Lese- og skrivevansker metodiske grep

Transkript

1 Lese- og skrivevansker metodiske grep Hell, 12. november 2009 Ellen Heber utfordringer muligheter tilrettelegging

2 Literacy - begrepet Et utvidet lesebegrep The ability to understand and use those written language forms required by society and/ or valued by the inidvidual. (Campbell, Kelly, Mullis,Martin,Sainsbury, 2001) Evne til å forstå og bruke de skriftspråksformer som regnes som nødvendig av samfunnet og/ eller verdsettes av det enkelte individ. Åse Kathrine Gjestsen -08

3 Vi leser for å oppleve og forstå lesing kan defineres som avkoding x forståelse x? avkoding: å tolke de svarte tegnene for så å få tilgang til ordets mening forståelse: å kunne tilegne seg innholdet i det som står skrevet?: ønske, lyst, interesse, engasjement, krav, forpliktelse

4 LEKSIKON LTM sol ORTOGRAFISK IDENTITET SEMANTISK IDENTITET so l FONOLOGISK IDENTITET

5 Behov for livslang læring Hver femte ungdom under 15 år oppnår laveste ferdighetsnivå i lesning. Ca 15% i alderen år fullfører ikke skolegang. Bare 77 % av 22-åringer har fullført skolegang på videregående nivå. Nesten 1/3 av den europeiske arbeidsstokken er lavutdannet. I 2010 vil 50% av jobbene kreve høyt kvalifiserte arbeidere, mens 25 % vil være for de med bare grunnutdanning. Interessen hos de unge for matematikk og naturfag er svak

6 Leselekse For å bli en bedre leser, sa Mor, må du lese alt du ser. Hvis du går på gaten, bør du lese trafikkskiltene. Hvis du er på restaurant, bør du lese frokostmenyen, selv om du egentlig bare er der for å spise middag. Verden er en eneste stor bok. Fra Hal Sirowitz: Sa mor, Cappelen 1997 Det er ord overalt. De er i skoen din & på vaskelappen i undertøyet ditt. Og når du blir eldre, vil du bli i stand til å lese ansiktsuttrykk. Men la meg med en gang advare deg om at hvis en jente skulle komme til å smile til deg, så betyr ikke det at du skal lese så mye inn i det.

7 The simple view Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere, 1986)

8 Lesing er. en sammensatt ferdighet (Gough & Tunmer, 1986, Elbro 2001) Avkodingsferdigheter Enkeltord Bokstaver og deler av ordet Hele ordet Forståelse Ordforråd Kulturbetingede ord, husdyr, kjenne lusa på gangen Faguttrykk Kontekst/ sammenheng Motivasjon engasjerement relevans opplevelse mestring utbytte

9 Fra Høigård (1999) Barns språkutvikling

10 En måte å beskrive leseutvikling på: Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år) Begynnende lesing og avkoding (6-7 år) Stadfesting og flyt (7-8 år) Lese for å lære nytt (9-14 år) Lese med ulike synspunkt (15-17 år) Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+) (Chall 1979 gjengitt i Kulbrandstad 2003)

11 Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis

12 To sprang i leseutviklingen Å knekke lesekoden. Å beherske de tekniske leseferdighetene så godt at man på en selvstendig måte kan bruke lesing for å lære.

13 Tre domener for læring Dagliglivet hjemme og i de nære omgivelsene Dagliglivets domene De spesialiserte fagområdene på skolen Det spesialiserte domenet Den motsetningsfulle og sosialt mangfoldige verden som vi finner både innenfor og utenfor skolen Det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet (Macken-Horarik 1996, 1998 gjengitt i Maagerø og Tønnessen 2006)

14 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Leseforståelse Lesemengde Vokabular Stanovich 1987

15

16 Lesing = avkoding forståelse + motivasjon + metakognisjon

17 Hva er lesekompetanse? Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet (OECD 2007:10)

18 Lene var på vei til skolen. Hun gikk av bussen to holdeplasser før. Siden gikk hun på kafé og drakk kaffe. Hun lyttet på noen cd-er i en butikk og fotograferte seg i en automat. Hun prøvde noen jeans i en nyåpnet butikk. Seinere gikk hun på kino. I firetiden gikk hun hjem igjen.

19 Måling av lesekompetanse Kunne finne fram og hente ut informasjon Kunne tolke og trekke slutninger Kunne reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (Roe 2008:177)

20 Hva kreves for å forstå? At leseren konsentrerer seg om innholdet At leseren tolker, resonerer og trekker slutninger At leseren kan gjøre mange tankeprosesser samtidig At leseren har gode lesestrategier og avkodingsferdigheter At leseren har tilstrekkelige bakgrunnskunnskaper Språklige Innholdsmessige

21 Diagnostisering av skriftspråklige vansker Astrid Skaathun Hemmingsfaktorer Utviklingshistorie Metakognitiv/kognitiv stil Kognitive ferdigheter Lesing Skriving Leseforståelse Ordavkoding Rettskriving/ staving Skriftlig formulering Dyslektiske grunnproblemer

22 Hva skal resultatene brukes til? Bevisstgjøring av den voksne Ivaretakelse av den voksne Utgangspunkt for tiltak Utgangspunkt for tilrettelegging Grunnlag for oppfølging/evaluering

23 Særtrekk ved lese- og skrivevansker/ dysleksi Store vansker med å lese (lengre) tekst Vansker med å lese (gjenkjenne) ord Problemer med forståelsen Husker ikke det de har lest Store vansker med å skrive Vansker med å huske skrivemåten Lydrett skrivemåte Vansker med å formulere setninger, avsnitt og tekst Unngår skriftspråklige oppgaver Normal innholdsforståelse, det er den tekniske siden ved leseprosessen som svikter

24 Tilrettelegging ved lese- og skrivevansker Gjør arbeidssituasjonen oversiktlig og forutsigbar Unngå lange skriftlige beskjeder Les gjennom skriftlig materiell sammen Gi maler for skriftlig arbeid Finn hensiktsmessige hjelpemidler Lydbøker PC med talestøtte Lesepenn med talestøtte

25 For alle som strever gjelder at... motivasjon innsats og ikke minst resultat økes med trygghet og forutsigbarhet men reduseres av stress, mas og urealistiske forventninger

26 Avhjelpende tiltak Trening innen ett eller flere problemområder mer av det samme, i dobbel dose mer av det samme, men på en ny måte Bevisstgjøring Hva jeg får til / ikke får til Drilløvelser Kognitive strategier Praktisk bruk hvordan kontrollere meg selv Strategilæring Lese- og skrivestrategier læringsstrategier

27 Lesemål og logg Lære en ny bokstav Rettskriving Lære noen nye ord (hvilke?) Lære leseknep (skumlese, bruke hjelp i boka, bruke bilder for å forstå, register, ordforklaring) Lære å bruke ordbok Lære å stille spørsmål til teksten (Fagbok i bruk s 36 38) Studere struktur (avsnitt, overskrifter, oppbygging) Lære en struktureringsstrategi: Tankekart, nøkkelord, venndiagram Studere språk (syntaks, stil, metaforar, ordlaging) Gå dypt inn i skjønnlitteratur personkarakteristikk, struktur Se ei sak fra flere sider

28 God leseopplæring omfatter å motivere 1 Via mestring Tilpasset undervisning: Utfordringer: Stor tilgang på stoff Samarbeid med bibliotek Forhåndskunnskap: Gi eller aktivere emnekunnskap og utvikle ordforråd Strategier for å mestre lesingen Å vite når en ikke forstår Å ha strategier når en ikke forstår

29 God leseopplæring omfatter å motivere 2 Via opplevelser Felles leseopplevelser Lese stoff som engasjerer Lese stoff som er relevant Markedsføre lesestoff

30 Bakgrunnskunnskap alle lesere tolker teksten ut fra sin egen bakgrunn, erfaringer, og kunnskap, som igjen skaper en forståelsesramme. er den virkelige basis for forståelse. må aktiviseres slik at den nye informasjonen kan integreres med allerede etablert kunnskap hva vet leseren om emnet? hva forventer leseren han/hun vil lære hjelp leseren ved å sammenligne, finne likheter og forskjeller, snakke med hverandre hvordan kan læreren hjelpe dem til å bruke denne kunnskapen aktivt når de leser?

31 Førlesing Fag: Jeg vet Emne/ kapittel/ side: Jeg ønsker å vite mer om/ tror jeg vil lære Jeg har lært

32 Førlesing Fag: Råstofflære Emne/ kapittel/ side: Sammenligning te og kaffe Te Kaffe Forskjeller Likheter Forskjeller

33 Lesere som er metakognitive er bevisste sin egen læring har kontroll over sin egen læring kan styre sin egen læring har ulike strategier for å forstå og lære Metakognitiv kunnskap er individets kunnskap om sine egne kognitive prosesser. (Glazer, Markman, Welman & Oakhill)

34 Metakognitive spørsmål Hva går denne oppgaven ut på? Hvorfor skal jeg gjøre den? Forstår jeg dette? Hvordan skal jeg finne opplysningene jeg trenger? Hvordan skal jeg begynne? Hvordan skal jeg arbeide? Hva gjør jeg når jeg står fast? Trenger jeg å lære noe mer for å kunne løse oppgaven? Kan jeg spille på noen av mine sterke sider? Må jeg gjøre noe med mine svake sider?

35

36 Tankekart Aktivisere bakgrunnskunnskapene Gi en visuell oversikt Organisere kunnskapen Tankekart Bearbeide stoffet Få frem hovedpunkt Skape sammenheng

37 Gjøre stoffet til sitt Lage spørsmål til teksten Svare på spørsmål til teksten Samtale med andre om teksten Rollekort hatter Lage sammendrag Dramatisering eller rollespill Komme fram til hva en vil vite mer om (Vet- Ønsker å vite har Lært) og finne det ut Prosjekt basert på det en kan etter å ha lest teksten

38 Prosessnotater - yrkesfag Navn: Fag: Emne: Produkt Utstyr Materiell Arbeidsgang Først Så Etterpå Deretter Til slutt Arbeidsoppgaven var: Resultatet ble: Dato: HAMMER

39 Kompensatoriske tiltak Datamaskin LingDys og LingRght Cd-ord Elektroniiske ordbøker Skrive med touch Lese med lydstøtte Lydbøker Syntetisk eller digital tale til tekst engelsk norsk Internettsider med tale/lydstøtte Læreverk på nettet Lesepenn

40 Tilrettelegging i læretiden Tilrettelegging av prøve- og eksamenssituasjonen jf i Forskrift til Opplæringslova Fritak fra beståttkravet i inntil to fellesfag jf i Forskrift til Opplæringslova Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov Bedrifter-som-tek-inn-larlingar-med-sarskilde-behov/

41 Tilrettelegging av prøve- og eksamenssituasjonen Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Lærlingar, lærekandidatar, elevar eller praksiskandidatar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få forholda lagde til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i læreplanen for faget. Fylkeskommunen kan samtykkje i at gjennomføringa av fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir særskild tilrettelagd. Tiltaka må vere tilpassa behova til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten så langt råd er. Tiltaka må ikkje føre til at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging av prøva. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i læreplanen for faget. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette prøva slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde.

42 Tilrettelegging av prøve- og eksamenssituasjonen Særleg tilrettelegging av fag- /sveineprøva og kompetanseprøva (forts.) Fylkeskommunen avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for lærlingar, lærekandidatar, elevar og praksiskandidatar. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Fylkeskommunen kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av prøva krev ikkje enkeltvedtak om spesialundervisning.

43 Fritak fra beståttkravet i inntil to fellesfag Krav til fag- og sveinebrev I særskilde tilfelle kan fag- eller sveinebrev likevel utferdast til lærlingar og elevar sjølv om dei ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, jf andre ledd. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt når: a) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i grunnskolen b) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i den vidaregåande skolen c) lærlingen eller eleven har spesifikke lærevanskar, t.d. store leseog skrivevanskar eller store matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakteren er sett eller eksamen eller fagprøva er gjennomført.

44 Fritak fra beståttkravet i inntil to fellesfag Før søknader om unntak kan behandlast, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Før søknader om unntak etter punkt c) kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta. Fylkeskommunen avgjer søknader om unntak i samsvar med vilkåra ovanfor. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med overgangen til læreforhold. Det kan ikkje bli gitt førehandstilsegn om unntak etter denne føresegna. Praksiskandidatar er fritekne frå kravet til fellesfag for å få utferda fageller sveinebrev. I dei lærefaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda fag- eller sveinebrev, kan ein ikkje gi fritak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Dette gjeld både elevar, lærlingar og praksiskandidatar.

45

46 Litteratur Mossige, M, Røskeland, M. Og Skaathun, A: Nye vegar mot mål. Oslo: Cappelens forlag Gabrielsen, E., Heber, E., Høien, T. (2008) Unge og voksne med lesevansker. Stavanger: Logometrica Knivsberg, A-M. & Heber, E. (2009) Lese- og skrivevansker, fra teori til IKT-baserte tiltak. Stavanger:, UiS