Helse- og oppvekstfag og naturfag
|
|
- Bjørg Ludvigsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag Charlottenlund videregående skole Mandag 12. oktober kl 16:00 17:30
2 Egen erfaring fyr.ndla.no Neste steg
3 Læreplan helse- og oppvekstfag vg1 Kompetansemål: Helsefremjande arbeid gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media
4 Læreplan naturfag vg1 - yrkesfag Kompetansemål: Ernæring og helse beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene
5 Erfaring Hva er blitt gjort tidligere? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min
6 Nye ideér? Hva er planlagt? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min
7 Behov Hva skal til? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag Enkeltvis Dele Prioritere
8 Strinda videregående skole Årshjul HO
9 Nye behov? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min
10 Hva er blitt gjort tidligere?
11 Middag med energi Måle blodsukker I Måle blodsukker II Iskrem (av ulike produkter) Utdelt velge et av forslagene
12 Hensikt Hva er målet med prosjektet? Hva skal eleven kunne noe om? Hvilke faglige ferdigheter skal eleven lære seg? Hvilke holdninger skal elevene utvikle? Hvordan skal elevenes utbytte (kunnskap, ferdigheter, holdninger) vurderes? Bruk skjema «Hovedmålsetting»?
13
14 PAUSE
15 (Biological Sciences Curriculum Study)
16 Oversatt og tilpasset til norsk fra Bybee mfl. Se
17 5E-modellen og utforskende undervisning Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Utforske: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering
18 Aktivitet Lærerperspektiv Elevperspektiv Engasjere Motivere, skape undring og interesse for et fenomen/tema Skape et læringsbehov Avdekke forkunnskaper Knytte lærestoffet til hva elevene allerede kan Fokusere på læringsmål(ene) Aktivere egne forkunnskaper om fenomenet Utforske Være veileder Støtte elevene i å «bygge bro» mellom forkunnskaper og nye kunnskape Gi elevene en felles «fagplattform» Legge til rette for og la elevene undersøke, ta beslutninger og samle informasjon Variere metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeide og individuelt arbeid) Forklare La elevene kommunisere sin kunnskap Introdusere nye ord, begreper og modeller Modellere, gi eksempler og forklare Utfordre elevenes begrepsforståelse Delta i aktiviteter som støtter begrepsmessig endring om fenomenet Forklare fenomenet Utvide Stille krav til elevene om å gå videre fra det nivået de er på, finne bedre og mer utfyllende forklaringer og bruke de best egnede modellene Stille nye spørsmål som kan utforskes: Hva vet vi? Hvordan kan vi finne ut mer? Hva kan være forklaringen? Se faglig helhet Anvende i nye kontekster Styrke forståelsen av fenomenet gjennom nye aktiviteter og erfaringer Vurdere Reflektere (også med elevene) rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer elevene Vurdere elevenes forkunnskaper Gi tilbakemelding til eleven og vurdere elevens læringsprosess i forhold til læringsmålene Sammen med eleven sammenligne elevens løsning med andre løsninger Gi tilbakemelding som gir eleven råd om hvordan han/hun kan forbedre seg faglig Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer Gi tilbakemelding på elevens evne til anvendelse av fag og generalisering Vurdere elevens læringsutbytte Reflektere rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer Vurdere egen kompetanse og hva som må til for å nå læringsmålene Vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Sammenligne og reflektere over informasjon Vurdere faglige argumenter Vurdere hvilke forklaringer som er mest sannsynlige og mest forståelige Reflektere over egen forståelse gjennom å sammenligne og vurdere ulike forklaringer Vurdere egen evne til å resonnere, argumentere (muntlig og skriftlig), trekke konklusjoner og generalisere Vurdere egen læringsprosess i forhold til læringsmålene Vurdere om læringsmål er oppnådd
19 Utvide
20 Elevperspektiv Styrke forståelsen av fenomenet gjennom nye aktiviteter og erfaringer
21 Lærerperspektiv Stille krav til elevene om å gå videre fra det nivået de er på, finne bedre og mer utfyllende forklaringer og bruke de best egnede modellene Stille nye spørsmål som kan utforskes: Hva vet vi? Hvordan kan vi finne ut mer? Hva kan være forklaringen? Se faglig helhet Anvende i nye kontekster
22 UTVIDE Ta i bruk kunnskap i nye kontekster Iskrem (med ulike produkter)
23 Movie Maker: Iskrem med soyamelk
24 UTVIDE Ta i bruk kunnskap i nye kontekster Menyer som tar høyde for matintoleranser?
25 Helse- og oppvekstfag / Naturfag Næringsstoffer Karbohydrater Proteiner Fett Energi Helse og livsstil Folkehelse Næringsinnhold Kosthold Kostholdsinformasjon Fordøyelse Idéer til «utvidelse»? Melkeprodukter Soyaprodukter Intoleranse Laktose Sitrusallergi Fiskeallergi Glutenallergi Fordøyelse Måltid Dietter
26
27
28 Undervisningsmodellen - Et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Kari Beate Remmen - Naturfagsenteret 1. Velg et tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfaget og hva må de gjøre i andre fag, for å kunne løse oppdraget? 5. Velg en aktivitet som setter elevene i stand til å løse oppdraget
29
30 Hensikt Hva er målet med prosjektet? Hva skal eleven kunne noe om? Hvilke faglige ferdigheter skal eleven lære seg? Hvilke holdninger skal elevene utvikle? Hvordan skal elevenes utbytte (kunnskap, ferdigheter, holdninger) vurderes?
31 Hva har jeg behov for i mitt videre samarbeid med HO? Hva er det viktigste jeg vil ta med meg videre? Ta med til 3. skoleringsdag
32 Noe å dele?
Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerKompetansemål for produksjonen: FETT
Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1 UB-året Helse og sosialfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Yrkesutøving Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne drøfte
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSF1001 Helsefremmende arbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSF1001 Helsefremmende arbeid Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerFYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram
FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 12. 14. oktober 2015 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Design og håndverk (DH) Helse og oppvekstfag
DetaljerVariert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..
Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel.. Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig
DetaljerForslag til årsplan i naturfag for yrkesfag
Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerNåtidens jeg og fremtidens mat
Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.
Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerUformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.
DetaljerUlike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.
Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:
DetaljerMat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerEksamen HSF1001 Helsefremjande arbeid / helsefremmende arbeid. Programområde: Programområde for helse- og oppvekstfag
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.05.2019 HSF1001 Helsefremjande arbeid / helsefremmende arbeid Programområde: Programområde for helse- og oppvekstfag Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerEksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerLærings-mål Arbeidsmåte Vurdering
Leksjon/Uke Emne Uke 34 1 Informasjon og grønnsaker med dip Kompetansemål Uke 35 2 Grove horn ML1, ML 2, ML 4, Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering hygienereglene på kjøkkenet vurderingskriteriene for faget
DetaljerProsjekt FYR. Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GIV- samling,oslo 15. mars Jens Arne Meistad Matematikksenteret
Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GIV- samling,oslo 15. mars 2013 Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene i videregående skole Stort frafall Dårlig rekruttering til mange yrker
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra formålet med mat og helse.
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerMat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet
DetaljerLOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN
Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerEksamen. Dato: DAN2002 Grunntrening 2. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål
Eksamen Dato: 1.6.2018 DAN2002 Grunntrening 2 Programområde: Dans Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerYrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember
Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerProsjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans
Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Novemberkonferansen 29.november 2012 Jens Arne Meistad Yrkesfagene i media Stort frafall Dårlig rekruttering i mange yrker Stortingsmelding om Kunnskapsløftet
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerMidtun skoles. Læreplan i Mat og helse
Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerÅrsplan mat og helse 6. trinn
Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne
DetaljerLæreplanmål 10. klasse og Vg1
Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Overordnede læremål - impuls: Utdrag fra læreplanverket i naturfag: Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer,
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt
DetaljerForslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag
Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Årsplanen er satt opp med totalt 38 uker. Vi anbefaler at dere lager detaljerte ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil dere hele tiden
DetaljerERNÆRING OG HELSE UNDERVISNINGSOPPLEGG NATURFAG VG1
ERNÆRING OG HELSE UNDERVISNINGSOPPLEGG NATURFAG VG1 KOMPETANSEMÅL ERNÆRING OG HELSE/ FORSKERSPIREN drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerInspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013
Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN RMF1002 Kosthold og livsstil
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN RMF1002 Kosthold og livsstil Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerForslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag
Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerSandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerEnergi for framtiden Gründercamp
Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no
DetaljerÅrsplan mat og helse 7. trinn
Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerEksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1
Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering
DetaljerMat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer
Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage
DetaljerVurdering ved Røyken videregående skole Byggfag
Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerLÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET
LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2018-19 Etter 10. årssteget Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende
DetaljerElevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.
Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerÅrsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerMat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerFYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering
FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at
DetaljerLesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1
Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/
DetaljerMat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerÅrsplan i Kosthald, ernæring og helse
Årsplan i Kosthald, ernæring og helse Veke Mål Tema Lenker Oppgåver og eksterne lenker Skulestart 34 - Drøfte sammenhengene mellom, kosthold, ernæring, levevaner og helse og gjøre rede for tiltak som kan
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerSammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.
Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerFORMÅLET MED OPPLÆRINGEN
Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
DetaljerI dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.
Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde
DetaljerLærerveiledning 3. Grove kornprodukter
Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerYrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole
Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Kjøkken og kantine På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerEr det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO
Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Susanne Stengrundet 17. 11.2014 1 Utfordring for matematikklæreren Vi må lære elevene noe som de "har hatt"! Alt som vi skal lære dem i geometri
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerHalvårsplan i mat og helse våren 2017
Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner
DetaljerMat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar
Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig
DetaljerLæreplan i mat og helse
Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse
Detaljer