Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole"

Transkript

1 Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar for valg og handlinger under hele arbeidsprosessen. De vurderer prosesser og resultat ut i fra perspektiv på helse, etikk, estetikk, kultur og miljø. Eleven tar initiativ i planleggingen og gjennomføringen av oppgaver i matlaging. De argumenterer for valg ut i fra perspektiv på helse, etikk, estetikk, kultur og miljø. Eleven planlegger og gjør enkle oppgaver i matlagging i samarbeid med lærer. De følger retningslinjer og oppskrifter samt forklarer sammenhengen mellom mat, helse og kultur. Nivå 1: Faktakunnskaper Kunne følge en oppskrift og vite noe om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk og noen grønnsaker. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet. Nivå 2: Forståelse Kunne følge en oppskrift og vite noe om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk og ulike grønnsaker. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Nivå 3: Anvendelse Kunne følge en oppskrift og vite en del om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk, grønnsaker og melkeprodukter. De skal vise vilje til samarbeid og kunne fordele arbeidsoppgaver. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere de rammene som er lagt for faget og kunne overføre dette i praksis. Nivå 4: Analyse Kunne gjennomføre og tilpasse en oppgave. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal utføre oppgaven med selvstendighet, og en viss flyt og ryddighet. De skal vise samarbeid og kunne fordele arbeidsoppgaver. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis.

2 Nivå 5: Syntese Kunne organisere, gjennomføre og bearbeide en oppgave. De skal utføre oppgaven med selvstendighet og presisjon samt med flyt og ryddighet. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i ulike kjøttprodukter, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal samarbeide, fordele arbeidsoppgaver og ta ansvar for kjøkkenet. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis. De skal kunne organisere arbeidsoppgavene i lys av den teorien de har lært og trekke egne konklusjoner ut i fra dette. Nivå 6: Vurdering Kunne bedømme, mestre og improvisere en oppgave. De skal utføre oppgaven med flyt og ryddighet. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i ulike kjøttprodukter, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal samarbeide, improvisere og fordele arbeidsoppgaver. De skal også kunne ta ansvar for kjøkkenet og drøfte verdien av dette. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for, og videreutvikle sin egen og andres fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis. De skal kunne organisere arbeidsoppgavene i lys av den teorien de har lært og trekke egne konklusjoner ut i fra dette. De skal kunne bedømme, mestre og kritisere sitt eget arbeid. Elevene vil bli vurdert ut i fra hvor stor grad de har oppnådd målene i faget både teoretisk og praktisk. Det vil også bli lagt vekt på følgende ferdigheter: Muntlig Skriftlig Lese Å kunne beskrive smak, lukt og matens utseende. Muntlig presentasjon av fagstoff. Kunne beskrive praktiske problem i faget. Kunne formulere faglige spørsmål. Kunne argumentere og kommunisere ideer i faget i samtale med andre. Skriftlige presentasjoner av fagstoff. Skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter. Invitasjoner. Lage illustrasjoner. Skriftlig vurdering av aktiviteter/prøver. Kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre tekster og vurdere dette kritisk.

3 Regne Bruke digitale verktøy I praktisk arbeid med bruk av oppskrifter. Kunne vurdere nærings- og energi- innhold. Informasjonssøk. Sammenligne og vurdere næringsinnhold. Presentasjon av fagstoff. Lek. Tema /teknikker Elevaktivitet Mål 1 Velkommen til mat og helse Hva skal du lære i Mat og Helse Planlegging av høytider, merkedager Kompetansemål og vurderingskriterier Læreboka Samarbeid, gruppeinndeling grønnsaker Stell oppdeling og anretning av grønnsaker Fortelle om forventninger til faget Planlegge markering av høytider, merkedager Lage individuell salat Mat og livsstil: Mat og kultur: Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Hygiene og rutiner 2 Måltider Måltidsfordeling, kostråd og tallerkenmodellen Bordskikk Frukt og bær Grønnsaker og poteter Lage trivselsregler (bordskikk) Finne ut mer om grønnsaker og frukter på Planlegge og gjennomføre måltider til hverdags og fest

4 Matvarekunnskap: kostsirkelen Frukt, bær, grønnsaker og poteter 3 Mat og sanser Salt, søtt, surt, bittert, velsmakende Presentasjon av mat og estetikk 4 Energi og næringsstoffer Energi, måleenheter Karbohydrater Matvarekunnskap 5 Næringsstoffer Fett Korn og kornprodukter Enkel innføring i Mat på Data Matvarekunnskap Smør, margarin, olje Mat på Data 6 Matvarekunnskap Sukker, søtningsstoffer Bakepulverbakst Bruk av håndmikser : Krydder Korn og mel Gjærdeig Smør, margarin, oljer Teknikk Konservering Røredeig Fruktsalat Teste hvor smaken kjennes best på tunga Bakt potet med ulike typer krydder Lage grov gjærbakst Sammenligne næringsinnhold i smør, margarin Lage Bruscetta Konservere frukt, bær Finne sukkerinnhold i ulike varer forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer maten inneholder Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Forandring i matvarer

5 7 Næringsstoffer Protein Matvarekunnskap Kjøtt og egg Kjøtt, grønnsaker, poteter, ris Trekking av kjøtt Ulike koketeknikker Hvetemelsjevning (sauser) Vafler eller sveler med syltetøy Lage kokt kjøtt med tilbehør og saus jevnet med hvetemel Lage fruktdessert 8 Repetisjon og oppsummering av næringsstoffer og matvarekunnskap 9 Næringsstoffer Vitaminer, fettløselige kunnskap Fisk 10 Næringsstoffer Vitaminer, vannløselige Antioksidanter Røre (pannekaker) Fisk Flatrensing og filetering av fisk Steking i panne Ulike stekemetoder Grønnsaker og frukt, kylling, svinekjøtt eller fisk egnet til wokking Repetere næringsstoffer ved hjelp av data Lage pannekaker av ulike slag Prøve (teori) Steke fisk Lage mat i wok Koke ris eller nudler Lage fruktdessert Finne C- forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat Bruke digitale verktøy til å

6 11 Næringsstoffer Mineraler og sporstoffer Matvarekunnskap Melk og melkeprodukter 12 Helsefremmende livsstil Anbefalinger for ernæring Nøkkelråd for mat og mosjon Energikilder Ungdom og vekt Valg i matveien Bruk av wok/røresteking Melk og melkeprodukter vitamininnholdet i matvarene de bruker Lage matretter av melk og melkeprodukter Finne betegnelser på gamle melkeretter på Sammenligne næringsinnhold i ulike melke og ostetyper Lage varmrett med ost og kjøttdeig Lage suppe Planlegge selvvalgt meny i tråd med nøkkelrådene Beregne og kommentere næringsinnhold i selvvalgt meny vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Bruke digitale verktøy 13 Helsefremmende livsstil IKT i mat og helse Avhengig av elevens menyvalg Individuell oppgave Legge inn, beregne og kommentere det de har spist og drukket i løpet av

7 Vurdere eget kosthold i forhold til kostholdsanbefalingene en dag Lage selvvalgt meny Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Bruke digitale verktøy til å vurdere energi-og næringsinnhold i mat 14 Adventsverksted Tradisjonsbakst til jul Hevemidler Teknologi og design: lage pepperkaker 15 Rengjøring, opprydding Forberede adventsfest Være vertskap og lage til fest Mat til ulike sosiale sammenhenger Borddekking 16 Etisk og bærekraftig matforbruk (fordeles over to uker) Hva er bærekraftig Pepperkakedeig Gjærdeig og trilledeig Kjevling Rengjøring av kjøkken Avhenger av rammen en har valgt Belgfrukter, frukt, lokalproduserte og økologiske Lage tradisjonsbakst til jul, lussekatter, pepperkaker Rengjøre kjøkken Forberede adventsfest Gjennomføre og evaluere eget opplegg Være vertskap Jobbe med oppgaver Lage retter med hovedvekt på grønnsaker, belgfrukter, frukt Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv forskjellige råvarer, matkulturer Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt Vurdere og velge varer ut fra etiske

8 forbruk Hva er etisk handel Hvordan få til en bærekraftig utvikling 17 Etisk og bærekraftig forbruk, se uke 16 matvarer Smuldredeig drikke Elevene har med egen niste. De får drikke som utdeles etter verdens fordeling og bærekraftige kriterier Se leksjon Trygg mat Sprøyting og tilsettingsstoffer Genmodifiserte matvarer Utdype hygiene i tilknytning til behandling og oppbevaring av mat 19 Matmerking og teknologi og design Repetere regler for merking av matvarer Hovedvekt på annen merking (økologiske varer) Teknologi og design Hvordan variere smak og utforming Fisk Tilbehør Etter elevenes valg Mel, korn og frø eller krydder Ulik utforming av gjærdeig Lage selvvalgt fiskerett Finne eksempler på aktuelle saker som Mattilsynet tar seg av Lage gjærdeig, grov eller fin forskjellige råvarer, matkulturer matvarene inneholder Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt forskjellige råvarer

9 20 på gjærdeig Mat og muligheter Når du må eksperimentere Systematisk utprøving 21 Entreprenørskap på kjøkkenet Entreprenørskap Elevbedrift 22 Kostholdsinformasjon og reklame Nøytral informasjon om kosthold Medier og reklame 23 Bevisste valg Vareutvalg, pris og service Kvalitet Hvor er maten produsert Hensyn til miljø, helse og tidsbruk Mat og økonomi Regnskap og budsjett Innkjøp, naturens gaver, restemat 24 Sykdommer knyttet til livskosthold Å kunne bytte ut eller erstatte matvarer eller endre mengde Ulike typer rester Bær Avhengig av rester og valg av retter Frukt, grønnsaker Bytte ut halvparten av hvetemelet med fin sammalt hvete i pizzadeig Eksperimentere med utprøving av muffinsoppskrift En uke med tverrfaglig arbeid elevbedrift Finne eksempel på reklame og nøytral kostholdsinformasjon (lekse) Forberede kokkekamp Restefest/kokkekamp Lage noe godt av tilgjengelige råvarer Finne andre eksempler på bruk av reester Sammenligne pris på store og små pakninger med mat Forberede framlegging av hvordan kostholdet kan forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og

10 Jermangelanemi Tannråte Matvareallergier og matintoleranse Fibermangelsykdom mer Spiseforstyrrelser Sukkersyke Kreft Hjerte og karsykdommer 25 Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold (elevframlegg) 26 Fra kokegrop til mikrobølgeovn Kokegroper, årestuer, grue, støpejernskomfyr og elektriske komfyrer Tallerken og bestikk Uten kjøleskap og fryser (konserveringsmidle r) og fiberrike matvarer Avhenger av elevens valg Melk, gryn/mel, spekemat Takkebakst, kjevling påvirke sykdommer som har sammenheng med livsstil og kosthold Velge ut matretter som passer for personer med den aktuelle sykdommen Beregne næringsinnhold i retten Lekse; elevframlegging Presentere hvordan kostholdet har sammenheng med livsstilsykdommer Lage og presentere retter som passer for personer med den aktuelle sykdommen Lage grøt, flatbrød og anrette spekemat drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat matvarene inneholder Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold matvarene inneholder Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv

11 27 og og og 32 Mat og kultur I familien I lokalsamfunnet Hva er matkultur? Mat og tradisjon Mat og religion Mat i Norge Nøysomhet, naturalhushold Folkeopplysning, velstand i Norge nå Samisk mat Matarven vår Mat i andre land Mat i Europa Mat i Asia Mat i Afrika Mat jorda rundt og teknikker Velges etter aktuell religion og matrett og teknikker Avhenger av valgte retter og teknikker Avhenger av valgte retter Planlegge og gjennomføre et måltid der en følger viktige spiseregler i en religion Velge ut ulike oppskrifter fra lokale kokebøker og presentere rettene for resten av gruppa Næringsinnhold og pris Lage og presentere mat og matkultur fra andre land Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv forskjellige råvarer,

12 33 og 34 Vi inviterer, vi lager festmat Planlegging og gjennomføring av festmeny Å være vertskap Hvor mye serverer vi Drikke Mat til hverdag og fest 35 Mat i det fri Matpakkevri og mat i det fri 36 Rengjøring og opprydding Grundig rengjøring av kjøkken og utstyr og teknikker Avhengig av menyvalg Avhengig av hva slags pakker en velger Grillsteking Wraps Kalde drikker for varme dager Lage innbydelser Bestemme meny Forberede roller som vertskap og gjester Dekke bord til fest Lage, servere og spise festmat Lage matpakker som tilberedes på grillen Evt. uteskole Gjøre rent kjøkken og utstyr Lage kalde drikker matlagingsmetoder og matkulturer Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Faglærere: Yvonne Skilhagen, Marie Røsberg Johansen og Solveig Sletvold

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Årsplan i mat og helse 2011/2012 Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 10 LÆRER LAILA K. REIN ELEVASSISTENT: HILDE REITAN OG SIV S. TAGSET FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG TRINNET ER DELT I 3 GRUPPER, GRUPPE C TIRSDAG kl

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. 2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. ELEVASSISTENT: GRUPPE 1: MARIANNE FINSVIK AATLO, GRUPPE 2: VENKE

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Råvarer og produksjon Alle kompetansemålene skal dokumenteres (skriftlig) minst en gang i løpet av læretiden

Råvarer og produksjon Alle kompetansemålene skal dokumenteres (skriftlig) minst en gang i løpet av læretiden Råvarer og produksjon 1. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner 2. Planlegge og tilberede måltider med vekt på utseende, lukt, smak, konsistens, ernæring

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Kokebok for alle Informasjon til lærer

Kokebok for alle Informasjon til lærer Kokebok for alle Informasjon til lærer Det er stor etterspørsel etter enkle, sunne matoppskrifter til hverdagsbruk. Kokebok for alle Fra boller til burritos er utarbeidet for å imøtekomme dette behovet.

Detaljer