Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag"

Transkript

1 Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden sørge for at den er oppdatert. Plan for, YFF, må lages i tillegg. Høst Profesjonell yrkesutøver Uke uker UKE FAG Kompetansemål Hva skal du lære? Arbeidsmåte Vurdering Annet 33 Skolestart Velkommen. Bli kjent. Introduksjonsdag om fag og bøker. Studieteknikker. Forventninger. Plikter. Brukermedvirkning i egen skolehverdag. Yrkesfaglig fordypning Forberede til praksis Hva er YFF? Hvilke læreplanmål vil elevene fordype seg i?

2 34 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. K3 Gjøre greie for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det. Kap. 1 Egenomsorg og helse Intro til kapitlet, s Om helse, s Kap. 1 Kommunikasjon Intro til kapitlet, s Vi kommuniserer alltid, s Y3 Gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helseog omsorg- og sosialsektoren Kap. 1 Profesjonell i yrket Intro til kapitlet, s. Privat, personlig, profesjonell, s.

3 35 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil. H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. K3 Gjøre greie for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det. Kap. 1 Egenomsorg og helse Livsstil og egenomsorg, s Kap. 1 Kommunikasjon Fagspråk, s. 18 Kommunikasjon med brukerne, s Oppgave: Skrive opp og vurdere egen livsstil Y3 Gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helseog omsorg- og sosialsektoren Kap. 1 Profesjonell i yrket Oppvekst, helse- og omsorgs- og sosialsektoren, s. Forberede til praksis

4 36 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil. H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Kap 1 Egenomsorg og helse Fysiske behov: Mat og søvn, s K3 Gjøre greie for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det. Kap. 1 Kommunikasjon Kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, s Y3 Gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helseog omsorg- og sosialsektoren Kap. 1 Profesjonell i yrke Du har spennende yrker å velge mellom, s.

5 37 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Kap 1 Egenomsorg og helse Fysiske behov: Fysisk aktivitet, personlig hygiene og fysisk kontakt, s K4 Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modenhetsnivå Kap. 2 Å arbeide med mennesker Intro til kapitlet, s Livsfasene; barn og ungdom, s Y3 Gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helseog omsorg- og sosialsektoren Kap. 1 Profesjonell i yrke Du har spennende yrker å velge mellom, s.

6 38 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Kap 1 Egenomsorg og helse Psykiske behov, s Sosiale behov og kulturelle og åndelige behov, s K4 Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modenhetsnivå Kap. 2 Å arbeide med mennesker Livsfasene; Voksentid og eldre, s Y3 Gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helseog omsorg- og sosialsektoren Kap. 1 Profesjonell i yrke Fagarbeider -- eller videre studier? s. Autorisasjon, s. Prøve i kapittel 1 Profesjonell i yrke

7 39 Helsefremmende arbeid H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil H2 Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Kap 1. Egenomsorg og helse Ditt valg, s. 35 Din egen livsstil, s Prøve i kapittel 1 Egenomsorg og helse. Se over besvarelsen om egen livsstil på nytt, og sett eventuelt inn ting du vil endre på. K4 Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modenhetsnivå Kap. 2 Å arbeide med mennesker Behov, s Prøve kapittel 1 Profesjonell i yrke og 2 Å arbeide med mennesker.

8 Y4 Diskutere og gi eksempler på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialsektoren Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse og omsorg-, og sosialsektoren Forberede praksis Kap. 2 Service, etikk og omsorg Å yte profesjonell service og omsorg i arbeidshverdagen 40 HØSTFERIE

9 41 Helsefremmende arbeid H8 Bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger, og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse Kap. 2 Ergonomi Intro til kapitlet, s Hva ergonomi er, og hvorfor det er viktig for helsa, s Kommunikasjon og K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 3 Psykologiske perspektiver Intro til kapitlet, s Psykologiske perspektiver, s. 52. Utviklingspsykologi, s. 53. Y4 Diskutere og gi eksempler på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialsektoren Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse og omsorg-, og sosialsektoren Kap. 2 Service, etikk og omsorg Hvordan etiske retningslinjer kan hjelpe oss til å takle situasjoner som oppstår

10

11 42 Helsefremmende arbeid H8 Bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger, og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse Hvilke arbeidsstillinger som er bra for kroppen, s Hvilke arbeidsteknikker som er bra for kroppen, s Kommunikasjon og K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 3 Psykologiske perspektiver Humanistisk psykologi, s Adferdspsykologi, s Læring og utvikling, s Y4 Diskutere og gi eksempler på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialsektoren Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse og omsorg-, og sosialsektoren Kap. 2 Service, etikk og omsorg Taushetsplikten og andre retningslinjer som er nedfelt i lover Prøve kapittel 2 Service, etikk og omsorg.

12 43 Helsefremmende arbeid Prøve i kapittel 2 Ergonomi. K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 3 Psykologiske perspektiver Arv og miljø, s Y8 Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå Kap. 3 Læring og opplevelser Hva som motiverer oss til å lære

13 44 Helsefremmende arbeid H4 Drøfte helse-livsstilsog kostholdsinformasjon og reklame i media Kap 3 Informasjon og reklame Intro til kapitlet, s Helse et populært tema, s. 54 Grunnleggende kunnskap, s.55 K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 4 Menneskesyn Intro til kapitlet, s Menneskeverdet, s. 69 Et helhetlig menneskesyn, s Y8 Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå. Kap. 3 Læring og opplevelser Hva du kan gjøre for å stimulere brukerens ønske om å lære.

14 45 Helsefremmende arbeid H4 Drøfte helse-livsstilsog kostholdsinformasjon og reklame i media Kap 3 Informasjon og reklame Kildekritikk, s Prøve i kapittel 3 Informasjon og reklame. K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 5 Verdier og holdninger Intro til kapitlet, s Verdier- hva er viktig for deg, s Y8 Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå Kap. 3 Læring og opplevelser Hvordan du kan motivere brukeren for læring og nye opplevelser, og legge til rette for at brukeren får tilgang til fritidsaktiviteter, aktiviteter og samvær med andre

15 46 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap 4 Hygiene Intro til kapitlet, s Hvordan skjer smitte? s K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 5 Verdier og holdninger Verdier i yrkesutøvelsen, s Y8 Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå Kap. 3 Læring og opplevelser Hvordan du kan legge til rette for læring og opplevelser for brukere med ulik alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå Prøve kapittel 3 Læring og opplevelser.

16 47 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap 4 Hygiene Hvordan skjer smitte? s K1 Gjøre greie for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv Kap. 5 Verdier og holdninger Holdninger, s Prøve kapittel 3 Psykologiske perspektiver, 4 Menneskesyn og 5 Verdier og holdninger. Y8 Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilknytning og funksjonsnivå Kap. 3 Læring og opplevelser Oppgave YFF og yrke Fokus på egen læring: teori og praksis

17 Vinter Tjenester og samarbeid Uke uker UKE FAG Kompetansemål Hva skal du lære? Arbeidsmåte Vurdering Annet 48 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap 4 Hygiene Hvordan kan vi hindre smitte? s K9 Forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer Kap. 6 Etikk -- læren om rett og galt Intro til kapitlet, s Etiske dilemmaer- vanskelige valg, s Y6 Gjøre greie for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt samarbeid Kap. 4 Helhetlig og tverrfaglig samarbeid Intro til kapitlet, s. Hva helhetlig og tverrfaglig samarbeid innebærer

18 49 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap 4 Hygiene Hvordan kan vi hindre smitte? s Prøve i kapittel 4 Hygiene. K9 Forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer Kap. 6 Etikk -- læren om rett og galt Etiske utfordringer Hva skal jeg gjøre? s Y6 Gjøre greie for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt samarbeid Kap. 4 Helhetlig og tverrfaglig samarbeid Yrkesgrupper det er naturlig å samarbeide med Prøve kapittel 4 Helhetlig og tverrfaglig samarbeid.

19 50 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap. 5 Immunforsvaret Intro til kapitlet, s Immunforsvaret, s Allergi, s.95 K9 Forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer Kap. 6 Etikk -- læren om rett og galt Yrkesetikk, s Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren Kap. 5 Oppvekstsektoren De ulike tilbudene i oppvekstsektoren. - lovene som styrer de ulike tilbudene

20 51 Helsefremmende arbeid H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til Kap. 5 Immunforsvaret Hva skjer når vi blir smittet? s.97 Hvordan ta vare på immunforsvaret? s. 98 Prøve i kapittel 5 Immunforsvaret. K9 Forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer Kap. 6 Etikk -- læren om rett og galt Oppgave der etiske spørsmål er med Vurdering på oppgaven Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Kap. 5 Oppvekstsektoren De ulike tilbudene i oppvekstsektoren. - lovene som styrer de ulike tilbudene Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren

21 52 JULEFERIE

22 1 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene Kap 6 Mat og måltider Intro til kapitlet, s Myndighetenes anbefalinger om kostholdet, s Ulike verktøy for å sette sammen sunne måltider, s K7 Gjøre greie for hva empati betyr innenfor oppveksthelse- og omsorgs- og sosialsektoren K8 Gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i sin væremåte Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren Kap. 7 Empati Intro til kapitlet, s Følelser når mennesker bryr seg, s Kap. 5 Oppvekstsektoren Lovene som styrer de ulike tilbudene.

23 2 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene Kap. 6 Mat og måltider Matvaregruppene, s Praktisk kjøkken Kommunikasjon og K7 Gjøre greie for hva empati betyr innenfor oppveksthelse- og omsorgs- og sosialsektoren Kap. 7 Empati Empati i arbeid med mennesker, s K8 Gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i sin væremåte Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og omsorg-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Kap. 5 Oppvekstsektoren Oppgaver Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren

24 3 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene H5 Gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til. Kap. 6 Mat og måltider På kjøkkenet, s. 122 Hygiene på kjøkkenet, s Tips til selve matlagingen, s Praktisk kjøkken Kommunikasjon og K7 Gjøre greie for hva empati betyr innenfor oppveksthelse og omsorgs- og sosialsektoren Kap. 7 Empati Treningsopplegg i empati, s. 134 Prøve kapittel 7 Empati. K8 Gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i sin væremåte.

25 Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 6 Helse- og omsorgstjenester Intro til kapitlene, s. Folkehelseloven og andre lover som gir oss rett til helsetjenester når vi er fysisk eller psykisk syke

26 4 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene. Kap. 7 Næringsstoffene Intro til kapitlet, s Kroppens behov for næringsstoffer, s Energi, s Praktisk kjøkken Kommunikasjon og K6 Forklare hva sosial kompetanse er, og gi eksempler på hvordan man selv kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengig av tilbud i oppveksthelse og omsorgs- og sosialsektoren. Kap. 8 Sosial kompetanse Intro til kapitlet, s Sosial kompetanse- fordi mennesker søker sammen, s

27 Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag. Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 6 Helse- og omsorgstjenester Hvordan stat, fylke og kommune samarbeider om tiltak som gir befolkningen bedre trivsel og helse

28 5 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene. Kap. 7 Næringsstoffene Fett, s Protein, s Praktisk kjøkken Kommunikasjon og K6 Forklare hva sosial kompetanse er, og gi eksempler på hvordan man selv kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengig av tilbud i oppveksthelse og omsorgs- og sosialsektoren Kap. 8 Sosial kompetanse Å se andre og deres behov, s Utvikling av sosial kompetanse, s Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 6 Helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformens målsetting om å gi rett behandling - på rett sted - til rett tid

29 6 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene. Kap. 7 Næringsstoffene Karbohydrat, s Mineraler og sporstoffer, s Vitaminer, s Vann, s K6 Forklare hva sosial kompetanse er, og gi eksempler på hvordan man selv kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengig av tilbud i oppveksthelse og omsorgs- og sosialsektoren Kap. 8 Sosial kompetanse Samhandlingskompetanse, s Prøve kapittel 8 Sosial kompetanse. Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 6 Helse- og omsorgstjenester Ulike behandlingstilbud til rusmisbrukere Prøve kapittel 5 Oppvekstsektoren og 6 Helse- og omsorgstjenestene.

30 7 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil K5 Drøfte og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering Kap. 8 Kosthold og helse Intro til kapitlet, s Sunt eller usunt, s Fysisk aktivitet og kosthold, s Kap. 9 Konflikter og konflikthåndtering Intro til kapitlet, s Hvorfor oppstår konflikter, s Prøve i kapittel 6 Mat og måltider og kapittel og 7 Næringsstoffene Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 7 NAV og barnevernet Intro til kapitlet, s. Nav arbeid, Nav trygd og Nav sosial

31

32 8/9 Helsefremmende arbeid H3 Sette sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalingene om et sunt kosthold fra helsemyndighetene H1 Gjøre greie for sammenhengen mellom helse og livsstil K5 Drøfte og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering Kap. 8 Kosthold og helse Ulike behov, s.172 Allergi og intoleranse, s Kap. 9 Konflikter og konflikthåndtering Konflikthåndering Å søke etter løsninger, s Lage brosjyre Som vurdering i Kapittel 8 Kosthold og helse Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 7 NAV og barnevernet Lover og rettigheter som skal sikre oss hjelp og oppfølging til de som blir syke, arbeidsledige eller av andre grunner er utenfor arbeidslivet

33 8/9 VINTERFERIE

34 10 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Intro til kapitlet, s Kroppen, s Skjelettet, s Ledd, s Trekk inn skjelett- og leddskader fra kapittel 13 Generell førstehjelp K5 Drøfte og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering Kap. 9 Konflikter og konflikthåndtering Konflikthåndering Å søke etter løsninger, s Prøve kapittel 9 Konflikter og konflikthåndtering. Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Kap. 7 NAV og barnevernet Økonomiske støtteordninger som skal sikre sosial og økonomisk trygghet i Norge Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren.

35 11 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner Kap. 9 Anatomi og fysiologi Musklene, s Huden, s Respirasjonsorganene, s K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre Kap. 10 Mangfold i liv og helse Intro til kapitlet, s Et mangfold av mennesker, s Y1 Gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse og omsorgs-, og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 7 NAV og barnevernet Barneverntjenesten tiltak som blir satt i verk for å forhindre at barn vokser opp under skadelige forhold

36 12 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Respirasjonsorganene forts. Sirkulasjonsorganene, s Trekk inn respirasjonsvansker og Sirkulasjonssvikt fra kapittel 12 Livreddende førstehjelp K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 10 Mangfold i liv og helse Mennesker i krisesituasjoner, s Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 8 Arbeidsliv Intro til kapitlet, s. Arbeidsmiljøloven (AML)

37 13 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Urinorganene, s K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 10 Mangfold i liv og helse Mennesker i krisesituasjoner, s Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 8 Arbeidsliv Likestillingslov og diskrimineringsloven

38 14 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Fordøyelsesorganene, s K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 10 Mangfold i liv og helse Gruppeoppgave om vårt mangfoldige samfunn Praktisk tilrettelegging for ulike grupperinger Vurdering av planlegging, gjennomføring og evaluering av oppgaven. Y5 Gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst, helse- og omsorgs-, og sosialsektoren. Kap. 8 Arbeidsliv Partene i arbeidslivet Prøve i kapittel 7 Nav og barnevernet og 8 Arbeidsliv.

39 PÅSKEFERIE- ulik ukenummer fra år til år. Brukeren og samfunnet Vår Uke uker UKE FAG Kompetansemål Hva skal du lære? Arbeidsmåte Vurdering Annet 16 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Sansene, s Nervesystemet, s K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 11 Funksjonsnivå og tilrettelegging Intro til kapitlet, s Nedsatt funksjonsevne, s Å motvirke diskriminering, s

40 Y2 Drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Kap. 9 Et samfunn i endring er yrker i endring Intro til kapitlet, s. Hvordan yrker har endret og tilpasset seg forandringer i samfunnet

41 17 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 9 Anatomi og fysiologi Endokrine kjertler og hormoner, s Kjønnsorganene, s Kommunikasjon og K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 11 Funksjonsnivå og tilrettelegging Ulike funksjonsnedsettelser, s Y2 Drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Kap. 9 Et samfunn i endring er yrker i endring Årsakene til at yrker har endret seg Prøve i kapittel 9 Et samfunn i endring er yrker i endring.

42 18 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap 10 Livsstilssykdommer Intro til kapitlet, s Sykdom på cellenivå, s Prøve i kapittel 9 Anatomi og fysiologi. Repetere fagstoff om celler og vev fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi. K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 11 Funksjonsnivå og tilrettelegging Et samfunn der alle får være med, s Prøve kapittel 11 Funksjonsnivå og tilrettelegging. Y2 Drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Kap. 9 Et samfunn i endring er yrker i endring Årsakene til at yrker har endret seg

43 19 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner Kap 10 Livsstilssykdommer Sykdommer i skjelett, ledd og muskler, s Sykdommer i respirasjonsorganene, s Repetere fagstoff om skjelett og muskler og respirasjonsorganene fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre Kap. 12 Kultur og livssyn Intro til kapitlet, s Norge- et flerkulturelt samfunn, s Y7 Gjøre greie for utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkespraksisen i oppvekst, helse- og omsorgs- og sosialsektoren. Kap. 10 Muligheter og utfordringer i den flerkulturelle arbeidsplassen Intro til kapitlet, s. Hva det vil si å jobbe i et flerkulturelt samfunn.

44

45 20 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner Kap. 10 Livsstilsykdommer Sykdommer i sirkulasjonsorganene, s Repetere fagstoff om sirkulasjonsorganene fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre Kap. 12 Kultur og livssyn Forbud mot diskriminering, s. 223 Religion og kulturtradisjoner, s Y7 Gjøre greie for utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkespraksisen i oppvekst-, helse- og omsorgs- og sosialsektoren. Kap. 10 Muligheter og utfordringer i den flerkulturelle arbeidsplassen Oppgave felles med kommunikasjon og. «Din flerkulturelle kommune»

46 21 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner. Kap. 10 Livsstilssykdommer Sykdommer i fordøyelsesorganene, s Sykdom i endokrin kjertel, s Repetere fagstoff om fordøyelsesorganene og endokrine kjertler fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 12 Kultur og livssyn Religion og kulturtradisjoner, s Y7 Gjøre greie for utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkespraksisen i oppvekst-, helse- og omsorgs- og sosialsektoren. Kap. 10 Muligheter og utfordringer i den flerkulturelle arbeidsplassen Oppgave felles med kommunikasjon og. «Din flerkulturelle kommune»

47 22 Helsefremmende arbeid H6 Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner Kap 10 Livsstilssykdommer Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), s Rusrelaterte sykdommer og skader, s Psykiske lidelser, s Repetere fagstoff om kjønns-organene og andre relevante organsystemer fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi K2 Begrunne og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre. Kap. 12 Kultur og livssyn Oppgave om «Din flerkulturelle kommune» Oppgave 10 i praksis på side xx. Y7 Gjøre greie for utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkespraksisen i oppvekst, helse- og omsorgs- og sosialsektoren. Kap. 10 Muligheter og utfordringer i den flerkulturelle arbeidsplassen Oppgave felles med kommunikasjon og. «Din flerkulturelle kommune»

48 23 Helsefremmende arbeid Kap. 11 Førstehjelperen Intro til kapitlet, s Å være førstehjelper, s Førstehjelp og følelser, s Først til ulykken, s Flytte pasienten? s Øve til praktisk prøve Prøve i kapittel 10 Livsstilsykdommer førstehjelp Repetisjon

49 24 Helsefremmende arbeid H7 Utføre førstehjelp Kap. 12 Livreddende førstehjelp Intro til kapitlet, s Bevissthet, pust, sirkulasjon, s Blokkering av luftveiene, s Sirkulasjonssvikt, s Akutte sykdomstilstander, s Øve til praktisk prøve førstehjelp Å utføre førstehjelp

50 25 Helsefremmende arbeid H7 Utføre førstehjelp Kap. 13 Generell førstehjelp Intro til kapitlet, s Sårskader, s Brannskader, s Hete- og kuldeskader, s Skjelett- og leddskader, s Rygg- og nakkeskader, s Hodeskader, s Forgiftninger, s Kommunikasjon og Oppsummering/ avslutning Praktisk prøve kapittel 11 Førsthjelperen, 12 Livreddende førstehjelp og 13 Generell førstehjelp Repetere relevant fagstoff fra kapittel 9 Anatomi og fysiologi Oppsummering/ avslutning Sommerferie!

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Årsplanen er satt opp med totalt 38 uker. Vi anbefaler at dere lager detaljerte ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil dere hele tiden

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Mye helse i god tannhelse

Mye helse i god tannhelse Mye helse i god tannhelse Et undervisningsopplegg for videregående skole Innledning Programoversikt Mye helse i god tannhelse Undervisningsopplegget bygger på et tverrfaglig prosjekt initiert av Tannhelsetjenesten

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1 UB-året Helse og sosialfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Yrkesutøving Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne drøfte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helseservicefagene

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 (=gjentakelser) (=gjentakelser) (=gjentakelser) Uke Helse Yrke KOS PTF Prosjekt 33 Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart/ Samtaler

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Dok.id.: 2.14.4.1.6 O-S-11-HSHSF1 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 05.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil:

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Bjørg Elin Gerhardsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 2.00 Gjelder fra: 23.11.2017 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 Uke Helse Yrke Kos PTF Prosjekt 2 4 H3 Mobbing: Forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak 5 7 H5 Seksualitet Drøfte

Detaljer

Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------

Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------ Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Hjernevask og stress

Hjernevask og stress Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hjernevask og stress Vg1 75 minutter Hjernevask og stress er et program om vår fantastiske hjerne, og hvordan den påvirker oss på godt og ondt. Programmet skal bevisstgjøre

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helseservicefagene

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA3102 - privatisteksamen Hovedemner: VG3 Kompetansemål: Nøkkelbegreper Lav måloppnåelse Karakter: 2 Pedagogisk arbeid planlegge, gjennomføre, vurdere

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Matfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet 2006 Nytt rammeverk for

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03. Rogaland fylkeskommune Realkompetansevurdering i praksis i videregående opplæring for voksne Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.2015 Retningslinjer/bestemmelser som er viktige i arbeidet med realkompetansevurdering

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Årsplan i programfaget psykologi 2

Årsplan i programfaget psykologi 2 Årsplan i programfaget 2 Uke Tema Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 34 Introduksjon til moderne Introduksjons forelesning Moderne 35-36 Del 1. Psykologien i dag Kap: 1 2 (s. 8 67) Beskrive

Detaljer

Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk

Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk ARBEIDSNORSKKURS Arbeidslivsserien har som mål å senke terskelen inn i arbeidslivet. Kursene utvikler begrepsforståelse innenfor spesifikke fagområder.

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om sammenhenger mellom fysisk og psykisk

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer