Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..
|
|
- Stine Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel..
2 Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig for realfagsutplasseringer ved Radiumhospitalet, og er nå avdelingsleder for realfag Jeg er lærer, ikke forsker
3 Hva handler det om i dag? Hva menes med variert/utforskende undervisning? Ullern vgs var med i SUN i regi av Naturfagsenteret, og mye av praksis har blitt påvirket av måten man arbeider på i 5E-modellen Modellen har sitt utspring i Biological Sciences Curriculum Study, og er bearbeidet av Naturfagssenteret. Beskrivelse av noe jeg opplever at elevene har lært mye av, både korte og lange undervisningsopplegg Oppleggene er fra naturfag og biologi 2- håper allikevel på overføringsverdi
4 Innhold Del 1-5E-modellen Del 2 Eksempler fra undervisning Del 3 Erfaringer og refleksjoner
5 Hva er utfordringene ved naturfag? Et begrepstungt fag, mange fagbegreper skal læres på kort tid Lett at faget blir virkelighetsfjernt, elevene sier at det ikke gjelder dem og at det kan være vanskelig å engasjere seg i Har sitt eget språk, med formler, kjemiske reaksjoner, figurer og igjen.fagbegreper.
6 Når lærer elevene best? (tror jeg) Når de er nysgjerrige Når de er aktive deltagere, læring er en aktiv prosess Når de vet hvor de skal og mottar veiledning underveis Når de vet når de er fremme, og får sette ord på hva de har lært.
7 Hva betyr det for meg som lærer? Jeg prøver og skape undring og nysgjerrighet rundt et fenomen eller læringsmål Jeg prøver å legge til rette for elevaktivitet-både individuelt og sammen med andre Jeg prøver å være bevisst rollen som veileder underveis i arbeidet Jeg jobber med vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse sammen med elevene
8 5 E- modellen (fra naturfag.no )
9 Engasjere og skape nysgjerrighet. Hvordan presentere et nytt læringsmål eller fenomen? En video, et demonstrasjonsforsøk, en grubletegning? NOE som fanger elevenes oppmerksomhet Aktivere forkunnskaper, lage hypoteser-rett og slett skape et læringsbehov Elevene uttrykker forestillingene sine med hverdagsspråk
10 Eksempler &index=3&list=plc02cfde5690e4010
11 Utforske Elevene utforsker for å finne ut mer. Ved å lese, se animasjoner, se små filmer, snakke, skrive Lærerens rolle er å være veileder, stille åpne spørsmål, gi formative tilbakemeldinger Gi elevene en felles faglig plattform, gjerne med en kort tavlegjennomgang eller forelesning før vi går videre
12 Forklare Forklar det du så/opplevde med fagbegreper Har forklaringen/oppfatningen din endret seg? Hva kan du nå, som du ikke kunne før? Gjennomgå «vår felles forståelse»
13 Utvide I hvilke andre sammenhenger er dette nyttig? Generalisere, anvende i nye sammenhenger Det kan være at noen elever aldri helt når denne fasen, men det er også helt greit!
14 Vurdere. Underveisvurdering og sluttvurdering Vurderingskriterier vi vet at målet er nådd når vi.. «Dette har jeg lært, men dette lurer jeg fortsatt på..» Gjøre rede for hydrogen som energibærer. o Vite hvilke avfallstoffer som dannes ved bruk av hydrogen som drivstoff. o Kjenne til eksempler der hydrogen brukes som energibærer o Kunne forklare hvordan hydrogen kan brukes som energibærer o Kunne gjøre rede for ulike måter å framstille hydrogen på o Kunne gjøre rede for problemer knyttet til lagring av hydrogen o Forklare en brenselcelle med de rette fagbegreper og kjemiske reaksjoner o Kunne drøfte i hvilken grad hydrogen kan regnes som en miljøvennlig energibærer.
15 Eksempler på undervisningsopplegg a) Redoksreaksjoner eksempel på et opplegg som varer èn økt b) c) CSI Ullern et større undervisningsopplegg over flere skoletimer c) De fysiske prinsippene for varmepumpe en økt
16 1. Introduksjon til redoksreaksjoner
17 Hva skal elevene lære? forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene Læringsmål: 1. Jeg kan forklare hva en redoksreaksjon er, og gi eksempler på slike 2. Jeg kan forklare sidemannen de kjemiske reaksjonene som skjer i røret med kobberspiker og løsning med sølvioner 3. Jeg kan forklare hva metallenes spenningsrekke er, og bruke kunnskaper om denne til å løse oppgaver om ulike metaller og ioneløsninger, samt forklare hva som skjer og hvorfor.
18
19 Engasjere -elevene setter ord på det de observerer uten fagbegreper, og lager sine egne hypoteser om hva som har skjedd i røret «spikeren er lodden!» Slutt a!! Er det ordentlig sølv!? «det ser ut som det er sølvrust?» «hvorfor er vannet blitt blått?»
20 Utforske veien mot å forklare hva som egentlig skjedde i røret starter Elevene jobber i par. Finne forklaringer på nett, i boka, ved korte undervisningsfilmer Lærer finner ressurser eller lar elevene velge kilder selv, avhengig av alder, modenhet og ikke minst hvor vant de er til å jobbe slik. Underveisvurdering: «nå hører jeg at dere er i ferd med å finne en god forklaring, men hva hadde skjedd hvis det hadde vært en løsning med gullioner? Hva hvis spikeren hadde vært av gull?
21 Forklare hvordan skal vi forklare dette ved hjelp av fagbegreper? Begreper- en oppsummering fra lærer? Ion, ioneløsning, redoksreaksjon, reduksjon, oksidasjon, elektron, metall.. Elevene skal skrive en faglig forklaring hver for seg (5 min), og dele den med naboen Vurderingskriterier elevene gir tilbakemelding til hverandre på forklaring og bruk av fagbegreper
22 Utvide -nye utfordringer og anvendelse av fagstoffet Oppgaver på ulike nivåer ikke alle synes dette er veldig lett Metallenes spenningsrekke, batterier.. Hvorfor ruster en sykkel? Hva kan man gjøre for at ting ikke skal ruste?
23 Oppsummert Elevene har: 1. Gjort et lite praktisk forsøk 2. Funnet egne kilder-kildekritikk 3. Samarbeidet 2 og 2 4. Jobbet med begreper 5. Løst oppgaver på flere nivåer skriftlig 6. Vurdert hverandre
24 Snakk med personen ved siden av deg Velg et tema fra en læreplan du er godt kjent med, og lag en grov skisse til hvordan du ville lagt det opp etter omtrent samme lest Hvordan ville du åpnet for å engasjere og få elevene med?
25
26 Eksempel 2 -CSI Ullern gjere greie for framstilling av genetiske fingeravtrykk, og korleis dei kan brukast i rettsmedisin og i studium av slektskap mellom individ og grupper av organismar Vi skal lære: 1. Hvilke typer biologisk materiale bruker man i rettsmedisinske undersøkelser? 2. Hvilke metoder benyttes til å isolere DNA og for å fremstille et genetisk fingeravtrykk? 3. Hvordan tolker man et genetisk fingeravtrykk? 4. Forklare hvilke deler av DNA som anvendes i rettsmedisin, og hvorfor man bruker andre deler av DNA når man studerer slektsskap mellom arter.
27 Kortversjonen 1. Elevene møter et åsted, og skal samle inn biologisk materiale som skal analyseres. (i grupper på 4) 2. Elevene får beskjed om at de skal bistå Kripos i tekniske undersøkelser, og må fotografere og dokumentere sine funn
28
29 Så. Elevene utforsker teorien bak PCR-reaksjonen og elektroforese, og sier fra når de mener at de har teorien og prosedyren inne. Kort fagsamtale med gruppene der de forklarer hva de har lært om metoder. Elevene får fremovermeldinger muntlig Elektroforesen kjører-resultatene kommer
30 Resultatanalyse konklusjon, hvem er morderen? Og hvorfor? Hvordan vet vi dette med sikkerhet? Skriveverksted til sluttrapport (avisartikkel, fagartikkel, rapport) Utvide- oppgaver der elevene må anvende
31
32 Eksempel 3 - varmepumpa. gjøre forsøk med varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten (utdrag)
33
34 Hva gjør elevene? Oppgave i grupper: Skriv ned det dere observerer, føler og ser Prøv å formulere en fysisk lov for det fenomenet dere observerer «når vi lager større plass inne i sprøyta, begynner vannet å boble!» «når vi presser sammen lufta i sykkelpumpen, blir den varm» «hårsprayen er veldig kald når den kommer ut av boksen?»
35 Litteratursøk -finn en presis forklaring Hekt observasjonene på en fysikknagg Vi lærer oss de fysiske prinsippene for en varmepumpe, f.eks trykk/kokepunktsloven. Fysisk lov: Når trykket senkes, senkes også kokepunktet
36 Hva gjør jeg? Kort gjennomgang og oppsummering av de fysiske prinsippene Kort introduksjon til virkemåten og bruken av varmepumper. Introdusere et kort gruppearbeid der elevene skal sette figurtekst til figur av varmepumpe. Hva skjer hvor? Hvorfor skjer det? Anvende de fysiske prinsippene til å forklare hvordan en varmepumpe funker.
37
38 Utvide eksempler på oppgaver Oppgaveløsning individuelt ulike nivåer Anvende kunnskapen, f.eks hvordan fungerer et kjøleskap? Hvorfor slutter varmepumper å fungere når det blir veldig kaldt? Regneoppgave: hvor mye kan man tjene på å installere en varmepumpe?
39 Eller.. Lag en dans i grupper, der dere danser hva som skjer i en varmepumpe. Høres litt teit ut, men er perfekt for elever som trenger en annen representasjonsform, og en annen inngang til hvordan en varmepumpe fungerer Lag en tegneserie, der arbeidsmediet har hovedrollen, der dere tar mediet gjennom en runde i en varmepumpe. Evnt. Lag et eventyr
40 Refleksjoner Elevene er mer positive til å ta fatt på et nytt tema En fin måte å jobbe med forskerspiren og hypotesetesting på Tilpasset opplæring- lettere at alle elevene finner utfordringer der de er, både nivå og tempodifferensiert Det krever en del planlegging i starten Viktig å snakke med elevene om hvor vi skal, vurderingskriterier. Grad av styring-viktig å styre mye i starten
41 Refleksjoner fortsetter. Viktig å stoppe opp underveis hør med elevene om hva som er vanskelig, ta gjerne noe felles. (jeg tenker på det som etapper) Veilederrollen-hvilke spørsmål stiller vi? Hvordan sørger vi for at alle får veiledning? Sluttprodukt-hvordan ser man at læringsmålene er nådd? Mange muligheter!
Helse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerSkoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet
Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerEnergi for framtiden Gründercamp
Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerFoto: Havforskningsinstituttet.
Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerModul nr Oseanografi
Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerVurdering for og av læring
Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerDigital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen
Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse
DetaljerNIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger
Elev 1 av 3 VURDERINGSKRITERIER, ENGELSK 8A, UKE 48-50 TEMA: Young people s voices KOMPETANSEMÅL fra læreplanen i engelsk: Eleven skal kunne: - skrive tekster som argumenterer, kommunisere via digitale
DetaljerModul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerTEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
DetaljerModul nr Fra fjord til bord
Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerEksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
Detaljerå gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt
13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye
DetaljerKlasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina
Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerNaturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag
Naturfag NAT1002 gjennomfører eksamen i naturfag. Det er viktig at du kjenner til disse retningslinjene slik at vi kan unngå misforståelser vedr. selve eksamensordningen. Skulle noe være uklart, må du
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerLÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A
LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
Detaljer10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerVurderingsveiledning 2011
Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerHvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?
Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi
Detaljer