Når lesevansker blir fagvansker Tiltak som kan bedre leseforståelsen og kunnskapstilegnelsen hos lesesvake elever

Transkript

1 Når lesevansker blir fagvansker Tiltak som kan bedre leseforståelsen og kunnskapstilegnelsen hos lesesvake elever Ellen Heber, PPT for videregående skoler i Rogaland 1

2 Å ha lesevansker innebærer også utfordringer i alle fag der lesing er en forutsetning for kunnskapstilegnelse Presentasjonen vil ta utgangspunkt i det praktiske arbeidet med lesesvake elever i grunnskolen og videregående skole; hvordan og hvorfor lesesvake elever strever forslag til tiltak som kan bedre leseforståelsen og kunnskapstilegnelsen hos disse elevene

3 Lesing Vi leser for å oppleve og forstå Gjennom samhandling eller interaksjon mellom leser og tekst,, søker leseren å utvinne og skape mening(bråten, 2007) Nå leseforståelsen uteblir, oppleves ingen mestring Manglende mestringsopplevelser påvirker motivasjon og engasjement, som er avgjørende for både evnen og viljen til å lese (Roe, 2007)

4 Leseferdighet Allerede i 3. klasse møter elevene krav til leseferdighet også i andre fag enn norsk. For mange lesesvake elever betyr dette at de ikke bare blir hengende etter i leseutviklingen, men også i den faglige utviklingen i alle fag der lesing inngår som en grunnleggende ferdighet for kunnskapstilegnelse. Manglende mestring fører til manglende motivasjon for videre innsats. I stedet velger mange lesesvake elever andre strategier for å overleve skolehverdagen, som for eksempel aktivitet eller passivitet.

5 Leseforståelse Forutsetter: Gode avkodings-ferdigheter Evne til å knytte sammenhenger mellom Begrep i teksten Ulik informasjon Ulike deler av teksten For å kunne Fylle hull i teksten Kombinere teksten med egen kunnskap Bruke teksten for å finne ut hva et ord betyr Cain & Oakhill (2004)

6 Lesing som forutsetninger for læring Fleksible avkodingsferdigheter Å lese enkeltord, setninger og avsnitt Ordforståelse Ordforråd Kunne utnytte konteksten Motivasjon Planlegging og klargjøring Hvordan vil du lese dette? Hva kan du om dette fra før? Å omforme og bearbeide informasjon Læresamtalen Å skrive seg til innsikt Strukturere informasjon Kontroll av egen forståelse Fagbok i bruk, grunnleggende ferdigheter, Lesesenteret

7 Energi Biomasse Fotosyntese Fotonene Kjemisk energi Karbohydrater Oksygen Omformes Andre nyttige energiformer Varmeenerergi

8 Tverrfaglig samarbeid Vi kaller det tverrfaglig samarbeid når flere yrkesgrupper, for eksempel helsefagarbeider, sykepleier, barne-og ungdomsarbeider og fysioterapeut, jobber sammen for å nå et felles mål. Hver yrkesgruppe er spesialist på sitt område, hvert av disse fagområdene kan være en viktig del av det å skape en bedre situasjon og helse for en bruker. Når alle yrkesgruppene jobber sammen tar de utgangspunkt i brukerens behov som ofte er beskrevet i Individuell plan (les mer om Individuell plan i kapittel 3 i På jobben ). Målet er å skape en best mulig situasjon for brukeren, en helhetlig situasjon som ivaretar hele mennesket. På den måten ivaretar man både de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

9 Lesbarhetsindeks Antal setninger (M): 1 Antal ord (O): 26 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 8 Genomsnittlig setningslengde (Lm = O / M): 26 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 30,77 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): 57 Tolkning < 30 Mycket lättläst, barnböcker Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar Medelsvår, normal tidningstext Svår, normalt värde för officiella texter > 60 Mycket svår, byråkratsvenska Frekvensordlista 1 for 2 2 og 2 3 sykepleier 1 4 sammen 1 5 samarbeid 1 6 når 1 7 tverrfaglig 1 8 å 1 9 yrkes vi 1 11 ungdomsarbeider 1 12 nå 1 13 kaller 1 14 felles 1 15 et 1 16 eksempel 1 17 det 1 18 flere 1 19 fysioterapeut 1 20 barne jobber 1 22 helsefagarbeider 1 23 grupper 1 24 mål 1

10 Elevens læringsutbytte Klare mål og spesifikke instrukser skaper forutsigbarhet og gir eleven mulighet til reflekterer over det de har lest Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring og repetisjon retter oppmerksomheten mot eleven som den lærende Veiledning i forhold til hvordan oppgaven skal løses, motiverer for innsats

11 Lærerens rolle Buntling, Mette i Fagbok i bruk Prinsipper og nøkkelelementer Bakgrunnskunnskap Klare mål Aktive elever Bearbeiding av informasjon Metakognisjon Modellering Aktuelle Sjekkpunkt: Ga jeg elevene mulighet til å hente fram egen bakgrunnskunnskap før lesing? Jobbet jeg med viktige begreper? Forfatterens håndverk? Gjorde jeg det klart for elevene hva de skulle gjøre og hva jeg forventet at de skulle lære? Var elevene aktive? Hvordan? Hvordan tilrettela jeg for forskjellige aktiviteter? Skrev de noe om hva de lærte eller hvordan de lærte? Bearbeidet og organiserte elevene lærestoffet på forskjellige måter? Hadde elevene mulighet til å reflektere over hvordan de lærte det de lærte? Modellerte jeg forskjellige strategier og tilnærmingsmåter som elevene kunne ta utgangspunkt i? Ja Noe Nei

12 Når tiltak skal velges Baseres på kartlagte ferdigheter og vansker Med utgangspunkt i elevens sterke sider Start med det som oppleves som relevant Motivasjonelle tiltak Strategikunnskap Lesestrategier Skrivestrategier Læringsstrategier Pedagogiske tiltak Kompensatoriske tiltak Egenvurdering

13 Motivasjonelletiltak Læringsbetingelser: Ivareta emosjonelle og motivasjonelle forhold Humor og glede Bevisstgjøring av egen læring/ansvarlighet Struktur og systematikk Mål Kortsiktige og målbare Utgangspunkt i ferdigheter og vansker Start med det som er viktig og relevant Innhold Mål og tiltak og er drøftet av elev og lærer sammen. Plan Når de ulike tiltakene skal settes i verk Hvordan og når de ulike tiltakene skal evalueres 13

14 Læremål Lære noen nye ord (faguttrykk) Lære å stille spørsmål til teksten Retskrivingsregler Lære å bruke elektronisk ordbok eller synonymordbok Studere språk (syntaks, stil, metaforar, ordlaging) Lære å kjenne igjen struktur (avsnitt, overskrifter, oppbygging) Lære leseknep (skumlese, bruke hjelp i boka, bruke mentale bilder for å forstå, register, ordforklaring) Lære en struktureringsstrategi: Tankekart, nøkkelord, venndiagram Skjønnlitteratur personkarakteristikk, struktur.. Argumenterende -se en sak fra flere sider

15 Registrering av fremgang 45 Ordkjedeprøven Ordkjedeprøven

16 Metakognisjonog mestring Metakognitivkunnskap er individets kunnskap om sine egne kognitive prosesser. (Glazer, Markman, Welman& Oakhill) fokusere på læringsbehov sette seg læringsmål ta i bruk ulike læringsstrategier kompensere for svake sider eller ferdigheter utvikle autonomi gjenkjenne progresjon og fremskritt

17 Aktiv lesing/lytting Hente ut sentrale element/stikkord fra en tekst. (film eller bok) Danne visuelle eller mentale bilder Kunne predikere/forutsi Fokus på å fortelle/formidle Mottakerorientering Bruk av virkemiddel Målrettede skriveaktiviteter

18 Pedagogisk eller kompensatorisk avhjelping? Trening innen ett eller flere problemområder Drilløvelser Bevisstgjøring -Hva jeg får til / ikke får til feil eller feil? Kognitive strategier -se, lytt, memorer Læringsstrategier Lydbøker Tekstbehandling med ordbok og lydstøtte Tilrettelegging ved prøver og eksamener

19 Lesestrategier Før lesing Under lesing Etter lesing Motivasjon Se på overskrift innledning illustrasjon Foregripe lesingen Finne mål og hensikt med lesingen Forståelse Stille seg selv spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokuserer på tekststrukturer Læring Vurdere og reflektere Oppsummere Lage et produkt av informasjonen Figurer Tabeller Tekst Brosjyre Tankekart

20 Strategiersomhjelpereleven å hente utbakgrunnskunnskaper Bakgrunnskunnskapene den virkelige basis for all forståelse må aktiviseres slik at den nye informasjonen kan integreres med allerede etablert kunnskap hvavet jegomemnet? hvaforventerjegat jegvillære? sammenligne, finne likheter og forskjeller friskriving/tenkeskriving snakkemed andre

21 Strategier som hjelper eleven å væreaktiv Alt eleven gjør for å være aktiv, hjelper på forståelsen Fokusering Bruk innholdsfortegnelsen Del sideantallet Et viss antall sider per dag En viss tid per dag En stjerne etter hver tiende side Skjema for lesing/forståelse Gule lapper Eleven bør fåtidog anledning til å: Lese Skrive Tenke Snakke -både to og to, i små grupper og i klassen

22 Strategier som hjelper eleven å organisere kunnskapen Det er lettere å lære organisert kunnskap/informasjon Skille mellom sentrale og perifere moment, hovedidé og detaljer Sammenligne, sortere og klassifisere Systematiske notater/skjemaer er nyttige når lærestoffet skal organiseres Notatene gir godt grunnlag for innlæring og repetisjon Notatene gir også god støtte ved muntlig og skriftlig fremstilling

23 Begrepstabell m/tegninger Navn Tegning Forklaring/eksempler 23

24 Kunnskapstabell -naturfag Vg1 Utslipp til luft Utslipp til vann Påvirkning på landskap Energikilde Innvirkning på fauna og flora Innvirkning på klima Problem med avfall Fossil Biomasse Vind Vann Kjernekraft Sidsel Ødegaard, Vågen vgs.

25 Kunnskapstabell

26 Tokolonnenotat-novelle Tittel: Forfatter: Innledning: Hvem Hva Hvor Når Hoveddelen begynner: Konflikten tilspisser seg: Vendepunkt: Avslutning:

27 Rapportmal-avisnotat Hvor skjedde det? Når skjedde det? Hvem var til stede? Hva har skjedd Løsning/ resultat

28 Læringsoppdrag Fag: Programfagene. Tid: uke 47,48,49,50,51,1 Mål: Helsefremmende arbeid: a) - forklare sammenhenger mellom livsstil og livsstilsykdommer TEMA: Hjerte, kar og lungesykdommer Oppgaver: God helse: Bok1 1. Forklar det lille og det store kretsløpet på illustrasjonen. Levert dato e) - gjøre rede for årsaker, symptomer og tiltak på hjerte, kar og lungesykdommer c) - planlegge og vurdere måltidets sammensetning ut fra brukerens funksjonsnivå, alder og behov. f)- utføre grunnleggende observasjoner av blodtrykk, puls, respirasjon, hud og temperatur 2. Forklar Begrep Forklaring Eksempel Puls blodets banking i årene, pulsslag Blodtrykk Temperatur 3. Gi gode kostråd for å forebygge hjerte-karsykdom. Begrunn rådene Hva Hvorfor Kutte ned på fet mat 1. Fettet legger seg på innsiden av blodårene 2. Minsker kolesterolet I blodet Spise mer grønnsaker Vektreduksjon

29 Lærebok på nett/ lese med lydstøtte

30 Ordboka i Lingdys

31 Lingspeak( Leser opp teksten ved å peke på et ord, deretter å trykke og slippe CTRL-tasten Teksten kan kopieres til Lingspeaks utklippstavle Lingspeakkan settes i automatisk modus Den oppleste teksten kan lagres som lydfil

32 Lingspeak Annelise Brun kaster ikke bort penger på jordisk gods. Hun har en bil, og hadde en PC. Den ble stjålet på et tog tidligere denne uken da hun var på reise i Praha. Men mangelen på eiendeler plager ikke Brun stort. Hun er sykepleier utleid gjennom bemanningsbyrået Manpower, og har hele Norge som arbeidssted. Da er det ikke tid til å vanne blomster i en leilighet. Nå er hun kåret til Norges beste vikar av arbeidsgiveren. Jeg har prøvd å ha fast jobb og bosted tidligere. Det holder i tre måneder. Så får jeg kvelningsfornemmelser og må ut. Jeg er for rastløs til å være fast ansatt, sier supervikaren til Aftenposten.no.

33 Referanser Bråten, I. (2002): Leseforståelse innledning og oversikt. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet -teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Nordahl, T. (2002): Eleven som aktør fokus på elevenes læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Roe, A. (2007): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2001): Sosial kompetanse og problematferd. Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk