Kommunal Planstrategi

Transkript

1 Utkast Kommunal Planstrategi Plan, byggesak og geodata Alvdal kommune Sak 15/955 Side 1

2 Innhold 1 INNLEDNING KOMMUNENS PLANSYSTEM UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDINRGER Regionale utviklingstrekk og utfordringer Lokale utviklingstrekk og utfordringer PRIORITERTE PLANOPPGAVER I PERIODEN Regionrådets strategiske planer Interkommunale strategiske planer Kommunes strategiske planer Andre strategiske planer Andre temaplaner Detaljreguleringer Vedlegg 1: Utfordringsdokument, datert Vedlegg 2: Oversikt over kommunens gjeldende planer, datert Alvdal kommune Plan, byggesak og geodata Tlf Besøksadresse: Torvgata Tynset Grafisk formgivning: Tynset kommune, Trine Økseter Knudsen Sak 15/955 Side 2

3 1 INNLEDNING Hensikten med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver som bør startes opp i denne kommunestyreperioden eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling. Planstrategien bidrar derved til å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategi er altså ikke en plan, men en strategisk vurdering av hvilke planer kommunestyret vil ha for å møte kommunens utfordringer. Planstrategien skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres eller videreføres uten endringer. Herunder kan det også tas stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye kommunedelplaner, og om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Fra og med forrige kommunestyreperiode, er dermed planstrategi en del av kommunens plan- og rapporteringssystem. Denne planstrategi omfatter strategiske valg knyttet til lokal samfunnsutvikling basert på følgende utredninger: - Vurdering av gjeldene planer i 2016 og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. - Utfordringsdokumentet som beskriver utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling. Beskrivelsen av utviklingstrekk og utfordringer er tilpasset våre lokale forhold, og bygger på rapporterte data. Her beskrives overordnede føringer, status for Alvdal samfunnet, status for Alvdal kommune som organisasjon, utviklingstrekk og framtidige utfordringer. Planstrategien er altså et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver, og skal vedtas innen ett år etter at kommunestyret har trådt sammen. 2 KOMMUNENS PLANSYSTEM Kommunen har mange planer og disse utarbeides etter ulikt lovverk. Felles er likevel at de skal sette politikk i system, og så ut i praksis gjennom ulike tiltak gjennom virksomhetsplan og økonomiplan. Figur 1 gir en oversikt over de vanligste kommunale planene. Figuren viser et gjennomgående plansystem, fra overordnet strategi til detaljplaner og ressursbruk. Pilene viser hvordan planene styrer og påvirker hverandre. Gråtonene viser hvilke lovverk som styrer de ulike delene av planleggingen. Sak 15/955 Side 3

4 Kommuneplanen er kommunens øverste styringsverktøy og består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanen kan etter behov detaljeres i form av kommunedelplaner eller andre tema eller reguleringsplaner. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel revideres i samsvar med vedtatt planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer og vedtar mål og strategier basert på visjon og verdier. Planen omfatter både kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for de ulike virksomhetenes planer. Kommuneplanens samfunnsdel ble sist vedtatt i Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen. Mål og strategier fra samfunnsdelen skal legges til grunn for arealdelen. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Den angir både bruk og vern av arealer. Kommuneplanens arealdel omfatter planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Kommunedelplaner kan utarbeides for enten areal eller temaområder. Kommunedelplaner skal følge opp mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Virksomhetsplanen er en plan for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner og eventuelt andre areal- og temaplaner. Virksomhetsplanen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens hovedmål. Virksomhetsplanen er et styringsverktøy for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for de ulike tjenesteområdene. Tiltakene i virksomhetsplanen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Sak 15/955 Side 4

5 Økonomiplanen inngår i virksomhetsplanen. Årsregnskap og årsmelding danner grunnlag for årlig revisjon av virksomhetsplanen. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven. Virksomhetsplan med økonomiplan skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres gjennom året, og anvendelsen av disse. Regnskap utarbeides for hvert kalenderår. Årsmeldingen skal legges fram samtidig med årsregnskapet, og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Årsmeldingen skal rapportere på prioriterte mål og tiltak som er satt i handlingsdelen. Den skal gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Det skal også redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning, blant annet etisk standard og likestilling. Reguleringsplaner er en arealplan for et avgrenset område. Planene består av en planbeskrivelse, et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som enten områderegulering eller detaljregulering, og kan utarbeides både av kommunen og av private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanens arealdel. For kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides. Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi områdevise avklaringer av arealbruken. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder som bygges ut gjennom små, private detaljreguleringer. Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggings-prosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører. Temaplaner er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomheter eller planer som omhandler virksomhets-overgripende temaer. Disse planene kan, når det er ønskelig, utarbeides som kommunedelplaner. Temaplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Eksempler på slike planer er helseberedskapsplan (pålagt), miljøplan (sektorovergripende temaplan), plan for psykisk helse (fagplan) og hovedplan vannmiljø og avløp (langsiktig plan for virksomhetsområde). Sak 15/955 Side 5

6 3. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDINRGER Det er utarbeidet et utfordringsdokument som peker på framtidige utfordringer og muligheter for Alvdalssamfunnet. Formålet med dokumentet er å danne et bredt grunnlag for perspektiv og gode prosesser. Dokumentet er utformet med fokus på utfordringer og muligheter slik at det blir funksjonelt og anvendbart også i fortsettelsen når kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal rulleres. Hovedtrekkene i viser at det en utfordring å få til en fortsatt positiv befolkningsutvikling med en robust befolkningsstruktur som bidrar til positiv utvikling for hele regionen og Alvdal kommune. Det å ha varierte bo-muligheter med tiltrekningskraft både for leie og kjøp og med godt utbygd bredbånd er en begrensning i dag. Med de befolkningsanalysene som foreligger er det en utfordring å videreføre regionens og kommunens befolkningsutvikling og skape sysselsetting som gir gode levekår. Det er en utfordring å øke utdanningsnivået i kommunen, og samtidig øke andelen bosatte med høyere utdanning ved å skape kompetansearbeidsplasser. Inntektsnivået for de næringer som er viktige og særegne for Nord-Østerdalen må holdes oppe på et tilfredsstillende nivå, og generelt etterstrebe og øke bruttoinntekten i regionen i samsvar med fylkessnittet. Det er en utfordring å sikre utvikling i landbruket og opprettholde eller øke produksjonen, samt å heve hogstkvantumet og sikre lokal foredling. Det å skape utviklingsmuligheter for næringslivet på Grindegga og nye finne næringsarealer godt egnet til ulike næringsformål både innenfor sentrumsområde Steia og i kommunen som helhet er helt nødvendig for videre utvikling av arbeidsplasser. Det er en utfordring å gjennomføre en helhetlig og regional satsing innenfor reiseliv med fokus på reiselivsprodukter, lokal mat, opplevelses- og aktivitetstilbud, overnattingsplasser, og økning av antall fritidsboliger. For Alvdal som bo- kommune er det en utfordring å beholde og forbedre kollektivtilbudet, slik at det fortsatt er mulig å ha en viss avstand mellom bosted og arbeidssted. I tillegg er det i et miljømessig perspektiv viktig å ha fokus på forhold som reduserer behovet for arbeidsreiser. Alvdal kommune har også noen utfordringer i form av det å være samlet og målrettet i tiltak angitt i samfunnsdelen. Dette gjenspeiles gjennom kommuneplanens samfunnsdel som har klare tre klare hovedmål, men for mange delmål som ikke er prioritert. Den viser heller ikke hvilke overordnede strategier kommunen er enige om. Alle tiltakene blir da like viktige. Det er derfor en utfordring å finne ut hva som er de konkrete satsningsområdene for denne planperioden. Videre har sentrale myndigheter blant annet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging eller i eget lovverk, gitt fokus til følgende områder; Gode- og effektive planprosesser. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Disse må også ivaretas på en funksjonell og god måte. Kommuneplanen er et viktig styringsverktøy som skal gi klare politiske prioriteringer og avklare viktige områder for samfunnsutvikling samt bidra til å effektivisere tjenesteproduksjonen For å kunne få dette til er det viktig å kunne ha en effektiv og funksjonell arbeidsdeling mellom administrasjon og politikk blant annet gjennom et godt delegeringsreglement. Sak 15/955 Side 6

7 3.1 Regionale utviklingstrekk og utfordringer Mange utfordringer vil utpeke seg som regionale og være felles for alle kommunene i Fjellregionen. Planstrategien tar opp og omhandler utviklingen i omlandet/nabokommunene fordi dette påvirker hvilken rolle Alvdal kommune skal ta i forhold til samfunnsutvikling og interkommunale tjenesteløsninger. Utfordringsdokumentet peker i stor grad disse hovedutfordringene; Verdiskaping og nye arbeidsplasser En av hovedutfordringene vil være å holde oppe et tilfredsstillende inntektsnivå for de næringer som er viktige og særegne for Nord- Østerdalen, og generelt etterstrebe og øke bruttoinntekten i regionen i samsvar med fylkessnittet. For landbruket vil det være en utfordring å utvikle og opprettholde produksjonen, sikre kulturlandskapet, både i bygda og i seterområdene, samt heve hogstkvantumet og sikre lokal foredling. Infrastruktur og kommunikasjon Dette er tematikk som er viktig for hele regionen og som bør ha et regionalt perspektiv. En av hovedutfordringene er å styrke infrastrukturen i regionen, slik at det legges til rette for pendling med kollektivtransport, jf. klimaplanens handlingsdel. 3.2 Lokale utviklingstrekk og utfordringer Alvdal tettsted har en viktig funksjon både når det gjelder handel, service, kultur, skoletilbud/utdanning og bosetting. Dette er synliggjort i vårt strategiarbeid, jfr. KDP Alvdal tettsted (29). Utfordringen er å etablere en mer helhetlig og strategisk tilnærming på forvaltnings- og utviklingspraksis i Alvdal kommune. Dette krever helhetlig tenkning og gode prosesser som gir sammenheng i og eierskap til styringsdokumentene. Styringsdokumentene må bli underlagt en prosess som medfører at de brukes aktivt i hele organisasjonen. For Alvdal kommune som organisasjon betyr det blant annet at det er nødvendig å få til en god kobling mellom kommuneplan, budsjett og økonomiplan, både i prosess og gjennomføring. Utfordringsdokumentet peker i hovedsak på disse forholdene: Verdiskaping og nye arbeidsplasser Fortetting og utviklingsretning for Alvdal tettsted er avklart i KDP Alvdal tettsted. Utvikling på Steia og Steimosletta byr på både muligheter og utfordringer. Nærings-, handels- og serviceanalysen fra NIBR legges til grunn for konkretisering og oppfølging. Landbruksnæringen selv, men også annen landbruksrelatert næring er viktig for framtidig sysselsetting, jfr. Landbruksplan for Alvdal. En av hovedutfordringene er å skape en positiv befolkningsutvikling, samtidig som kommunens gode sysselsettingsstatistikk innenfor levekår. Gode tall først og fremst innenfor sysselsetting, men også uføregrad, sykemeldte og arbeidsledige kan være et fortrinn når folk skal velge bosted i fremtiden. Boligpolitikk tilflytting og attraktivitet Nye områder for boligutvikling er avklart i kommunedelplan for Alvdal tettsted. Tilflytting og boligbygging er nært relatert til etablering av nye arbeidsplasser. Utfordringen er å se denne koblingen samt å legge til rette for at boligområdene blir attraktive. I forhold til boligbehovet er det en utfordring å tilrettelegge for nye bohenheter og dekke økt behov for sentrumsnære og mer tilrettelagte boliger. Andelen av utleieboliger i sentrum bør også økes. En hovedutfordring vil også være generelt å øke utdanningsnivået i kommunen og samtidig øke andelen bosatte med høyere utdanning. Sak 15/955 Side 7

8 Kultur og trygge lokalsamfunn Steia handelssenter er under opprusting gjennom stedsutviklingsarbeidet. Sentrum er et viktig sosialt møtested som skal være attraktivt for ungdom, tilflyttere, ferierende og de som bor. Et rikt og allsidig kulturliv er viktig for å skape attraktivitet og et trygt lokalsamfunn. Reiseliv- og fritidsboliger Det er en utfordring både lokalt og regionalt å gjennomføre en helhetlig satsning på reiseliv med fokus på reiselivsprodukter, lokal mat, opplevelses- og aktivitetstilbud, overnattingsplasser og økning av antall fritidsboliger. 4 PRIORITERTE PLANOPPGAVER I PERIODEN For å strukturere de ulike planene har vi valgt å dele planer inn i tre kategorier, regionrådets strategiske planer, kommunens strategiske planer og andre sektor- temaplaner. 4.1 Regionrådets strategiske planer Strategisk plan og Strategisk næringsplan Strategisk plan med handlingsplan er styringsdokument for Regionrådet for Fjellregionen, arbeidsutvalget og administrasjonen og beskriver de viktigste arbeidsoppgavene for perioden Strategisk næringsplan er i tillegg styringsdokumenter for hovedinnsatsområdene i planperioden. Gjeldende plan ble sist vedtatt i november Regionrådet i Fjellregion har vedtatt oppstart av revisjon av strategisk plan og Strategisk næringsplan. Framdrift er planlagt slik: 20. mai 16 Frist for innspill. April/mai 16 Ungdomsrådet og andre inviteres til dialog. Det drøftes også om det fortsatt skal lages to planer med handlingsplaner, eller om det skal utarbeides en Strategisk plan med handlingsplan. 20. mai 16 Bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner utfordres til å gjennomføre gjestebud. Juni 16 Utkast til planer diskuteres på arbeidsutvalgets møte. September 16 Forslag til rullert plan behandles i arbeidsutvalget. 20. oktober Høringsfrist Endelig forslag behandles i arbeidsutvalget. Framdrift: i felles kommunestyre/regionrådet Strategisk helseplan for Fjellregionen Fjellregionens helsestrategi skal legge grunnlag for et mest mulig likeverdig, samordnet og helhetlig tilbud innenfor forebygging og behandling. Strategien skal både ha et individ- og et samfunnsperspektiv, der gjensidig tillit og brukernes behov for kvalitet skal være styrende for tilbudet. Gjeldende plan for perioden ble vedtatt i september Det er ønskelig med en revisjon av planen, men det foreligger for tiden ikke økonomiske eller kompetansemessig rammer som tilsier når planarbeidet kan startes opp. I Alvdal kommune arbeides det med en egen strategisk helse- og omsorgsplan, med vedtak høsten Framdrift: Sak 15/955 Side 8

9 3.2 Interkommunale strategiske planer Kommunedelplan for Avfall og Miljø Planen ble vedtatt i kommunestyret i oktober 2013 og gjelder for perioden Formålet med planen er å definere rammer og retningslinjer for kommunal renovasjon i kommunene Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Engerdal, Holtålen, Røros, Os og Tolga kommuner, basert på verdivalg og vurderinger knyttet til miljø, brukervennlighet og økonomi. Framdrift: revisjon IKT strategi FARTT Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset har en egen strategisk plan for IKT. Denne planen ble sist vedtatt i juni Kommunen blir stadig mer avhengig av IKT for å kunne løse sine oppgaver og levere gode tjenester til innbyggerne. Anvendelsesområdene blir flere og utfordringene med prioritering og standardisering blir større. Det er behov for en framtidsrettet plattform som sier noe om hvordan kommunenes IKT-satsing skal styres. Denne strategiske planen er nå under revisjon og har følgende Framdrift: Behandling i kommunestyrene høsten 2016 og vedtas i representantskapet desember Geodataplan for NØGIS- samarbeidet Dette er en plan for utviklingsarbeidet innenfor kartløsninger, stedfestet informasjon. Intensjonen med geodataplanen for NØGIS- samarbeidet er å få et styringsdokument som grunnlag for handlingsplan og prioriteringer. Planen inneholder to deler, del 1 er strategidokumentet som rulleres hvert fjerde år, og del 2 som er handlingsprogrammet, dette rulleres hvert år. Planen skal bidra til å synliggjøre bredden i samarbeidet og hvilket utviklingspotensial som ligger innenfor geodata. Framdrift: Revisjon Rusmiddelpolitisk tiltaksplan Gjeldende plan er vedtatt av kommunestyret i november 2010 og er en felles plan for 9 kommuner. Det er allerede tatt initiativ til at alle de 9 kommunene utarbeider et felles rammeverk for videre revidering av planene. Formålet med planen er å innfri de krav og forventninger som er nedfelt i veilederen for rus og psykisk helsearbeid i kommunene, som ble utgitt i Det jobbes med å se på muligheten for å lage en felles psykiatri- og rusplan i de fleste kommunene. Dette med bakgrunn i veiledere fra Helsedirektoratet som betoner at rus og psykisk helse bør sees i sammenheng, og at de fleste kommunene nå har lagt ansvaret for rusomsorgen inn i psykiatritjenestene. Framdrift: i kommunestyret Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Tynset og Alvdal kommuner er i gang med den felles kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette er en helt ny kommunedelplan. Framdriften styres av enhet for kultur i Tynset kommune, i samarbeid med enhet Plan, byggesak og geodata. Politisk førstegangsbehandling i mai 2016, med påfølgende høringsrunde og folkemøter. Framdrift: Under revisjon, endelig vedtak høst Sak 15/955 Side 9

10 4.2 Kommunes strategiske planer Kommuneplan - Samfunnsdelen Samfunnsdelen ble sist vedtatt i kommunestyret og har et langsiktig perspektiv hvor intensjonen er å virkeliggjøre kommunens visjon: «Der det vanskelige er en bagatell og det umulige er en utfordring». Visjonene og hovedmålene gjelder slik de framgår av kommuneplanens samfunnsdel : Med denne visjonen er det utarbeidet følgende hovedmål: - Finne «det gode liv». - Økt satsning på reiseliv og turisme. - Bærekraftig forvalting og bruk av naturgrunnlaget og ressurser. Kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste styringsdokument for Alvdalssamfunnet og skal angi prioriteringer slik at det blir enklere å se hva som er behovet for oppfølgende planer. Samfunnsdelen skal følges opp med delplaner/temaplaner for de prioriterte satsingsområdene. Det skal også tilstrebes en bedre kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan og budsjett for å vise tydeligere hva som er det politiske handlingsrommet. Spesielt er dette viktig i perioder med stram økonomi. Det bør også avsettes bedre tid til den politiske prosessen med økonomiplan og budsjett for å få til koblingen til kommuneplanen. Som det framgår av utfordringsdokumentet er det et en utfordring i form av det å være samlet og målrettet om satsningsområder angitt i samfunnsdelen. Det er angitt tre klare hovedmål, men har mange delmål som ikke er prioritert. Den viser heller ikke hvilke overordnede strategier kommunen er enige om. Alle tiltakene blir da like viktige. Det er derfor en utfordring å finne ut hva som er de konkrete satsningsområdene for denne planperioden. Samfunnsdelen bør spisses mer og få opp klare satsningsområder. Da vil denne fungere bedre som et styringsverktøy etter hensikten, og bli mer forutsigbar og avklare forventinger. Framdrift: Sak 15/955 Side 10

11 Kommunedelplaner Kommunedelplaner skal være tydelig forankret i den overordnede kommuneplanen. De skal følge opp målene og strategiene som vedtas i samfunnsdelen. Kommunedelplan som planform velges når planene er av overordnet karakter og det av hensyn til bred medvirkning er ønskelig at prosessen følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Revisjon og/eller innføring av nye kommunedelplaner, bør primært avventes til kommuneplanrevisjonen er gjennomført. Av utfordringsdokumentet ser vi viktigheten av gode boligområder for at regionen skal tiltrekke seg tilflyttere. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Hensikten med planen er å få satt fokus på trafikksikkerhet og følge opp de tiltak som er prioritert i planen. Planen danner også grunnlag for kommunens prioriteringer inn i handlingsprogram for riks- og fylkesveger. Arbeidet med utarbeidelse av en egen trafikksikkerhetsplan for Alvdal har vært i gang lenge uten å komme i mål. Alvdal kommune gjennomfører nå forprosjekt skole og skal etter hvert lande plassering av flerbrukshall m.m. Sammen med reguleringsplan for Steia og området rundt vil være viktige premissleverandører for hvordan bilde på trafikksikkerheten blir i Alvdal sentrum. Det er derfor ikke ønskelig å fortsette arbeidet med trafikksikkerhetsplanen før tidligst Framdrift: høsten 2016 Områdereguleringer Områdereguleringer skal følge opp kommuneplanens arealdel, og skal konkretisere denne der det er behov for mer områdevis avklaringer enn det som naturlig kan løses i arealdelen. Områdereguleringer kan redusere behovet for private detaljreguleringer, og dermed føre til at utbygging kan settes i gang raskere. Kommunen har ikke tidligere utarbeidet områdereguleringer. Serverpark, PlanID under utarbeidelse I 2015 ble det vedtatt oppstart av områderegulering for serverpark. Det forhandles grunneieravtaler med samtlige berørte grunneiere og planarbeidet avventes i forhold til dette. Framdrift: Gjennomføres i løpet av 2017 Bilde viser foreslått planavgrensning for serverpark. Sak 15/955 Side 11

12 4.3 Andre strategiske planer Strategisk plan for Folkehelse Temaplan for folkehelse bygger på oversiktsdokumentet for helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Alvdal kommune. Videre bygger planen på føringer fra nasjonalt, regionalt og lokalt planverk. Plan for folkehelse er den første temaplanen for folkehelseområdet i Alvdal kommune, og er ment å gi en oversikt over hva kommunen må prioritere og arbeide med for å nå overordnede mål. Det er allerede igangsatt mange gode og riktige folkehelsetiltak i Alvdal som er beskrevet i kommuneplan, særplaner, virksomhetsog handlingsplaner. Denne planen setter tiltakene inn i en overordnet sammenheng og er ment å vise retning for et helhetlig, systematisk og målrettet folkehelsearbeid i planperioden. Framdrift: Strategisk plan for Helse- og omsorg Hensikten med planen er å si noe om behov i dag og fremover, retning- utvikling av tjenesten, visjon og mål. Arbeidet er startet opp i Framdrift: høst 2016 Strategisk plan for mottak, bosetting og integrering av innvandrere Plan for bosetting- og integrering ble sist vedtatt i kommunestyret i august Med hensyn til de nasjonale målene om mottak, bosetting og integrering er det stort behov for å revidere denne planen. Framdrift: Strategisk plan for næringsutvikling med handlingsplan for landbruket Alvdal kommune har ikke tidligere utarbeidet en egen strategisk plan for næringsutvikling. Regionrådet er i ferd med å revidere strategisk næringsplan for regionen. Det bør vurderes hvorvidt Alvdal kommune trenger en egen næringsplan eller om regionens næringsplan bør gjøres så detaljert at den kan være dekkende for den enkelte kommune. Hensikten med revisjonen er å få satt tilstrekkelig fokus på næringsutvikling slik at etablerte bedrifter sikrer sitt grunnlag, samt være framtidsrettet og sikre nyetablere og nye arbeidsplasser til kommunen. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for landbruket i Alvdal. Denne ble vedtatt i kommunestyret for perioden Landbruk spiller en viktig rolle både i strategisk næringsplan og kommunedelplan for klima og energi. Ettersom landbruket utgjør en stor del av næringslivet og har stor innvirkning på bosetting, sysselsetting og næringsutvikling, vil det vær naturlig å revidere denne samtidig med strategisk næringsplan. Framdrift: Strategisk plan for Oppvekst Det er ønskelig å starte opp en egen plan for oppvekst. Denne vil erstatte planen «En trygg skapende og framtidsrettet arena for Alvdal» fra Framdrift: Sak 15/955 Side 12

13 Hovedplan for vann og avløp Hovedplan for vann og avløp er en teknisk plan, som gir grunnlag for overordnede beslutninger om tiltak på vannlednings- og avløpsnettet. Hovedplanen er kommunens overordnede strategidokument for å møte morgendagens utfordringer med tanke på å levere nok, godt og sikkert vann og sørge for at spillvann og overvann håndteres og renses effektiv, slik at det ikke medfører ulemper. Planen bør omhandle drikkevannskilder, vannverk for drikkevann, transportsystemet for drikkevann til forbruker, transportsystem for avløpsvann, renseanlegg for avløpsvann og overvannshåndtering. Kravene til vannkvalitet levert til forbruker, til sikkerhet mot helseskadelige organismer i drikkevannet og til vannkvalitet i vassdragene er økende. Kommunen må sørge for at brukerinteressene ivaretas og påse at vannkvaliteten levert til forbruker er god. Lekkasjenivået og innlekking av fremmedvann, spesielt under sterk nedbør og snøsmelting, er risikofaktorer. Dette påvirker leveringssikkerheten og det å overholde rensekravene. Framdrift: Strategisk plan for Rekruttering og kompetanseutvikling En kompetanseplan er et viktig styringsdokument for å sikre en framtidsrettet og planmessig utvikling av personalet ut fra kommunens oppgaver og mål. Kommunene opplever økte krav om kvalitet, service og effektivitet. Dette krever tydelig fokus på utvikling av de tilsattes kompetanse. På noen fagfelt ser vi store utfordringer når det gjelder rekruttering til arbeid i kommunesektoren, dette gjelder særlig personell til pleie- og omsorgsoppgaver i kommunene. Systematisk arbeid med rekruttering blir derfor svært viktig. Framdrift: 2016 Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategien skal bidra til at kommunen når sine mål for tjenesteleveranse og samfunnsbygging, gjennom målrettet utvikling og ivaretakelse av medarbeidere og ledere. Medarbeidere og ledere skal utfordres og stilles krav til, men også gis tillit og aktiv støtte. Gjennom å ivareta arbeidsgiverrollen på en god måte skal vi bidra til at tjenester ytes effektivt og med god kvalitet. Den overordnede arbeidsgiverstrategien gjelder ivaretakelse av arbeidsgiverrollen på samtlige organisatoriske nivå i relasjonen mellom den enkelte leder og medarbeider, i utviklingen av enheter og avdelinger og for kommunen som organisasjon. Arbeidsgiverstrategien omfatter utvikling av enkeltindivider, grupper av ansatte samt organisasjonens kultur og sosiale kapital. Den sosiale kapitalen skapes i relasjonen mellom ansatte, og er den merverdi som tilføres arbeidstakernes oppgaveløsning og produktivitet når disse samarbeider. Dette til forskjell fra humankapital, som viser til enkeltindividets ferdigheter og evner. Framdrift: Andre temaplaner Temaplaner kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomheter eller planer som omhandler virksomhets-overgripende temaer. Temaplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Sak 15/955 Side 13

14 4.5.1 Helse og omsorg Innen pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) er det en tredelt struktur med kommuneplan, delplan og fagog tiltaksplaner. Helse- og omsorgsplan er den overordnede delplanen for fagområdet. Det er ikke forslag til revidering av andre planer innen sektoren så langt, men en enkel plan for innføring av hverdagsrehabilitering i Alvdal og revisjon av smittevernplan er ønskelig på sikt. Følgende fagplaner er nå under utarbeidelse; Boligsosial handlingsplan Det jobbes med omstilling av tjenesten for funksjonshemmede og Alvdal kommune tar i bruk nytt bygg for 10 nye bemannede boliger. Det betyr at annen boligmasse frigjøres. Innenfor eldreomsorgen etableres det bemanning av omsorgsboliger som et nytt trinn i omsorgstrappa. Disse prosessene har som mål å lande senest i september Slutningene her kan også være viktige premissleverandører som må legges til grunn i en boligsosial handlingsplan og oppstart av denne vil tidligst skje høsten Denne planen vil inngå som et ledd i boligstrategien. Framdrift: Demensplan Formålet med planen er å få en samlet oversikt over arbeidet med mennesker med demens, dagens og framtidas tilbud i Alvdal, kapasitet, behov, utvikling osv. Forslag til planen er ferdig utarbeidet og under vurdering av rådmannen. Framdrift: 2016 Rehabiliteringsplan Forslag til planen er ferdig utarbeidet og under vurdering av rådmannen. Framdrift: 2016 Smittevernplan Forslag til plan er under utarbeidelse. Framdrift: Næring, landbruk og teknisk Innenfor næring, landbruk og tekniske tjenester foreligger det ingen nye konkrete forslag til planer så langt. Følgende planer er fortiden under utarbeidelse; Levende landbruk felles landbruksprosjekt i Alvdal og Tynset Prosjektet har som mål å høyne gårdbrukernes kompetanse og yrkesstolthet og bidra til at samfunnet lokalt og nasjonalt føler respekt og stolthet over landbruket og kulturlandskapet i kommunene. Alvdal og Tynset kommuner skal fortsatt ha et levende landbruk i framtida, gjennom å videreutvikle landbruket og bedre utnyttelse av de totale tilgjengelige landbruksressursene i kommunene. Målsettingen er å: Motivere og skape en ny giv for landbruksnæringa i kommunene. Styrke bonden som bedriftsleder. Sak 15/955 Side 14

15 Øke utnyttelsen av utmarksressursene. Økt matproduksjon gjennom å styrke grovfòrproduksjonen og økt bruk av utmark. Styrking av kompetanse og agronomi. Økt rekruttering til landbruksutdannelse (eksempel Storsteigen). Framdrift: Prosjektet pågår i tidsrommet Forvaltningsplan for Folla-vassdraget. Det knytter seg mange og ulike brukerinteresser til Folla- vassdraget, og i mange tilfeller er interessene uforenlige. Vern av rødlistebillen elvesandjeger kan ikke forenes med uttak av elvegrus og bygging av flomanlegg. Den mangfoldige bruken av et vassdrag gir opphav til en rekke fysiske inngrep som påvirker og endrer tilstanden. Ved å utarbeide en forvaltningsplan for Folla- vassdraget etter plan- og bygningsloven, kan kommunene legge rammer for bruken av vassdragene. Dette gir bedre kontroll med inngrep i vassdragene og samordner hensynet til ulike brukerinteresser. Framdrift: Barn, unge, opplæring og kultur Plan for idrett og fysisk aktivitet Det er tidligere utarbeidet en egen kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Denne planen ble sist vedtatt av kommunestyret Denne planen fyller ikke lenger vilkårene for å få godkjent søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er ingen formelle krav til utforming av planen, så kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer inn i planarbeidet forøvrig. Men prosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være sjølstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan. Rådmannen foreslår at ei arbeidsgruppe bestående av enhetsleder kultur (leder), enhetsleder helse og enhetsleder ungdomsskole leder planprosessen som startes opp før sommerferien. De frivillige organisasjonene, som Alvdal idrettslag, Alvdal turlag, Alvdal skytterlag, NordØsterdalkjøre- og rideklubb, Alvdal jeger- og fiskeforening, samt Alvdal barne- og ungdomsråd, inviteres til å komme med innspill, melde inn kortsiktige og langsiktige behov. Planen legges ut til åpen høring før den vedtas av kommunestyret. Framdrift: Administrative planer Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS er ikke en plan, men en vurdering av sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser i kommunen. ROS-analysen beskriver også risikoreduserende tiltak. Helhetlig ROS-analyse er pålagt gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal sikre at beredskapsmessige hensyn integreres i kommunens ordinære planlegging, og gir grunnlag for kommunens beredskaps- og kriseplanlegging. Revideringen startet opp i februar Framdrift: høst 2016 Sak 15/955 Side 15

16 5.3 Detaljreguleringer Arealplaner kan starte både som en ønsket utvikling fremmet fra kommunen og som et privat initiativ til regulering. Når et privat initiativ til regulering har fått sin tilslutning av det faste utvalget for plansaker (FUP) og lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring, er det å betrakte som kommunens plan. Reguleringsplaner er delt i to typer; områderegulering og detaljregulering. Som navnet tilsier er en detaljregulering mer spesifikk enn en områderegulering og benyttes for eksempel for å planlegge et kvartal eller et mindre boligfelt. En områderegulering er mer overordnet og benyttes blant annet som en helhetlig plan for et sentrumsområde. Steia m/omkringliggende areal, PlanID under utarbeidelse Formål med planarbeidet er å styrke Steia sentrum gjennom handel, service, boområder og fritidsaktiviteter. Planen skal legge til rette for videre utvikling av Steia som handelssentrum. Det historiske, moderne og funksjonelle skal kombineres slik at bygdesenteret blir attraktivt og komplementært sett i en regional sammenheng. Framtidig skoleområde er et sentralt tema i reguleringsplanen. Det foreligger flere innsigelser i plansaken, slik at kommunen er forhindret fra å godkjenne planen før disse er løst. Dette har resultert i at planen er delt opp i flere områder etter høring og det jobbes nå med frasigelse av innsigelse for skoleområdet. Dette området kan da vedtas som en egen plan. Storsteigen, PlanID R30 under utarbeidelse Hedmark fylkeskommune startet utarbeidelse av reguleringsplan for Storsteigen i Hensikten med planarbeidet var å klarlegge bruken av Storsteigens arealer i forbindelse med utbygging av nye driftsbygninger, trafikkmessige forhold, intern infrastruktur, forbindelser til Rv. 3 og sikre mye trafikanter. Dette arbeidet stoppet opp på grunn av avklaring av trase for Rv. 3 og ny bru. Arbeidet er i gang igjen og planforslag har vært på høring i 2014, med forventet ferdigstilling i løpet av 16. Framdrift: 2016 Sak 15/955 Side 16

17 Gaiagrenda, PlanID under utarbeidelse Planforslaget bryter med prinsippene i vedtatt kommuneplan, og det er vedtatt krav om konsekvensutredning for tiltaket. Planprogram for konsekvensutredningen er vedtatt høsten 14, og det avventes oversendt planforslag til kommunal behandling i løpet av 15. Det kom innsigelser til planforslaget på høring. Disse er avklart og planen er klar for sluttbehandling når grunneierne blir enige om reguleringsformålene. Avventer Jordskiftesak for å komme fram til en grunneierordning. Framdrift: Avventer privatrettslige avklaringer, planen er klar for 2 gangsbehandling etter høring. Sak 15/955 Side 17

18 Øvre Skjulhusvangen, PlanID igangsatt Det knytte seg rekkefølgekrav til utbygging i dette området, jfr. kommuneplanen. Framdrift: Avventer privatrettslige avklaringer. Øyen grustak, PlanID igangsatt Det er regulert masseuttak i området Øyen Kjøllhaug i kommuneplanens arealdel. smøte for detaljregulering er avholdt i 2014, hvor det ble enighet om å avklare planavgrensningen nærmere. Det er krav om konsekvensutredning. Framdrift: Er avhengig av privatrettslige avklaringer med kommunen. Sak 15/955 Side 18

19 Mindre reguleringsendring Steimosletta Alvdal kommune ønsker en mindre reguleringsendring av reguleringsplan for Steimosletta, Plan-ID R16a for å regulere inn ny adkomst til Jonstad. Framdrift: Avventer avklaring av privatrettslige forhold mot kommunen. Reguleringsendring Gulløymoen vannverk, PlanID R18 Alvdal kommune ønsker en reguleringsendring av planen for Gulløymoen vannverk for å gi mulighet til forebyggende tiltak i elva ved vannverket. Reguleringsplanen henger sammen med forvaltningsplanen for Folla. Framdrift: 2017 Sak 15/955 Side 19

20 5. Tabelloversikt: Kommunal Planstrategi Ansv Plantype og navn PBG Geodataplan for NØ-gis samarbeidet PRO Rusmiddelpolitisk tiltaksplan KULT Kommunedelplan for Kulturminner og kulturmiljøer Kommunale strategiske planer PBG Kommuneplanens Samfunnsdel vår 16 høst 16 Regionrådets strategiske planer RR Strategisk plan og strategisk næringsplan tak X RM Kommunedelplan for Trafikksikkerhet PBG Områdeplan, Serverpark Plan-ID X PRO Strategisk plan for Folkehelse X PRO Strategisk plan for Helse og omsorg X RM Strategisk plan for Mottak, bosetting og integrering av innvandrere RM Strategisk plan for Næringsutvikling med handlingsplan for landbruket vår 17 høst 17 vår 18 Strategiske felles planer AS Kommunedelplan for Avfall og Miljø IKS IKT strategi FARTT Ved- X X TEK Hovedplan for Vann og avløp X RM Strategisk plan for Oppvekst høst 18 vår 19 høst 19 RR Strategisk helseplan for Fjellregionen PERS Strategisk plan for rekrutering og kompetanseutvikling PERS Arbeidsgiverstrategi PRO Demensplan PRO Rehabiliteringsplan PRO Smittevernplan LM Prosjekt Levende landbruk X X X X LM Forvaltningsplan for Folla- vassdraget Opp- Kult Plan for idrett og fysisk aktivitet RM Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alvdal kommune X start Kommunale temaplaner RM Boligsosial handlingsplan Sak 15/955 Side 20

21 Detaljreguleringer PBG Steia m/omkringliggende areal, Plan-ID X X PBG Mindre reguleringsendring Steimosletta, Plan-ID R16a PBG Reguleringsendring Gulløymoen vannverk, Plan-ID R18 PBG Storsteigen, Plan-ID R30 X PBG Gaiagrenda, Plan-ID X PBG Øvre Sjulhusvangen, Plan-ID X X PBG Rønning hyttefelt, Plan-ID X X PBG Øyen grustak, Plan-ID X RR = Regionrådet. AS = Aksjeselskap. IKS = Interkommunalt selskap. RM = Rådmann. PERS = Personalavd. PBG = Tjenesteområde Plan, byggesak og geodata. TEK = Tekniske tjenester. PRO = Pleie, rehabilitering og omsorg. KULT = Kulturtjenesten. Tynset kommune Plan, byggesak og geodata Tlf Besøksadresse: Torvgata Tynset E-post adresse: Postmottak@alvdal.kommune.no Hjemmeside: Grafisk formgivning: Tynset kommune, Trine Økseter Knudsen Sak 15/955 Side 21