggeklare næringsarealer har siden etablering av Nytrøa industriområde ikke gjennomført oppkjøp av næringsareal for videreutvikling og salg. Av de seks nye næringsarealene er kommunen pr eier av ett lite område (ved kommunens gamle søppelplass). I økonomiplanen er det ikke satt av midler til strategisk oppkjøp av eiendom med tanke på å legge til rette for næringsetablering. Etter at kommunen evt. har kjøpt et areal, kan kommunen utarbeide en reguleringsplan for området. I dette arbeidet har kommunen sjelden eller aldri konkrete bedrifter i tankene. I stedet har kommunen fokus på hvordan det aktuelle areal kan utnyttes best mulig. Etter at reguleringsplanen er godkjent, gjøres en vurdering av om tomtene skal selges som råtomter, eller om kommunen skal stå for utbygging av vei, vann og kloakk med mer. Dersom det siste blir valgt, utarbeides en detaljeringsplan for infrastrukturen. På bakgrunn av detaljeringsplanen lages et anbudsdokument og det innhentes anbud. Etter at arealet er klart med infrastruktur selges tomtene. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Kjøp av næringsareal. 1 Tynset kommune Takst. Næringsfondet Lage reguleringsplan. 2 Tynset kommune Kr ,- Næringsfondet Etablere vei, vann og avløp. 3 Tynset kommune evt. private Lage prospekt på nye næringsarealer. 4 Tynset kommune evt. private Næringsfondet 15
KDP Tynset tettsted
KDP tettsted 2015-2027 Tiltaksplan 2015-2018. Forord Kommuneplanen forplikter og legg føringer for prioriteringer og politiske vedtak. Kommunestyret i har for planperioden 2015-2027 lagt til grunn følende
DetaljerSykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerPlanforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen
Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerKommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
DetaljerReisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune
Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger
DetaljerSaksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold. Handlingsprogram for fylkesveger høring. Lovhjemmel:
Arkivsaksnr.: 15/2262 Lnr.: 2580/17 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 - høring Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner kommune
DetaljerArkivsak: 15/1395 KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING
Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/1395 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 - UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Saksnr. Utvalg Møtedato 142/15 Formannskapet 03.12.2015 71/16 Formannskapet
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerArkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet
Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for
DetaljerKommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon
Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan 2019-2023 Høringsversjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer...
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm
Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og
DetaljerListe over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))
Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerSOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID
SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID Folkemøte om Kommunedelplan for Sollihøgda Hole kommune 18. mars 2014 Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerKlepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning
Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging
DetaljerHøringsuttalelse - Malvik kommune
Høringsuttalelse - Malvik kommune Referansenummer: NUAAJG Registrert dato: 12.09.2018 21:08:18 Vedlegg: Høring ny sentrumsplan for Vikhammer.docx Innledning Uttalelsen gis På vegne av foretak/lag/forening
DetaljerAktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate
Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate 14.05.2019 Drammen Park 1. Etappe Parkopplevelser» Åpnet 2011 2. etappe «Aktivitetsområde
DetaljerMøtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl
Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 21.05.2012 Tidspunkt: Kl. 17.45 18.00 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Åse B. Lilleåsen Per Guttorm Haarstad
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 54/2018 Utvalg for miljø og teknikk PS
Saksframlegg Detaljregulering, midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv 128 - Spydeberg sentrum 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand 18/393
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
DetaljerSyklister tar ansvar
Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerTEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)
visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk
DetaljerINNSPILL FRA SØRUM KOMMUNE PLAN OG UTREDNINGSBEHOV, SAMFERDSEL 2011
INNSPILL FRA SØRUM KOMMUNE PLAN OG UTREDNINGSBEHOV, SAMFERDSEL 2011 Prosjekt Status Merknad Satsingsomr. AFK 1 Rundkjøring /kryssutbedring FV 172/ Skolevegen/Industrivegen Forprosjekt Grunnerverv i gang.
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerSYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse
SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5
DetaljerArkivsak: 16/2260 DETALJREGULERING FOR OMRÅDET RUNDT SJUKEHUSVEIEN, ARNEMOVEIEN, SKOGVEIEN, SKOLEGATA OG HOLMENGATA - ENDELIG VEDTAK
Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 16/2260 DETALJREGULERING FOR OMRÅDET RUNDT SJUKEHUSVEIEN, ARNEMOVEIEN, SKOGVEIEN, SKOLEGATA OG HOLMENGATA - ENDELIG VEDTAK Saksnr. Utvalg Møtedato 94/18
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerSaksframlegg. Detaljregulering, fortau Wilses vei-arnoldts vei, gnr. 25 bnr. 1 m.fl. 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn
Saksframlegg Detaljregulering, fortau Wilses vei-arnoldts vei, gnr. 25 bnr. 1 m.fl. 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand FA-L13 17/445 Saksnr Utvalg
DetaljerVeg og gateutforming, trafikkflyt
Veg og gateutforming, trafikkflyt Bruk av gater og gang-og sykkelveier Vegnettet vist ved svært viktige veier i rødt, viktige veier i blått, og andre relevante veier i grønt. Hovedveiene er Sentrumsvegen,
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerTrafikkregler for sykling
Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerArkivsak: 17/164 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - FØRSTEGANGS BEHANDLING
Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 17/164 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - FØRSTEGANGS BEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 49/17 Formannskapet 07.04.2017 38/17 Kommunestyret 25.04.2017
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616
Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar utredningen om gangvegsmuligheter langs Fjellseterveien til etterretning
DetaljerMøtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien
Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&
DetaljerHandlingsdel
1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerFORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK
Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte
DetaljerTrafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerInnspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag
Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerTrafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men
DetaljerOppdragsgiver: Telemark Vestfold Utvikling AS Trafikkvurdering boliger Prestegårdsgate 16 i Skien Dato: Innledning...
Oppdragsgiver: Telemark Vestfold Utvikling AS Oppdrag: 533112 Trafikkvurdering boliger Prestegårdsgate 16 i Skien Dato: 2013-09-24 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Ole Thorleif Bommen TRAFIKKVURDERING
DetaljerHandlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg
Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune - Høystandard gang- og sykkelveg Dato: 18.12.2014 Rev. 06.02.2015 Innholdsfortegnelse Innledning:... 3 Status på sykkelekspressvegen... 3 Fremdrift
DetaljerNotat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK
Notat Dato: 2017-01-11 Til: Regionalt Planforum Fra: Nye Veier AS Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset og Moelv-krysset Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN Nye Veier
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
DetaljerVEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014
2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate
Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerTRAFIKK OG BEVEGELSESMØNSTER. Notat i forbindelse med etablering av nytt boligfelt Uttian Panorama- Frøya kommune
TRAFIKK OG BEVEGELSESMØNSTER Notat i forbindelse med etablering av nytt boligfelt Uttian Panorama- Frøya kommune 28. JANUAR 2019 Innhold Bakgrunn... 2 Bussholdeplasser... 4 Trafikkmengde... 4 Veibredde...
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerBarnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
DetaljerSamlet saksframstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret
DetaljerFv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen
Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerPlanprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET
Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerSamspillskampanjen - Del veien
2013 2017 Samspillskampanjen - Del veien Bakgrunn Hensikt Kreative løsninger Resultat Planer for neste år Signe Gunn Myre - prosjektleder 03. 11. 2016 1 Mål for kampanjen: Forebygge ulykker og dempe konfliktnivået
DetaljerTRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ
TRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Adresse: Vidnesveien 29, 1816 Skiptvet Innledning I forbindelse med regulering av Mørk og Bergsjø har det framkommet krav om
DetaljerSKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
DetaljerFylkesvegplan for Oppland
Fylkesvegplan for Oppland 2018-2021 Dialogmøte Søndre Land kommune 15. mars 2016 Planlagt innhold Grunnlaget for ny fylkesvegplan Organisering av arbeidet og framdriftsplan Økonomiske rammer for fylkesvegplanen
DetaljerSpørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerMerknadshefte REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Undergang E6 Fauske. Parsell: Ev 6 Kommune: Fauske
REGULERINGSPLAN Merknadshefte Prosjekt: Undergang E6 Fauske Parsell: Ev 6 Kommune: Fauske Region nord Bodø, R.vegktr 05.01.2016 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Høringen... 2 2.1 Reguleringsplanprosessen...
DetaljerNasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening
Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 11/ ANG HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKEVEGNETTET - INNSPILL FRA LUNNER KOMMUNE
LUNNER KOMMUNE Oppland Fylkeskommune Deres ref. Vår ref. Dato 11/2200-10 06.05.2012 ANG HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 FOR FYLKEVEGNETTET - INNSPILL FRA LUNNER KOMMUNE Det vises til brev fra Oppland fylkeskommune
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
DetaljerBeslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen
Notat Til: Kontaktutvalget Miljøpakken Saksbehandler: FAL Fra: Statens vegvesen, RM Tlf saksbeh. Kopi til: Vår dato: 12.06.19 Beslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen Trondheim har
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og ressursutvalget 8/ Kommunestyret 16/
Sørfold kommune Arkiv: L13 Arkivsaksnr: 2017/2275-21 Saksbehandler: Hansen Line Margrethe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og ressursutvalget 8/18 20.03.2018 Kommunestyret 16/18 20.03.2018
DetaljerVedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. -i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker -i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:05.12.2012 Innhold Innhold...
DetaljerHøringsutkast januar 2019
Kommunestyret vedtok i 2016 en strategisk næringsplan for Lier kommune. En av innsatsområdene i denne strategien fikk som mål å initiere etablering av et gründermiljø i Lierbyen. For å oppnå dette ble
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
Detaljer