Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Transkript

1 Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke livsstil- og kosthaldsrelaterte sykdommer. Sammenlikne måltid en selv lager, med kostråda fra helsestyresmaktene Kilde (læreboka, o.l) Blå teoribok s 8, 9 og Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke valga av matvarer som forbrukerne gjør Veien til mål (arbeidsmåter) Kjøttkaker i brun saus, poteter og kålstuing Forelesing og oppgaver Vurderingsform Vi ser filmen «Super size me» Uke Uke Uke Hjerte- og karsykdomme r Rep. av livsstilssykdo mmene. Rep av næringsstoffer. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke livsstil- og kosthaldsrelaterte sykdommer. Sammenlikne måltid en selv lager, med kostråda fra helsestyresmaktene Hospitering Mat og helse går ut. Hospitering og yrkes aktiviteter. Forelesing og oppgaver Oppsamlingsuke. Marmorkake Fisk i løk og paprikasaus

2 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 10 Uke 11 Tradisjonelle Fastelavn Vinterferie Mat fra andre land Mat fra andre land Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskap, tillagingsmåter eller matvaner har forandra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det virka inn på livet til folk. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet.. Lage komle og kålrabistappe Søt gjærbakst Vi baker ulike typer boller Teori og samtale rundt tradisjonene med fastelavn Undervisning og jobbe på grupper Prøve i livsstilssykdommer/næring sstoffer 1 time. Engasjement i gruppa Internett, kokebøker mm Jobbe i grupper Engasjement i gruppa Sammenlikne måltid en selv lager med kostråda frå helsestyresmaktene. Uke 1 Mat fra andre land Gi eksempel på hvordan kjøkkenreiskap, tillagingsmåter eller matvaner har forandra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det virka inn på livet til folk. Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høgtider eller fest og ha en vertskapsrolle. Framføring. Teoridel Jobbe i grupper Framføring om landet sitt. Teoridel Uke 1 Mat fra andre land Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet. Vurdere og velge matvarer på et mangfoldig varemarked når en planlegger innkjøp Lage maten de har planlagt og kjøpt inn til arbeid

3 Uke 1 Påske frokost. Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høgtider eller fest og ha en vertskapsrolle.. Samisk festbrød Eggerøre/salat Sammenlikne måltid en selv lager med kostråda fra helsestyresmaktene. Uke 1 Påskeferie Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskap, tillagingsmåter eller matvaner har forandra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det virka inn på livet til folk. Uke 1 Ulike Sammenlikne måltid en selv lager, med kostråda fra helsestyresmaktene Moussaka Uke 17 Ulike matlaginsmetoder Sammenlikne måltid en selv lager, med kostråda fra helsestyresmaktene Fiskebollegrateng Fromage Uke 18 Uke 19 Tradisjonelle Tradisjonelle Sammenlikne måltid en selv lager med kostråda fra helsestyresmaktene. Lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoff maten inneholder Pai og marmorkake/ gulrotkake Pølsegryte og sitronfromage Engasjement i teoridel, og praktisk arbeid Engasjement i teoridel, og praktisk arbeid Uke 0

4 Uke 1 Arbeidsuke Arbeidsuke Uke Uke Uke Uke Avslutningsfes t Mat og helse videre i livet Ev utekjøkken?????? Side 1 i blå bok Pizzasnurrer og god drikke??? Vaske og rydde på kjøkkenet Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Vite hvilke alternativ en kan bruke og hvordan / hva de vil tilføre retten. Være i stand til å vurdere kvalitet og pris på den enkelte matvare. Lav Vite hvilke matvarer som egner seg best til det en skal lage. Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan Kunne velge et alternativt produkt dersom det vil gi et bedre resultat økonomisk, ernæringsmessig eller smaksmessig.

5 påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer Kunne velge det beste produktet ut fra kvalitet og pris Lav Kunne se forskjell på reklame og informasjon Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt. Reflektere rundt sammenhengen mellom produktet og reklamen. Vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt. Lav Produsere og fortelle om for eget produkt. Vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier. MAT OG KULTUR Lav Kjenne til kriteriene bak miljømerking. Forstå betydningen av sesongvarer. Vite forskjell på økologisk produserte varer og tradisjonelt dyrkede varer. Kjenne miljømerkingen. Komp etans emål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Planlegge og gjennomføre et måltid med flere retter av en viss vanskelighetsgrad i sammenheng med høytid eller fest. Være en trygg vert. Dekke et bord kreativt, med alt som trengs til rettene.

6 Planlegge og gjennomføre måltid med flere retter som passer sammen i forbindelse med høytid eller fest og ha en vertskapsrollen. Kunne ha maten klar til riktig tid. Lav Dekke bordet pent og riktig. Planlegge og gjennomføre et enkelt måltid med flere retter i sammenheng med høytid eller fest og ha en vertskapsrollen. Dekke et bord. Lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet. Drøfte hvordan mat kan være med å skape identitet. Forstå at ulik mat brukes i ulike sosiale sammenhenger. Lav Kjenne til at ulik mat brukes i ulike sosiale sammenhenger. Gi døme på korleis kjøkken-reiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk. Kunne vurdere holdbarheten på matvarer. Kunne forklare endringer i norske matvarer over tid. Lav Vite hvilke retter en nå kan lage som en ikke kunne før og forstå hvordan hverdagen påvirkes av dagens mattilgang, tilbereding og oppbevaringsmetoder. Kjenne til nye råvarer vi har fått tilgang på. Vite hvordan muligheten til å lagre og tilberede matvarer har endret seg. Vite hvordan mat merkes og oppbevares og ha enkel bakteriekunnskap. Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. Kunne skape nye retter ut fra basiskunnskap om råvarene. Skape nye retter med råvarer fra ulike kulturer, kjenne igjen særtrekk med andre lands kjøkken. Kunne bruke hverdagskost som utgangspunkt og smaks forbedre disse ved hjelp av andre råvarer og krydder, og presentere dem på en estetisk måte.

7 Lav Kunne forstå og følge en oppskrift. Sette sammen enkle retter ut fra kjente hverdagsråvarer. Kjenne til opprinnelses land til vanlige utenlandske retter. MAT OG LIVSSTIL Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Planleggje og lage trygg og ernærings messig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld. Kunne planlegge og lage trygg og ernæringsmessig mat og kunne forklare hvilke næringsstoffer maten inneholder og hvordan de påvirker helsen. Kunne sette sammen en dags og ukes meny sett ut fra spesielle behov Vegetar, slanking, idrettsutøver. Kunne med noe hjelp planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat på egenhånd og vite hva de viktigste næringsstoffene er. Kunne bruke næringsmiddeltabellen og kostsirkelen. Lav Kunne planlegge og lage ernæringsmessig god mat med mye hjelp. Har enkle kunnskaper om hvilke næringsstoffer kroppen trenger, og hvorfor. Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene. Tallerkenmodellen. Kjenne til enklere forskning rundt kostholds teorier. Kjenne til og forklare hvordan mangel på riktig kosthold viser seg. Lav Kjenne til enkle teorier rundt fiber, fett, vitaminer. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. Kunne forklare og informere hvordan en bør forholde seg til de forskjellige livsstilssykdommene. Kunne gjøre greie for noen ulike teorier innen for samme sykdom. Kunne informer og gi konkrete eksempler om hvordan de forskjellige livsstilsykdommene kan unngås.

8 Lav Sette opp en enkel, men riktig sammensatt dagsmeny digitalt. Informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald. Kunne sammenligne næringsinnhold på ulike produkter og vise et reflektert til matvarereklame. Kunne forstå betydningen av næringsinnholdet på ulike produkter og vurdere budskapet opp mot næringsinnholdet i produktet. Lav Kjenne til hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og hvordan det kan forebygges. Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Forstå og sammenligne næringsinnhold på ulike produkter. Kunne forstå betydningen av næringsinnholdet på ulike produkter. Lav Kunne finne fram til merkingen på ulike produkter og være kritisk til matvarereklame.