Årsplan i mat og helse

Transkript

1 Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015

2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I mat og helse forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse kan være å gjøre greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til muntlige presentasjoner og skriftlig arbeid. I forbindelse med måltidene blir kommunikasjon gjennom samtaler viktig. Muntlige ferdigheter i faget mat og helse er knytte til det å gjøre greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere ideer i faget i samtale med andre. Skriftlige ferdigheter kan være å skrive egne oppskrifter og framgangsmåter, lage invitasjoner og illustrasjoner og vurdere aktiviteter. Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskelighet. Det handler om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster, og vurdere dette kritisk ut fra målet med faget. Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig for å kunne vurdere næringsog energiinnhold og sammenligne priser på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig å søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnhold og presentere faglig innhold. Kompetansemål Mat og livsstil planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoff matvarene inneholder sammenligne måltid en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene. bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke, og gjøre seg nytte av resultata når en lager mat informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdom som henger sammen med livsstil og kosthold Mat og forbruk vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media, vurdere og velge matvarer på et mangfoldig varemarked når en planlegger innkjøp drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke valg av matvarer som forbrukere gjør utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt vurdere og velge varer ut frå etiske og bærekraftige kriterium Mat og kultur planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet gi eksempler på hvordan kjøkkenredskaper, tillagingsmåter eller matvaner har endret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan det har virket inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer

3 I det daglige arbeidet vurderes eleven - evne til å følge opp arbeid i henhold til arbeidsplanen - evne til å bidra med innspill i diskusjoner omkring mat, helse og livsstil - evne til å planlegge òg tilberede mat - evne til å lese og forstå oppskrifter / kokebøker - evne til å bruke arbeidsredskaper, utstyr og tekniske hjelpemidler på en hensiktsmessig måte - evne til å bruke hensiktsmessige teknikker, metoder, og fremgangsmåter i matlagingen - evne til å ha det oversiktelig og ryddig rundt seg i arbeidsprosessen - evne til å dekke et pent bord, samt presentere og servere maten på innbydende vis - evne til å fremvise god bordskikk - evne til å arbeide selvstendig, vise initiativ og kreativitet - evne til å se behovet for, planlegge og gjennomføre praktiske renholdsoppgaver - evne til å samarbeide med medelever og lærere i hele arbeidsprosessen.

4 Plan for MAT & HELSE Høst Uke Aktivitet Tema D112 Mål: 34 Ekskursjon: Blåbærtur Frukt og bær nei -høste inn sesongens bær, til 35 Ekskursjon: Glomdalsmuseet 36 Info + knekkebrød Juice bruk senere. Urtehagen,gammeldoktor'n. nei -kjenne til gammel matkultur, og levevilkår. -vite hvordan livsstilen har endret seg gjennom tidene. Hygiene, regler, oppvask s bli kjent med rutiner på kjøkkenet -kjenne regler for god hygiene 37 Eplemos m/kornblanding s Grønnsaksuppe s Fløyelsgrøt (Blå bok s.38) VIS Saft Mat og måltider og frukt s Grønnsaker s ( ) Powerpoint Melk og melkeprodukter Brosjyre+ nett-tv -kjenne til næringsstoffene i korn, mel og gryn. -kjenne til måter å bruke frukt og bær i matlaging. -gjenkjenne retningslinjene for et sunt kosthold. -konservering for senere bruk. -kjenne til ulike typer grønnsaker -vite hvilke næringsstoffer vi finner i grønnsaker -kunne følge en oppskrift. -vite hvordan vi oppbevarer grønnsaker -kjenne til måter å nytte grønnsaker i matlaging -kunne om næringsinnholdet i melk -kjenne til melkeveien -lærer å lage smør jevning -kunne følge en oppskrift.

5 40 Pannekaker m/blåbær s.115 Egg s. 153 Brosjyre + powerpoint Månetopp blåbær sangen -vite hvordan man konserverer bær. -kjenne næringsstoffene i egg. -vite hvordan man oppbevarer egg. -bruker bær fra tidligere leksjon -vite hvilke egenskaper egg har. 42 Film Sunt kosthold -kjenne til ulike sykdommer knyttet til livsstil og helse. -vite hvilke helsegevinst et sunt kosthold gir. -fast-food kontra hjemmelagd. 43 Fiskeboller m/hvit saus poteter og revne gulrøtter Sauser, jevninger Blå bok: s nei -vise at de kan lage hvit saus (ut fra tidligere økt) -vite forskjellen på meljevning og smørjevning. -lære å koke poteter 44 Rundstykker s.124 Elevene kan spise et rundstykke, resten fryses. VIS 45 Pastasalat m/ kylling s. 39 Bruke rundstykker som vi har i fryseren. 46 Røkte pølser m/ brun saus poteter og makaroni 47 Mørlefse (Blå bok s.153) Saft 48 Hybelgryte ( Blå bok s. 48 ) 49 Lussekatter og kakao s.131 Kakao 50 Julemiddag Fruktsalat Brød og korn s Krydder, mat og mengder s Merking av mat s Matvaretabellen på nett Takkebakst, tradisjonsmat Eget ark Sjømat s , Fiskebrosjyre nei Ja nei -kjenne til næringsstoffene i korn, mel og gryn -vite hva gjær er. -vite hvordan man lager gjærdeig. -kunne følge en oppskrift. -kjenne til mengdemål til de forskjellige retter. -kjenne til måleenheter -fornuftig bruk av krydder -kjenne til matmerking(sunnhetsmerking, innholdsfortegnelse, oppbevaring) -kjenne til matvaretabellen på nett -kunne lage brun saus. -vite forskjellen på meljevning og smørjevning. -kunne koke poteter -kjenne til norsk tradisjonell mat. -kjenne til gamle kjøkkenredskap og tillagingsmåter. -kunne følge en oppskrift. -ha kjennskap til ulike typer sjømat. -kjenne til næringsinnholdet i sjømat. Vite forskjell på feite og magre fiskeslag. -kjenne til måter å tilberede fisk på. Gjærbakst nei -kunne følge en oppskrift. -repetisjon av gjærbakst. -tradisjonsmat. Mat til høytid og fest nei -planlegge og gjennomføre et festmåltid i forbindelse en høytid. -kunne dekke bord. 51 Julevask + Film -kjenne til regler for god hygiene på kjøkkenet.

6 Plan for MAT & HELSE Vår Uke Aktivitet Teori D112 Mål 1 Pizza nei -kjenne til bruk av ulik mat i ulike sosiale sammenhenger. -repetisjon av gjærbakst. 2 Potet og purreløksuppe + brødterninger 3 Gulrotmuffins GUL s.137 Saft 4 Brennende kjærlighet GUL s. 33 Karbohydrater Kostlære Powerpoint Fett Film Et fett Kostlære Vitaminer Kostlære Ja Ja Ja -kjenne til hvilke næringsstoffer vi bør få energien vår fra. -vite om hvilke hovedgrupper karbohydrater kan deles i. -kunne følge en oppskrift. -kunne rengjøre og kutte grønnsaker. -kunne forskjellen på mettet og umettet fett. -kunne følge en oppskrift. -kjenne til framgangsmåte for piskedeig -kjenne til ulike måleenheter -lære om ulike typer poteter -potetens historie i Norge 5 Fiskegrateng, poteter, revne gulrøtter BLÅ s. 50 Fisk Nei -vite forskjell på feite og magre fiskeslag -kunne vite når potetene er ferdigkokte 6 Mat på data Vurdere eget kosthold Proteiner Ja - 3t -lære å bruke mat på data 7 Fastelavnsboller GUL s. 131 Saft 9 Bake rundstykker PRAKTISK PRØVE Individuelt arbeid Faste Nei -kunne følge en oppskrift -repetisjon av gjærbakst. -tradisjonsmat. Mineraler, +repetisjon Kostlære Nei -kunne bake rundstykker og følge oppskrift selvstendig. 10 Selvvalg teori 1.+2.time en lærer 3.time to lærere Ja -sette sammen en to-retters meny, ut fra et budsjett. 11 Selvvalg Selvstendig arbeid Nei -kan på egen hånd og på en bevisst måte sette sammen og tilberede menyer som er i samsvar med rådene fra helsemyndighetene. -vise kreativitet

7 Mars Teoriprøve 12 Kjøttkaker m/brun saus smørdampet kål GUL s Tomatsuppe m/makaroni GUL s Film Ja 16 Valgfri fiskerett 3 valgfrie oppskrifter 17 Biff Stroganoff m/potetmos BLÅ s Tilslørte bondepiker BLÅ s Laksewok med nudler Oppskrift på ark Kjøttdeig Nei -lære å lage kjøttkaker fra grunnen -repetisjon av brun saus -kunne litt om ulike deiger og farser. Mat på data Ja -kunne forskjellen på halv- og helfabrikat, kontra hjemmelaget. Fisk Nei -ta egne valg -eksperimentere med ulike mengder -prøve ut nye retter -kunne lese,forstå,vurdere og evt.endre oppskrifter. Korn Nei -repetisjon av hjemmelaget potetmos -kjenne til ulike måter å tilberede kjøtt på. -kjenne til gammel norsk mattradisjon -bruker egenprodusert eplemos Fisk Nei -vite om ulike måter å tilberede fisk på. -vite hvordan man oppbevarer fisk. 19 Pizza! Vegetar Nei -kunne å lage ulike pizzavarianter. -skape og prøve ut nye retter ut ifra ulike råvarer. -kjenne til at det fins muligheter sjøl om en mangler en ingrediens, eller en må sløyfe fordi noen er allergisk og lignende. -kjenne til hva som skjer om en begynner å eksperimentere med en oppskrift(smak, konsistens og lignende.) 20 Brødbaking BLÅ s. 28 Individuelt arbeid. Ta med hjem 21 Film Ja 22/23 Tapte menyer Meny fra utplasseringsuka Korn Nei -Vite forskjellen på siktet og grovt mel. -kjenne til næringsinnhold i korn, mel og gryn. -vite hvordan disse matvarene oppbevares. 24/25 Vasking -kjenne til regler for god hygiene på kjøkkenet

8

9 VURDERINGSKRITERIER I MAT OG HELSE KRITERIER MAT OG LIVSSTIL: KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 Eleven skal ha på forkle og ev hårstrikk Bruker ikke /bruker sjelden forkle/ev. hårstrikk Må minnes om å bruke forkle/evt. hårstrikk. Har rent forkle. Tar på forkle/evt. hårstrikk uoppfordret. Har rent forkle. vaske hendene Vasker sjelden hender Vasker som oftest hender Vasker alltid hender behandle matvarene hygienisk, gjennomføre hygienisk oppvask/renhold/orden Kjenner ikke reglene for god hygiene. Følger ikke reglene tilfredsstillende Kjenner reglene for god hygiene. Kan i stor grad følge reglene. reglene er slik. arbeide effektivt, stille, selvstendig og vise initiativ kunne bruke mål og vekt kunne lese, forstå, vurdere og ev. endre oppskrifter kunne de ulike matlagingsmetodene: gjærdeig, piskedeig, røredeig, koking, steking, hvit saus, brun saus, rød saus, grateng/sufflé og ulike rører * kunne redegjøre for de ulike næringsstoffene: karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler * kunne redegjøre for sammenhengen mellom livsstil, kosthold og helse Trenger mye veiledning og hjelp. Arbeider ukonsentrert. Viser liten mestring ved bruk av ulike måleenheter. Følger ikke oppskriften. Trenger mye hjelp under matlagingen. Har liten kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Trenger noe veiledning. Arbeider mindre effektivt. Trenger noe hjelp ved bruk av mål og vekt. Trenger hjelp til å lese og forstå en oppskrift. Trenger noe hjelp under matlagingen. Har noe kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Kjenner reglene for god hygiene. Følger alle reglene og kan begrunne hvorfor Arbeider selvstendig og effektivt. Tar initiativ. Har forståelse for alle måleenheter og kan bruke dem. Kan lese, forstå, vurdere og ev. endre en oppskrift. Behersker de ulike matlagingsmetodene og kan forstå og begrunne disse. Har kunnskap om næringsstoffene, hvilke kilder som gir oss de ulike næringsstoffene, og hvilken virkning disse har for helsen. *ha kunnskap om de ulike matvaregruppene kunne bruke internett til å finne opplysninger om mat og helse Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett, kan i liten grad nyttiggjøre seg disse. Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett og kan i noen grad nyttiggjøre seg disse. Kan hente ut relevante opplysninger om mat og helse fra internett, samt vurdere og nyttiggjøre seg disse.

10 MAT OG FORBRUK KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 Eleven skal kunne kildesortere kunne beregne priser og mengder kjenne virkemidler i reklamen og kunne utforme en reklame vite hvor maten kommer fra Praktiserer i liten grad kildesortering. Kan til en viss grad beregne priser. Kjenner til noen virkemidler i reklamen. Vet i liten grad hvor maten kommer fra. Praktiserer kildesortering. Kan beregne priser. Kjenner til virkemidler i reklamen og kan til en viss grad bruke disse i egenprodusert reklame. Vet i noen grad hvor maten kommer fra. Praktiserer kildesortering og kan begrunne hvorfor. Kan beregne priser og vurdere mengder. Kjenner virkemidlene i reklamen og kan bruke disse i egenprodusert reklame. Vet hvor maten kommer fra. MAT OG KULTUR KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 Eleven skal vise god bordskikk kunne dekke et pent bord kunne presentere og servere mat på en ordentlig måte kunne utøve en vertskapsrolle * eksperimentere med ulike mengder av forskjellige ingredienser og vurdere virkningen Bidrar i liten grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan få regler om hvordan et bord skal dekkes og praktiserer i liten grad reglene. Presenterer og serverer maten på en lite tiltalende måte. Kjenner i noen grad til ansvaret som følger med en vertskapsrolle. Eksperimenterer uten å vise forståelse for resultatet. Bidrar til en viss grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes, praktiserer reglene i liten grad. Presenterer og serverer maten på en ordinær måte. Kjenner til ansvaret som følger en verstskapsrolle. Eksperimenterer og er til en viss grad i stand til å vurdere virkningene. Bidrar til en hyggelig og positiv tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes og praktiserer disse reglene. Viser estetisk sans og presenterer og serverer maten på en tiltalende måte. Kjenner til ansvaret som følger med en vertskapsrolle, og viser dette i praksis. Eksperimenterer og kan i stor grad vurdere virkningene. * prøve ut nye retter kunne kjenne til den historisk utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner Kjenner i liten grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. Kjenner til en viss grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. Kjenner i stor grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner.