LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN"

Transkript

1 Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

2 Hovedområder for Mat & Helse Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mat og forbruk Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. Mat og kultur Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design.

3 1.TRINN 2.TRINN 3.TRINN 4.TRINN 5.TRINN 6.TRINN 7.TRINN Feil! Fant ikke referansekilden. Kompetansemål 1. TRINN 1. sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene 2. velge ut mat og drikke som inngår i et sunt kosthold Kjennetegn på måloppnåelse: Lære om, og lage skolemåltid basert på sunne matvarer. Lage f. eks grønnsakssuppe, lære om mål og vekt knyttet til dette. 3. praktisere regler for god hygiene Lære håndvask i tilknytning til de daglige måltidene. Lære om tannpuss ved besøk av tannpleier. 1. undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser Mat og forbruk Få smake på ulike matvarer og uttrykke sanseopplevelser Mat og kultur 1. bidra til trivsel i forbindelse med måltider Lære bordskikk og matro ved daglige måltid. 2. dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer Kompetansemål Lære om måltidsskikker i kulturer representert i gruppen.

4 2. TRINN Kjennetegn på måloppnåelse 1. lage trygg mat Lære grunnleggende sammenhenger mellom kost og helse. 2. sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene 3. velge ut mat og drikke som inngår i et sunt kosthold Lære om og lage skolemåltid basert på sunne matvarer. Lære om forskjellen på sunn og usunn mat og drikke for kropp og tenner. Gruppere disse. 4. bruke mål og vekt knyttet til oppskrifter Lage en enkel.matrett, Bruke mål og vekt knyttet til dette. og laging av mat 5. praktisere regler for god hygiene Håndhygiene, bakteriespredning ved forkjølelse ol. 1. undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser Få smake på ulike matvarer og uttrykke sanseopplevelser Mat og Kultur 1. bidra til trivsel i forbindelse med måltider Videreføre bordskikk og matro ved daglige måltid. 2. dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer Lære om måltidsskikker i kulturer representert i gruppen.

5 Kompetansemål 3. TRINN Kjennetegn på måloppnåelse 1. lage trygg mat Lære om hva som er trygg mat for den enkelte. 2. sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene 3. velge ut mat og drikke som inngår i et sunt kosthold Sette sammen og lage et skolemåltid basert på sunne matvarer Lære mer om forskjellen på sunn og usunn mat når det gjelder sukker 4. bruke mål og vekt knyttet til oppskrifter Lage en matrett, bruke mål og vekt knyttet til dette. og laging av mat 5. praktisere regler for god hygiene Lære om hygiene i mattilbereding. Håndvask, benkevask, og oppvask. 1. forstå enkel merking av vare Lære om skolemelka. Oppbevaring og holdbarhet. 2. fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk Lære om en matvare fra produksjon til forbruk. 1. bidra til trivsel i forbindelse med måltider Videreføre bordskikk og matro ved daglige måltid

6 2. dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer 3. planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høytid eller annen markering Lære om måltidsskikker i kulturer representert i gruppen. Planlegge og gjennomføre fest for besteforeldre eller pensjonister i lokalmiljøet

7 Kompetansemål 4. TRINN Kjennetegn på måloppnåelse 1. lage trygg mat Lære om hva som er trygg mat for den enkelte. 2. sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene 3. velge ut mat og drikke som inngår i et sunt kosthold Lære om, og lage skolemåltid basert på sunne matvarer Lære mer om forskjellen på sunn og usunn mat med fokus på vitaminer og proteiner 4. bruke mål og vekt knyttet til oppskrifter og laging av mat Lage en matrett, bruke mål og vekt knyttet til dette. 5. praktisere regler for god hygiene Lære om hygiene i mattilbereding. Håndvask, benkevask, og oppvask. forstå enkel merking av vare Lære om datomerking og holdbarhetstid. Meieriprodukter som smør og youghurt. fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk Få trening i å søke informasjon, f. eks fra butikker eller mattilvirkere i nærmiljøet. Mat og Kultur 1. bidra til trivsel i forbindelse med måltider Videreføre bordskikk og matro ved daglige måltid

8 2. planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høytid eller annen markering 3. beskrive samisk mattradisjon og hvordan mattradisjoner har sammenheng med natur og levesett Planlegge og gjennomføre fest for en valgt gruppe. Lære om samisk mattradisjon og deres utnytting av naturen som spisskammer.

9 Kompetansemål 5. TRINN 1. forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen 1. Diskutere produktinformasjon og reklame fra ulike varer Kjennetegn på måloppnåelse: Mat og Livstil Lære om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Om hvilken mat disse stoffene fins i. Lære hva ulik matvaremerking betyr. Studere reklamer for matvarer. 2. Vurdere, velge og handle miljøbevisst Praktisere stell og vedlikehold av klær, sko og kjøkkentekstiler. Trenes i å ta ansvar for ressurser, verne om miljøet gjennom gjenbruk, kildesortering og kompostering Mat og Kultur 1. Vurdere hva god måltidsskikk innebærer Møte ulike regler for bordskikk og måltidskultur, og å vite at det kan være ulike regler for dette i forskjellige kulturer. Kompetansemål 6. TRINN 1. lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare den plassen de ulike matvaregruppene har i kostholdet Kjennetegn på måloppnåelse: Lære grunnleggende hygiene på skolekjøkkenet. Lage enkel hverdagsmat med statens ernæringsråds anbefalinger for kosthold. Lære om matvaregruppene i matpyramiden 2. finne oppskrifter i ulike kilder Bruke skolebibliotek, læremidler og internett som en ressurs

10 3. bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskriftene, prøve dem ut og vurdere resultatet Lære å justere oppskrifter i forhold til antall porsjoner. Lære å lage vurderingskriterier for smaksopplevelsen 4. følge oppskrifter Lage forskjellige matretter ved å følge oppskrifter 5. diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer Innhente opplysninger fra ulike kilder Mat og Kultur 1. lage mat fra ulike kulturer Lage mat fra de ulike kontinentene 2. lage samisk mat og beskrive enkle trekk ved samisk kultur Kompetansemål 7. TRINN 1. samtale om anbefalingene for et sunt kosthold fra helsemyndighetene og gi eksempel på sammenheng mellom kosthold, helse og livsstil Kjennetegn på måloppnåelse: fem om dagen Statens ernæringsråds anbefalinger for et sunt kosthold. Viktigheten av mosjon og holdninger i forhold til rusmidler 1. Utvikle, lage og presentere et produkt Lage oppskrift Beregne budsjett Handle inn

11 2. Diskutere produktinformasjon og reklame fra ulike varer Lage Invitere til smaking Lære hva ulik matvaremerking betyr. Studere reklamer for matvarer. Kompetansemål 9. TRINN Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sammenligne måltid man selv lager med kostrådene fra helsemyndighetene bruke digitalt verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når man lager mat informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media 1. Vurdere å velge ut matvarer med en mangfoldig varemarked når en planlegger innkjøp Kjennetegn på måloppnåelse: Velge ut matrett og oppskrift Lære om energi og næringsstoffer Lære å tilberede måltidet Eleven skal registrere i skjema hva en spiser og drikker en hel, normal uke. Er elevens måltid i samsvar med kostrådene fra helsemyndihetene? Eleven vurderer oppskrifter i forhold til næringsinnhold og velger ut en som gir energi og flere næringsstoffer Eleven henter informasjon fra ulike kilder og lager et kort foredrag om sammenhengen kosthold og livvstil.

12 2. Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvike valg av matvarer som forbrukeren gjør 3. Utvikle, produsere og gi produktinformasjon og reklamere for et produkt 4. Vurdere og velge varer ut i fra etiske og bærekraftige kriterium 1. Planlegge og gjennomføre måltid i samband med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle 2. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet 3. Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tillagingsmåter eller matvaner har endret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan det har virket inn på livet til folk! 4. Skape og prøve ut nye retter ut fra hvilke råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Eleven skal lære hva som ligger i begrepene etisk og bærekraftig kriterium Dernest skal eleven velge ut varer etter disse kriteriene Mat og Kultur

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34 Praktisera reglar for god hygiene Eg kan palsreglar på kjøkken. Hygiene og rutinar 35 Eg kan seie noko om kvifor det er viktig med handvask. 36 Grønsaksdip Eg smakar

Detaljer

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret

Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret HEIM- KUNNSKAP INNLEDNING Fagets plass i skolen Barn og unge har behov for å tilegne seg kunnskaper og praktiske ferdigheter for å mestre dagliglivets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1 UB-året Helse og sosialfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Yrkesutøving Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne drøfte

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 UB-året Restaurant og matfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre

Detaljer

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Kjøkken og kantine På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien Sesjonsinnhald Møteplassar Digital forteljing om laksepudding Kantinemat Kreativ skriving Digitale loggar Oppsummering Tverrfaglege

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

IKT i naturfag og mat og helse

IKT i naturfag og mat og helse IKT i naturfag og mat og helse Skedsmo 22. april 2010 Tonje Hilde Giæver Seksjon for digital kompetanse (memex.hio.no) Høgskolen i Oslo Tema for dagen Photostory - sammensatte tekster» et program som gir

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule Obs! Denne er mellombels berre ein kopi av 2014/2015-versjonen. Ikkje bearbeida. Innhald Veke Periode/emne Kompetansemål Arbeidsmåtar Vurdering Lærestoff 34-37 1. Lage trygg og Bruka digitale verktøy til

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer