Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Transkript

1 Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar for valg og handlinger under hele arbeidsprosessen. De vurderer prosesser og resultat ut i fra perspektiv på helse, etikk, estetikk, kultur og miljø. Eleven tar initiativ i planleggingen og gjennomføringen av oppgaver i matlaging. De argumenterer for valg ut i fra perspektiv på helse, etikk, estetikk, kultur og miljø. Eleven planlegger og gjør enkle oppgaver i matlagging i samarbeid med lærer. De følger retningslinjer og oppskrifter samt forklarer sammenhengen mellom mat, helse og kultur. Nivå 1: Faktakunnskaper Kunne følge en oppskrift og vite noe om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk og noen grønnsaker. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet. Nivå 2: Forståelse Kunne følge en oppskrift og vite noe om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk og ulike grønnsaker. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Nivå 3: Anvendelse Kunne følge en oppskrift og vite en del om ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk, grønnsaker og melkeprodukter. De skal vise vilje til samarbeid og kunne fordele arbeidsoppgaver. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere de rammene som er lagt for faget og kunne overføre dette i praksis. Nivå 4: Analyse Kunne gjennomføre og tilpasse en oppgave. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i kjøtt, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal utføre oppgaven med selvstendighet, og en viss flyt og ryddighet. De skal vise samarbeid og kunne fordele arbeidsoppgaver. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis.

2 Nivå 5: Syntese Kunne organisere, gjennomføre og bearbeide en oppgave. De skal utføre oppgaven med selvstendighet og presisjon samt med flyt og ryddighet. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i ulike kjøttprodukter, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal samarbeide, fordele arbeidsoppgaver og ta ansvar for kjøkkenet. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for sin egen fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis. De skal kunne organisere arbeidsoppgavene i lys av den teorien de har lært og trekke egne konklusjoner ut i fra dette. Nivå 6: Vurdering Kunne bedømme, mestre og improvisere en oppgave. De skal utføre oppgaven med flyt og ryddighet. De skal også vite hva ernæringsinnholdet i ulike kjøttprodukter, fisk, grønnsaker og melkeprodukter er. De skal samarbeide, improvisere og fordele arbeidsoppgaver. De skal også kunne ta ansvar for kjøkkenet og drøfte verdien av dette. Være innstilt på å følge regler som gjelder for kjøkkenet og ta ansvar for, og videreutvikle sin egen og andres fremdrift. Respektere og se verdien av de rammene som er lagt for faget og kunne gjennomføre dette i praksis. De skal kunne organisere arbeidsoppgavene i lys av den teorien de har lært og trekke egne konklusjoner ut i fra dette. De skal kunne bedømme, mestre og kritisere sitt eget arbeid. Elevene vil bli vurdert ut i fra hvor stor grad de har oppnådd målene i faget både teoretisk og praktisk. Det vil også bli lagt vekt på følgende ferdigheter: Muntlig Skriftlig Lese Å kunne beskrive smak, lukt og matens utseende. Muntlig presentasjon av fagstoff. Kunne beskrive praktiske problem i faget. Kunne formulere faglige spørsmål. Kunne argumentere og kommunisere ideer i faget i samtale med andre. Skriftlige presentasjoner av fagstoff. Skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter. Invitasjoner. Lage illustrasjoner. Skriftlig vurdering av aktiviteter/prøver. Kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre tekster og vurdere dette kritisk.

3 Regne Bruke digitale verktøy I praktisk arbeid med bruk av oppskrifter. Kunne vurdere nærings- og energi- innhold. Informasjonssøk. Sammenligne og vurdere næringsinnhold. Presentasjon av fagstoff. Lek. Tema /teknikker Elevaktivitet Mål 1 Velkommen til mat og helse Hva skal du lære i Mat og Helse Planlegging av høytider, merkedager Kompetansemål og vurderingskriterier Læreboka Samarbeid, gruppeinndeling grønnsaker Stell oppdeling og anretning av grønnsaker Fortelle om forventninger til faget Planlegge markering av høytider, merkedager Lage individuell salat Mat og livsstil: Mat og kultur: Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Hygiene og rutiner 2 Måltider Måltidsfordeling, kostråd og tallerkenmodellen Bordskikk Frukt og bær Grønnsaker og poteter Lage trivselsregler (bordskikk) Finne ut mer om grønnsaker og frukter på Planlegge og gjennomføre måltider til hverdags og fest

4 Matvarekunnskap: kostsirkelen Frukt, bær, grønnsaker og poteter 3 Mat og sanser Salt, søtt, surt, bittert, velsmakende Presentasjon av mat og estetikk 4 Energi og næringsstoffer Energi, måleenheter Karbohydrater Matvarekunnskap 5 Næringsstoffer Fett Korn og kornprodukter Enkel innføring i Mat på Data Matvarekunnskap Smør, margarin, olje Mat på Data 6 Matvarekunnskap Sukker, søtningsstoffer Bakepulverbakst Bruk av håndmikser : Krydder Korn og mel Gjærdeig Smør, margarin, oljer Teknikk Konservering Røredeig Fruktsalat Teste hvor smaken kjennes best på tunga Bakt potet med ulike typer krydder Lage grov gjærbakst Sammenligne næringsinnhold i smør, margarin Lage Bruscetta Konservere frukt, bær Finne sukkerinnhold i ulike varer forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer maten inneholder Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Forandring i matvarer

5 7 Næringsstoffer Protein Matvarekunnskap Kjøtt og egg Kjøtt, grønnsaker, poteter, ris Trekking av kjøtt Ulike koketeknikker Hvetemelsjevning (sauser) Vafler eller sveler med syltetøy Lage kokt kjøtt med tilbehør og saus jevnet med hvetemel Lage fruktdessert 8 Repetisjon og oppsummering av næringsstoffer og matvarekunnskap 9 Næringsstoffer Vitaminer, fettløselige kunnskap Fisk 10 Næringsstoffer Vitaminer, vannløselige Antioksidanter Røre (pannekaker) Fisk Flatrensing og filetering av fisk Steking i panne Ulike stekemetoder Grønnsaker og frukt, kylling, svinekjøtt eller fisk egnet til wokking Repetere næringsstoffer ved hjelp av data Lage pannekaker av ulike slag Prøve (teori) Steke fisk Lage mat i wok Koke ris eller nudler Lage fruktdessert Finne C- forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat Bruke digitale verktøy til å

6 11 Næringsstoffer Mineraler og sporstoffer Matvarekunnskap Melk og melkeprodukter 12 Helsefremmende livsstil Anbefalinger for ernæring Nøkkelråd for mat og mosjon Energikilder Ungdom og vekt Valg i matveien Bruk av wok/røresteking Melk og melkeprodukter vitamininnholdet i matvarene de bruker Lage matretter av melk og melkeprodukter Finne betegnelser på gamle melkeretter på Sammenligne næringsinnhold i ulike melke og ostetyper Lage varmrett med ost og kjøttdeig Lage suppe Planlegge selvvalgt meny i tråd med nøkkelrådene Beregne og kommentere næringsinnhold i selvvalgt meny vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Bruke digitale verktøy 13 Helsefremmende livsstil IKT i mat og helse Avhengig av elevens menyvalg Individuell oppgave Legge inn, beregne og kommentere det de har spist og drukket i løpet av

7 Vurdere eget kosthold i forhold til kostholdsanbefalingene en dag Lage selvvalgt meny Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene Bruke digitale verktøy til å vurdere energi-og næringsinnhold i mat 14 Adventsverksted Tradisjonsbakst til jul Hevemidler Teknologi og design: lage pepperkaker 15 Rengjøring, opprydding Forberede adventsfest Være vertskap og lage til fest Mat til ulike sosiale sammenhenger Borddekking 16 Etisk og bærekraftig matforbruk (fordeles over to uker) Hva er bærekraftig Pepperkakedeig Gjærdeig og trilledeig Kjevling Rengjøring av kjøkken Avhenger av rammen en har valgt Belgfrukter, frukt, lokalproduserte og økologiske Lage tradisjonsbakst til jul, lussekatter, pepperkaker Rengjøre kjøkken Forberede adventsfest Gjennomføre og evaluere eget opplegg Være vertskap Jobbe med oppgaver Lage retter med hovedvekt på grønnsaker, belgfrukter, frukt Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv forskjellige råvarer, matkulturer Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt Vurdere og velge varer ut fra etiske

8 forbruk Hva er etisk handel Hvordan få til en bærekraftig utvikling 17 Etisk og bærekraftig forbruk, se uke 16 matvarer Smuldredeig drikke Elevene har med egen niste. De får drikke som utdeles etter verdens fordeling og bærekraftige kriterier Se leksjon Trygg mat Sprøyting og tilsettingsstoffer Genmodifiserte matvarer Utdype hygiene i tilknytning til behandling og oppbevaring av mat 19 Matmerking og teknologi og design Repetere regler for merking av matvarer Hovedvekt på annen merking (økologiske varer) Teknologi og design Hvordan variere smak og utforming Fisk Tilbehør Etter elevenes valg Mel, korn og frø eller krydder Ulik utforming av gjærdeig Lage selvvalgt fiskerett Finne eksempler på aktuelle saker som Mattilsynet tar seg av Lage gjærdeig, grov eller fin forskjellige råvarer, matkulturer matvarene inneholder Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt forskjellige råvarer

9 20 på gjærdeig Mat og muligheter Når du må eksperimentere Systematisk utprøving 21 Entreprenørskap på kjøkkenet Entreprenørskap Elevbedrift 22 Kostholdsinformasjon og reklame Nøytral informasjon om kosthold Medier og reklame 23 Bevisste valg Vareutvalg, pris og service Kvalitet Hvor er maten produsert Hensyn til miljø, helse og tidsbruk Mat og økonomi Regnskap og budsjett Innkjøp, naturens gaver, restemat 24 Sykdommer knyttet til livskosthold Å kunne bytte ut eller erstatte matvarer eller endre mengde Ulike typer rester Bær Avhengig av rester og valg av retter Frukt, grønnsaker Bytte ut halvparten av hvetemelet med fin sammalt hvete i pizzadeig Eksperimentere med utprøving av muffinsoppskrift En uke med tverrfaglig arbeid elevbedrift Finne eksempel på reklame og nøytral kostholdsinformasjon (lekse) Forberede kokkekamp Restefest/kokkekamp Lage noe godt av tilgjengelige råvarer Finne andre eksempler på bruk av reester Sammenligne pris på store og små pakninger med mat Forberede framlegging av hvordan kostholdet kan forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og

10 Jermangelanemi Tannråte Matvareallergier og matintoleranse Fibermangelsykdom mer Spiseforstyrrelser Sukkersyke Kreft Hjerte og karsykdommer 25 Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold (elevframlegg) 26 Fra kokegrop til mikrobølgeovn Kokegroper, årestuer, grue, støpejernskomfyr og elektriske komfyrer Tallerken og bestikk Uten kjøleskap og fryser (konserveringsmidle r) og fiberrike matvarer Avhenger av elevens valg Melk, gryn/mel, spekemat Takkebakst, kjevling påvirke sykdommer som har sammenheng med livsstil og kosthold Velge ut matretter som passer for personer med den aktuelle sykdommen Beregne næringsinnhold i retten Lekse; elevframlegging Presentere hvordan kostholdet har sammenheng med livsstilsykdommer Lage og presentere retter som passer for personer med den aktuelle sykdommen Lage grøt, flatbrød og anrette spekemat drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat matvarene inneholder Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold matvarene inneholder Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv

11 27 og og og 32 Mat og kultur I familien I lokalsamfunnet Hva er matkultur? Mat og tradisjon Mat og religion Mat i Norge Nøysomhet, naturalhushold Folkeopplysning, velstand i Norge nå Samisk mat Matarven vår Mat i andre land Mat i Europa Mat i Asia Mat i Afrika Mat jorda rundt og teknikker Velges etter aktuell religion og matrett og teknikker Avhenger av valgte retter og teknikker Avhenger av valgte retter Planlegge og gjennomføre et måltid der en følger viktige spiseregler i en religion Velge ut ulike oppskrifter fra lokale kokebøker og presentere rettene for resten av gruppa Næringsinnhold og pris Lage og presentere mat og matkultur fra andre land Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv forskjellige råvarer,

12 33 og 34 Vi inviterer, vi lager festmat Planlegging og gjennomføring av festmeny Å være vertskap Hvor mye serverer vi Drikke Mat til hverdag og fest 35 Mat i det fri Matpakkevri og mat i det fri 36 Rengjøring og opprydding Grundig rengjøring av kjøkken og utstyr og teknikker Avhengig av menyvalg Avhengig av hva slags pakker en velger Grillsteking Wraps Kalde drikker for varme dager Lage innbydelser Bestemme meny Forberede roller som vertskap og gjester Dekke bord til fest Lage, servere og spise festmat Lage matpakker som tilberedes på grillen Evt. uteskole Gjøre rent kjøkken og utstyr Lage kalde drikker matlagingsmetoder og matkulturer Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Faglærere: Yvonne Skilhagen, Marie Røsberg Johansen og Solveig Sletvold