14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG"

Transkript

1 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

2 Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del

3 Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever klare og kjente mål høye forventninger variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. al 2012; Hatties, 2009; Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.

4 Utforskende undervisning motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever Kan inkludere praktisk arbeid Inkluderer alltid refleksjon variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen

5 Tema/ observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Utforskende arbeid og læring Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre en undersøkelse Kommunisere til andre Notere og organisere data/resultat Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultat

6 Utforsking i fjæra? «For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.»

7 Hva skal til for at arbeidet i fjæra blir utforskende?

8 Hva skal til for at arbeid med «plastavfall» blir utforskende?

9 Diskuter hva plast er, hva vi bruker det til, hvor vi finner det rundt oss.hva er problemet Familien kan redusere plastbruken (engangs) med 50%. Kan vi endre våre vaner til å bruke mindre engangsplast? Hvilke type plastavfall (opprinnelse eks fiskesnøre, bæreposer, plastkanner etc) finner vi i fjæra? Hypotese: Vi finner mest plastposer og emballasje fra privathusholdninger. Hvordan vil du finne ut om hypotesen stemmer? Del hypotese, forklaring og gruppens konklusjon med andre. På bakgrunn av dataene i tabellen, kan du komme med en forklaring og svar på om hypotesen stemmer eller ikke? Vurder dataene og se om de kan gi deg svar på hypotesen. Feilkilder? Samle plast over et bestemt område, sorter og legg opplysningene i tabell.

10 Problemstilling: Hva slags søppel finner vi i Håkonshella, og hvor kommer det fra? Bakgrunn: Vi valgte det fordi det hørtes ut som et spennende tema og det var ikke så mange andre i klassen som valgte det.

11 Planlegge hvordan undersøkelsen skal gjøres Metode: Vi skal gå en meter ut i vannet/langs sjøkantene og 4 meter inn på land i pollen og plukke og registrere hvor mye boss vi finner. Vi kommer til å måle i enheter. Etterpå lager vi søylediagram. Vi skal skille det i metal, plast, tre og annet. Også rydder vi alt i en stor plastpose. Utstyr: Spade og Søppelsekk.

12 Resultat Plastikk: 16 enheter Planker: 16 enheter Glass: 105 enheter (dette var knust, så det kan forklare litt hvorfor det var så mange) Metall: 11 enheter Annet: 5 enheter

13 Resultat

14 DISKUSJON Vi fant ut at det var mest glassbiter i Håkonshella. Dette kan komme av at ting som knuser er vanskeligere å rydde opp. Det var overraskende å se at det var så mye glass der, men dette er kanskje til mest bry for mennesker som skal gå barfot i fjæra. Dette kan komme av at mennesker som skal kose seg i fjæra knuser glass og det blir veldig mange biter å rydde opp. Plastikken er det som er størst fare for dyrene og selv om det var litt plastikk der var det ikke så mye.

15 DISKUSJON

16 Konklusjon: Det var søppel i pollen, kanskje fordi det blir skylt ut fra havbunnen og ut i stranden og fordi folk ikke gidder å plukke opp etter seg. Det var klart mest søppel i fjæra rett utenfor pollen. Noe som kan tyde på at mesteparten av søppelet er drivgods, og ikke noe folk har forsøplet med vilje i Håkonshella.

17

18 Det utforskende perspektivet i eget prosjekt 1. Deltakerne fra hver enkelt skole 15 min: Velg ut en av aktivitetene i eget prosjekt og vurder denne ut fra modellen er den utforskende, hva er det som gjør at den er det? er den ikke utforskende, hva er det som gjør at den ikke er det? Kan den bli det? 2. Deling 15 min: Skolene presenterer, argumenterer for hverandre; Hvordan kan aktiviteter som ikke er utforskende bli det?

19 Hva er vår rolle som lærer når vi bruker utforskende arbeidsmåter? Hvor er læreren? Og hva gjør læreren? Tenk Par - Del

20 5E modellen og lærerens rolle Utforskende fase Foreslå læringsressurser Legge til rette for bruk av varierte metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid) Være veileder (stille åpne spørsmål, legge til rette ved bruk av støttestrukturer) Holde fokus på læringsmålene gjennom å gi aktiviteten og eleven retning Gi tilbakemelding og vurdere læringsprosessen i forhold til læringsmålene

21 5E modellen og lærerens rolle Forklaringsfase La elevene kommunisere sin kunnskap Klargjøre, korrigere og bekrefte Utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål Formidle fagstoff og begreper, og bruke fagterminologi Modellere, gi eksempler og forklaring Diskutere med eleven likheter og forskjeller mellom det eleven har produsert (prestert) og andre løsninger (læringsmål, kompetansemål) Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer i forhold til læringsmålene

22 Rammer og støttestrukturer Rammer leder elevene fram fra start til slutt Kompetansemål Læringsmål Tidsramme Sluttprodukt Vurderingskriterier Støttestrukturer redskaper elevene får tilgjengelige for å ta seg frem gjennom rammen Utdelt materiell Verktøy Modellering fra læreren Knain og Kolstø (2011)

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Regionsamling Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Tirsdag 28. mars og onsdag 29. mars 2017 Eli Munkebye, Skolelab NTNU og Linda Mork-Knudsen, Skolelab, UiB Trond, Eivind og Liv Randi

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Søndre Trøndelag & Møre og Romsdal 16. 17. april Hovde gård, Brekstad Velkommen Påmeldte Skole Katrine Briksdal Dorthe

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,

Detaljer

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Elever som forskere i naturfag ElevForsk Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN 30.MAI 2018 MAREN S. FREDAGSVIK USN Plan for dagen 13.00 13.10: Velkommen v/tore 13.10 13.25: Oppstart og aktivitet 13.25 13.45: Utforskende arbeidsmåter

Detaljer

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style Nytt fra Matematikk-Norge Matematikksenterets NRICH-prosjekt Click to edit Master title style Bodø 23.10.2018 NOU 2016: 14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Jøsendalutvalget

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019 Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskere: Klasse 4B ved Alvøen skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring

Detaljer

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim, MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Realfagskonferansen Trondheim, 03.05.16 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning matematikksenteret.no Utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Følg med på læringen underveis

Følg med på læringen underveis Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole «Skoglekene» «Skoglekene» NÅR HVA HVORDAN ----bidrar den eksterne aktøren i dette opplegget?

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Klær Trinn: 2. Tidsramme: ca. 4 uker 4-5 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder

Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder Caroline Samuelsen, Randi Waade Prestø, Inger Marie Lindboe og Karen Marie Eid Kaarby Lærerutdanningskonferansen

Detaljer

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP) KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø Prinsipper for god undervisning Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø Lærere kan ikke gjøre hva de vil Vi er forpliktet på en læreplan som blant annet sier Opplæringa vekslar mellom utforskande,

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13 Innhold Forord til 2. utgave............................................. 11 Forord til 1. utgave............................................. 13 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt............................

Detaljer

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013 Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning Click to edit Master title style Rike oppgaver.eller rik undervisning Rike oppgaver hva tenker du? Hva kjennetegner rike oppgaver? Hvorfor vil du arbeide med rike oppgaver? o Blir undervisningen god når

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk fordypning Tema:Filmrapport Rainman Trinn: 8 Tidsramme:3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning

Detaljer