Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nre g Uvdal kmmune MØTEINNKALLING Utvalg: Frmannskapet Møtested: Kmmunehuset, Rødberg, Møterm 1 Dat: Tidspunkt: 16:30 Sakenes dkumenter ligger til gjennmsyn på sekretærens kntr. Eventuelt frfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser nen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra m dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr Frvaltningslven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Infrmasjn: Legg merke til klkkeslettet. Valgstyret kalles inn til møte samme dag. Nre g Uvdal kmmune Eli Hvd Prestegården Ordfører 1

2 Saksliste Saksnr Sakstittel Lukket Arkivsaksnr PS 37/2019 PS 38/2019 Sluttbehandling. Kmmuneplanens samfunnsdel Revidert strategi fr Kngsbergreginen sluttbehandling 2019/ /1208 PS 39/2019 Høringsuttalelse. Iverksettelse av prsess fr nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg 2019/1236 PS 40/2019 Øknmisk ramme til lkale lønnsfrhandlinger HTA kapittel 3 g 5 i 2019 X 2019/1247 2

3 Nre g Uvdal kmmune Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Grete Blørstad Sluttbehandling. Kmmuneplanens samfunnsdel Saksnr Utvalg Møtedat 37/2019 Frmannskapet Kmmunestyret Rådmannens frslag til vedtak: Med hjemmel i plan- g bygningslvens vedtar kmmunestyret frslag til Kmmuneplanens samfunnsdel Nre g Uvdal kmmune. Planutkast er datert Sakspplysninger: Høringsfrist fr Kmmuneplanens samfunnsdel var Det er kmmet inn 4 høringsuttalelser. I tillegg freligger fylkesrådmannens innstilling til fylkestingets møte Kmmuneplanens samfunnsdel er kmmunens verrdnede plandkument. Plandkumentet skal legges til grunn fr alle planer i kmmunen. Plan- g bygningslven 11-1, 2 g 3: «Kmmunen skal ha en samlet kmmuneplan sm mfatter samfunnsdel med handlingsdel g arealdel. Kmmuneplanen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver, g bør mfatte alle viktige mål g ppgaver i kmmunen. Den skal ta utgangspunkt i den kmmunale planstrategien g legge retningslinjer g pålegg fra statlige g reginale myndigheter til grunn». «Kmmuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfrdringer, mål g strategier fr kmmunesamfunnet sm helhet g kmmunen sm rganisasjn. Den bør innehlde en beskrivelse g vurdering av alternative strategier fr utviklingen i kmmunen. Kmmuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag fr sektrenes planer g virksmhet i kmmunen. Den skal gi retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål 2 g strategier skal gjennmføres i kmmunal virksmhet g ved medvirkning fra andre ffentlige rganer g private. 3

4 Kmmunedelplaner fr temaer eller virksmhetsmråder skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.» «Kmmuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn fr kmmunens egen virksmhet g fr statens g reginale myndigheters virksmhet i kmmunen.» Viktige nasjnale, reginale g lkale føringer g frventninger fr kmmuneplanens samfunnsdel er: Lver g frskrifter Meldinger til strtinget Riksplitiske g statlige planretningslinjer Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Kmmunal planstrategi fr Nre g Uvdal kmmune Kmmunedelplaner g sektrplaner(temaplaner) Planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel Gjennmgående tema i plandkumentet Planstrategien fr Nre g Uvdal kmmune gir klare føringer på at flkehelse skal være et gjennmgående tema i alle kmmunens planer. Det samme gjelder bærekraftig utvikling g samfunnssikkerhet g beredskap. FNs bærekraftsmål handler m stre, verrdnede temaer, samtidig sm de angår hver enkelt av ss. Bærekraftsmålene skal hjelpe ss til å løfte blikket, styre i riktig retning g utvikle gde løsninger lkalt sm gså bidrar glbalt. I gjeldende kmmuneplan har Nre g Uvdal sm verrdnede mål fr planperiden «å bidra til bærekraftig utvikling både lkalt, nasjnalt g glbalt [ ]. Denne målsettingen vil ligge til grunn g gi føringer fr satsingsmrådene.» I planfrslaget ligger FNs bærekraftsmål med ekstra fkus på 4 av målene til grunn fr utfrming av mål g strategier. Det er ikke freslått et verrdna mål, men fire fkusmråder. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan fr å utrydde fattigdm, bekjempe ulikhet g stppe klimaendringene innen FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar Tusenårsmålene ( ) førte til str framgang på mråder sm utdanning g helse, men har gså blitt kritisert fr kun å adressere symptmer på fattigdm. Bærekraftsmålene skal gjøre ne med årsakene til fattigdm, ulikhet g klimaendringer. I mtsetning til tusenårsmålene gjelder bærekraftsmålene fr alle land i verden - gså de rike. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på nrsk plitikk både lkalt, reginalt g nasjnalt. Rådmannen mener derfr at bærekraftsmålene bør legges til grunn fr alt kmmunalt planarbeid i Nre g Uvdal på samme måte sm målet m gd flkehelse. 4

5 FNs bærekraftsmål består av 17 mål g 169 delmål. Målene skal fungere sm en felles glbal retning fr land, næringsliv g sivilsamfunn. FNs 17 bærekraftsmål Det er i planfrslaget lagt særlig vekt på følgende 4 bærekraftsmål: Mål 3: Mål 4: Mål 13: Mål 15: Gd helse - Sikre gd helse g fremme livskvalitet fr alle, uansett alder Gd utdanning Sikre inkluderende, rettferdig g gd utdanning g fremme muligheter fr livslang læring fr alle Stppe klimaendringene - Handle umiddelbart fr å bekjempe klimaendringene g knsekvensene av dem Liv på land Beskytte, gjenpprette g fremme bærekraftig bruk av øksystemer, sikre bærekraftig skgfrvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse g reversere landfrringelse samt stanse tap av artsmangfld Flkehelse er definert sm beflkningens helsetilstand g hvrdan helsen frdeler seg i beflkningen. Flkehelsearbeid handler m å legge til rette fr å fremme beflkningens helse g trivsel, g redusere faktrer sm har negativ innvirkning på helsen (jf. Flkehelselven 3). Flkehelsearbeid er samfunnet sin ttale innsats fr å ppretthlde, bedre g fremme innbyggernes helse, ved å fjerne eller redusere faktrer sm fører til sykdm eller styrke faktrer g aktiviteter sm fører til gd helse. Planstrategien vedtatt i 2017 legger klare føringer fr at tema «flkehelse» ikke skal utarbeides sm egen plan, men innarbeides i alle kmmunale planer. I Nre g Uvdal kmmune skal vi jbbe med flkehelse på tvers av fagmrådene. Lv m flkehelsearbeid fra 2012 tar fr seg fem viktige prinsipp; medvirkning, bærekraft, helse i alt vi gjør, føre var g utjevning av ssiale ulikheter i helse. Helse er å mestre hverdagens krav. Alle kmmunale tjenester har et ansvar fr å legge til rette slik at alle innbyggerne skal kunne mestre sine liv g få nytte ressursene sine til beste fr seg selv g samfunnet rundt seg. Tanken er at når 5

6 samfunnet er lagt gdt til rette, vil flk trives g ppleve gd helse g livskvalitet. Flkehelse handler m frebyggende arbeid i alle kmmunens virksmheter, g det er avgjørende at vi har et «frisk-fkus» g tenker helse i alt vi gjør. Det er et økende fkus på samfunnssikkerhet g beredskap i dagens samfunn. Klimaendringer kan påvirke samfunnssikkerheten. Endringer i temperatur- g nedbørsmønstre kan blant annet føre til at naturskader inntreffer på andre steder g til andre tider av året enn det sm før var vanlig. Uten gde frberedelser kan klimaendringene få stre knsekvenser fr samfunnets sårbarhet g kritiske samfunnsfunksjner. Nre g Uvdal skal ha trygge g rbuste lkalsamfunn g har et generelt g grunnleggende ansvar fr å ivareta både innbyggerne g besøkendes sikkerhet g trygghet. Nre g Uvdal kmmune skal bidra til å ppretthlde kritiske samfunnsfunksjner gså ved uønskede hendelser. Kmmunen skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser med fare fr liv, helse g materielle verdier. Helhetlige risik- g sårbarhetsanalyse skal ligge til grunn fr kmmunens beredskapsarbeid. Nre g Uvdal kmmune fikk status sm nasjnalparkkmmune i 2008, men har i liten grad vært aktive sm nasjnalparkkmmune. Ordningen med nasjnalparkkmmuner etter kriteriene satt i 2008, er avviklet g nye kriterier er utarbeidet. Nre g Uvdal søkte etter nye kriterier i 2019 g er nå innvilget status sm nasjnalparkkmmune. Nre g Uvdal kmmune er nasjnalparkkmmune g medlem i Freningen Nrges nasjnalparkkmmuner g nasjnalparklandsbyer (NPKL). NPKLs frmål er å stimulere g bidra til lkal verdiskaping g næringsutvikling med grunnlag i merkevaren Nrges nasjnalparker. Visjn g frmål er utarbeidet på grunnlag av verdiene ekte, bærekraftig g verdiskapende. Sm nasjnalparkkmmune har Nre g Uvdal kmmune frpliktet seg til å implementere kriteriene fr å være aktør under merkevaren Nrges nasjnalparker i verrdna planer g handlingsprgram. Gjennm prgrammet «Villreinfjellet sm verdiskaper» g prsjektet «Tettere på villreinfjellet» ønsker Nre g Uvdal kmmune å legge til rette fr en bærekraftig næringsutvikling med utgangspunkt i villreinen på Hardangervidda. Målsettingen er å gjøre villreinen til en turistattraksjn på villreinens egne premisser. Knseptet «Tett Tettere Tettest på Villreinfjellet» gjennm å utnytte Rødberg (tett), Vasstulan (tettere) g Slheimstuen (tettest) sine ulike kvaliteter g frtrinn er tenkt brukt fr å vise at ikke alle må være inne på Hardangervidda fr å ppleve villrein. Nre g Uvdal skal sm nasjnalparkkmmune være synlig gjennm lkal verdiskaping g næringsutvikling. Vi skal bidra til økt bevissthet g kunnskap m Hardangervidda g villreinen blant egne innbyggere g blant besøkende i Nre g Uvdal. Det har vært lagt str vekt på medvirkning i utarbeidelse av frslag til kmmuneplanens samfunnsdel. 6

7 Oversikt ver medvirkning: Klima g energi flkemøte Næringslivet flkemøte g dialgmøte Fritidsinnbyggere Ungdmsrådet Rådet fr eldre g mennesker med nedsatt funksjnsevne Ansatte Plitikere Grendemøter - Nrefjrd, Uvdal, Rødberg g Øygardsgrend. Grendemøtene ble gjennmført i samarbeid mellm Nre g Uvdal kmmune g Nre g Uvdal næringsselskap der både plitikerne g administrasjnen hadde sentrale rller. Sm trekkplaster ble «Nabkjerringan» fra Rllag engasjert fr å kmme med skråblikk på Nre g Uvdal. Gruppearbeid var en viktig del av grendemøtene. Oppsummering av høringsuttalelsene/innspillene med kmmentarer ligger sm vedlegg til saken g gjengis ikke her. Vurdering: Slik vil vi ha det i Nre g Uvdal Visjnen «Sammen skaper vi framtida» er jbbet fram med bakgrunn i ppsummering av medvirkningsprsessene til kmmuneplanens samfunnsdel. En visjn bør være samlende, skape energi g være ne å strekke seg mt. Visjnen «Sammen skaper vi framtida» sier ne m at alle skal ha mulighet til å delta g påvirke samfunnet Nre g Uvdal, g at alle har et ansvar fr at Nre g Uvdal skal være en kmmune der alle føler seg inkludert. Visjnen sier gså ne m at psitiv utvikling i Nre g Uvdal er avhengig av samarbeid. Gjennm medvirkningsprsessen km det fram at kmmunens faste innbyggere g fritidsinnbyggere trives med å b i Nre g Uvdal. Nre g Uvdal kmmune ønsker å behlde de sm br, vkser pp g har fritidsblig her, g samtidig være attraktiv fr nye innbyggere. Gde ppvekstvilkår g levekår har betydning fr gd helse hele livet. Det vil være viktig fr Nre g Uvdal kmmune å bidra til bedre helse gjennm frebyggende tiltak g ved å tilrettelegge fr utvikling av ssialt fellesskap, medvirkning g inkludering. Fr kmmunens innbyggere er Rødberg kmmunens kmmunesenter. Det er viktig fr kmmunen å ta vare på g videreutvikle Rødberg sm kmmunesenter g stimulere til ny aktivitet sm kan bidra til økt blyst g trivsel. Rødberg sm tettsted hadde i periden en økning i beflkningen på til sammen 112 7

8 persner mens kmmunen samlet i samme peride hadde en nedgang på 326 persner. Nre g Uvdal har den største beflkningsnedgangen av kmmunene i Buskerud i denne periden. En av hvedutfrdringene til kmmunen er å stppe eller begrense denne beflkningsnedgangen. Rådmannen ønsker å fkusere på at det gjennm å styrke eksisterende arbeidsplasser skapes mulighet fr nye arbeidsplasser. Nre g Uvdal har stre naturmråder, herunder deler av Hardangervidda nasjnalpark, med villrein sm Nrge g Nre g Uvdal kmmune har et internasjnalt ansvar fr å frvalte i et bærekraftig perspektiv. Rådmannen freslår å ta inn tre nye strategier (slik gjør vi det), sm ble spilt inn i høringen. I tillegg er det fretatt en endring i utfrming av én strategi. Alle endringer fremgår av plandkumentet med rød skrift. Visjnen «Sammen skaper vi framtida», innspill gjennm medvirkningsprsessene g prblemstillingene i planprgrammet er grunnlaget fr planfrslaget med 4 fkusmråder, 12 mål (slik vil vi ha det) g 54 strategier (slik gjør vi det). Kmmuneplanens samfunnsdel skal innehlde strategier fr kmmuneplanens arealdel. I planfrslaget ligger disse strategiene inne sm strategier under de fire fkusmrådene g ikke sm egne strategier. Vedlegg: 1 Rådet fr eldre g mennesker med nedsatt funksjnsevne 2 Nre g Uvdal SV 3 Nre g Uvdal næringsselskap g Buskerud næringshage 4 Fylkesmannen i Osl g Viken 5 Buskerud fylkeskmmune- innstilling 6 Høringsuttalelser 7 Tillegg til høringsinnspill kmmuneplan samfunnsdel - fra Nre g Uvdal Næringsselskap SA g Buskerud Næringshage AS 8 Plandkument,

9 Til Nre g Uvdal kmmune v/ rådmann Rune Antnsen Høringsuttalelser fra rådet fr eldre vedr. Kmmuneplanens samfunnsdel Flkehelse er et gjennmgangstema i planen g rådet fr eldre ønsker derfr at de eldre skal nevnes sm gruppe under frebygging, på lik linje med barn g unge. Punkt 6.2 side 15. Sammen skape gde ppvekst -g levevilkår Slik gjør vi det : : Ved tredje kulepunkt har eldrerådet følgende frslag m endring av teksten : ( Samarbeide med freldre,innbyggere)... Frslag : Samarbeide med innbyggere, spesielt ungdm/freldre g de eldre. Slik vil vi ha det: Tilføye en setning m eldremsrgen under kulepunktet m barn g unge. livet» Frslag: Nre g Uvdal skal ha en eldremsrg sm bygger på visjnen «Leve hele Slik gjør vi det : Frslag :Eldremsrgen skal ha fkus på frebyggende tiltak ved å identifisere viktige faktrer sm fremmer livskvalitet. Her kan nevnes bsituasjn /ssialt nettverk g muligheten den enkelte har til anvendelse av velferd-teknlgi i hjemmet. Med vennlig hilsen Rådet fr eldre g mennesker med funksjnsnedsettelse v/ Helga Wetterhus 9

10 10

11 Nre g Uvdal SV. Til Nre g Uvdal kmmune. HØRINGSUTTALELSE, KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Bakgrunn. SV har flere ganger i planprsessen påpekt at 10-årsperiden fram til 2030 er den kanskje viktigste g mest utfrdrende periden i menneskehetens histrie. Fr å unngå de verste knsekvensene av glbal ppvarming, g hlde den glbale temperaturøkningen under 1.5 grader, har FNs klimapanel gitt instrukser m hva sm er nødvendig av tiltak de kmmende 10 åra. Omveltningene sm kreves er så stre at vi må starte umiddelbart m vi skal kmme i mål. Kmmunen vil spille en viktig rlle i denne prsessen. Dette er bakteppet når den nye samfunnsdelen skal vedtas. Om planen. Det blir presisert i planutkastet at planen skal hjelpe ss med å styre utviklinga i ønska retning g at planen ikke har nen verdi uten at den følges pp med knkrete tiltak. Videre skal FNs bærekraftmål legges til grunn fr alt kmmunalt planarbeid g kmmunen skal ta inn ver seg at det er nødvendig med et grønt skifte. SV støtter dette. SV aksepterer utplukket av de fire bærekraftmåla sm det skal fkuseres spesielt på, sjøl m det kan argumenteres fr at flere mål er aktuelle fr Nre g Uvdal. Når det i planutkastet nevnes at kmmunen vår har relativt mange barn i lavinntektshushldninger g at kmmunen skal jbbe med denne prblematikken, vil bærekraftmål 1 m utryddelse av fattigdm frsvare en plass sm priritert mål. Det samme gjelder bærekraftmål 2 m utrydding av sult. Sult i verden har sammenheng med manglende nrsk sjølfrsyning. I Kngsbergreginens utkast til strategi er gså andre bærekraftmål trukket fram. SV mener det viktigste i denne sammenhengen er at kmmuneplanens samfunnsdel skal bygge på alle bærekraftmåla, sjøl m nen er spesielt framheva. Framver. Sm nevnt ver, sies det i planutkastet at planen er verdiløs uten ppfølging gjennm knkrete tiltak. En mveltning slik klimamålsettingene frutsetter, vil sannsynligvis kreve at vi må gå ned i materiell levestandard. Skal vi ha en mulighet til å lykkes, er det en frutsetning at flertallet har en frståelse av at tiltak er nødvendige. Denne frståelsen må bygge på kunnskap. Det synes dermed klart at en slik mveltning må starte med kunnskapsfrmidling g hldningsbygging. 11

12 Flere fylker (Buskerud) g kmmuner (Kngsberg) har erklært klimakrise. Det samme har flere eurpeiske land, samt Canada, gjrt. Dette blir mtalt sm symblvedtak, men er et utrykk fr at det haster å kmme i gang med mlegginga. I bærekraftmålet m klimaendringer er det gså presisert at vi må handle umiddelbart. Nre g Uvdal kmmune må sørge fr at vi kmmer i gang frt. FORSLAG. På side 10 utheves: FNs 17 bærekraftmål skal legges til grunn fr alt kmmunalt planarbeid. På side 18: Under punktet «Ivareta frpliktelser knytta til miljø, klima», freslås nye kulepunkter: - Utvikle miljø- g klimakmpetansen hs plitikere, administrasjn, næringsliv g øvrig beflkning i Nre g Uvdal. - Kmpetanseutvikling starter med plitikere g administrasjn innen utgangen av av Det siste strekpunktet kan eventuelt kmme sm et tillegg til vedtaket når kmmuneplanen vedtas. Tv Sandnæs 12

13 Nre g Uvdal Kmmune Att: pstmttak@nre-g-uvdal.kmmune.n 3630 Rødberg Rødberg, Høringsinnspill vedr. Kmmuneplanens samfunnsdel Nre g Uvdal Kmmune Viser til høringsutkast av g vil på vegne av Buskerud Næringshage AS g Nre g Uvdal Næringsselskap SA sende inn felles innspill til planen. Vi har gjennmført et frkstmøte i samarbeid med kmmunen, der næringslivet i Nre g Uvdal kmmune ble invitert. Vi fikk presentert planen av Eli H. Prestegården, g vi samlet inn innspill fra næringen i gruppearbeid etter møtet. I tillegg har planen sammen med frslag til innspill vært sendt ut fr ytterligere innspill til medlemmer av Nre g Uvdal Næringsselskap samt målbedrifter av Buskerud Næringshage AS. Nedenfr er en ppsummering av de viktigste innspillene vi samlet sett har til samfunnsdelen av kmmuneplanen. Om planprsessen Vi ønsker å gi en tilbakemelding på at det har vært en gd prsess i frbindelse med utarbeidelse av planen. Gde medvirkningsprsesser fr næringslivet; med grendemøter, næringslivsmøter g flkemøter. Dette har ført til at flere får et frhld til samfunnsdelen g viktigheten av denne. Innspill til selve høringsutkastet 1. Overrdnet så mener vi visjnen er veldig bra «Sammen skaper vi framtida» gir signaler m at skal vi få til ne, så må vi øke samhandling g trekke i samme retning. 2. Vi ønsker at ambisjnene i Samfunnsdelen skal kmme mer til syne. Vi mener at Nre g Uvdal bør ha tydeligere ambisjner i frhld til vekst g attraktivitet tørre å si det med større rd. Eks. a. Nre g Uvdal skal være en attraktiv kmmune sm flk ønsker å flytte til b. Nre g Uvdal kmmune skal være en attraktiv kmmune å flytte til eller starte pp bedrifter i c. Nre g Uvdal skal ha tpp kvalitet i sklen g barnehagen d. Nre g Uvdal skal jbbe fr beflkningsvekst på trss av prgnsene 13

14 e. Nre g Uvdal skal ha innbyggere sm er stlte av bygda si Frslag til hvedmråder sm kmmunen skal satse Bærekraft Næringsliv Bkvalitet Bygge stlthet - hldningsskapende arbeid 3. I kapittel 2 beskrives nå-situasjnene. Hva er utviklingstrendene? Frventet utvikling. Bør det frklares hvilken av SSBs mdeller fr beflkningsutvikling sm ligger til grunn? SSB har 3 alternative mdeller. Allerede her har man planlagt fr nedgang. 4. I kapittel 3 med muligheter g utfrdringer ønsker vi gså at det tas med: a. Ringvirkningene hyttemarkedet har fr Nre g Uvdal g ptensialet i markedet dersm man tilpasser seg krav til tilbud b. Få inn at det finnes trender sm viser at nen unge vksne fra urbane miljøer søker ut til landet dersm det legges til rette fr det c. Nen næringer trekkes frem, mekanisk industri nevnes ikke. Vi har mekanisk industri i kmmunen med ptensiale fr vekst i årene fremver. Handel nevnes heller ikke i str grad. 5. I kapittel 4.1 så ønsker vi at det tas inn fkus på flere av bærekraftmålene: a. 8. Anstendig arbeid g øknmisk vekst. Vi mener det må ligge til grunn at vi må jbbe fr øknmisk vekst både i næringslivet g i lønnsnivået til lkalbeflkningen b. 9. Innvasjn g infrastruktur. Vi må jbbe fr å få en gd mstillingsevne g stimulere til innvasjn både i det ffentlige g i næringslivet. Ved å jbbe med infrastrukturtiltak både i reiselivet g ellers f.eks. Hkksund-Lampeland trasè, så vil det føre til en mer attraktiv kmmune 14

15 c. 11 Bærekraftige byer g samfunn. Dette ligger j til grunn i stre deler av planen g bør abslutt med sm et eget punkt. d. 17. Samarbeid fr å nå målene. Gjenspeiler visjnen g bør derfr med. 6. I kapittel 6.1 mener vi det gså må inn et punkt m frebygging av rus, g hvr viktig det er med ulike fritidstilbud g samfunnsengasjement fr dette. Rekruttering er derfr et nøkkelrd her. Stimulere til rekruttering i både plitiske miljøer samt i lag g freninger. 7. I kapittel 6.2 mener vi det må inn et punkt m å stimulere til aktiviteter gså fr ungdmmer g vksne. Vi ser at veldig mange tilbud slutter når ungene er på ungdmssklen g det er kun i enkelte miljøer at det frtsatt er aktivitet etter fylte 14.år. Et eksempel på enkelte miljøer sm får dette til, er mtrsprtmiljøet. Det er behv fr flere ssiale møteplasser g aktiviteter fr unge vksne g vksne gså. 8. I kapittel 6.4 a. Rødberg skal være et levende sentrum fr handel g service. Her mener vi at det gså må være et levende sentrum sm flere flk vil b i. Underpunkter blir å stimulere til flere ssiale møteplasser g sentrumsnære bliger. b. Øke verdiskapingen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter ved å stimulere til vekst, innvasjn g utvikling. Kan vi tiltrekke ss nye næringer g innvative miljøer? c. Bevare g utvikle sterke kmpetansemiljøer. Viktig gså å styrke kmpetansemiljøer fr reiseliv, næringsutvikling g frretningsutvikling. Samt stimulere til å skape nye kmpetansemiljøer samt å styrke g få til tettere samarbeid mellm skle g næringsliv. d. Vedr. miljø, klima, så mener vi det er viktig å mtivere næringslivet til å bli mer bærekraftig g at all utvikling er tuftet på bærekraftprinsippene. Vennlig hilsen Nre g Uvdal Næringsselskap SA g Buskerud Næringshage AS 15

16 16

17 Vår dat: Vår ref: /34203 Deres dat: Deres ref: /673 Nre g Uvdal kmmune Sentrum RØDBERG Saksbehandler, innvalgstelefn Geir Sørmen, Klima- g miljøvernavdelingen Marianne Hegg Hillestad, Helseavdelingen Kjersti Stenrød, Landbruksavdelingen Nre g Uvdal - Uttalelse til ffentlig ettersyn av kmmuneplanens samfunnsdel Nre g Uvdal kmmune har sendt frslag til samfunnsdel til ffentlig ettersyn. Fylkesmannen vil berømme kmmunen fr å ha tatt i bruk FNs bærekraftmål i utfrmingen av samfunnsdelen. Vi vil anbefale kmmunen m å tydeliggjøre g knkretisere de utfrdringer, mål g strategier sm er beskrevet i samfunnsdelen. Vi viser til at samfunnsdelen skal behandle langsiktige utfrdringer, herunder miljømessige utfrdringer, flkehelse, barn g unge, landbruk m.m. I utarbeidelsen av mål g strategier burde det i større grad vært vist til hvrdan kunnskapsgrunnlaget er benyttet. Dette er kunnskap sm kan ha innvirkning på hvrdan kmmunen må jbbe fr å nå målene sm er satt. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 7. juni 2019 med frslag til kmmuneplanens samfunnsdel fr Nre g Uvdal kmmune. Frslag til samfunnsdel bygger på FNs bærekraftsmål, hvr målene Gd helse, Gd utdanning, Stppe klimaendringene g Liv på land er tema sm skal ha ekstra fkus. Videre skal flkehelse, samfunnssikkerhet g beredskap g Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune legges til grunn innenfr alle fagmråder. Først vil vi vise til at kmmuneplanens samfunnsdel er et viktig verrdnet styringsverktøy fr kmmunens helhetlige planlegging. Planen skal mhandle langsiktige utfrdringer, herunder miljømessige utfrdringer, mål g ulike strategier fr kmmunesamfunnet. Samfunnsdelen bør blant annet innehlde langsiktige arealbehv innenfr de ulike sektrenes virksmhet g hvilke strategier kmmunen legger til grunn. Fylkesmannens kmmentarer E-pstadresse: fmvpst@fylkesmannen.n Sikker melding: Pstadresse: Pb Mss Besøksadresse: Mss: Vgts gate 17 Drammen: Grønland 32 Osl: Trdenskilds gate 12 Telefn: Org.nr

18 Side: 2/6 Generell kmmentar Fylkesmannen berømmer kmmunen fr at flkehelse g FN`s bærekraftsmål skal ligge til grunn fr all planlegging. Sm det fremgår av veilederen T-1492 m kmmuneplanprsessen er det viktig at samfunnsdelen synliggjør utfrdringer, mål g strategier fr kmmunen sm rganisasjn. Samfunnsdelen skal gi verrdnede mål fr sektrenes planlegging g retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål g strategier skal gjennmføres i den kmmunale virksmheten. Fylkesmannen mener det med frdel kunne vært en tydeligere vurdering av hvilket kunnskapsgrunnlag sm kmmunen legger til grunn fr sine mål g strategier. Det finnes i dag mye faktabasert kunnskap i kmmunen sm burde vært mtalt g dannet grunnlaget fr pririteringene g strategiene fr videre utvikling. Samrdnet blig-, areal- g transprt Et av målene fr kmmunen er å være en attraktiv kmmune å b g arbeide i. Fr å ppnå dette ønsker kmmunen å ppretthlde dagens bsetting i eksisterende tettsteder g grender, g bygge videre på de frtrinn tettstedene g grendene har i dag. Videre er det ønskelig å legge til rette fr bygging av sentrumsnære bliger. Vi vil her minne m nasjnale g reginale føringer sm sier en del m hvrdan g hvr nye bliger kan g bør plasseres. Fr å følge pp statlige g reginale føringer fr bligutvikling bør strategien fr bligutvikling i hvedsak rettes mt sentrumsnære arealer. Det samme gjelder fr strategien m å åpne fr endring fra fritidsblig til blig der frhldene ligger til rette fr det. Denne bør knkretiseres slik at det ikke åpnes pp fr en uheldig utvikling hvr fritidsbebyggelse sm ligger ugunstig til blir endret. Vi vil her igjen minne m nasjnale g reginale føringer fr samrdnet areal g transprt. Vi vil gså be kmmunen være bevisst på at endring fra fritidsbebyggelse til blig kan medføre større utgifter fr kmmunen. Vi ber kmmunen legge mer vekt på Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging sm skisserer et sett med planleggingsprinsipper sm fremmer bruken av klimavennlige transprtfrmer. Disse prinsippene er videreført i Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging I hvedsak må kmmunens utbyggingsmønster styres mt vekst rundt kllektivmuligheter g frtetting/transfrmasjn i sentrumsmråder. Vi vil derfr ppfrdre kmmunen til å tydeligere definere hvrdan bligutviklingen skal fregå. Vi vil her ppfrdre til at det legges vekt på grønnmbilitet, samrdnet areal- g transprtutvikling g null-utslippsmålet. Vi minner i den sammenheng m klimafrliket på Strtinget fra 2012 hvr det ble satt sm mål at Nrge frem til 2020 skal påta seg en frpliktelse m å kutte de glbale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prsent av Nrges utslipp i I avtalen med EU er dette økt til 40 prsent utslippsreduksjn frem til Videre er det mål m at Nrge skal bli et lavutslippssamfunn i Fr at Nrge skal kunne nå disse målene vil det kreves flere g sterkere virkemidler enn det vi har sett frem til i dag, jf. Miljødirektratets rapprt Kunnskapsgrunnlag fr lavutslippsutvikling fra Bligssiale hensyn Fylkesmannen er pptatt av at bligssiale hensyn ivaretas i kmmunens samfunns- g arealplanlegging. Det bligssiale arbeidet bør ses i sammenheng med den generelle bligplitikken g by- g tettstedsutviklingen. Samhandling på mråder sm helhetlig planarbeid, bligutvikling g bligssialt arbeid kan gi et bedre bligtilbud fr vanskeligstilte g redusere fremtidige utfrdringer. Nre g Uvdal kmmune bør kartlegge bligssiale behv slik det bligssiale behvet tilpasses 18

19 Side: 3/6 samfunnsutviklingen. Vi viser i denne sammenheng til den nasjnale strategien «Blig fr velferd» ( ) Klima g naturmangfld Sm Nre g Uvdal har fkus på må det i større grad planlegges fr et endret klima med mer ekstremvær. Vi ser det derfr sm psitivt at kmmunen trekker frem flm, skred g verflatevann sm viktige tema i arealplanleggingen. Det er et nasjnalt mål at samfunnet skal frberedes på g tilpasses klimaendringer, jf. Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Nrge. Således er det nødvendig at kmmunen vektlegger g synliggjør knsekvensene av klima g miljø i planprsesser. Klimaendringene er allerede i gang, g fremver kan vi vente ss økt g mer intens nedbør. Samtidig gir beflkningsvekst g frtetting raskere avrenning. Skademfanget på bygninger, infrastruktur g ytre miljø kan bli svært strt. Det kunne derfr i planfrslaget med frdel vært tydeliggjrt hvrdan målene skal nås gjennm strategiene. Vi vil eksempelvis vise til at avløpssystemer er svært sårbart fr økte nedbørsmengder g økt belastning sm følge av beflkningsvekst. Dette er gså en prblemstilling sm gjerne trenger en tverrsektriell tilnærming fr å løse g frebygge. Vi ppfrdrer derfr kmmunen til å kartlegge hvrdan klimaendringer g beflkningsvekst påvirker avløpssystemene g sikre at nødvendige tiltak iverksettes g gjennmføres i kritiske mråder. Når det gjelder naturmangfld ser vi at kmmunen har sm mål å ta hensyn til bilgisk mangfld g internasjnale frpliktelser særlig knyttet til villrein i all kmmunal planlegging. Fylkesmannen savner her en knkretisering av strategiene. Vi frutsetter at kmmunen legger til grunn en bærekraftig arealplitikk hvr arealdispneringen i kmmunen blir frvaltet på en måte sm sikrer kmmende generasjner de samme mulighetene. Vi viser i den sammenheng gså til nasjnale føringer m naturmangfld. I Meld. St. 14 ( ) Natur fr livet Nrsk handlingsplan fr naturmangfld, går det frem at regjeringen legger generasjnsperspektivet til grunn i frvaltningen av nrsk natur g at dagens bruk av naturen skal være bærekraftig fr blant annet å hindre at truede arter utryddes g naturtyper frsvinner. Det er viktig at Nre g Uvdal kmmune tar tilstrekkelig hensyn til villreinstammen på Hardangervidda i sin arealplanlegging. Det pågår rullering av reginal plan fr Hardangervidda g det utarbeides en reginal plan fr Nrefjell-Reinsjøfjell sm gir føringer fr den videre arealfrvaltningen innenfr dette mrådet. I Meld. St. 14 ( ) Natur fr livet Nrsk handlingsplan fr naturmangfld, vises det til at villrein er en nrsk ansvarsart. Fragmentering av beitemråder g økte frstyrrelser på grunn av arealinngrep g ferdsel, særlig i viktige trekkkrridrer, gjør situasjnen vanskelig fr villreinen i flere mråder. Videre framgår det i Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur sm kilde til helse g livskvalitet, at Nrge sm eneste land i Eurpa med intakte høyfjellsøksystemer med bestander av villrein, har et internasjnalt ansvar fr å ta vare på villreinen g dens levemråder. I strtingsmeldingen er utbygging, mtrisert ferdsel, infrastruktur g friluftslivsaktiviteter framhevet sm utfrdringer fr villreinen. Vi mener det derfr er psitivt at kmmunen har mål m å ta hensyn til villreinstammen i kmmunen, selv m den med frdel kunne vært knkretisert. Et tema sm berører flere mål g strategier i samfunnsdelen er friluftsliv. Det fremgår av friluftsmeldingen at en av hvedmålsettingene med friluftsplitikken er at en str del av beflkningen driver jevnlig med friluftsliv. Regjeringen vil derfr at friluftsliv i nærmiljøet skal pririteres i det ffentlige friluftsarbeidet. Meldingen understreker viktigheten av å ivareta g 19

20 Side: 4/6 videreutvikle grønnstrukturer i byer g tettsteder g det ppfrdres til at alle kmmuner utarbeider grønnstrukturplaner fr sine byer g tettsteder. Det vises blant annet til at det er faglige hldepunkter til at det bør være mindre enn 500 meter fra den enkelte blig til nærmeste allment tilgjengelige grøntmråde/frimråde eller sammenhengende sti-/turveinett. Flkehelse Fylkesmannen skal påse at flkehelsetiltak g arbeid fr økt ssial likhet frankres i kmmuneplaner. Flkehelselven ( 5) g Frskrift m versikt ver helsetilstanden i kmmunen ( 3) stiller krav m at kmmunen skal ha versikt ver en rekke frhld, psitive g negative, sm kan virke inn på helsen. Oversikten ver frhldene (kunnskapsgrunnlaget) skal aktivt brukes i kmmuneplanleggingen, g legges til grunn fr pririteringer, mål g innsatser i alle sektrer. Sentrale myndigheter frventer videre at kmmunen tar utgangspunkt i sine identifiserte flkehelseutfrdringer g, i tråd med flkehelselvens 6, annet ledd, fastsetter verrdnede mål g strategier fr sitt arbeid med disse. Kmmuneplanens samfunnsdel skal være et handlingsrettet dkument sm peker ut pririterte satsingsmråder, g bør innehlde infrmasjn m- g drøftinger av nåværende helse-, ppvekstg samfunnsfrhld (psitive g negative), hvilke ressurser kmmunen har til rådighet g hvilke ønsker g knkrete mål de har fr kmmunesamfunnet i fremtiden. Faktagrunnlaget g drøftingene samfunnsdelen bygger på skal være skriftlige, g inkludere både knsekvenser g årsaksfrhld mht til eksisterende utfrdringer g prblemstillinger, gjeldende fr alle innbyggergrupper g deler av kmmunen. Kunnskap m pågående arbeid g/eller allerede ppnådde resultatmål innen helsefremmende g frebyggende arbeid vil være viktige bidrag fr målretting, priritering g styring av kmmende innsatser g tiltak. Innhldet i kmmunens utfrdringsbilde (versikt ver flkehelsen), målfrmuleringer g strategier fr målppnåelse skal være knkrete nk til at de lar seg perasjnalisere i handlingsdelen g øknmiplanen, g angi retning fr strategivalg i arealbruken. I planprgrammet til Nre g Uvdals samfunnsdel fastsl kmmunen at planen skulle ha en «rød tråd» sm kunne følges gjennm handlingsprgram, øknmiplan g ut i virksmhetsplanleggingen til de enkelte fagavdelingene. Barn g unges helse g miljø skulle vektlegges g mål g strategier skulle bygge på grunnlag i data fra ulike kartlegginger g være tydelige g gjennmførbare. I kapittel tre i planen skulle det utfrmes knkrete mål g strategier på grunnlag av ppdatert kunnskap m lkale utfrdringer g de faktrene sm påvirker helse g ppvekstsvilkår i kmmunen. Det skulle brukes verskrifter sm «slik vil vi ha det» (mål) g «slik gjør vi det» (tiltak). Mange viktige frhld g innsatsmråder fr gdt flkehelsearbeid er kmmet med i planfrslaget, g det er satt gde mål fr hvrdan det ønskes at Nre g Uvdal samfunnet skal være. Det presiseres flere steder at flkehelse skal være et gjennmgående tema, gd helse g gd utdanning er blant fire pririterte bærekraftsmål sm skal legges til grunn fr alt planarbeid. Vi merker ss gså at mange g ulike innbyggergrupper, råd g freninger har medvirket i arbeidet med planfrslaget g utarbeidelsen av kmmunenes visjn g pririterte fkusmråder. Slik planfrslaget nå fremstår ser vi likevel ikke at det legger til grunn, eller viser til, et kunnskapsgrunnlag sm i tilstrekkelig grad fremstiller det fulle bildet av helsetilstanden i Nre g Uvdal. Det trekkes frem nen demgrafiske g samfunnsmessige utfrdringer i kapittel tre i planen, men det vises ikke til nen frm fr samlet versikt ver helsetilstanden (versiktsdkument) sm 20

21 Side: 5/6 grunnlag fr arbeidet med samfunnsdelen. Det fremkmmer heller ikke særlig tydelig hvilke innsatser g innbyggergrupper sm skal pririteres på krt g lang sikt, g hvrdan g når innsatsene skal måles eller vurderes i periden planen skal gjelde fr. I kapittel 5 m medvirkning fremkmmer det en del uttalelser fra ungdmmen m hvilke frhld de setter pris på i kmmunen, g hva de ønsker seg fr fremtiden. I 2017 ble det gjennmført en UngData-undersøkelse i alle kmmuner i Buskerud. Resultatene frelå våren Det fremkmmer ikke tydelig m resultatene fra denne undersøkelsen, herunder data m ensmhet g psykisk helse, alkhlbruk, hvrdan lav inntekt hs freldrene påvirker hverdagen m.m., inngår g er drøftet sm en del av kunnskapsgrunnlaget fr videre g knkrete innsatser verfr denne målgruppen. Vi mener derfr at Nre g Uvdal kmmunes samfunnsdel blir ne mangelfull i sin fremstilling g drøfting av kunnskapsgrunnlaget g de utfrdringene kmmunen står verfr. Utfrdringene (kap. 3 i planen) sm knyttes til lavt g synkende beflkningsgrunnlag kmbinert med høyt antall «gjesteinnbyggere» i særlig vintersesngen, høyt g økende antall eldre, lavt utdanningsnivå g høy andel barn i lavinntektsfamilier bør etter vår mening knsekvensvurderes grundigere, g fremstilles med mer knkrete g målbare tiltak - på både krt g lang sikt. Frmuleringer sm «å legge til rette fr at den enkelte skal mestre egen alderdm», «legge til rette fr gd psykisk helse», «legge til rette fr bligbygging tilpasset alle livsfaser», «tilby sunne g inkluderende ppvekstmiljø» g «ha tjenester g systemer sm understøtter innbyggernes g besøkendes muligheter til å ta vare på egen helse» er alle viktige frutsetninger fr gd helse, men kan bli vanskelige å måle, fr diffuse fr perasjnalisering i arealplanen g fr generelle fr virksmhetene å priritere sin innsats etter. Hva menes med «sunne ppvekstmiljø» sv. Tenker kmmunen at det skal utarbeides en handlingsdel fr mer knkretisering av innsatsene? Da det er vanskelig å planlegge fr utjevning av ssial ulikhet, gd psykisk helse fr barn g unge, helsefremmende ppvekstsvilkår g aldersvennlige samfunn sv., utvikles det stadig nye råd- g veiledningsverktøy sm kan være til hjelp. Herunder kan nevnes «Håndbk i aldersvennlig stedsutvikling» - Nrske arkitekters landsfrbund, «Kmmunal planlegging sm redskap fr å redusere ssiale helsefrskjeller» - NIBR g «Opptrappingsplan fr barn g unges psykiske helse», kap. 3. Landbruk I punkt 6.4 skal målet m å «Øke verdiskapingen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter» blant annet nås ved å «ta vare på beitemråder fr å ppretthlde kulturlandskap g fremme videre utvikling av landbruket». Nre g Uvdal er en frhldsvis str landbrukskmmune i Buskerud g Viken innen grvfrbaserte prduksjner. Kmmunen har mange fretak med ammekyr, melkekyr, sau g grvfôr. Dette er prduksjner sm bidrar til å ppretthlde kulturlandskapet ved slått g beite. Det er psitivt at kmmunen i sitt planarbeid har mål m å styrke den grvfrbaserte prduksjnen fr å ivareta både kulturlandskap g arbeidsplasser. Ved siden av å være et resultat av arealbruken, gir kulturlandskapet identitet g er blant annet viktig fr reiselivet i kmmunen. Arbeidsplasser i landbruksnæringa kan appellere til både jenter g gutter, g sikring av disse arbeidsplassene vil derfr kunne bidra til jevnere kjønnsbalanse i kmmunen. Avslutningsvis Til slutt vil vi anbefale kmmunen m å sjekke ut planlegging.n, veiviseren.n, kmmunetrget.n g Miljøkmmune.n fr mer tips g veiledning fr det videre arbeidet med kmmuneplanens samfunnsdel. 21

22 Side: 6/6 Med hilsen Eli Kristin Nrdsiden (e.f.) seksjnssjef Geir Sørmen senirrådgiver Dkumentet er elektrnisk gdkjent Kpi til: Nrges vassdrags- g PB 5091 Majrstuen 0301 OSLO energidirektrat Buskerud fylkeskmmune Pstbks DRAMMEN MATTILSYNET Felles pstmttak Pstbks BRUMUNDDAL Statens vegvesen regin sør PB 723 Sta 4808 ARENDAL 22

23 Saksframlegg Vår saksbehandler Kjersti Mrseth Hallerud, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget Vedlegg: 1 Høringsdkument Nre g Uvdal kmmune - kmmuneplanens samfunnsdel ffentlig høring Nre g Uvdal kmmune har utarbeidet frslag til kmmuneplanens samfunnsdel med føringer fr planperiden frem til Planfrslaget er lagt ut til høring g ffentlig ettersyn. Nre g Uvdal har fkus på samarbeid g tillit fr å få til ønsket fremtidig utvikling, g har utarbeidet et planfrslag sm på en gd måte frankrer resultater fra medvirkningsprsesser mt mål g strategier. Frslag 1 Fylkesutvalget er pptatt av at samfunnsdelen er et strategisk verktøy fr kmmunen g fr lkal samfunnsutvikling. Samfunnsdelen skal være det plandkumentet sm gir helhetlige g samrdnede føringer fr kmmunens arbeid. Fylkesutvalget frventer at samfunnsdelen følges pp ved rullering av kmmuneplanens arealdel, kmmunedelplaner g relevante temaplaner. 2 Fylkesutvalget mener kmmunen har gd versikt ver dagens situasjn g kmmunens utfrdringer g gjør et gdt grep i frhld til struktur g pririteringer i kmmuneplanens samfunnsdel med grunnlag i kmmunens visjn i lys av bærekraftsperspektivet. 3 Nre g Uvdal kmmune legger nen føringer fr arealbruk gjennm sine mål g strategier i samfunnsdelen, men Fylkesutvalget mener kmmunen likevel kunne utarbeidet en mer tydelig arealstrategi fr å sikre gd kbling mellm samfunnsdel g videre utarbeiding av arealdel. 4 Fylkesutvalget ber Nre g Uvdal legge til, g innarbeide reginale føringer sm er viktige fr kmmunens fremtidige utvikling. 23

24 Buskerud fylkeskmmune Kjersti Bærug Hulbakk Kst. fylkesrådmann Bakgrunn Nre g Uvdal kmmune har sendt frslag til kmmuneplanens samfunnsdel på høring g ffentlig ettersyn med frist fr innspill 15. august Buskerud fylkeskmmune har fått utsatt frist til 06. september fr plitisk behandling. Arbeidet med kmmuneplanens samfunnsdel ble varslet med planprgram i nvember Planarbeidet har ikke vært drøftet i reginalt planfrum, men Buskerud fylkeskmmune har likevel vært tett på Nre g Uvdal kmmune i løpet av prsessen gjennm ulike prsjekter. Planfrslaget presenterer premisser fr samfunnsutviklingen i Nre g Uvdal kmmune, herunder utfrdringer g utviklingstrekk. Gjennm arbeidet med samfunnsdelen har kmmunen pekt ut mål g strategier sm skal være retningsgivende fr kmmunens virksmhet g planer fremver. Frslag til kmmuneplanens samfunnsdel er et krtfattet dkument med versiktlig ppbygging g struktur. Hjemmelsgrunnlag / rettsregler Planfrslaget er lagt ut til ffentlig ettersyn i henhld til plan- g bygningslven Plan- g bygningslvens 11-1 sier at kmmuneplanen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver, g bør mfatte alle viktige mål g ppgaver i kmmunen. Videre sier 11-2 at samfunnsdelen legger grunnlaget fr all kmmunal planlegging g trekker pp viktige langsiktige føringer fr lkalsamfunnsutviklingen, sm gså har betydning fr statlig g reginal planlegging. I henhld til plan- g bygningslvens 6-1 skal nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging følges pp i alle planer. Nasjnale frventninger av 2019 frventer at det legges særlig vekt på gde g effektive planprsesser, bærekraftig areal- g samfunnsutvikling samt attraktive g klimavennlige by- g tettstedsmråder. Om planfrslaget Nre g Uvdal kmmune har utarbeidet et versiktlig g gdt lesbart planfrslag. Fylkesrådmannen mener imidlertid at kmmunen kunne tilgjengeliggjøre mer av kunnskapsgrunnlaget g prsessresultater gjennm eksempelvis egne nettsider slik at materialet kan benyttes til andre g senere prsesser. Det vil gså gjøre planarbeidet mer transparent g vise til gde kblinger mellm prsessen g det planfrslaget sm er fremmet. Kmmunen har pekt ut fire gjennmgående temaer sm skal ligge til grunn fr all fremtidig utvikling i kmmunen; FNs bærekraftsmål, flkehelse, samfunnssikkerhet g beredskap, samt Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune. Gjennm arbeidet har kmmunen trukket frem 4 bærekraftsmål de ønsker å ha ekstra fkus på. 24

25 Fylkesrådmannen støtter kmmunen i å kble bærekraftsperspektivet g FNs bærekraftsmål til kmmuneplanprsessen, g mener at målene kmmunen har plukket ut på et gd måte representerer kmmunens fkus fr ønsket utvikling fremver. Det hadde likevel vært ønskelig med en redegjørelse fr hvrfr g hvrdan nettpp disse 4 bærekraftsmålene er valgt ut. Nre g Uvdal har ver tid jbbet gdt med flkehelseperspektivet g har et gdt kunnskapsgrunnlag fr priritering av videre utvikling. Kmmunen viser tydelig at de har fkus på samarbeid g trivsel fr å skape utvikling. Et synes sm m den ssiale bærekraftsdimensjnen står sterkt i kmmunen. Medvirkning Kmmunen har hatt strt fkus på medvirkning gjennm hele prsessen, g har gjennmført medvirkningspplegg fr ulike grupper i lkalsamfunnet. På ulike arenaer g gjennm ulike prsjekter har kmmunen hatt medvirkningsprsesser fr å få frem alle stemmer i samfunnet. Det fremkmmer at det var str enighet m viktige temaer g mål fr videre utvikling i kmmunen, g fkus på samarbeid g tillit mellm frivillighet, næringsliv g kmmunen sees på sm særlig viktig fremver. Fylkesrådmannen mener Nre g Uvdal gjennm kmmuneplanprsessen viser at de tar innbyggerne sine på alvr g bruker resultatene fra medvirkningsprsessene på en gd måte inn i planarbeidet. Kmmunen har gjennm medvirkning fått et bredt g gdt kunnskapsgrunnlag i frhld til status g utfrdringer i egen kmmune. Visjnen er utarbeidet med bakgrunn fra medvirkningsprsessene, g figuren under viser ne av det sm km frem gjennm medvirkning. Visjnen «Sammen skaper vi framtida» sier ne m at alle skal ha mulighet til å delta g påvirke samfunnet Nre g Uvdal, g at alle har et ansvar fr at Nre g Uvdal skal være en kmmune der alle føler seg inkludert. 25

26 Mål g strategier Kmmunen viser en tydelig rød tråd fra de fire gjennmgående temaene g visjnen til fkusmrådene med underliggende mål g strategier kmmunen har pekt ut fr videre utvikling fr lkalsamfunnet. Fylkesrådmannen mener kmmunen har gjrt en gd g grundig jbb i dette planarbeidet. Fkusmråder: 1. Sammen skape et raust g inkluderende fellesskap 2. Sammen skape gde ppvekst- g levevilkår 3. Sammen være stlte av bygdas tradisjner, kultur g identitet 4. Sammen skape et bærekraftig næringsliv g psitiv reginal utvikling Hvert av fkusmrådene har flere mål med underliggende strategier sm bygger gdt pp under de verdier kmmunen har satt i fkus. Arealstrategier Fylkesrådmannen mener Nre g Uvdal kmmune gjør et gdt grep ved å knkretisere ne arealdispnering i samfunnsdelen, men anbefaler likevel kmmunen g utarbeide eksplisitte arealstrategier til kmmuneplanens samfunnsdel. Utarbeiding av arealstrategier i samfunnsdelen vil gi føringer fr videre planarbeid i kmmuneplanens arealdel g andre planer med et arealperspektiv. Det vil gi kmmunen en rød tråd i planarbeidet i et langsiktig perspektiv g kmmuneplanens samfunnsdel vil kunne bli et nyttig styringsverktøy fr kmmunen. Kulturminner Fylkeskmmunen har tidligere gitt innspill m at kulturarv kan være en ressurs i samfunnsutviklingen. Mange kulturminner er gdt egnet sm turmål g det er et strt ptensiale fr å kunne bruke kulturminner i friluftsatsinger g i attraksjnsutvikling. Her kan blant annet skilting g tilrettelegging av kulturminner g kulturmiljøer bidra til gde friluftspplevelser. Kulturarv kan gså være grunnlag fr pplevelsesprduksjn, attraksjnsutvikling g næringsutvikling. Det er viktig til å stimulere til bruk av materiell g immateriell kulturarv sm grunnlag fr ny næringsutvikling, spesielt innenfr reiselivsnæring g håndverk. Nre g Uvdal, Flesberg g Rllag kmmuner i ferd med å utarbeide en felles kmmunedelplan fr kulturminner g kulturmiljøer. Frmålet med planarbeidet er å dkumentere g synliggjøre de verdier sm kulturminner representerer Reginale føringer Fylkesrådmannen minner m at verrdnede føringer sm skal ligge til grunn fr planarbeidet må synliggjøres i planfrslaget. Samfunnsdelen bør vise til Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging g Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planlegging. I tillegg skal reginale føringer følges pp gjennm følgende reginale planer: Reginal plan fr areal- g transprt fr Buskerud Kulturminnekmpasset: Reginal plan fr kulturminnevern i Buskerud Reginal plan fr vannfrvaltning i vannregin Vest-Viken Reginal plan fr kunnskapssamfunnet Reginal plan fr verdiskaping g næringsutvikling Reginal plan fr Hardangervidda Reginal plan fr Nrdfjella Alternative løsninger Fylkesrådmannen ser ingen alternative løsninger til planfrslaget. Øknmiske knsekvenser Kmmuneplanens samfunnsdel fr Nre g Uvdal kmmune har ingen direkte øknmiske knsekvenser fr Buskerud fylkeskmmune. 26

27 Miljømessige knsekvenser Nre g Uvdal kmmune kan gjennm sitt arbeid med kmmuneplanens samfunnsdel g videre ppfølging av planen bidra til psitive miljømessige knsekvenser fr lkalsamfunnet. Planfrslaget vil kunne bidra til reduksjn av klimagassutslipp dersm det blir førende fr arealutviklingen i kmmunen, gjennm at miljøvennlige transprtfrmer styrkes g vekst knsentreres. Samfunnsdelen kan bidra til å fremme g styrke flkehelse i kmmunen dersm den blir førende fr kmmunens virksmhet g fremtidig planarbeid. Fylkesrådmannens vurdering Nre g Uvdal har, slik fylkesrådmannen vurderer det, utarbeidet et versiktlig g gjennmarbeidet planfrslag til kmmuneplanens samfunnsdel. Planfrslaget er gdt lesbart g frståelig, men kmmunen kunne imidlertid med frdel gjrt mer av kunnskapsgrunnlaget g prsessresultater lett tilgjengelig gjennm eksempelvis egne nettsider eller lignende fr mer utfyllende infrmasjn. Kmmunen har gjennmført mfattende medvirkningsprsesser g har skaffet seg et gd kunnskapsgrunnlag sm utgangspunkt fr pririteringer fr videre utvikling i kmmunen. Med utgangspunkt i resultater fra medvirkningsprsesser g prsjekter har man knkretisert både fkusmråder, mål g strategier sm henger gdt sammen med den visjnen Nre g Uvdal har utarbeidet. Fylkesrådmannen mener gså det er et gdt grep å fkusere på nen gjennmgripende temaer sm skal ligge til grunn i alt utviklingsarbeid i kmmunen fremver. Kmmunen har ver tid jbbet gdt med flkehelseperspektivet, g med kblinger mt bærekraftsmålene gir kmmunen føringer fr å jbbe mt et fremtidig gdt lkalsamfunn fr sine innbyggere g besøkende. Andre dkumenter i saken (ikke vedlagt) 27

28 Høringsuttalelser til kmmuneplanens samfunnsdel Innspill Kmmentar Rådet fr eldre g mennesker med nedsatt funksjnsevne Freslår å endre kulepunkt 3 under 6.2 Sammen skape gde ppvekst g levevilkår fra «Samarbeid med freldre, innbyggere, næringsliv, frivillige, lag g freninger slik at.» til «Samarbeide med innbyggere, spesielt ungdm/freldre g de eldre slik at..». Freslår nytt mål (slik vil vi ha det): Nre g Uvdal skal ha en eldremsrg sm bygger på visjnen «Leve hele livet». Med ny strategi (slik gjør vi det): Eldremsrgen skal ha fkus på frebyggende tiltak ved å identifisere viktige faktrer sm fremmer livskvalitet. Her kan nevnes bsituasjn /ssialt nettverk g muligheten den enkelte har til anvendelse av velferdteknlgi i hjemmet. I utarbeidelsen av kmmuneplan er det lagt str vekt på å kmme fram til mål g strategier sm skal være gyldige i et langsiktig perspektiv, ikke være knkret tiltak g ikke være direkte knyttet til en knkret nasjnal, reginal eller lkal satsing. Tiltakene skal utfrmes gjennm øknmiplaner g handlingsplaner. Rådmannen freslår å ta med målsettingen i Meld.St.18 ( ) «Leve hele livet» der målet er at alle eldre skal få hjelp g støtte til å mestre livet uten å bruke begrepet «Leve hele livet» direkte. Uttalelsen tas til rientering g en strategi (slik gjør vi det) endres. Endret kulepunkt på side 14, under punkt 6.1 fra «Legge til rette fr at den enkelte skal mestre sin egen alderdm» til «Legge til rette fr at eldre får mulighet til å mestre eget liv, der de br, hele livet» Innspill Nre g Uvdal Ssialistisk venstreparti, SV SV aksepterer utplukket av de fire bærekraftmåla sm det skal fkuseres spesielt på, selv m det kan argumenteres fr at flere mål er aktuelle fr Nre g Uvdal. SV mener det viktigste i denne sammenhengen er at kmmuneplanens samfunnsdel skal bygge på alle bærekraftmålene, selv m nen er spesielt framhevet. SV er pptatt av at hldninger g kunnskap er viktig fr å nå klimamålene, g at vi i Nre g Uvdal må bygge kunnskap g hldninger. Nre g Uvdal kmmune må sørge fr at vi kmmer frt i gang. Frslag til endringer: På side 10 utheves: FNs 17 bærekraftmål skal legges til grunn fr alt kmmunalt planarbeid. På side 18: Under punktet «Ivareta frpliktelser knytta til miljø, klima», freslås nye kulepunkter: Utvikle miljø- g klimakmpetansen hs plitikere, administrasjn, næringsliv g øvrig beflkning i Nre g Uvdal. Kmpetanseutvikling starter med plitikere g administrasjn innen utgangen av Det siste kulepunktet kan eventuelt kmme sm et tillegg til vedtaket når kmmuneplanen vedtas. 1 28

29 Kmmentar Innspill Uttalelsen tas til rientering g en nye strategi (slik gjør vi det) tas inn i plandkumentet. Nytt kulepunkt på side 18 under 6.4 «Utvikle miljø- g klimakmpetansen hs plitikere, administrasjn, næringsliv g øvrig beflkning» Nre g Uvdal Næringsselskap SA (NUN)g Buskerud Næringshage AS (BU) NUN g BU mener visjnen «Sammen skaper vi framtida» er veldig bra, g gir signal m at skal vi må jbbe sammen. NUN g BU ønsker at ambisjnene skal kmme tydeligere fram, eks: a. Nre g Uvdal skal være en attraktiv kmmune sm flk ønsker å flytte til. b. Nre g Uvdal kmmune skal være en attraktiv kmmune å flytte til eller starte pp bedrifter i. c. Nre g Uvdal skal ha tpp kvalitet i sklen g barnehagen. d. Nre g Uvdal skal jbbe fr beflkningsvekst på trss av prgnsene. e. Nre g Uvdal skal ha innbyggere sm er stlte av bygda si. Frslag til hvedmråder: Bærekraft Næringsliv Bkvalitet Bygge stlthet, hldningsarbeid. I kapittel 3 med muligheter g utfrdringer vil NUN g BU ha med: a. Ringvirkningene hyttemarkedet har fr Nre g Uvdal g ptensialet i markedet dersm man tilpasser seg krav til tilbud b. Få inn at det finnes trender sm viser at nen unge vksne fra urbane miljøer søker ut til landet dersm det legges til rette fr det c. Nen næringer trekkes frem, mekanisk industri nevnes ikke. Vi har mekanisk industri i kmmunen med ptensiale fr vekst i årene fremver. Handel nevnes heller ikke i str grad. I kap 4 vil NUN g BU ha fkus på flere bærekraftmål. Under tema 6.1 «Sammen skape et raust g inkluderende fellesskap» ønsker NUN g Bu flere punkter under slik gjør vi det (strategier),- rusfrebygging, fritidstilbud, rekruttering til plitiske miljø g lag g freninger. Under tema 6.2 «Nre g Uvdal skal være en attraktiv kmmune g b g arbeide i» ønsker NUN g BU en strategi m å stimulere til aktivitet gså fr ungdm g vksne. Under tema 6.4 «Sammen skape et bærekraftig næringsliv g psitiv reginal utvikling» ønsker NUN g Bu flere strategier (slik gjør vi det) under fire av målene (slik vil vi ha det): 1. Rødberg skal være et levende sentrum fr handel g service: Utvides med «sm flere flk vil b i». Underpunkter blir å stimulere til flere ssiale møteplasser g sentrumsnære bliger. 2. Øke verdiskapingen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter: Stimulere til vekst, tiltrekke ss nye næringer g innvative miljøer 3. Bevare g utvikle sterke kmpetansemiljøer: Styrke kmpetansemiljøer fr reiseliv, næringsutvikling g frretningsutvikling. Stimulere til å skape nye kmpetansemiljøer. Styrke g få til tettere samarbeid mellm skle g næringsliv. 4. Ivareta frpliktelser knyttet til miljø, klima g artsmangfld i tråd med FNs bærekraftmål: Mtivere næringslivet til å bli mer bærekraftig g at all utvikling er tuftet på bærekraftprinsippene. NUN har kmmet med t tillegg under kapitel 6.4 etter styremøte. 2 29

30 1. Under punktet «Øke verdiskapingen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter, freslås det et tilleggspunkt sm følger: Stimulere til at ungdmmen så tidlig sm mulig kmmer ut i smmerjbb g får nyttig arbeidserfaring sm sikrer gde kandidater til fremtidig arbeidsliv. 2. Under punktet «Bevare g Utvikle sterke kmpetansemiljøer, freslås det i punktet hvr bransjer blir nevnt, å legge til gså industri sm egen bransje. Kmmentar Uttalelsen fra NUN g BN g tillegget fra NUN er et gdt gjennmarbeidet dkument. Oppfatter ikke at det er str uenighet i kmmunens planfrslag men mere små nyanser g ulike måter å frmulere seg på. Frslag til endringer/ presiseringer i første avsnitt er i str grad fanget pp i planfrslaget. I kapitel 3 «Muligheter g utfrdringer» er det pekt på et utvalg av muligheter g utfrdringer. Her kunne det helt sikkert vært utdypet med flere tema g andre frmuleringer, men vi velger å ikke freslå endringer her. Under kapitel 6 «Slik vil vi ha det i Nre g Uvdal» ppfattes flere av innspillene til NUN g BU å ha likheter med teksten i planfrslaget. Uttalelsen tas til rientering g t nye strategier (slik gjør vi det) tas inn i plandkumentet. Nytt kulepunkt på side 14 under 6.1 «Stimulere til rekruttering til plitiske miljø g lag g freninger». Nytt kulepunkt på side 17 under 6.4 «Styrke samarbeidet mellm skle g næringsliv» Innspill Fylkesmannen i Osl g Viken (FM) Knklusjn: Fylkesmannen vil berømme kmmunen fr å ha tatt i bruk FNs bærekraftmål i utfrmingen av samfunnsdelen. Vi vil anbefale kmmunen m å tydeliggjøre g knkretisere de utfrdringer, mål g strategier sm er beskrevet i samfunnsdelen. Vi viser til at samfunnsdelen skal behandle langsiktige utfrdringer, herunder miljømessige utfrdringer, flkehelse, barn g unge, landbruk m.m. I utarbeidelsen av mål g strategier burde det i større grad vært vist til hvrdan kunnskapsgrunnlaget er benyttet. Dette er kunnskap sm kan ha innvirkning på hvrdan kmmunen må jbbe fr å nå målene sm er satt. Generell kmmentar Fylkesmannen mener det med frdel kunne vært en tydeligere vurdering av hvilket kunnskapsgrunnlag sm kmmunen legger til grunn fr sine mål g strategier. Samrdnet blig-, areal- g transprt Fr å følge pp statlige g reginale føringer fr bligutvikling mener FM at strategien fr bligutvikling i hvedsak bør rettes mt sentrumsnære arealer. FM mener at kmmunens utbyggingsmønster i hvedsak må styres mt vekst rundt kllektivmuligheter g frtetting/transfrmasjn i sentrumsmråder. FM ppfrdrer kmmunen til å tydeligere definere hvrdan bligutviklingen skal fregå. Bligssiale hensyn FM mener Nre g Uvdal kmmune bør kartlegge bligssiale behv g at det bligssiale behvet tilpasses samfunnsutviklingen. Viser til den nasjnale strategien «Blig fr velferd» ( ) Klima g naturmangfld FM savner en tydeliggjøring g knkretisering av hvrdan målene knyttet til klima g naturmangfld skal ppnås gjennm strategiene (slik gjør vi det). 3 30

31 Flkehelse Også her peker FM på at slik planfrslaget nå fremstår ser de ikke at det legger til grunn, eller viser til, et kunnskapsgrunnlag sm i tilstrekkelig grad fremstiller det fulle bildet av helsetilstanden i Nre g Uvdal.. Landbruk Ingen spesielle merknader fra FM. FM viser til følgende nasjnale føringer: Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Klimafrliket på Strtinget i 2012 g mål m at Nrge skal bli et lavutslippssamfunn i Kunnskapsgrunnlag fr lavutslippsutvikling fra Nasjnal strategi ( ) Blig fr velferd Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Nrge Meld. St. 14 ( ) Natur fr livet Nrsk handlingsplan fr naturmangfld Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur sm kilde til helse g livskvalitet Kmmentar Kmmuneplanens samfunnsdel skal være verrdnet, strategisk g langsiktig. Gjennm planprsessen har NU kmmune vært bevisste på at gjennmføring g tiltak ikke er en del av kmmuneplanens samfunnsdel, men skal utfrmes g knkretiseres gjennm delplaner, sektrplaner (temaplaner) g handlingsprgram. Det er derfr ne verraskende at FM kmmer med klar kritikk av at det mangler knkret handling i planfrslaget. På flere punkt viser FM til at det ikke framkmmer hvilket kunnskapsgrunnlag vi har g hvrdan vi har brukt det. Kunnskapsgrunnlaget i planstrategi g i planprgram til samfunnsdelen ligger til grunn fr utarbeidelse av planfrslaget. Vi har ikke priritert å ppdatere dette grunnlaget skriftlig. Vi har brukt ppdatert kunnskap sm grunnlag fr utfrming av plandkumentet uten at kunnskapsgrunnlaget samlet er ppdatert. Sm eksempel kan nevnes at Ung Data fra 2014 er det skriftlige grunnlaget i planstrategien mens Ung Data fra 2018 er frmidlet muntlig inn i denne planprsessen. Uttalelsen tas til rientering. Innspill Buskerud fylkeskmmune (BFK) BFK har fått utsatt frist til Saken behandles i fylkesutvalget Her gjengis derfr innstillingen fra fylkesrådmannen. Eventuelle endringer i fylkesutvalget vil legges fram fr frmannskapet Innstilling til fylkesutvalget: 1. Fylkesutvalget er pptatt av at samfunnsdelen er et strategisk verktøy fr kmmunen g fr lkal samfunnsutvikling. Samfunnsdelen skal være det plandkumentet sm gir helhetlige g samrdnede føringer fr kmmunens arbeid. Fylkesutvalget frventer at samfunnsdelen følges pp ved rullering av kmmuneplanens arealdel, kmmunedelplaner g relevante temaplaner. 2. Fylkesutvalget mener kmmunen har gd versikt ver dagens situasjn g kmmunens utfrdringer g gjør et gdt grep i frhld til struktur g pririteringer i kmmuneplanens samfunnsdel med grunnlag i kmmunens visjn i lys av bærekraftsperspektivet. 4 31

32 3. Nre g Uvdal kmmune legger nen føringer fr arealbruk gjennm sine mål g strategier i samfunnsdelen, men Fylkesutvalget mener kmmunen likevel kunne utarbeidet en mer tydelig arealstrategi fr å sikre gd kbling mellm samfunnsdel g videre utarbeiding av arealdel. 4. Fylkesutvalget ber Nre g Uvdal legge til, g innarbeide reginale føringer sm er viktige fr kmmunens fremtidige utvikling. Om planfrslaget BFK mener at Nre g Uvdal har utarbeidet et versiktlig g gjennmarbeidet planfrslag til kmmuneplanens samfunnsdel. Planfrslaget er gdt lesbart g frståelig, men kmmunen kunne imidlertid med frdel gjrt mer av kunnskapsgrunnlaget g prsessresultater lett tilgjengelig gjennm eksempelvis egne nettsider eller lignende fr mer utfyllende infrmasjn. Kmmentar Kmmunen har gjennmført mfattende medvirkningsprsesser g har skaffet seg et gd kunnskapsgrunnlag sm utgangspunkt fr pririteringer fr videre utvikling i kmmunen. Med utgangspunkt i resultater fra medvirkningsprsesser g prsjekter har man knkretisert både fkusmråder, mål g strategier sm henger gdt sammen med den visjnen Nre g Uvdal har utarbeidet. BFK mener gså det er et gdt grep å fkusere på nen gjennmgripende temaer sm skal ligge til grunn i alt utviklingsarbeid i kmmunen fremver. Kmmunen har ver tid jbbet gdt med flkehelseperspektivet, g med kblinger mt bærekraftsmålene gir kmmunen føringer fr å jbbe mt et fremtidig gdt lkalsamfunn fr sine innbyggere g besøkende. Uttalelsen tas til rientering. 5 32

33 Hei, Etter gjennmført styremøte i Nre g Uvdal Næringsselskap SA i går, ønskes det å legge til et tillegg til vårt høringsinnspill. Håper det lar seg gjøre m denne mailen kan legges sm vedlegg til pprinnelig innspill sendt inn den Tillegget gjelder til kapittel 6.4 Under punktet «Øke verdiskapingen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter, freslås det et tilleggspunkt sm følger: Stimulere til at ungdmmen så tidlig sm mulig kmmer ut i smmerjbb g får nyttig arbeidserfaring sm sikrer gde kandidater til fremtidig arbeidsliv. Under punktet «Bevare g Utvikle sterke kmpetansemiljøer, freslås det i punktet hvr bransjer blir nevnt, å legge til gså industri sm egen bransje. På vegne av Nre g Uvdal Næringsselskap, Vennlig hilsen Buskerud Næringshage AS Gr Irene Svendsen Rådgiver frretningsutvikling

34 Kmmuneplanens samfunnsdel Nre g Uvdal kmmune SAMMEN SKAPER VI FRAMTIDA Til sluttbehandling i kmmunestyret

35 2 35

36 INNHOLD 1. Innledning Utviklingstrekk Nre g Uvdal i Muligheter g utfrdringer Gjennmgående tema FNs bærekraftsmål Flkehelse Samfunnssikkerhet g beredskap Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune Medvirkning Visjn Slik vil vi ha det i Nre g Uvdal Sammen skape et raust g inkluderende fellesskap Sammen skape gde ppvekst- g levevilkår Sammen være stlte av bygdas tradisjner, kultur, identitet Sammen skape et bærekraftig næringsliv g psitiv reginal utvikling

37 1. INNLEDNING Kmmuneplanens samfunnsdel er sammen med kmmuneplanens arealdel de t viktigste planene i Nre g Uvdal kmmune. Samfunnsdelen skal hjelpe ss med å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning mens arealdelen skal støtte pp under samfunnsdelen ved å angi mråder fr bruk g vern. Begge planer skal ha et tidsperspektiv fram mt Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfrdringer g muligheter i vårt lkalsamfunn g beskriver hvrdan vi ønsker å ha det i Nre g Uvdal kmmune. Hvrdan vi skal kmme dit beskrives under verskriftene «slik vil vi ha det» g «slik gjør vi det». Kmmuneplanens samfunnsdel mfatter både kmmunen sm samfunn g sm rganisasjn. Planen danner grunnlag fr utarbeidelse av kmmunens årlige handlingsprgram med budsjett g gir føringer fr andre verrdnede planer i kmmunen. Planen skal være et redskap fr at kmmunen sammen med innbyggere, næringsliv g andre sm regelmessig pphlder seg i kmmunen skal utvikle vårt lkalsamfunn i ønsket retning. Planen speiler de utfrdringer g muligheter innbygger, næringsliv g andre sm pphlder seg her er pptatt av. I arbeidet med planen har det derfr vært lagt str vekt på å invlvere innbyggere unge sm gamle, hytteinnbyggere g næringsliv. En plan har ingen verdi uten at den følges pp med knkrete tiltak g dessuten regelmessig tilpasses endringer i våre mgivelser. Kmmuneplanens samfunnsdel må derfr være et levende dkument sm er tilpasset de utfrdringer g muligheter sm vårt lkalsamfunn til enhver tid står verfr. 4 37

38 2. UTVIKLINGSTREKK 2.1 Nre g Uvdal i 2018 Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, SSB. Flketall [per 4. kvartal 2018] Hytter [per 2019] innbyggere hytter Frventet utvikling Beflkning i innbyggere [per 2030] Beflkning i innbyggere [per 2040] 5 38

39 Endringer i beflkningen Fødte 18 persner [per 2018] Nettflytting -25 persner [per 2018] Døde 27 persner [per 2018] Vekst i beflkningen siste kvartal -4 persner [per 4. kvartal 2018] 6 39

40 Sekundærnæringer: Utvinning, industri, kraft- g vannfrsyning g bygge- g anleggsvirksmhet Barn g utdanning Barn med barnehageplass 88,9 % [per 2018] Elever i SFO/AKS 49,5 % [per 2018] Elever sm får særskilt nrskpplæring 7,8 % [per 2018] Elever sm får skleskyss 72,8 % [per2018] 7 40

41 3. MULIGHETER OG UTFORDRINGER Nre g Uvdal er en kmmune med stre ressurser g ptensiale. Kmmunen er en str utmarkskmmune med unike vernemråder sm Hardangervidda g Trillemarka. Med Hardangervidda følger frvaltning av villreinstammen sm vi har et internasjnalt ansvar fr å frvalte. Disse mrådene er viktige fr å ta vare på særegne naturverdier, å men gså fr å ppretthlde g videreutvikle den tradisjnsbunden bruken av beiteretter, jakt g fiske sm innbyggerne har utøvd i generasjner. Områdene er viktige fr lkal verdiskaping. Nre g Uvdal har et langt g gdt tilrettelagt nett av stier g løyper sm er til glede fr kmmunens innbyggere, fritidsbebere g andre besøkende. Med ca 4000 fritidsbliger i kmmunen varierer beflkningsgrunnlaget fra ca 2500 fastbende i lavsesng til pp mt innbyggere g besøkende i høysesng sm vinterferie g påske. Dette faktum utløser utfrdringer knyttet til brannberedskap, legevakt g andre helsetjenester, samtidig sm hytteutviklingen g hytteinnbyggerne utgjør en viktig ressurs fr utviklingen av kmmunen. Nre g Uvdal kmmune er definert sm et eget b- g arbeidsmarked. Hytteutviklingen gjør at bygg- g anleggsbransjen er str, de stre kraftverkene resulterer i kmpetansemiljø innenfr kraft g energi, g ca 110 aktive gårdsbruk med dyrehld gjør at kmmunen er en aktiv landbrukskmmune. Kmmunens faste innbyggere g fritidsinnbyggere trives med å b i Nre g Uvdal. Nre g Uvdal kmmune ønsker å behlde innbyggerne sm br her, vkser pp her g har fritidsblig her, g samtidig være attraktiv fr nye innbyggere. Nre g Uvdal kmmune har fkus på å tilby tjenester av gd kvalitet innenfr barnehage, skle, helse g msrg. Det jbbes derfr systematisk med kvalitetsutvikling, kmpetanseheving g rekruttering. Det er et økende behv fr spesialkmpetanse innenfr mange mråder, g interkmmunalt samarbeid i frhld til dette gir muligheter fr økt kvalitet på tjenestene. Rødberg sentrum har et gdt utviklet tjeneste- g handelstilbud. Gjennm prsjektet Visjn Rødberg ønsker kmmunen å sette fkus på å videreutvikle Rødberg sentrum i samarbeid med gårdeiere g handelsstand. Flketallet i Nre g Uvdal var i vekst mellm 2010 g 2016, etter en peride med nedgang mellm 2001 g I periden etter 2016 har flketallsutviklingen utviklet seg i negativ retning. En av hvedutfrdringene til kmmunen er å stppe eller begrense denne beflkningsnedgangen. Det vil i årene framver bli viktig å fkusere på økt bstedsattraktivitet fr å stabilisere flketallsutviklingen. Nre g Uvdal kmmune er sårbar på flere måter. Alderssammensetningen med et høyt antall eldre vil gi et fødselsunderskudd de neste årene. Samtidig er kmmunen liten g ligger langt fra alternative arbeidsmarkeder, ne sm gjør det vanskeligere å få innflytting. Næringslivet er i tillegg knsentrert til bransjer sm ikke er antatt å vkse de neste årene. Det vil være viktig å fkusere på de faktrene vi har mulighet til å påvirke. Gjennm å styrke eksisterende arbeidsplasser skapes nye arbeidsplasser. Beflkningen i Nre g Uvdal har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennmsnittet, ne sm delvis kan frklares med et lavt antall kmpetansearbeidsplasser. Dette en utfrdring siden kvinnene fte reiser ut g tar høyere utdanning, mens en større andel av mennene utdanner seg innenfr praktiske yrker. Dette fører igjen til en kjønnsubalanse sm får knsekvenser fr fødselsraten. Fkus på å tiltrekke seg kmpetansearbeidsplasser kan være et virkemiddel i årene framver fr å mtvirke denne trenden. 8 41

42 Kmmunen har større andel barn sm br i lavinntektshushldninger sammenlignet med resten av landet. Familieøknmi har mye å si fr barnas ppvekst. Sammenlignet med andre barn har barn i familier med lav inntekt ftere psykiske g fysiske helseplager. Kmmunen arbeider fr å gi disse barna gde ppvekstsvilkår g de samme mulighetene sm andre barn. Det finnes et strt antall frivillige lag g freninger i kmmunen, g utallige dugnadstimer legges ned fr å ppretthlde et trygt g gdt lkalsamfunn. Samarbeid g tillit mellm frivillighet, næringsliv g kmmune vil bli enda viktigere i framtiden med synkende ressurser i det ffentlige g flere eldre å ta vare på. I likhet med andre kmmuner må Nre g Uvdal i større grad planlegge fr endret klima g mer ekstremvær. Et bevisst frhld til flm g skred i arealplanleggingen er viktig, i tillegg til at håndtering av verflatevann blir et sentralt tema ved større utbygginger. Kmmunen g samfunnet vil i større grad måtte ta inn ver seg det grønne skiftet. Sirkulær øknmi, gjenbruk, miljøvennlig energi g transprt vil være viktige elementer i den framtidige samfunnsutviklingen. 9 42

43 4. GJENNOMGÅENDE TEMA Planen har flere gjennmgående tema sm skal ligge til grunn fr arbeidet innenfr alle fagmrådene. Disse er FNs bærekraftsmål, flkehelse, samfunnssikkerhet g beredskap, g Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune. Disse temaene beskrives nærmere i dette kapittelet. 4.1 FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål handler m stre, verrdnede temaer, samtidig sm de angår hver enkelt av ss. Bærekraftsmålene skal hjelpe ss til å løfte blikket, styre i riktig retning g utvikle gde løsninger lkalt sm gså bidrar glbalt. FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn fr alt kmmunalt planarbeid på sammen måte sm målet m gd flkehelse. Nre g Uvdal skal ha ekstra fkus på 4 av bærekraftsmålene. FNs 17 bærekraftsmål Mål 3 Gd helse - Sikre gd helse g fremme livskvalitet fr alle, uansett alder Mål 4 Gd utdanning - Sikre inkluderende, rettferdig g gd utdanning g fremme muligheter fr livslang læring fr alle Mål 13 Stppe klimaendringene - Handle umiddelbart fr å bekjempe klimaendringene g knsekvensene av dem Mål 15 Liv på land - Beskytte, gjenpprette g fremme bærekraftig bruk av øksystemer, sikre bærekraftig skgfrvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse g reversere landfrringelse samt stanse tap av artsmangfld 4.2 Flkehelse Flkehelse er et gjennmgående tema i kmmuneplanens samfunnsdel, g skal gså være et gjennmgående tema i kmmunens øvrige planer. Gd flkehelse er å mestre hverdagens krav. Alle kmmunale tjenester har et ansvar fr å legge til rette slik at innbyggerne skal kunne mestre sine liv g få nytte ressursene sine til beste fr seg selv g 10 43

44 samfunnet rundt seg. Når samfunnet er lagt gdt til rette, vil flk trives g ppleve gd helse g livskvalitet. 4.3 Samfunnssikkerhet g beredskap Nre g Uvdal kmmune skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser med fare fr liv, helse g materielle verdier. Nre g Uvdal skal ha trygge g rbuste lkalsamfunn, g har et generelt g grunnleggende ansvar fr å ivareta både innbyggerne g besøkendes sikkerhet g trygghet. Nre g Uvdal kmmune skal bidra til å ppretthlde kritiske samfunnsfunksjner gså ved uønskede hendelser. 4.4 Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune Nre g Uvdal kmmune har status sm nasjnalparkkmmune. Målet er å stimulere til økt lkal verdiskaping g representere en bedre mulighet fr lkal næringsutvikling. Dette må sees i sammenheng med merkevaren «Nrges nasjnalparker». Kriteriene fr å være aktør under merkevaren Nrges nasjnalparker er innarbeidet i kmmuneplanens samfunnsdel

45 5. MEDVIRKNING Det har vært lagt str vekt på medvirkning i utarbeidelse av frslag til kmmuneplanens samfunnsdel. Oversikt ver medvirkningsprsesser sm er gjennmført: Klima g energi flkemøte Næringslivet flkemøte g dialgmøte Fritidsinnbyggere Ungdmsrådet Rådet fr eldre g mennesker med nedsatt funksjnsevne Ansatte Plitikere Grendemøter - Nrefjrd, Uvdal, Rødberg g Øygardsgrend. Gjennm medvirkningsprsessen pplevdes str grad av enighet m hva sm er viktig på tvers av alder g hvr i kmmunen man befant seg. Vi trekker her fram nen sitater fra hva ungdmmene fkuserte mest på. Ungdmmens stemme: - Det er gdt å være ung i Nre g Uvdal - Det er trygt med små klasser - Små frhld gjør at alle kjenner alle - Det er lite press på merkeklær - Vi er stlte av ungdmsklubben - Vi er pptatt av fin natur - Nre g Uvdal skal være en bærekraftig kmmune - Det er viktig å ha en jbb fr å flytte tilbake - Vi ønsker ss flere alternative jbber fr de sm tar høyere utdanning - Vi må kunne gjøre ting sammen på tvers av alder - Opplevelsen av fellesskap er viktig - Sikkerhet i frm av tilstedeværelse av pliti, ambulanse g brannvesen er viktig. Resultat av medvirkningsprsessene g prblemstillingene i planprgrammet ligger til grunn fr frslag til visjn, fkusmråder, mål (slik vil vi ha det) g strategier (slik gjør vi det). Planen innehlder til sammen 4 fkusmråder, 12 mål g 51 strategier. Fkusmråder: 1. Sammen skape et raust g inkluderende fellesskap 2. Sammen skape gde ppvekst- g levevilkår 3. Sammen være stlte av bygdas tradisjner, kultur g identitet 4. Sammen skape et bærekraftig næringsliv g psitiv reginal utvikling 12 45

46 Oppsummering av medvirkningsprsessene 5.1 Visjn Visjnen «Sammen skaper vi framtida» er jbbet fram med bakgrunn i medvirkningsprsessene til kmmuneplanens samfunnsdel. En visjn kan være samlende, skape energi g være ne å strekke seg mt. Visjnen «Sammen skaper vi framtida» sier ne m at alle skal ha mulighet til å delta g påvirke samfunnet Nre g Uvdal, g at alle har et ansvar fr at Nre g Uvdal skal være en kmmune der alle føler seg inkludert. Visjnen sier gså ne m at psitiv utvikling i Nre g Uvdal er avhengig av samarbeid. SAMMEN SKAPER VI FRAMTIDA 13 46

47 6. SLIK VIL VI HA DET I NORE OG UVDAL 6.1 Sammen skape et raust g inkluderende fellesskap Slik vil vi ha det: Nre g Uvdal skal være et samfunn hvr alle har mulighet til å ppleve mestring g utvikle egne evner. Slik gjør vi det: Legge til rette fr møteplasser i nærmiljøet der alle kan delta. Legge til rette fr at kultur-, idretts- g fritidstilbud er tilgjengelig fr alle. Skape hldninger sm fremmer inkludering, mangfld g gjensidig respekt. Stimulere til samarbeid mellm frivillige lag g freninger. Legge til rette fr at den enkelte skal mestre sin egen alderdm. Eldre får mulighet til å mestre eget liv, der de br, hele livet. Slik vil vi ha det: I Nre g Uvdal skal alle ha like muligheter til å b, møtes g delta i samfunnet. Slik gjør vi det: Stimulere til frivillighet ved å bruke tilskuddsrdninger g støtte gde ideer til fellesskapet. Flkehelse skal legges til grunn fr alt kmmunalt planarbeid. Systematisk tverrfaglig arbeid med frebygging, tidlig innsats, gd ppfølging g egenmestring gjennm hele livsløpet. Legge til rette fr gd psykisk helse. Systematisk kvalitets-, kmpetanseheving g bruk av ny teknlgi fr å møte fremtidens tjenestebehv. Kmmunen skal legge til rette fr bligbygging tilpasset alle livsfaser. Stimulere til rekruttering til plitiske miljø g lag g freninger

48 6.2 Sammen skape gde ppvekst- g levevilkår Slik vil vi ha det: Nre g Uvdal skal være en attraktiv kmmune å b g arbeide i. Slik gjør vi det: Oppretthlde dagens bsetting i eksisterende tettsteder g grender, g bygge videre på de frtrinn tettstedene g grendene har i dag. Legge til rette fr bygging av sentrumsnære bliger. Samarbeid med freldre, innbyggere, næringsliv, frivillige, lag g freninger slik at helsefremmende, hldningsskapende g frebyggende tiltak får en sentral plass i arbeidet fr bedre levekår. Sikre trygge ferdselsårer fr myke trafikanter til skler, barnehager, fritidsarenaer g kllektivpunkter. Legge til rette fr lek, rekreasjn g fysisk aktivitet i nærmiljøet Frebyggende trafikksikkerhetsarbeid rettet mt ungdm. Åpne fr endring fra fritidsblig til blig der frhldene ligger til rette fr det. Nre g Uvdal kmmune skal være en attraktiv arbeidsgiver sm tar samfunnsansvar g evner å behlde g tiltrekke seg ny arbeidskraft. Kmmunen skal legge til rette fr et levende g aktivt lkaldemkrati med vekt på dialg g medvirkning fra innbyggere, næringsliv g andre. Kmmunen skal ha et plitisk g administrativt lederskap sm bygger på kmmunens verdier raushet, åpenhet g respekt. Slik vil vi ha det: Nre g Uvdal skal ha en barnehage g en skle sm fremmer læring, trivsel g helse slik at alle skal fullføre grunnsklen g videregående pplæring. Slik gjør vi det: Tilby sunne g inkluderende ppvekstmiljø sm gir alle mulighet til å ppleve mestring, g utvikle sine egne evner, interesser g selvbilde. Fremme Numedal Videregående Skle sin betydning fr utdanning, bsetting g sysselsetting i Numedal

49 6.3 Sammen være stlte av bygdas tradisjner, kultur, identitet Slik vil vi ha det: Alle innbyggerne skal være stlte av kmmunens g Numedals særpreg. Slik gjør vi det: Skape histrisk bevissthet, psitive pplevelser g stlthet knyttet til kulturarven vår. Identitet g kultur benyttes sm en kilde til læring, lek g mestring Innbyggere skal ha gd kjennskap til egen kulturarv g dialekt. Slik vil vi ha det: Grendene g tettstedene skal være gde arenaer fr identitetsskaping, skaperkraft g engasjement fr alle. Slik gjør vi det: Stimulere barn g unge til å være engasjerte g delta aktivt i lkalsamfunnet. Bygge identitet g kunnskap knyttet til Nre g Uvdal sm Nasjnalparkkmmune. Benytte kmmunens utmarksressurser fr utøvelse av jakt, fiske g friluftsliv. Slik vil vi ha det: Kulturarven g naturressursene skal danne grunnlag fr økt verdiskaping. Slik gjør vi det: Bruke kulturarven i kmbinasjn med naturressursene fr økt verdiskaping innen reiseliv g besøksnæring. Utnytte Rødbergs identitet knyttet til vannkraftutbygging fr økt verdiskaping. Ivareta næringsvirksmhet g identitet knyttet til innbyggernes bruk av Hardangervidda

50 6.4 Sammen skape et bærekraftig næringsliv g psitiv reginal utvikling Slik vil vi ha det: Rødberg skal være et levende sentrum fr handel g service. Slik gjør vi det: Legge til rette fr utvikling av Rødberg med vekt på gde kblinger mellm sentrumsgata, fritidsparken g ffentlig tjenester sm skle, barnehage m.m. Bygge videre på Rødbergs særpreg g betydning fr Nre g Uvdal sm vannkraftkmmune. Slik vil vi ha det: Øke verdiskapningen i primærnæringene g styrke eksisterende bedrifter Slik gjør vi det: Arealkrevende næringsvirksmhet lkaliseres til etablerte næringsmråder g/eller nær hvedveier. Frtetting g utvikling av fritidsbebyggelse knyttes til eksisterende mråder fr fritidsbebyggelse. Øvre Uvdal skal frtsatt være tyngdepunktet i satsingen på reiseliv Ta vare på beitemråder fr å ppretthlde kulturlandskap g fremme videre utvikling av landbruket. Nre g Uvdal sm nasjnalparkkmmune skal legge til rette fr lkal verdiskaping g næringsutvikling knyttet til Hardangervidda g fjellmrådene rundt. Styrke eksisterende næringsliv ved strategisk bruk av kmmunens næringsfnd. Styrke samarbeidet mellm kmmunal g privat sektr fr å understøtte mulighetene fr blig g arbeid. Slik vil vi ha det: Bevare g utvikle sterke kmpetansemiljøer. Slik gjør vi det: Styrke eksisterende kmpetansemiljøer innenfr landbruk g utmark, kraft g energi, bygg g anlegg med sikte på å skape nye arbeidsplasser. Styrket interkmmunalt samarbeid fr å ppretthlde gde tjenester. Fremme kmmunens interesser g påvirke utviklingen i saker med stre betydning fr kmmunen gjennm reginsamarbeid g ulike nettverk. Styrke samarbeidet mellm skle g næringsliv

51 Slik vil vi ha det: Ivareta frpliktelser knyttet til miljø, klima g artsmangfld i tråd med FNs bærekraftsmål. Slik gjør vi det: Benytte miljøvennlige byggematerialer g bærekraftig energifrsyning. Trygg vannfrsyning g avløp uten negative miljøknsekvenser. Satsing på miljøvennlig g effektiv energibruk. Ta hensyn til bilgisk mangfld g internasjnale frpliktelser særlig knyttet til villrein i all kmmunal planlegging. Redusere klimagassutslipp i egen kmmune. Utvikle miljø- g klimakmpetansen hs plitikere, administrasjn, næringsliv g øvrig beflkning Slik vil vi ha det: Beredskap tilpasset kmmunens behv g frventede endringer i klima g miljø. Slik gjør vi det: Kmmunen skal ha en ppdatert ROS-analyse g beredskapsplan. Ha tjenester g systemer sm understøtter innbyggernes g besøkendes muligheter til å ta vare på egen helse g materielle verdier

52 Nre g Uvdal kmmune Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Rune Willy Antnsen Revidert strategi fr Kngsbergreginen sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedat 38/2019 Frmannskapet Kmmunestyret Rådmannens frslag til vedtak: Revidert strategi fr Kngsbergreginen datert vedtas. Sakspplysninger: Reginrådet besluttet i 2017 ar strategien fra 2010 skulle revideres. Det ble gjennmført t evalueringer i løpet av Det har vært følgende føringer fr arbeidet: Skal være en enkel revidering Visjnen skal ikke revideres Kntinuitet i prsess/vedtak fr kmmunevalget 2019 Vurderer m det er en hensiktsmessig g funksjnell regin Vurdere nye medlemmer I prsessen har det kmmet frem behv fr å styrke den plitiske samarbeidet i reginen. Kmmunene er ellers gdt frnøyd med tjenestesamarbeidet. Kmmunene pplever ikke kmmunegrensen sm et fremtredende hinder g ønsker å være de kmmunene de er i dag. Det er imidlertid ønskelig å se på mulighetene fr å bli flere, dersm det understøtter g styrker reginarbeidet. Det ble lagt ut et strategifrslag på høring 15. mai til 1. juli. Det km inn ti høringsinnspill. Alle kmmunene tilsluttet seg frslaget, med ulike innspill til mindre endringer. I tillegg km det innspill fra t fylkeskmmuner g Fagfrbundets krdineringsledd. I høringsperiden ble det utgitt t nye rapprter. Det ene beskriver mulig fremtidige reginråd i Viken g den andre vurderer spesielt Reginrådet i Midt- Buskerud. 52

53 Vurdering: Revidert strategi fr Kngsbergreginen er en et verrdnet dkument med tidsperspektiv Årlige handlingsprgram, flerårige tiltaksplaner, årshjul m.m. vil knkretisere g ligge til grunn fr iverksettelse av de verrdnede målene g føringene. Hvedtrekket i nytt strategidkument er en spissing g en tdeling av tidligere satsningsmråder. Temaene er Samfunnsutvikling g Tjenesteutvikling. Disse har fått hver sin strategi, siden det er ulike måter å tilnærme seg målene på fr disse t temaene. Reginens rlle sm reginal samfunnsutvikler g plitisk rgan er løftet frem. I tillegg er det beskrevet nen premisser fr samarbeidet g priritert hvilke bærekraftsmål, sm bør være retningsgivende fr reginarbeidet. Strategien er frenklet til én side. Revidert strategi gir et gdt utgangspunkt fr å løfte frem reginens plitiske arbeid g understøtte innvativt tjenestesamarbeid. Rådmannen anbefaler at Nre g Uvdal kmmune gir sin tilslutning til frslaget til revidert strategi. Rådmannen er videre psitiv til at det etableres dialg med kmmuner sm kan ha likhet/felles interesser med de nåværende kmmunene i Kngsbergreginen. Det anbefales i første mgang å se på samarbeid med Sigdal kmmune. Vedlegg: 1 Bakgrunnsdkument etter høring Strategidkument Kngsbergreginen datert

54 Strategi Bakgrunnsdkument etter høring 54

55 Innhldsfrtegnelse FORORD 3 SAMMENDRAG 4 1. HVA HAR VÆRT PÅ HØRING? 5 2. RAPPORTER Nivi Rapprt - Kmmunereginer g reginråd i Viken TF-Rapprt - Fremtidig sammensetning g rganisering av Reginrådet fr Midt-Buskerud 7 3. PROSESS OG MEDVIRKNING 9 4. HØRINGSINNSPILL Hvedtrekk g design Er vi stre nk sammen? Visjn Strategi fr samfunnsutvikling Strategi fr tjenesteutvikling FNs bærekraftsmål Premisser fr samarbeidet: Styringsdkumenter g rganisering VURDERINGER Er vi stre nk sammen? Reginrefrm Fylkesgrense Nye medlemmer Nye muligheter Hva skal vi jbbe sammen m? Strategi fr tjenesteutvikling Strategi fr samfunnsutvikling FNs bærekraftsmål Premisser fr samarbeidet Organisering g styringsdkumenter FORSLAG TIL ENDRINGER - PUNKTVIS STRATEGIDOKUMENT TIL SLUTTBEHANDLING OVERSIKT- INFORMASJON OG DIALOGMØTER

56 Frrd Kngsbergreginen ble pprettet i 2005 g består av de syv kmmunene Nre g Uvdal, Rllag, Flesberg, Kngsberg, Ntdden, Hjartdal g Tinn. Kngsbergreginen er et valgt verktøy fr kmmunene til å stå sammen fr å realisere gevinster, både plitisk g via tjenestesamarbeid. Samfunnet er i endring både lkalt, reginalt g glbalt. Ny reginrefrm utfrdrer kmmunene til å tenke nytt g frdrer nye måter å jbbe på. Strategien skal sikre at vi jbber hensiktsmessig ved bruk av riktige ressurser til rett tid g sted. Den skal peke ut en retning g klargjøre hva sm er reginale g felles satsningsmråder. Reginrådet så at det var behv fr å revidere dagens strategi fr å sikre ss at reginarbeidet går i den retningen sm gagner kmmunene best under nye ytre rammer. I arbeidet med revideringen ble det lagt spesielt vekt på følgende prblemstillinger: 1. Hvrdan ruste ss fr fremtiden? Er vi stre nk sammen? 2. Hvilke satsningsmråder er det viktig å jbbe sammen m? 3. Hvrdan jbbe sammen fr å få plitisk kraft g effektiv tjenesteprduksjn? Fr at Kngsbergreginen frtsatt skal være en funksjnell g verdiskapende arena bør man i større grad utnytte de mulighetene samarbeidet gir. Vi må være i frkant g strukturere innsatsen. Reginen har et uutnyttet ptensial innenfr utførelse av reginal plitikk. Man bør ta i bruk den felles plitiske tyngden. Nabkmmuner med felles utfrdringer g plitiske fanesaker vil kunne styrke reginen ytterligere. Frslag til ny strategi skal legge til rette fr at kmmunene i felleskap skal utvikle innvative tjenester fr innbyggerne g pparbeide større plitisk kraft. 56 3

57 Sammendrag Reginrådet besluttet i 2017 ar strategien fra 2010 skulle revideres. Det ble gjennmført t evalueringer i løpet av Det har vært følgende føringer fr arbeidet: Skal være en enkel revidering Visjnen skulle ikke revideres Kntinuitet i prsess- vedtak fr valg 2019 Vurderer m det er en hensiktsmessig g funksjnell regin Vurdere nye medlemmer. I prsessens har det kmmet frem behv fr å styrke den plitiske siden av samarbeidet. Kmmunene er ellers gdt frnøyd med tjenestesamarbeidet. Kmmunene pplever ikke kmmunegrensen sm et hinder g ønsker å være de kmmunene sm man er i dag. Men man ønsker samtidig å se på muligheter fr å bli flere dersm det understøtter g styrker reginsarbeidet. Det ble lagt ut et strategifrslag på høring 15. mai til 1. juli. Det km inn ti høringsinnspill. Alle kmmunene tilsluttet seg frslaget, med ulike innspill til mindre endringer. I tillegg km det innspill fra t fylkeskmmuner g fagfrbundets krdineringsledd. I høringsperiden ble det utgitt t nye rapprter. Det ene beskriver mulig fremtidige reginråd i Viken g den andre vurderer spesielt Reginrådet i Midt-Buskerud. Det tilrådes å gå i dialg med de kmmunene sm kan ha tilstrekkelig likhet med Kngsbergreginen. Det anbefales i første mgang å se på samarbeid med Sigdal kmmune. Hvedtrekket i nytt strategidkument er en spissing g en tdeling av tidligere satsningsmråder. Inndelingen er i temaene Samfunnsutvikling g Tjenesteutvikling. Disse har fått hver sin strategi, siden det er ulike måter å tilnærme seg målene på, fr disse mrådene. Reginens rlle sm reginal samfunnsutvikler g plitisk rgan er løftet frem. I tillegg er det beskrevet nen premisser fr samarbeidet g priritert hvilke bærekraftsmål sm bør være retningsgivende fr reginarbeidet. Strategien er frenklet til en side. Strategien er et verrdnet dkument med tidsperspektiv fa Årlige handlingsprgram, flerårige tiltaksplaner, årshjul m.m. vil knkretisere g iverksette de verrdnede målene g føringene. 57 4

58 1. 1. Hva har vært på høring? Reginrådet vedtk i 2017 at strategien fra 2010 skulle revideres. Det skulle være en enkel revidering. Det er t dkumenter sm er revidert: Frslag til ny strategi ble lagt på høring av Reginrådet den 15. mai Revidert frslag var da et en-sides strategidkument sm avløser de t fregående dkumentene. I tillegg ble det utarbeidet et bakgrunnsdkument sm utdypende vedlegg. Strategidkument på høring: 58 5

59 2. Rapprter Det er fem rapprter sm er benyttet sm bakgrunnsmateriale: 1. Evaluering av samarbeidet i Kngsbergreginen (TF-ntat nr. 3/ ) 2. Stre nk sammen? (Oxfrd Research ) 3. Behv fr krafttak g priritering (Oxfrd Research, nvember 2018) 4. Kmmunereginer g reginråd i Viken (Nivi Rapprt 2019: ) 5. Fremtidig sammensetning g rganisering av Reginrådet fr Midt-Buskerud (TFrapprt nr ) De t siste rapprtene ble utgitt under høringsperiden. Alle rapprtene ligger i sin helhet på Kngsbergreginens nettside De t siste rapprtene gis det et sammendrag av under, da de ikke er beskrevet tidligere Nivi Rapprt - Kmmunereginer g reginråd i Viken Viken fellesnemnd har vedtatt å utarbeide reginal planstrategi fr det nye fylket. De trengte mer kunnskap m fremtidig inndeling av Viken, i faste kmmunereginer g reginrådenes rlle sm samarbeidsrgan. Det ble derfr utført en analyse sm ble ffentliggjrt i slutten av mai. I rapprten er det redegjrt fr viktige kjennetegn ved dagens frvaltningsrganisering. Viken vil med 1,2 milliner innbyggere være landets klart største fylke målt i flketall. Viken vil ha 51 kmmuner fra 2020 g være det fylket i landet sm har flest kmmuner. Viken vil gså rmme landets største fylkeskmmune, med ver ansatte. Viken fellesnemnd har vedtatt at Buskerudmdellen med Reginråd g partnerskapsavtaler skal innføres i hele Viken fylke. Dette har resultert i at mange kmmuner søker nye samarbeidsfrmer g skaper et nytt landskap. Kngsbergreginen er i dag Vikens største i areal g den femtende største i landet. Rapprten viser til at Kngsbergreginen fremstår sm en funksjnell g velrganisert regin. Rapprten gi følgende faglig råd til nabregin Midt-Buskerud: Reginrådet i Midt-Buskerud framstår ikke sm et bærekraftig g funksjnelt kmmunesamarbeid i møte med den nye frvaltningsstrukturen i Viken. NIVI/SØA anbefaler en deling ved at Sigdal kmmune slutter seg til Kngsbergreginen, mens 59 6

60 Mdum g Krødsherad slutter seg til Ringerike sm reginalt tyngdepunkt g fremtidig integrasjnsakse. Rapprten anbefaler at man ser på langsiktige utviklingsretninger i nærheten av Osl g at det bør vurderes m reginen skal være faste planreginer. Det settes gså fkus på fragmentert rganisering av beredskapsetater i Viken. Samarbeidsstruktur i Viken kan bestå av følgende ni kmmunereginer: 1. Asker g Bærum med innbyggere 2. Drammensreginen med innbyggere 3. Kngsbergreginen med innbyggere 4. Ringerike med innbyggere 5. Hallingdal med innbyggere 6. Rmerike med innbyggere 7. Fll g Indre Østfld med innbyggere 8. Mssereginen med innbyggere 9. Nedre Glmma g Halden med innbyggere 2.2. TF-Rapprt - Fremtidig sammensetning g rganisering av Reginrådet fr Midt- Buskerud Telemarksfrsking har fått i ppdrag fra Reginrådet i Midt-Buskerud å gjennmføre en utredning av framtidig sammensetning g rganisering av Reginrådet fr Midt-Buskerud. Utredningsarbeidet er gjennmført i løpet av april g mai 2019 Gjennm utredningen har det vært ønskelig å besvare følgende spørsmål: Er Reginrådet fr Midt-Buskerud en hensiktsmessig rganisering av reginalt samarbeid fr kmmunene Mdum, Sigdal g Krødsherad? Hvrdan vil det nye strfylket Viken påvirke reginsamarbeidet? Bør større endringer i tjenestesamarbeid påvirke sammensetning g rganisering av reginrådet? Hvilket nytt mulighetsrm gir reginrefrmen kmmunereginene? Hvrdan bør Midt-Buskerud sm regin psisjnere seg reginalt g nasjnalt framver? 60 7

61 Gjennmgangen knkluderer med at kmmunene i Midt-Buskerud reginråd har slitt med å samles m felles samarbeidsmråder g skape plitisk engasjement fr det reginale samarbeidet. Kmmunene er frskjellige g tilhører ulike b- g arbeidsmarkedsreginer. Kmmunene trekkes i ulike retninger, g har hver fr seg gså samarbeid med kmmuner i mkringliggende reginer. De har utfrdringer med å sette felles saker på dagsrden g få gjennmslag fr disse. Samtidig er Midt-Buskerud reginråd det minste reginrådet i Buskerud, g har slik sett gså begrenset tyngde g slagkraft. Disse utfrdringene vil frsterke seg når Midt-Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskmmune. Videreføring av dagens reginråd synes derfr ikke å være en gd framtidsrettet løsning. Alternativene er da å utvide samarbeidet med flere kmmuner, at alle kmmunen går sammen inn sm en del av et annet reginalt samarbeid, eller at kmmunene søker seg til ulike mkringliggende reginer. Av disse synes det siste å være det klart mest aktuelle alternativet. Dette frdi kmmunene i Midt-Buskerud tilhører ulike b- g arbeidsmarkedsreginer, g har tilknytning g samarbeidsinteresser i ulike retninger. Ut fra samarbeidsinteresser g interaksjn med andre kmmuner synes Ringeriksreginen å være mest aktuell fr Mdum. Fr Sigdal er Kngsbergreginen et mer naturlig alternativ. Sigdal grenser til Numedalskmmunene g har like utfrdringer g felles interesser med disse. Sigdal har inngått IKT-samarbeid med Kngsbergreginen g har gitt signaler m at de ønsker å satse på dette. Dette gir gså grunnlag fr et bredere samarbeid m tjenesteutvikling. Situasjnen fr Krødsherad er ikke like klar, g kmmunen kan i prinsippet gå mt både Kngsberg, Hallingdal g Ringerike. Krødsherad har sammen med Sigdal gså inngått IKTsamarbeid med Kngsbergreginen. Dersm man skal være med i det strategiske samarbeidet g fagnettverkene knyttet til digitalisering g tjenesteutvikling sm kmmunene i Kngsbergreginen har, taler dette fr sterkere administrativt g plitisk samarbeid i den retningen. Krødsherad har gså felles interesser g utfrdringer sammen med Sigdal g Numedalskmmunene. På den annen side har Krødsherad i dag flere samarbeid g tettere kblinger mt Ringeriksreginen. Krødsherad inngår gså i Ringerike b- g arbeidsmarkedsregin. Rapprten anbefaler å knsentrere mest mulig tjenestesamarbeid til en g samme kmmuneregin på sikt. 61 8

62 3. Prsess g medvirkning Reginrådet vedtk i 2017 at man skulle revidere dagens strategi. Det skulle være en enkel revidering g ny strategi skulle sluttbehandles før valget i 2019 fr å sikre kntinuitet. Det ble gjennmført t evalueringer med tilhørende rapprter i På grunn av skifte av daglig leder ble ppstart av selve prsess frskjøvet til Representantskapsmøtet den Det har vært gjennmført infrmasjns- g dialgmøter med alle de sju kmmunene etter ppsett valgt av kmmunene selv. I tillegg er det vært møter med ffentlige myndigheter i begge fylker, alle de største nettverkene, næringssamarbeidet g fagfrbundets krdineringsledd. Oversikt ver medvirkning ligger helt bakerst i dkumentet. Høringsperiden var fra 15. mai til 1. juli. Reginrådet avrunder prsessen i august/september g strategien sluttbehandles i det enkelte kmmunestyret i løpet av september. Behandling i kmmunestyremøter i september: Kmmune: Ntdden Tinn Kngsberg Rllag Flesberg Nre g Uvdal Hjartdal Dat:

63 4. Høringsinnspill Ved høringsfristens utløp hadde det kmmet inn ti innspill. Dette er sju innspill fra kmmunenes frmannskaper, Telemark Fylkeskmmune, Buskerud Fylkeskmmune g Fagfrbundets krdineringsledd. Alle høringsinnspill ligger på: Alle de sju kmmunene gav sin tilslutning til frslaget til revidert strategi. 4.1 Hvedtrekk g design Tinn kmmune mener strategien (hveddkumentet) er uttrykt på en versiktlig g visuell gd måte g at det er psitivt med et tydelig skille mellm reginens arbeid med samfunnsutvikling g tjenesteutvikling. Også Rllag kmmunen mener strategidkumentets utfrming gir et raskt g versiktlig bilde ver strategien g satsningsmrådene sm skal ligge til grunn fr det videre arbeidet i reginsamarbeidet. De støtter en tdeling av fkusmråder (samfunnsutvikling g tjenesteutvikling) i strategien sm freslått. Telemark fylkeskmmune mener strategien er gdt spisset fr å frem det reginale satsningsfkuset, den er verrdnet g i str grad sammenfaller med reginal utvikling på begge sider av fylkesgrensen. Fylkeskmmunen berømmer reginen fr å kmmet frem til et sluttprdukt sm er lett tilgjengelig g lett å rientere seg i. Buskerud Fylkeskmmune er psitive til frsøket på å lage en strategi på en side, slik at den er lett tilgjengelig. Fylkeskmmunen mener strategien mangler tydelige g målbare mål g strategier. Punktet Hvrdan er lite knkretisert, g man ønsker at reginen ville spisse frtrinnene bedre, fr å fremstå med en tydelig prfil verfr mverden. Buskerud fylkeskmmune skulle gjerne sett at strategien følger pp visjnen til reginen bedre, med en mer felles ffensiv satsing på verdiskaping g næringsutvikling fr reginen. Fylkeskmmunen viser til t reginale planer sm reginen bør legge til grunn i sitt strategiarbeid. Buskerud Fylkeskmmunen peker gså på følgende setning i «Strategi bakgrunnsntat» s. 5: Utviklingsarbeidet i Kngsbergreginen kan være en mtvekt til særlig fylkeskmmunale planer g strategier». Fylkeskmmunen mener at dette er en uheldig frmulering g ber reginrådet vurdere en annen frmulering hvr strategiene heller skal bidra til å frsterke hverandre

64 4.2 Er vi stre nk sammen? Tinn kmmune mener at det må kmme tydeligere fram m Kngsbergreginen er str nk sm den er, eller m den bør vkse. Flesberg kmmune ønsker at flere kmmuner slutter seg til Kngsbergreginen. Hjartdal kmmune mener at m Kngsbergreginen skal utvides med nye medlemskmmuner må det vektlegges en balanse mellm kmmuner i Vestfld Telemark g kmmuner i Viken fr best mulig å få begge fylkeskmmuner til å se verdien av reginens arbeid. Tinn kmmune viser til at i bakgrunnsdkumentet blir det pekt på at reginrefrmen kan gi nye muligheter g at det er viktig å ha klare tanker m hva en vil. Strategien gir ikke svar på dette det bør den. 4.3 Visjn Rllag kmmune freslår gså å endre visjnen til Kngsbergreginen til Nrges mest framtidsrettet g attraktiv b g næringsregin sm skaper reginal g nasjnal merverdi. Dette begrunnes med at en visjnen bør være ambisiøs med idelgiske g verdimessige vertner. Den bør skape et mentalt bilde av framtiden sm utfrdrer det bestående. Samtidig er det viktig at visjnen ppleves sm realiserbar, skaper en tydelig retning basert på reginens unike frtrinn. «En attraktiv g synlig regin sm skaper verdier» kan ppleves sm litt generell g lite ambisiøs. Sm «Nrges mest framtidsrettet g attraktiv b g næringsregin» utrykker reginen en ambisjn m å ta en psisjn. Her har reginen en unik mulighet til å bygge på eksisterende frtrinn, sm fr eksempel teknlgibyen Kngsberg, verdensarvstatus, nasjnalpark, bærekraftig reiseliv g ffentlig tjenesteinnvasjn innen fr eksempel helse g skle

65 Ved å stadfeste at det skal «skapes merverdi reginalt g nasjnalt» så viser vi til et mål m at reginsamarbeidet har sm hensikt m å skape ekspnentiell merverdi til alle medlemskmmunene. Samtidig viser vi til en ambisjn m at reginen skal ha en viktig nasjnal rlle g bidra til utviklingen av Nrge. 4.4 Strategi fr samfunnsutvikling Rllag kmmune påpeker at Kngsbergreginens strategi ( ) mfatter en tidsperide hvr reginen g samfunnet generelt møter et radikalt paradigmeskiftet: (i) Autmatisering g digitalisering vil påvirke samfunnsutviklingen g næringslivet i større grad; (ii) verden står framfr en klima- g natur utfrdring av dimensjner med Parisavtalen sm trer i kraft med rapprteringsplikt etter 2023; g en frventet økning i urbanisering vil endre det gegrafiske bilde med frtetting rundt de største skandinaviske byene. Disse endringene vil ha betydelig påvirkning, ikke bare glbalt men gså nasjnalt innad i Nrge. I tillegg er det grunn til å tr at reginrefrmen vil endre det plitiske bilde g påvirkningsgraden til små kmmuner. Krt frtalt er det naturlig å frvente at reginen vil stå framfr stre endringer fram mt Strategidkumentet ( ) bør i denne sammenheng vurderes sm Kngsbergreginens mulighet til å ta en psisjn reginalt mt Viken g nasjnalt fr å skape et gdt fundament fr å utvikle reginen i tråd med tiden. Rllag kmmune hadde følgende kmmentarer g frslag til endringer: 1. Rllag kmmune freslår at hvedsatsningsmråde «Kunnskapsutvikling» endres til «Kunnskapsutvikling, innvasjn, autmatisering g digitalisering». Begrunnelsen er at innvasjn g utvikling, autmatisering g digitalisering blir viktige drivere fr framtiden. Hvis reginen skal utvikle seg i tråd med tiden må dette stå høyt på agenda. 2. Rllag kmmune frslår gså at hvedsatsningsmråde «Enkeltprsjekter innen næringsutvikling g steds- g mrådeutvikling» endres til «Fellesprsjektet innen næring-, sted g mrådeutvikling sm videreutvikler lkale g reginale frtrinn.». Dette begrunnes med at «enkeltprsjekter» kan ppleves sm defensivt. Med «fellesprsjekter» stadfester vi en ambisjn m samarbeid. Ved å inkludere «sm videreutvikler lkale g reginale frtrinn» viser vi gså til en ambisjn m å videreutvikle reginens frtrinn g skape merverdi til alle kmmunene i reginen

66 3. Rllag kmmune mener underlinjen til delen samfunnsutvikling «Plitisk slagkraft fr felles samfunnsinteresser g utfrdringer» bør endres til «Plitisk samarbeid fr økt slagkraft g merverdi rundt samfunnsutvikling, verdiskaping g næringsmuligheter.» Dette begrunnes med at den riginale setningen kan leses sm at hensikten med samarbeide innenfr Kngsbergreginens samfunnsdel primært er å få plitisk tyngde fr fellesprsjekter. Dette er selvsagt viktig, men neglisjerer muligheten med den ekspnentielle merverdien av samarbeid. Å være «stre nk sammen» handler ikke bare m at 1+1=2 men at vi bygger ppunder hverandres styrker fr å skape merverdi. 4. Rllag kmmune frslår at strategiens del «Samfunnsutvikling» endres til «Samfunns- g næringsutvikling», frdi næringsutvikling kan eksplisitt inngås i definisjnen samfunnsutvikling, men ved å utrykke næringsutvikling eksplisitt blir det tydeligere g en viktig del av reginens samarbeid. Ntdden kmmune freslår at hvedsatsningsmråde fr strategiens samfunnsutviklingsdel, punkt 2: «kunnskapsutvikling», erstattet med «samarbeid med statlige virksmheter g rganisasjner». Tinn kmmune mener at fkus på infrastruktur bør styrkes, sm vinteråpen vei ver Imingfjellet, E134, tsprs bane (tg) Kngsberg Osl, flyplassen på Ntdden. Her bør vi skape allianser i reginer sm har sammenfallende interesser. I bakgrunnsdkumentet blir kmmunene spesielt bedt m å gi en tilbakemelding på frslaget til hvedpririteringer; kmmunikasjn/infrastruktur/ samferdsel. Tinn kmmune støtter denne pririteringen, men mener at den bør kmme tydeligere fram i selve strategidkumentet

67 4.6 Strategi fr tjenesteutvikling Rllag kmmune synes at denne ivaretar det utfrdringsbildet sm kmmunene står verfr fremver. Fagfrbundets krdineringsledd mener at medvirkning må kmme inn sm et punkt under hvrdan vi skal jbbe med tjenesteutvikling. De ønsker gså medvirkning sterkere inn senere ved en revidering av vedtektene. 4.7 FNs bærekraftsmål Buskerud fylkeskmmune er psitive til at reginen fkuserer på FNs bærekraftsmål i strategien. Dette er i tråd med vedtatt fkus fr nye Viken fylkeskmmune. Tinn kmmune savner begrunnelse fr valg av bærekraftsmål g mener at følgende bærekraftsmål bør pririteres 1 g 17 (sm byttes ut med 2 g 11). Flesberg kmmune ønsker at bærekraftsmål nr. 12 legges til i strategien 4.8 Premisser fr samarbeidet: Det er en frutsetning fr Hjartdal kmmune at premisser fr samarbeid pkt. 4 g 5 gjelder på bakgrunn av prsesser der kmmunene aktivt har tatt et valg på m man skal delta på aktiviteten / prsjektet eller ikke. Dette fr å sikre at hver kmmune pririterer deltakelse etter kapasitet g behv

68 4.5 Styringsdkumenter g rganisering Ntdden g Kngsberg kmmuner mener strategien må tydeliggjøres/perasjnaliseres gjennm handlings- g tiltaksplaner, med mål, strategier g føringer fr reginens fremtidige innsatsmråder g pririteringer. Tinn kmmune legger vekt på at bakgrunnsdkumentet sier ne m dagens rganisering. Strategien skal peke framver g bør derfr si ne m framtidig rganisering. Dette gjelder særlig representantskapets g sekretariatets rller. Hjartdal kmmune legger vekt på at det må være en frbindelse mellm plitisk råd g interkmmunalt ppgavefellesskap sm ppretthlder dialg g medvirkning i retningsvalg g priritering av ppgaver fr plitikerne. Hjartdal kmmune mener gså at representantskapet må frmaliseres g fremstå sm Kngsbergreginens høyeste rgan, der man gjennm årlige representantskapsmøter vedtar nødvendige retningsvalg g andre strategiske spørsmål

69 5. Vurderinger 5.1 Er vi stre nk sammen? Kngsbergreginen har bestått siden 2005 g det har ver tid blitt utviklet mange tjenestesamarbeid g nettverk. Det har vært plitisk samarbeid m viktige saker sm økt tgtilbud g ny eurpavei. Kngsbergreginen fremstår i dag sm en av de mest rbuste g selvgående reginene på Østlandet. Man har tatt en tydelig innvativ retning g skapt en merkevare. Kngsbergreginen har likevel utfrdringer knyttet til ulikheter mellm stre g små kmmuner g har en fylkesgrense sm deler reginen i t. Det har derfr viktig å stille spørsmålet m vi er stre nk, g m det er de rette kmmunene sm samarbeider, når vi reviderer strategien Reginrefrm Reginrefrmen vil bidra til at vi får flere sterke Reginråd i Viken. Viken Fylkeskmmune er klar på at de har behv fr å kmmunisere med reginer/kmmuneblkker i det nye strfylket. Dette vil bidra til at reginen sm plitisk verktøy vil få økt tyngde fremver g at kmmunene bør være bevisste på denne endringen. Det antas å bli vanskeligere fr spesielt de små kmmunene å nå frem med ønsker g krav. I Viken fylkeskmmune vil det gså dannes nye samarbeid sm vil gi ny giv g kraft. I Vestfld g Telemark er vi bekymret fr økt fkus på nedre del av Telemark g Vestfldbyene. Her er det ulike utfrdringer g kultur kntra nrdlige del av Telemark. Samarbeid med de andre reginene øverst i Telemark kan bli viktigere fremver fr å synliggjøre denne delen av fylket g Kngsbergreginen Fylkesgrense Dialgmøtene har vist at man ikke pplever fylkesgrensen sm et hinder i samarbeidet. Det kan i enkelte settinger være krevende å frhlde seg til t fylker, men det gir gså en styrke da man kan delta på t plitiske arenaer g være med på flere parallelle prsesser. Man tar det beste fra begge sider. En regin sm er fylkesverskridende kan gså bidra til bedre prsesser knyttet til prsjekter sm er av reginal g nasjnal verdi. Det er fr tidlig å si m dette vil endre seg når vi får de nye strfylkene, men det er ikke stre nk ulemper i dag til å anbefale at reginen deler seg etter fylkesgrense. Det har heller ikke fremkmmet sm et sterkt ønske fra nen av kmmunene. Man har ver tid pparbeidet seg så mange gde samarbeid g en deling etter fylkesgrense ville fått stre ringvirkninger i kmmunene

70 5.1.3 Nye medlemmer Kmmunene i Kngsbergreginen har samarbeidet ver flere år g pparbeidet samhld g en felles kultur. En slik struktur tar mange år å bygge pp. Det bør derfr legges vekt på hvrdan eventuelt nye medlemmer kan bidra til å styrke dette samarbeidet. Stre reginråd med mange medlemmer kan har vanskeligheter med å enes plitisk g samarbeidet blir fragmentert. Likhet i frhld til plitiske utfrdringer, samme fremtidsvisjn g ønske m deltagelse er en suksessfaktr. Det vil derfr være svært viktig å vurdere kvalitet på aktuelle samarbeider g heller ha mindre fkus på antall kmmuner. Dersm disse frutsetningene er tilstede, kan innlemming av nye kmmuner i Kngsbergreginen styrke slagkraften. Både rapprten fra Nivi Analyse g Telemarksfrskning anbefaler at Sigdal ser mt Kngsbergreginen. Sigdal kmmune er svært lik Numedalskmmunene g er en str hyttedestinasjn. Innlemming av Sigdal kan befeste reginen sm en hyttregin g bidra til kunnskapsutveksling. Man antar at kulturen er ganske lik, man har samme utfrdringsbilde g det er allerede i dag mange samarbeid på gang. Sigdal har sammenfallende IT infrastruktur g kan enkelt innlemmes i ulike tjenestesamarbeid g nettverk. Hjartdal kmmune ønsker en balanse mellm antall kmmuner på begge sider av fylkesgrensa. En eventuell innlemming av Sigdal kmmune i regin vil bidra til større vekt i Viken fylke. Det ansees likevel sm en liten endring i flketall g Sigdal har stre likhetstrekk med Hjartdal, Tinn g Numedalkmmunene. Oppsummert så anbefales det at Sigdal kmmune blir en del av Kngsbergreginen både plitisk g i tjenestesamarbeidet. Krødsherad kmmune er en del av en annen b- g arbeidsregin enn kmmunene i Kngsbergreginen. Dette vil kunne gi utfrdringer m å bli enige m felles kampsaker. Tg til Kngsberg kntra Ringeriksbanen er et eksempel. Et annet kan være nyetableringer av næringsvirksmhet. På tjenestesamarbeid har de derimt mye grunnleggende strukturer sm gjør det lettere å innlemme de her. Det anbefales ikke å gå i plitisk samarbeid med Krødsherad i første mgang, men at man kan utvikle tjenestesamarbeidet videre m det er ønskelig. Det er ne uvisst hvrdan Midt-Telemark Rådet g Øvre Eiker kmmune vurderer fremtidig reginsamarbeid. Midt-Telemark blir ny kmmune fra 2020 med dagens Bø g Sauherad kmmuner. Nytt reginråd blir da denne sammenslåtte kmmunen, pluss Nme kmmune. Det blir et svært lite Reginråd med ulikt styrkefrhld internt

71 Det er psitivt fr sammensetningen av kmmuner i Kngsbergreginen å ha en gd frdeling i begge fylker. Ny eurpavei g vertskap fr universitet er sammenfallende interesser, men det er uklart m Midt-Telemark pplever en sterkere tilknytning mt Grenland eller mt Ntdden. Det anbefales å gå i dialg med Midt- Telemark reginråd fr å avklare m man har sammenfallende interesser. Øvre Eiker kmmune har tidligere vært medlem av Reginrådet, men er i dag en del av Drammensreginen, samt Buskerudbyen. Uavhengig av reginmedlemskap så bør Kngsbergreginen ha samarbeidsarenaer med Øvre Eiker kmmune. Øvre Eiker er en viktig kmmune i aksen mt hvedstaden g vi har sammenfallende interesser m å sikre arbeidsplasser i aksen fra Kngsberg til Osl g sikre gde transprtårer her. Øvre Eiker har mange tjenestesamarbeid med kmmunene i Kngsbergreginen. Det anbefales derfr gså å gå i dialg med Øve Eiker fr avklaring Nye muligheter Tinn etterspør i sitt vedtak hvilke muligheter de nye fylkene kan gi g at man må ha klare tanker m dette. Det er ikke lett per nå å se de mulighetene sm kmmer, da fylkene må få litt tid til å kmme i rdinær drift. Men vi vet at partnerskapsavtalene skal revideres g inngås med alle reginene i Viken. Dette kan gi et mulighetsrm utver det vi har i dagens partnerskapsavtale. Ny arenaer vil kunne gi ny kunnskap g nye bekjentskaper. Kngsbergreginen følger frøvrig pp vedtaket fra fylkesnemnda m mulig utplassering av fylkeskmmunale arbeidsplasser. Vestfld g Telemark går pp sine frmelle g ufrmelle arenaer, g nye ideer kan kmme inn fra Vestfld fylkeskmmune. Endringer gir fte muligheter vi ikke ser i frkant. Anbefaling: Kngsbergreginen ansees å være en funksjnell g levedyktig regin med de kmmunene vi er i dag. Eventuelle ulemper med fylkesgrense er ikke fremtredende. Opparbeidet samarbeid, kultur g felles utfrdringer står sterkt. Det antas at Sigdal kmmune vil styrke reginen dersm de blir et medlem. Fr andre aktuelle kmmuner bør man gå i dialg fr å klarlegge på hvilket nivå et eventuelt samarbeid er aktuelt

72 5.2 Hva skal vi jbbe sammen m? Dagens strategi har fem satsingsmråder: Tilrettelegging fr næringsutvikling g arbeidsplasser Kmmunikasjn/infrastruktur/samferdsel Steds- g mrådeutvikling Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling. Strategidkumentet sm har vært på høring legger pp til en spissing av disse punktene fr å gi strategien en tydeligere retning. Hvedtrekket er å legge trykk på Kngsbergreginens rlle sm reginal samfunnsutvikler g plitisk aktør. Like viktig sm m hvilke kmmuner vi er i samarbeidet, er hvrdan vi utnytter den samlede plitiske kraften. Bevisstgjøring av dette er en av de viktigste signalene i hele strategiarbeidet. Hvedsatsningsmråder fr samfunnsutvikling er: Kmmunikasjn/infrastruktur/samferdsel Kunnskapsutvikling Enkeltprsjekter innen næringsutvikling g steds- g mrådeutvikling Hvedsatsningsmråder fr tjenesteutvikling er: Kvalitet i tjenesteleveranse Kmpetanseutvikling Innvasjn g digitalisering Det har under dialgmøter g høringen kmmet inn psitive tilbakemeldinger m behvet fr spissing g en tydeliggjøring av reginalt g kmmunalt ansvar. Det har vært lett å enes m at man pririterer kmmunikasjn/infrastruktur/samferdsel g kunnskapsutvikling, samtidig sm steds- g mrådeutvikling tnes ned. Det sm derimt har vært vanskelig å finne mfrent nivå på, er reginal innsats knyttet til næringsutvikling. Reginen har en av nasjnens viktigste næringsklynger samtidig sm næringslivet i kmmunene har svært ulike utfrdringer, trenger ulikt støtteapparat g ppfølging. Deltagere i næringssamarbeid pplever str effekt av kunnskapsdeling, men det har vært vanskelig å få til en felles næringsplan fr reginen. Buskerud fylkeskmmune valgte gså å lage hvert sitt kapittel fr Kngsberg g Numedal i sin rapprt m reginens frtrinn innen næringsutvikling. Næringsutvikling er svært viktig fr reginen, men det er 72 19

73 usikkert hvrdan man skal jbbe med det i et reginalt samarbeid. Høringen viser gså at høringspartene vurderer dette litt ulikt når det kmmer til reginal priritering. Rllag kmmune frslår å endre satsingsmrådet kunnskapsutvikling til Kunnskapsutvikling, innvasjn, autmatisering g digitalisering. Begrepet innvasjn kan frenklet beskrives sm en ny g bedre løsning, sm er så bra at den tas i bruk (nytt, nyttig g nyttiggjrt). Ved innvasjn utvikles gså ny kunnskap. Kunnskapsutvikling, autmatisering g digitalisering kan i dette tilfellet sies å være dekket pp i innvasjnsbegrepet. Kmpetanse mfatter kunnskap, ferdigheter, evner g hldninger sm flk g virksmheter utnytter i gjennmføringen av arbeids- g utviklingsppgaver. «Kunnskapsutvikling» freslås byttet ut med «kmpetanseutvikling g innvasjn» i strategien fr samfunnsutvikling. Det er gså et peng å hlde selve strategidkumentet så enkelt g versiktlig sm mulig, g da hlde antall rd ne nede uten å miste innhld. Anbefaling: Spissingen slik den ligger i høringsutkastet anbefales videre, men med nen endringer. I setningen Plitisk slagkraft fr felles samfunnsinteresser g utfrdringer, byttes rdet utfrdringer med verdiskaping. Punktet Kunnskapsutvikling byttes til Kmpetanseutvikling g innvasjn. I siste kulepunkt endres rdet Enkeltprsjekter til fellesprsjekter. Samlet sett så skal endringene ivareta budskapet i innspillende, selv m de ikke er tatt rdrett inn Strategi fr tjenesteutvikling Det km ikke inn mange innspill knyttet til strategi fr tjenestesamarbeid, men det har vært en klar tilbakemelding at man er veldig frnøyd med det samarbeidet sm er i dag g at man vil frtsette på samme nivå. Det er ytret ønske fra Fagfrbundet m at medvirkning kmmer med sm eget punkt i strategien. På verrdnet nivå har det kmmet innspill m at strategien kan være tydeligere spesielt knyttet til hvrdan vi skal jbbe. Punktene er derfr gjennmgått på nytt g tydeliggjrt. Anbefaling: Punktet Gde styringsdkumenter g verktøy tas ut, da dette bør være en frutsetning. Det tas inn punkter m medvirkning, deltagelse i nasjnale satsninger, lære av andre g å utvikle tjenester sm treffer fremtidige behv

74 5.2.2 Strategi fr samfunnsutvikling Det er strategien fr samfunnsutvikling sm har skapt mest engasjement under høringen. Det er gså her ønske m at denne skal være tydeligere g mer spesifikk. Ntdden spilte inn et ønske m at samarbeid med statlige virksmheter g rganisasjner skulle være satsningsmråde istedenfr fr kunnskapsutvikling. Samarbeid er mer en måte å jbbe på enn et mål i seg selv. Det er derfr valgt å legge denne inn sm et eget punkt under Hvrdan. Buskerud fylkeskmmunes innspill knyttet til reginal planlegging g spissing knyttet til reginens frtrinn tas inn i t nye punkter. Dette møter gså Rllag kmmunes ambisjn m økt fkus på videreutvikling av reginens frtrinn g skape merverdi til alle kmmunene i reginen. Kngsbergreginen er en knstruktiv bidragsyter inn i reginale planer, men er gså en plitisk rganisasjn sm skal ivareta kmmunens interesser i de situasjnene hvr man kan ha ulike syn. Det er det sm ligger bak setningen m å være en mtvekt, sm fylkeskmmunene mener er en uheldig frmulering. Det betyr bare at man har ulike rller. Anbefaling: Punkt m Gde styringsdkumenter tas ut g byttes med Fireårige tiltaksplaner. Det legges inn nye punkter knyttet til samarbeid, nettverksbygging, lkale g reginale frtrinn, samt aktiv rlle mt reginal planlegging FNs bærekraftsmål Det ffentlige, næringsliv g rganisasjner jbber med implementering av Bærekraftsmålene inn i sin virksmhet. Både Vestfld g Telemark Fylkeskmmune g Viken Fylkeskmmune har disse sm førende i sine nye rganisasjner. Det ble frslått seks av de sytten Bærekraftsmålene inn i strategien fr Kngsbergreginen i det sm km på høring. Under høring km det frem at Flesberg kmmune ønsket inn bærekraftsmål nr. 12 Ansvarlig frbruk g prduksjn, mens Tinn kmmune vil bytte ut nr. 2 g 11 med nr. 1 Utrydde fattigdm g nr. 17 Samarbeid fr å nå målene. Tinn kmmune savnet gså en begrunnelse fr valg av bærekraftsmål. Under dialgmøtene km det gså pp at målene burde være målbare. Bærekraftsmålene tar utgangspunkt i en helhetstankegang der hvedhensikten er at sektrer g plitikkmråder i større grad sees i sammenheng. Enkelte bærekraftsmål er mer relevante enn andre fr en rganisasjn sm Kngsbergreginen

75 Oversikten under viser sammenheng med reginens mulighet til å påvirke g sammenfall med reginens ppgaver g de ulike bærekraftsmålene. Denne viser at det er bærekraftsmålene nr.3, 4, 9, 11, 13 g 17 sm kmmer med høyest påvirkningsgrad g høyest sammenfall med reginens ppgaver. Mål nr. 12 kmmer høyt på påvirkning, men er satt lavere på sammenfall med ppgaver, da dette kanskje mest er en kmmunal ppgave. Mål m å utrydde fattigdm er gså scret ne lavere da reginen har mindre påvirkningskraft g det ikke er knyttet spesielt pp til ppgavene i dag. Mål 11 er freslått tatt ut, men kmmer høyt på reginens påvirkningskraft g ppgaver. Denne kmmer høyt ut frdi reginen bidrar aktivt inn i reginale planprsesser, mt infrastrukturprsjekter g kmpetanse. Alle disse mrådene er relevante fr bærekraftige byer g lkalsamfunn. Utrydde sult kmmer lavt på både påvirkningsgrad g sammenfall med ppgaver. De målene vi velger å ha med i strategidkumentet må ha en relevans g tilknytning til reginens ppgaveprtefølje. Anbefaling: Bærekraftsmål nr. 2 Utrydde sult tas ut. Bærekraftsmålene nr. 12 Ansvarlig frbruk g prduksjn, samt nr. 17. Samarbeid fr å nå målene legges inn. Det blir da til sammen sju bærekraftsmål

76 5.2.4 Premisser fr samarbeidet Hjartdal kmmune km med innspill m at deltagelse må vær avklart fr at man kan være med på punkt 4 g 5. Punkt 4: Alle må gdta flertallets bestemmelse er nk fr bastant i frhld til den myndighet sm Kngsbergreginen har. Det er kmmunestyrene i den enkelte kmmune sm har den endelig myndigheten i saker, men rdføreren har fått delegert myndighet til å sitte i Reginrådet på vegne av sin kmmune. Reginrådet kan ikke gjennm et flertallsvedtak påtvinge nen kmmuner en beslutning dersm ikke de aktuelle kmmunestyrene ønsker det. Setningen i punkt 4 byttes derfr ut til: Alle jbber fr å ppnå knsensus i beslutninger. Det betyr da at alle parter ved uenighet søker å finne løsninger alle kmmunene kan leve med. En slik beslutning kan gså fr eksempel innehlde at et nytt samarbeid bare invlverer enkelte av kmmunene i reginen. Punkt 6 flyttes frem da det hører bedre til der. Anbefaling: Punkt fire endres g punkt seks flyttes ne frem i rekkefølgen Organisering g styringsdkumenter Det har i høringen kmmet flere innspill knyttet til styringsdkumenter g rganisering. Hvrdan påvirker ny kmmunelv strategiarbeidet? Kngsbergreginen må i løpet av en fireårsperide endre rganisering etter ny kmmunelv. Dagens sekretariat sm er et 27 samarbeid blir delt i t: 1. Interkmmunalt plitisk råd (plitisk arbeid) 2. Oppgavefellesskap (tjenestesamarbeid) Prsess fr denne mrganisering løftes inn i handlingsprgrammet fr 2020 g med en ny rganisering på plass senest 2022/23. De t nye samarbeidene må ha egne samarbeidsavtaler sm erstatter dagens vedtekter. Innspill knyttet til frhldet mellm Representantskapet, Reginråd, Rådmannsutvalg, samt eventuell vedtektsfestet medvirkning må tas pp i den prsessen. Tilnærming til ny rganisering er hensyntatt ved at revidert strategi kan deles i t g bli enkeltstående strategier fr de t nye strukturene. Fr øvrig vil det være naturlig å se på priritering av bærekraftsmålene på nytt når vi tdeler dagens sekretariat

77 Både Kngsberg g Ntdden kmmuner har lagt vekt på i sine vedtak at strategien må perasjnaliseres/knkretiseres gjennm handlings- g tiltaksplaner. Og at disse må ha mål, strategier g pririteringer. Tjenesteutvikling: Her vil Reginens gjeldende metdikk fr prsjektutvikling, gevinstplanlegging g gevinstrealisering bidra til effektiv gjennmføring av pririterte tiltak g høy nytteverdi av tiltakene. Det utarbeides årlig handlingsprgram. I tillegg er de vedtatt en digitaliseringsstrategi med tilhørende fireårig tiltaksplan. Samfunnsutvikling: Det utarbeides årlig handlingsprgram slik sm tidligere. I tilegg lages det en fireårlig handlingsplan fr reginale plitiske knkrete saker. Denne skal plitiske behandles i kmmunene

78 6. Frslag til endringer - punktvis Det har vært en verrdnet priritering at dkumentet skal være versiktlig g lettfattelig. Ikke alle innspill har derfr kmmet med rdrett eller i sin helhet. Budskapet er likevel ment å være ivaretatt i tilstrekkelig grad. Der det er ulike tilbakemeldinger fra kmmunene er det gjrt et frsøk på kmprmisser eller høringsfrslaget har blitt stående. 1. Plitisk slagkraft fr felles samfunnsinteresser g utfrdringer endres til Plitisk slagkraft fr felles samfunnsinteresser g verdiskaping. 2. Kunnskapsutvikling endres til Kmpetanseutvikling g innvasjn. 3. Enkeltprsjekter endres til Fellesprsjekter. 4. Punkter sm tas ut under Hvrdan samfunnsutvikling - Gde styringsdkumenter 5. Punkter sm går inn under Hvrdan samfunnsutvikling - Samarbeid med statlige virksmheter, næringsliv g rganisasjner - Nettverksbygging - Bygge på lkale g reginale frtrinn - Være aktiv part i reginal planlegging - Flerårig tiltaksplaner 6. Punkter sm tas ut under Hvrdan Tjenesteutvikling - Gde styringsdkumenter g verktøy 7. Punkter sm tas inn under Hvrdan - Tjenesteutvikling - Medvirkning i prsesser - Være med i nasjnale satsninger - Lære av andre - Møte fremtidens behv - Tverkmmunalt fagnettverk endres til Reginalt fagnettverk 8. Premisser fr samarbeidet - Tekst i punkt fire endres til Alle jbber fr knsensus i beslutninger - Punkt seks flyttes frem mellm t g tre. Nummer ppdateres 9. FNs bærekraftsmål: - Ny tekst: Bærekraftsmålene er et rammeverk fr utviklingen i Kngsbergreginen g gir retningsvalg. Følgende sju bærekraftsmål vektlegges: - Følgende ikner skal inn: bærekraftsmål nr.: 3, 4, 9, 11, 12, 13 g

79 7. Strategidkument til sluttbehandling Under ligger strategidkument sm legges frem til sluttbehandling i de sju kmmunene

80 8. Oversikt- infrmasjn g dialgmøter Kmmune Dat Arena Beskrivelse Alle Representantskapet Gruppearbeid ca. 3 timer Kngsberg Frmannskap Orientering med mulighet fr tilbakemelding ca. 1 time Tinn Frmannskap Arbeidsmøte ca. 3 timer Rllag Frmannskap Arbeidsmøte ca. 3 timer Nre g Uvdal Kmmunestyret Orientering med mulighet fr tilbakemelding ca. 1 time Hjartdal Ordfører, varardfører, Rådmann + Arbeidsmøte ca. 2,5 time administrasjn. Flesberg Ordfører g Rådmann Arbeidsmøte ca. 2 timer Ntdden Kmmunestyret Orientering med åpning fr tilbakemelding, ca. 1 time Buskerud Knstituert Fylkesrådmann Kjersti Presentasjn g diskusjn, ca. 1 timr Fylkeskmmune Bærug Hullbakk, Sissel Kleven g Lasse Narjrd Thue Fylkesmannen i Fylkesmann Per Arne Olsen, Petter Presentasjn g diskusjn, ca. 2 timer Vestfld Telemark Ldden g Hans Bakke Telemark Administrativ reginkntakt Anne- Presentasjn g diskusjn ca. 1 time Fylkeskmmune Gr Ahnstrøm g Jrid Sætre Næringsnettverket Næringskntakter i de sju Presentasjn g diskusjn, ca. 2 timer kmmunene Teknisk nettverk Ledere på kmmunalsjefnivå Presentasjn g diskusjn, ca. 2 timer Oppvekst nettverket Ledere på kmmunalsjefnivå Presentasjn g diskusjn ca. 1 time Helse g msrgsnettverket Krdinerende enhet- Fagfrbundet Leder i nettverket Presentasjn g diskusjn ca. 30 min Representanter fra de sju Presentasjn g diskusjn ca. 1 time kmmunene 80 27

81 TRØNDELAG Strategi Kngsbergreginen visjn: MØRE OG ROMSDAL INNLANDET VESTLAND Kngsbergreginen VIKEN Sandvika Drammen VESTFOLD OG TELEMARK Tønsberg Skien ROGALAND En attraktiv g synlig regin sm skaper verdier! AGDER Vi er stre nk sammen Samfunnsutvikling Tjenesteutvikling Plitisk slagkraft fr felles samfunnsinteresser g verdiskaping Samarbeid fr fremtidsrettete g gde tjenester fr reginens innbyggere Hvedsatsningsmråder er: Kmmunikasjn/infrastruktur/samferdsel Kmpetanseutvikling g innvasjn Fellesprsjekter innen næringsutvikling g steds- g mrådeutvikling Hvedsatsningsmråder er: Kvalitet i tjenesteleveranse Kmpetanseutvikling Innvasjn g digitalisering Hvrdan: Avklaring g enighet m hvilke saker reginen skal frnte Tydelig priritering Planlegging, struktur g frberedelse Felles frpliktelse Være i frkant Være tilstede i plitiske prsesser til rett tid Benytte tilgjengelige påvirkningskanaler Samarbeid med statlige virksmheter, næringsliv g rganisasjner Nettverksbygging Bygge på lkale g reginale frtrinn Være aktiv part i reginal planlegging Flerårige tiltaksplaner Hvrdan: Reginale fagnettverk Avklart kvalitet g ambisjnsnivå Gd prsjektstyring g kmpetanse Være i frnt i utviklingen Fkus på gevinstrealisering Medvirkning i prsesser Være med i nasjnale satsninger Lære av andre Møte fremtidens behv Premisser fr samarbeidet 1 Alle er likeverdige partnere i samarbeidet 2 Alle frplikter seg til å stå sammen i saker sm frntes fra reginen 3 Alle må bruke reginale g nasjnale plitikere fr påvirkning 4 5 Alle frplikter seg å bygge br mellm egne g reginens interesser FNs bærekraftmål Bærekraftsmålene er et rammeverk fr utviklingen i Kngsbergreginen g gir retningsvalg. Følgende sju bærekraftsmål vektlegges: 81 Alle jbber fr knsensus i beslutninger 6 Alle må være med i planleggingsarbeidet Mss

82 Nre g Uvdal kmmune Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Grete Blørstad Høringsuttalelse. Iverksettelse av prsess fr nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg Saksnr Utvalg Møtedat 39/2019 Frmannskapet Kmmunestyret Rådmannens frslag til vedtak: 1. Kmmunestyret støtter Bane NORs beslutning m å starte en prsess fr å vurdere nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg. 2. Kmmunestyret frutsetter at berørte kmmuner blir aktive deltakere i prsessen knyttet til etterbruk av Numedalsbanen. 82

83 Sakspplysninger: Bane NOR har besluttet å starte en prsess fr å vurdere nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg, en strekning på 62,72 km. Frist fr uttale er Det er samferdselsdepartementet/strtinget sm eventuelt fatter beslutningen m at strekningen skal utgå av det nasjnale jernbanebanenettet. Numedalsbanen, sm er 92,8 km lang, ble åpnet i All trafikk på strekningen Rllag Røberg g persntrafikken på strekningen Kngsberg Rødberg ble innstilt fra Strekningen Kngsberg Rllag ble behldt fr gdstrafikk. Banen tilhører det nasjnale jernbanenettet g strekningen Kngsberg Flesberg ble fra et skiftemråde under Kngsberg stasjn. På strekningen Flesberg Rødberg er det ingen trafikk, g Bane NOR fretar ikke vedlikehld på strekningen. Veggli vertshus står fr utleie av dresiner på strekning Veggli Rødberg. Riksantikvaren fredet Numedalsbanen på strekningen Rllag Rødberg. Stre deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehld, i så dårlig frfatning at det er umulig med nen frm fr tgdrift. Deler av banen ble i 2002 ødelagt på grunn av flm. Etterslepet fr vedlikehld av banestrekningen er betydelig. Siden stengningen i 1988 g frem til i dag er kun utført rydding langs spret g nødvendig vedlikehld fr å drive dresinsykling mellm Veggli g Rødberg. Bane NOR ønsker å diskutere etterbruk av banestrekningen med kmmunen g andre interessenter. Fr å ta stilling til henvendelser m etterbruk av banegrunnen, må det fattes en beslutning m banedelen skal ppretthldes sm en del av det nasjnale jernbanenettet, eller m den skal nedlegges. Jernbanens kulturminner påvirkes ikke av en eventuell nedleggelse ettersm disse er underlagt egne bestemmelser. En nedleggelse vil ikke påvirke dagens gdstrafikk på Numedalsbanen fr strekningen Kngsberg - Flesberg. Vurdering: Numedalsbanen har ikke vært i drift på strekningen Flesberg til Rødberg siden I dag virker det lite sannsynlig at jernbanedrift blir tatt pp igjen. Etterbruken av Numedalsbanen har vært tema en rekke ganger i løpet av de 30 årene sm er gått siden rdinær tgdrift ble innstilt g ikke minst kstnader knyttet til eventuell etterbruk. Rådmannen er psitivt til at Bane NOR tar initiativ til en prsess der kmmunene g andre interesserte inviteres med. Vedlegg: 1 Høringsbrev Bane Nr,

84 Nre g Uvdal kmmune Sentrum RØDBERG Dat: Saksref: Deres ref.: Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Dag Terje Jenssen Telefn: Mbil: E-pst: dag.terje.jenssen@banenr.n Høringsbrev- Iverksettelse av prsess fr nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg Bane NOR har besluttet å starte en prsess fr å vurdere nedleggelse av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg. Vi viser til vedlagt kart fr den delen av banen sm vurderes nedlagt. Den aktuelle delen mfatter strekningen fra (avgrening/sidespr) fra km129,49 tømmerlegg Flesberg til dagens endepunkt i Rødberg Km. 192,21. Numedalsbanen sm er 92,8 km lang, ble åpnet i All trafikk på strekningen Rllag Røberg g persntrafikken på strekningen Kngsberg Rødberg ble innstilt fra Strekningen Kngsberg Rllag ble behldt fr gdstrafikk. Banen tilhører det nasjnale jernbanenettet g strekningen Kngsberg Flesberg ble fra et skiftemråde under Kngsberg stasjn. På strekningen Flesberg Rødberg er det ingen trafikk, g Bane NOR fretar ikke vedlikehld på strekningen. Veggli vertshus står fr utleie av dresiner på strekning Veggli Rødberg. Riksantikvaren fredet Numedalsbanen på strekningen Rllag Rødberg. Stre deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehld, i så dårlig frfatning at det er umulig med nen frm fr tgdrift. Deler av banen ble i 2002 ødelagt på grunn av flm. Etterslepet fr vedlikehld av banestrekningen er betydelig. Siden stengningen i 1988 g frem til i dag er kun utført rydding langs spret g nødvendig vedlikehld fr å drive dresinsykling mellm Veggli g Rødberg. Bane NOR har ikke registrert etterspørsel m å ta i bruk den aktuelle strekningen, g en vurdering av markedsgrunnlag fr persn- g gdstransprt tilsier at behvet fr strekningen ikke er tilstede. Derfr vurderer vi å anbefale at strekningen blir nedlagt g tatt ut av det nasjnale jernbanenettet. Bane NOR ønsker å diskutere etterbruk av banestrekningen med kmmunen g andre interessenter. Fr å ta stilling til henvendelser m etterbruk av banegrunnen, må det fattes en beslutning m banedelen skal ppretthldes sm en del av det nasjnale jernbanenettet, eller m den skal nedlegges. Knsekvensen av nedleggelse er blant annet at jernbanelvens 9 g 10 ikke lenger gjelder. Vi vil dermed ikke håndheve disse reglene dersm strekningen legges ned g tas ut av det nasjnale jernbanenettet. Jernbanens kulturminner påvirkes ikke av en eventuell nedleggelse ettersm disse er underlagt egne bestemmelser. Bane NORs sektrmyndighet fr strekningen brtfaller. En Bane NOR SF Pstbks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbrd: pstmttak@banenr.n banenr.n Org.nr.: NO MVA 84 Bankgir: IBAN-nr.: NO BIC: DNBNOKK

85 Side: 2 / 2 nedleggelse vil ikke påvirke dagens gdstrafikk på Numedalsbanen fr strekningen Kngsberg- Flesberg. Videre prsess Samferdselsdepartementet/Strtinget fatter frmelt beslutningen m strekningen kan utgå av det nasjnale jernbanebanenettet. Saken sendes herved på høring til før Bane NOR tar endelig stilling til saken. Etter høringsrunden vil knsernledelsen i Bane NOR vurdere saken på nytt g kmme med en anbefaling sm versendes Samferdselsdepartementet via Jernbanedirektratet. Bane NOR ber m innspill til m denne delen av Numedalsbanen bør tas ut av det nasjnale jernbanenettet innen høringsfristen 1.ktber På kartutsnittet er det med blå farge vist mtrentlig avgrensning av strekningen fr freslås nedlagt. Med vennlig hilsen Jstein Meisdalen fung. seksjnssjef Planavdelingen, Frvaltning g samfunnskntakt Dag Terje Jenssen planlegger Dkumentet er gdkjent elektrnisk g sendes uten signatur Mttakere: Veggli Vertshus Riksantikvaren BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Numedalsbanens Venner Nre g Uvdal kmmune Flesberg kmmune FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN 85